Bergen deler ut naloxon

Naloxon deles nå ut til narkomane i Bergen i et skaderreduserende tiltak. Som ofte før så er Norge langt bak mange andre land når det gjelder slike tiltak. Og det er forsåvidt ikke noe nytt.

En pdf-fil på hvordan andre HARM-organisasjoner gjør det.
SKOOPPOSTER

Edit: de vurderer ja. Men da skal man jo være sikker på at det kommer noen velmenede politikere som stopper slikt. En kan jo oppfordre til narkobruk.

Reklamer

Uheldig utspill fra Norsk Narkotikapolitiforening – Arild Knutsen

Arild Knutsen, fra Foreningen for human narkotikapolitikk, er igjen ute med en kronikk som oser av kunnskap, og praksis som gjør at man gjør handlinger som faktisk fungerer. Og ikke bedriver ønsketanker om hvordan en gjerne vil at andre skal ha det og gjøre. Legger ut kronikken her i sin helhet.

Interessant angrep på Politihøyskolens arbeid og på en professors åpenhet for evidens.

TV2 Nyhetene viste lørdag 22. oktober et innslag om en angivelig narkokrangel i politiet.

Professor Paul Larsson ved Politihøyskolen uttalte i forbindelse med narkorazziaene på sommerens musikkfestivaler, at politiet må slutte å bruke straff i narkotikasaker. Dette falt tungt for lederen av Norsk Narkotikapolitiforening.

I sommer var det flere oppslag i mediene om massearrestasjoner på musikkfestivaler. På Extrema-festivalen på Kalvøya i juni, ble over hundre ungdommer pågrepet med narkotika.

Den samme helgen deltok professor og forsker ved Norges Politihøyskole, Paul Larsson, på arrangementet World Drug Day (26. juni). I den forbindelse uttalte professoren at å satse på politi og bruk av strafferettslige tiltak for å forsøke å regulere det her, er et spor man må bort fra.

Larsson stiller seg altså kritisk til prioriteringen av politiressurser på dette feltet. Det skal sies at Paul Larsson også kunne fortelle på World Drug Day – arrangementet at han har gått gjennom det som finnes av forskning på konsekvensene av politikontroll på narkotikafeltet og at han ikke kan hevde, på den bakgrunn, at det gjør narkotikasituasjonen noe bedre.

Når det gjelder skadevirkningene derimot, fortsatte Larsson, er de veldokumenterte. Så om politikontrollen ikke gjør noe bra, så gjør den i hvert fall mye vondt. Sitat slutt. Video fra Norges og fire andre lands World Drug Day – arrangementer.

Lederen i Norsk Narkotikapolitiforening, Anette Gultvedt, sier til TV2 Nyhetene lørdag 22. oktober at Larssons uttalelser er svært uheldig.

Gultvedt går så langt at hun problematiserer at Paul Larsson representerer Politihøyskolen, fordi hun ønsker balanse og nyanse i denne debatten. Utspillet får meg til å undres over hvor skalaen for balanse og nyanse ligger når en meningsytring basert på fakta skal kvalifisere til å strykes som representant for Politihøyskolen.

Lederen i Norsk Narkotikapolitiforening Anette Gultvedt sier i samme forbindelse at Politihøyskolen må få fram en annen type forskning, men at de ikke klarer det i dag. Dette er et interessant utspill som illustrerer at hun ikke liker forskningsresultater som strider mot hennes ideologi.

Utspillet er særlig interessant som angrep på Politihøyskolens arbeid, men også ettersom Paul Larsson ikke bare hadde gått gjennom norsk forskning, men den nordiske.

Ingen av de nordiske land har evalueringer som viser at den enorme innsatsen med politikontroll og strafferettslige tiltak, som hvert år koster vanvittig mange millioner, fører til en positiv utvikling på området.

