Document.no sin Rustad er igjen på «krigsstien» mot Assange, fordi han og Wikileaks angivelig skal ha gjort at verden blir mer lukket.
En bestemt politisk falang ønsker å gjøre Julian Assange til martyr for ytringsfrihet. Men han er no such thing. Assange er en politisk aktivist med et klart antiamerikansk program. Det har han selv skrevet i artikler fra noen år tilbake.
Første bud er selvsagt å hoste opp ctrl+c fra Palin og gjengen der sine kommentarer, for så å ta en enkel oversettelse av det som skrives. Assange kan gjerne være antiamerikansk, det er dog ingen funksjon overhode på Wikileaks som fenomen. Da Wikileaks ikke selv aktivt innhenter dokumentasjon. Men er en passiv enhet som skjuler varslere. Altså fungerer Wikileaks som en proxy.
Som Wikileaks selv skriver;
WikiLeaks is a not-for-profit media organisation. Our goal is to bring important news and information to the public. We provide an innovative, secure and anonymous way for sources to leak information to our journalists (our electronic drop box).
Altså må Assange sin antiamerikanerisme være avhengige av andre som er antiamerikanske for å tilfredsstille sin egen. Og med Rustad mani på «de stygge og ekle venstrefolkene som ønsker islam» så faller vel det en smule dårlig. En ekstrem antiamerikaner som passivt venter at andre skal gjøre jobben?
I stedet for en åpenhetsapostel minner han mer om Blofeld i James Bond-filmene: en stormannsgal mann med betydelig talent som ønsker å bli verdenshersker. Blofeld utfordrer systemet, og er clever. Men alle de tusenvis av telegrammene Wikileaks sitter på, vil garantere et helt annet resultat enn det postulerte.
Vel, det vet Rustad like lite som Assange selvsagt. En kan jo håpe at Rustad f.eks leser rapporten fra konsulatet i Jeddah (09JEDDAH443) der stygge onde muslimer går totalt bananas. Rustad kan bli en liten Blofeld selv.
For det første bruker Assange dokumentene som et utpressingsmiddel og som middel til å få maksimal oppmerksomhet. Han holder en hel verden i age: Hittil er bare en brøkdel av dokumentene offentliggjort, igår var det snakk om rundt 1.000 og det er altså 250.000 i alt. I dag sa den islandske talsmannen at de kom til å publisere avslørende info om store kommersielle selskaper en gang på nyåret. Wikileaks spiller et så høyt spill at de er dømt til å tape.
At Rustad håper at Wikileaks taper er så, men fenomenet har nå blitt til. Akkurat som Rustad selv poengterer, og en del av disse personene følger nå markedstanken og er i startgropen for å opprette noe ala Wikileaks. Så tapet som Rustad så høyt ønsker ser ut kun til dermed å være for Assange personlig. Ikke fenomenet.
En kan spørre seg hvorfor de regulære avishusene er villige til å bruke Wikileaks som kilde. En grunn kan selvsagt være at aviser ikke vil gi slipp på muligheten, øke markedsandeler osv. Men en annen grunn kan også være et resultat av Plame-affæren, der Rustad sin allierte avslørte en CIA-agent. Riktignok gikk avisene ikke først med på å si hvem som var kilden for lekkasjen. Men etter en liten stund i fengselet gikk prinsippene av båten. Potensielle varslere fikk dermed se i Usa at avisene ikke var intressert å beskytte sine kilder når det gikk på bunnlinjen løs, med sterkt press fra føderale myndigheter.
Dermed oppstår situasjonen at tjenester ala Wikileaks er blitt en nødvendighet. Statsmaktene er villige til å gå langt for å kontrollere avisene, som tradisjonelt har kommet med sine små drypp fra maktens korridorer. Denne gangen er det en masselekkasje fra et system som er sårbart, sambandstjenesten. Det er en smule underlig at en militær person, også skal ha tilgang til diplomatisk samband.
Den langsiktige konsekvensen blir at systemet blir mer lukket, men det blir ikke mindre mektig eller effektivt av den grunn. Wikileaks-kuppet er av slike dimensjoner at det må få konsekvenser for hvordan info flyter innen systemet og hvem som har tilgang.
