Lysebakkens store dilemma i kveld

Plumbo plumpet ut i det. Med en kommentar som hårsåre oslofolkd tar seg nær av. Mens Tshawe kaller Plumbo «fittehøl».

«Var bra sending fra Spellemannprisen i kveld. Angrer på at jeg ikke slo av før siste takketale. Møkkaspøk.» skriver barne-, familie- og likestillingsminister Audun Lysbakken.

Nå er Lysbakken i det artige dilemmaet om hvem han skal fordømme. 🙂 Og vi alle vet hvem.

Mokka? Eller Fittehøl? Det er spørsmålet herr Lysbakken

Advertisements

Dø når en selv vil…

Verdens AIDS-dag 2011

Skylder ingen å være åpen

– Jeg er frisk, sier Frode. I løpet av den tiden jeg har vært smittet har jeg bare vært sykmeldt i til sammen seks måneder og jeg ble smittet på åttitallet. Hvorfor skal jeg si noe om hivstatus på jobb?
21.11.2011 Av Olav André Manum

– Jeg går dessuten på behandling og har en virusmengde lik null, forteller Frode. Han bruker sin gode helse som en forklaring på hvorfor han ikke er åpen om sin hivstatus på jobben. Han er frisk og setter ingen i fare. De har ikke krav på å få vite noe, mener han. Dessuten orker han ikke. Han jobber på en kvinnedominert arbeidsplass og har ikke noe ønske om å bli stakkarsliggjort, bli syntes synd på, bli fratatt arbeidsoppgaver fordi kollegene ville ha en oppfatning av at han ikke vil kunne klare dem. Det ville Frode oppleve som krenkende. Han understreker at han trener jevnlig og er i god form.

Så jo, han mener åpenheten kan ha sin pris. For ham vil åpenheten kunne føre til diskriminering og at han blir forbigått på jobben. Paradoksalt nok føler Frode seg imidlertid allerede diskriminert og forbigått. – Det snakkes mye i korridorene, sier han, jeg har ingen opplevelse av at det er vondt ment, men kollegene mine har nok sine mistanker. Jeg er overbevist om at disse mistankene ble brukt mot meg da jeg søkte på en høyere stilling, sier han. Det føltes krenkende å bli forbigått i det stille.

Ingen innrømmelser
Jo, han er enig i at mangelen på åpenhet gjør det vanskelig, for ikke å si umulig å få hull på byllen som korridorpratet og forbigåelsen representerer. Mangel på åpenhet gjør det jo for eksempel umulig for en organisasjon som HivNorge å hjelpe til. Men Frode er ikke overbevist om at åpenhet hadde endret noe i hans tilfelle: – De hadde jo aldri innrømmet at forbigåelsen kom på grunn av min hivstatus, sier han.

Frode føler at myndighetene ikke spiller på lag med hivpositive. Han synes ikke det er merkelig at det er færre åpne hivpositive nå enn det var for ti-femten år siden. – Hiv har forsvunnet fra offentligheten og kunnskapsnivået er gått ned hos folk flest, sier han. – Det bidrar til diskrimineringen og stigmatiseringen og til å holde hivpositive ressurspersoner i skapet.

– Myndighetene bør samarbeide tettere med HivNorge for å legge forholdene bedre til rette for å beskytte hivpositives rettigheter, sier han og mener mer dialog mellom myndigheter, organisasjoner og hivpositive er helt nødvendig. – Da jeg var syk hadde jeg et enormt behov for å bli sett, og syntes samfunnet gjorde alt for lite for hivpositive. Det synes jeg fremdeles, men behovet for å bli sett er ikke til stede i samme grad. Jeg vil ikke bli redusert til å bli en hivstatus, og bare det.