Norsk Narkotikapolitiforening har i et brev stilt to spørsmål til Politihøyskolen som illustrerer deres holdninger:

1. Er det Politihøyskolens oppfatning at norsk narkotikapolitikk er feilslått?

2: Er Politihøyskolen for legalisering av narkotika?

Spørsmålene illustrerer at NNPF mangler toleranse for meningsytringer som strider mot deres egne meninger. Selv er jeg er bomba sikker på at Politihøyskolen har folk som mener både det ene og det andre, og at de forholder seg til de evalueringer som finnes. Anette Gultvedt mener åpenbart at det er galt å mene det ene, uavhengig av evidens.

Kanskje er det ikke rart at de ønsker å nekte representanter for Politihøyskolen sin ytringsfrihet. Slike holdninger finner man ofte igjen blant de som kjemper mot evidensbasert kunnskap.

Edit; Anniken Hauglie kommenterer igjen med løgner hos ACTIS, som er en paraplyorganisasjon for de som motarbeider skadereduserende tiltak (Harm reduction).

9 millioner israelere – og deres biometri

Nasjonale israelske ID-kort (engelsk,hebraisk og arabisk)

Info om hvordan biologiske informasjoner som brukes til pass/id-kort har blitt stjålet kommer nå frem.

The stolen database contained the name, date of birth, national identification number, and family members of 9 million Israelis, living and dead. More alarmingly, the database contained information on the birth parents of hundreds of thousands of adopted Israelis–including children–and detailed health information on individual citizens.

Shortly after being fired from his job for unrelated offenses, the unnamed suspect began passing the database around to members of Israel’s surprisingly numerous Hasidic Jewish criminal underworld. According to the ultra-Orthodox Jewish Yeshiva World News, the stolen biometric database was passed around by six separate suspects, who made copies of the records in exchange for cash.

Latteren presser seg frem forsåvidt.

Og angående DLD i Norge, er det noen som virkelig tror at all denne informasjonen ikke vil bli misbrukt?

De ekle araberene

Etter at Gadaffi ble tatt av dage, etter en god omgang juling har det selvsagt ikke vært måte på hvor forfærdet vestlige medier og kommentatorer har vært. Det var uverdig, han må foran en domstol, han hadde rettigheter osv.

Rettssaken til Osama Bin Laden var et eksemplarisk eksempel på en straffesak foran en domstol fra vesten.

Den hvite kvinnes byrde

Legger ut hele artikkelen som er skrevet av Andrés Lekanger og Morten Sortodden (PION). Ypperlig tale fra de involverte selv. Det går nok for døve ører uansett.

V2s avsløringer av FRPs Bård Hoksrud sexkjøp i Riga, startet en debatt om sexkjøpslovens relevans. SVs Inga Marte Thorkildsens tar (28.10) loven i forsvar, med ønske om å frigjøre det hun omtaler som moderne slaver.

I aristokratiets middelalder ble prostituerte sett på som umoralske, men alle hadde fått sin plass tildelt av Gud, og de ble til en viss grad akseptert. Som ”avledere” som forhindret menn i å begå mer alvorlige synder.

Borgerskapet tok så over og byttet ut denne tanken med troen på at sosiale problemer kunne gjøres noe med. På 1800-tallet betydde «prostituert”, alt fra prostitusjon, sex utenfor ekteskapet, til kvinnelige tiggere. Det var altså mer et klassebegrep. Alle som stod utenfor borgerskapets familieidealer var nå en trussel mot samfunnets stabilitet. Sexselgere ble sett på som en trussel som led ”respektable» borgere på avveie.

Med ønske om egen frigjøring, bygget borgerskapets kvinner hjelpeindustrien. De konstruerte en underklasse av ofre, og fikk sosial status, og økonomi. Nå skulle sosiale avvikere avpolitiseres, klassifiseres, overvåkes, og veiledes tilbake til samfunnets aksepterte normer. I samme periode koloniserte europeiske land andre deler av verden med samme siviliseringsoppdrag.