Det blir mer lukket for en periode. Å lukke et system har kun sin verdi om informasjonen flyter dit den skal, til riktig tid. Dette fungerer selvsagt ikke i den virkelige verden. Så om tider og stunder må amerikanerne som alle andre velge; la informasjon flyte noenlunde fritt, eller stramme inn. Fordelene og ulempene med de forskjellige synspunktene er mange og innfløkte for begge systemer.
I den venstreliberale optikken er det en motsetning mellom personvern og statens interesser. Venstresiden har laget et verdisystem der personvern henger sammen med åpenhet og størst mulig informasjonsfrihet. Men Assanges digitale kupp, som er på linje med Ocean’s 11-filmene hvor helten stjeler banken foran øynene på eierne, er så dristig at det blir selfdefeating. Han viser at sikkerhet og trygghet er avhengig av hemmelighold. Hvis alt blir offentlig, blir mange eksponert, og noen vil være i fare. Også enkeltpersoner.
Vel, informasjonsfrihet har flere sider ved seg. Nemlig at staten og en innbygger ikke er noen likeverdige partnere. Det bør være opplagt. Dermed oppstod avisene som en korreksjon til staten. Avisene sin funksjon, og dermed Rustad sin bakgrunn, er å titte staten i kortene. Rustad høres egentlig ut som en AP-politiker her, der staten aldri tar feil, staten er alltid uklanderlig. Wikileaks retter vel opp noe av den tanken. Selv om Rustad taktisk mener noe annet. Det tar vel ikke lang tid før det er noe motsatt som kommer fra kleptopølsene hans. Eller vent…..det har jo skjedd allerede;
http://www.document.no/2010/12/pst-mistet-kontrollen/
http://www.document.no/2010/12/janne-kristiansen-stanset-avtale-med-usa/
Hykleriet er selvsagt ravende artig.
Consider the case of a 75-year-old dentist in Los Angeles, Hossein Vahedi. According to one of the confidential cables released by WikiLeaks, Dr. Vahedi, a U.S. citizen, returned to Iran in 2008 to visit his parents’ graves. Authorities confiscated his passport because his sons worked as concert promoters for Persian pop singers in the U.S. who had criticized the theocracy.
The cable reported that Dr. Vahedi decided to escape by horseback over the mountains of western Iran and into Turkey. He trained by hiking the hills above Tehran. He took extra heart medication. But when he fell off his horse, he was injured and nearly froze. When he made it to Turkey, the U.S. Embassy intervened to stop him being sent back to Iran.
“This is very bad for my family,” Dr. Vahedi told the New York Daily News on being told about the leak of the cable naming him and describing his exploits. Tehran has a new excuse to target his relatives in Iran. “How could this be printed?”
Assange synes å være en stormannsgal person som hverken bryr seg om sikkerheten til mennesker eller stater.
Kan så være, selv om man idioterklærer regimet i Iran litt vel mye, da de selv i denne teksten var klar over personen siden de tross alt intervenerte ovenfor ham. Og det gale iranske styret er da rimelig klar over hvem som er hans slektninger. Det kan enhver bahai fortelle om. Men merkverdig at Rustad ikke kommer med standardplaten sin; hvorfor dro denne muslimen (antar det, kan være ateist, bahai for min del) tilbake til et land han har flyktet fra? Det må jo bety at han kan flytte tilbake. Osv osv.
At Assange/Wikileaks kommer til å gjøre feil. Utvilsomt. Men de har iallefall gjort noe som minsker dette, nemlig hastigheten. Ved å ikke dumpe alt i en fil ut på engang har man altså sjansen til å gå bedre inn å sensurere navn til mennesker som kan frykte for sine liv. Men det er jo noe Rustad selvsagt allerede har kritisert. Hastigheten er for langsom, ergo er Assange antiamerikaner. Også et moment som Rustad påpeker er at nå blir systemet med lukket fordi lekkasjene har oppstått. Vel, for informanter til Usa burde det egentlig allerede vært mer lukket. 3 millioner mennesker hadde tilgang til informasjon om informanter i felt. Hei og hå for en sikkerhet for andre menneskers liv og helse amerikanerne her har utvist.
Så lenge Wikileaks hadde lekket hvordan amerikanerne river av seg håret over PST og Ap så er Rustad lykkelig. Ellers av tiden er Rustad en liten diktatoraspirant.