Straffeloven og sikrere sex
– Det første myndighetene bør gjøre er å ta et skikkelig oppgjør med straffelovens paragraf 155 som kriminaliserer hivsmitte og det å utsette andre for slik smitte, sier han. Paragrafen er – til tross for endringene som er kommet – ikke egnet til å skape større åpenhet rundt temaet hiv eller at folk forteller om sin status til sine seksualpartnere. Paragrafen bidrar til mer hivsmitte enn den forhindrer, er Frodes klare budskap. Han sier: – Straffelovens bestemmelse skaper en deling av folk i gruppene ”oss og dem”. Har du tatt hivtesten og blitt diagnostisert som hivpositiv er du en av ”dem”. ”Vi” er de som ikke har fått påvist hivinfeksjon, men som kan være bærer av viruset og som agerer som en av ”oss”.

Selv går han på effektiv behandling og har en virusmengde lik null. Av den grunn føler han seg heller ikke forpliktet til å informere sine seksualpartnere om egen hivstatus. Han har opplevd at folk flykter fra ham straks de får høre det. Åpenhet er et stort hinder for å opprette både seksuelle og sosiale forbindelser, mener han. Slikt er verken helsebringende eller styrkende på selvtilliten, så Frode velger ofte å la være å si noe, men forsøker å praktisere sikrere sex, uten at det alltid lykkes.

Han er ikke fullstendig i skapet, forteller han. Frode er åpen for familien og nære venner. Han har fått dem til å forstå at hiv ikke smitter ved sosial kontakt og at man faktisk må gjøre ganske mye selv for å bli smittet. Men det er ikke en oppgave han orker eller har lyst til å påta seg i forhold til alle sine venner, enn si den norske offentligheten. En slik åpenhet har alt for store omkostninger. – Men i forhold til dem som vet, fungerer vi som før, kanskje enda bedre, sier han.

Omkostninger
Men Frode er ikke av dem som underslår at det å være såpass langt inne i skapet som han er også har sine omkostninger. Å ha valgt å skjule sin hivstatus for en del gamle venner er vanskelig, sier han. – Det betyr at jeg ikke oppsøker dem så ofte som jeg kanskje ellers ville ha gjort. Og jeg er nok heller ikke så utadvendt og oppsøkende i forhold til å bli kjent med nye mennesker som jeg var før og kanskje fremdeles ville ha vært om ikke hiv hadde hendt, sier han.

– Folk oppfatter meg som veldig innadvendt og det er ikke det jeg ønsker, sier han. Frode mener at om noen taper på mangel på åpenhet, så er det ikke bare ham som individ, men hele samfunnet fordi han og mange andre må bruke sine ressurser på å bearbeide og skjule sin status. – Som yrkesaktiv er jeg både ansvarsbevisst og villig til å sette fellesskapets behov foran mine egne, sier han, men – jeg orker ikke gjøre det samtidig som jeg må leve skjult. Hvis ikke levekårene for hivpositive blir bedre, hvis det ikke tilrettelegges for mer åpenhet, kommer jeg til å gå av med pensjon så snart jeg kan. Det tror jeg gjelder mange hivpositive. Dermed går samfunnet glipp av ressursene hivpositive har i form av erfaring, utdanning og kompetanse, mener han.

Intervju tatt fra HIVNorge.

Fillipinske damer er åndelig underutviklet

Alt i følge den norske stats og dets påtalemyndighet;

– De må gjøre akkurat som de lyster, men da må de velge noen som faktisk har muligheten til å si ja eller nei. Hvis paret slår an på en alminnelig norsk kvinne så er det helt greit, men da kan hun si nei. Det kunne ikke disse kvinnene, sier Aga og legger til.

Jeg gratulerer Aga med å umyndiggjøre og idioterklære kvinner utenfor den norske statens grenser.

22 november, Libanons uavhengighetsdag

Det er altså den 68`nde dagen, en dag som markerer 22 november 1943.

Eskil Pedersen – om solidaritet

En solidaritetsoppfordring

Klart jeg kan, så fort man også klemmer inn en oppfordring om å hjelpe andre i nød.

EP Twitter

Bergen deler ut naloxon

Naloxon deles nå ut til narkomane i Bergen i et skaderreduserende tiltak. Som ofte før så er Norge langt bak mange andre land når det gjelder slike tiltak. Og det er forsåvidt ikke noe nytt.

En pdf-fil på hvordan andre HARM-organisasjoner gjør det.
SKOOPPOSTER

Edit: de vurderer ja. Men da skal man jo være sikker på at det kommer noen velmenede politikere som stopper slikt. En kan jo oppfordre til narkobruk.

Hvordan Solheim juger

Nobels Fredspris har blitt utdelt. Og all ære til disse flotte kvinnene som står opp for sine meninger og prøver å gjøre sitt beste. Men Erik Solheim, som den lille selvsadisten han er, klarer ikke å unngå å si «kvinner er alle gode – og menn er alle onde».

Myten om at kvinner aldri kan gjøre noe galt/ondt, og at kvinner alltid tenker på barn og eldre manifisteres i Solheims syn. Og menn, vel, det er de kvinnene må kjempe imot. At Solheim ikke skammer seg ut av skjorten sin er meg uforståelig.

– Kvinner er ofte de som lider mest i krig. Blant annet på grunn av voldtekter og andre seksuelle overgrep. Kvinner er også de mest sårbare da de ikke bare kan flykte, slik som mange menn gjør. De er nødt til å passe på barn og eldre, som ikke er i stand til å flykte, sier Solheim.

Vi kan ta en rask titt på tapene under Bosniakrigen;
Totalt sivile: 39,685
Totalt soldater: 57,529

Og siden kvinnene ikke er representert iforhold til befolkning er det vel å anse at menn er i flertall i soldatkategorien. Blant de sivile er det selvsagt flere kvinner. Men hvis en tar med det bosniske folkemord som var i veldig stor grad rettet mot menn så ser tallene «stygt» ut for Solheims tese. Så, flykter altså menn i døden Solheim? Seksualsadistiske hendelser skjer kun kvinner Solheim?

Eller Kongo, der Solheim med brask og bram kan si til denne mannen;
«ditt svin, hvorfor flykter du?»

The research by Lara Stemple at the University of California doesn’t only show that male sexual violence is a component of wars all over the world, it also suggests that international aid organisations are failing male victims. Her study cites a review of 4,076 NGOs that have addressed wartime sexual violence. Only 3% of them mentioned the experience of men in their literature. «Typically,» Stemple says, «as a passing reference.»

Så, årets dust og svinpels, og forglemmer av «mørketall»;

Erik Solheim; "jeg elsker å spre myter"

Hvem vil støtte Palestina som en ny stat?

Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Og det kan forsåvidt stemme godt.

Grønn for, grå ikke så for

Ikke så overraskene forsåvidt når en tenker seg om, men det blir noe å tenke på når en ser et annet kart;

Kartet er i seg selv beskrivende

hmmmm….

The greatest movie ever sold – en filmanmeldelse

Morgan Spurlock, som ble godt kjent med SuperSize Me i 2004, er igjen ute med en ny dokumentar som denne gang omhandler produktplassering i filmmediumet. Filmen betales av de som er villig til å sponse Spurlock. «Vinneren» er forsåvidt POM Wonderful.

Så hva slags karakter gies filmen. Terningkast 3. Filmen har sine artige momenter der man må dra på smilebåndet, men den er langt nær så bra som Super Size Me. Der SSM hadde snært, artige momenter fra eksperter, har den nye filmen langt færre, og ikke minst kortere varighet, der eksperter på feltet får pratet ut og kommet med sine poenger. Og i SSM var det ofte disse poengene som dro filmen videre. I The greatest movie ever sold er det litt for mye Morgan Spurlock. Men det er kanskje et moment, å selge seg selv så mye som det er mulig. Eller som det sies et sted i filmen; «du horer deg godt».

Filmen passer nok for de som er nyskjerrig på reklame, og ikke minst reklames innvirkning på medieverden. Der produktplassering i filmmediet er en viktig brikke.

Uansett, når man går ut fra kinosalen, så kan man lure om man har blitt grundig lurt.

Opplevelsen basert på visning 22 august, på den 39de norske internasjonale filmfestival i araberhovedstaden i Norge. Filmen har premiere i september.