Thorkildsen forenkler virkeligheten ved å skrive om slaver og menneskehandlere. Som Laura María Augustìn og norske May-Len Skilbrei viser, er langt fra alle sexarbeidere tvunget. Mange ønsker jobb i Vesten, og betaler menneskesmuglere for å omgå stengte grenser. Ofte vitende om at de kommer til å selge sex, da de ikke er ønsket på det formelle markedet. Sexkjøpsloven er et verktøy for migrasjonsstopp, og tar heller ikke høyde for at det finnes velstående vestlige sexarbeidere som selger sex.

Fattige mennesker har visstnok ikke reell frihet, og det er gjengs oppfatning at sexarbeidere som sier de trives med yrket sitt, ikke kan oppfattes som beregnelige.

Både Agustíns og Skilbreis forskning viser at flere sexarbeidere bør sees på som arbeidsimmigranter (aktive og tenkende), fremfor «ofre for trafficking» (passive, uten evne til reflektering). Men sistenevnte gagner vår likestillingskamps bilde av «våre» kvinner som moderne og anstendige frigjørere, kontra hjemmelige eller migrerende sexselgere. Dette viser at lite har forandret seg siden imperialismen, og tåkelegger samtidig debatten om globale klasseskiller, og stengte grenser. Thorkildsen nevner riktignok disse perspektivene, men går likevel heller til angrep på sexarbeidernes valg, fremfor de strukturelle urettferdighetene.

Med loven i hånd må politiet gjennom sexselgeren for å nå kunden. Det er altså den lovlydige part som stadig rammes.

Det Britiske Imperiets Rydyard Kipling er kjent for uttrykket «den hvite manns byrde». Sexkjøpsloven illustrerer hvordan sexarbeidere er i dag blitt den hvite middelklassekvinnes byrde.

Nei, du får ikke barn med din samboer

Mye en kan undre over, godta, eller at det ikke bryr deg. Men når lesber, og homser for tiden hevder de får barn med sin samboer så er det en lek med språket, og sitt eget jeg.

Får Gro Hammerseng barn med sin samboer, Anja Edin? Neppe. Omsorgsperson ja.

– Jeg ville ha barn med en jeg elsket. Og det er jenter jeg forelsket meg i. Det hadde blitt helt feil for meg å velge bort kjærligheten fordi jeg ville ha barn, sier hun til Henne.

Det ironiske er at Hammerseng ikke får unge med en hun elsker selv, om hun er gravid. Blir litt som å si at man får barn med mor siden hun er rundt omkring og er i ekstase over at en ny pjokk er på vei. Det norske språk trenger en oppdatering, som beskriver hva som faktisk skjer i slike situasjoner.

Men god fødsel ønskes.

Huff og huff! Lilla staker er ekkelt

Han sendte oss til Lybia, nå sender han oss til Afrika

Vi applauderer;

Gråt verden, Steve Jobs er død

Shalit, Hamas og et nytt Palestina?

Det er med undring jeg leser angående Shalit og hans fangenskap. Hvorfor nå? Hamas, om de har kontroll eller ei, og hvilken egeninteresse de har over å forhandle med Israel om Shalit akkurat nå…nå som Abbas har levert en søknad i FN.

Midtøsten lever opp til sitt et rykte, med engang når en tror en har fått litt snøring på regionen snues alt opp ned og filleristes til ugjenkjennelighet.

Seksuelle sykdommer – en statistikk

Så hvordan står det til med statusen for seksuelle sykdommer pr dags dato i Kongeriket Norge.
Følgende grafer kan vise situasjonen, alle tall er hentet fra msis.no. For en sammenligning over til de gule og blå, så finnes statistikk her. Alle grafene er kun totalt antall meldt til folkehelseinstituttet, den sier ikke noe som helst om kjønn/seksuell orientering/smittet i Norge eller utland/etnisitet/lokasjon/alder osv. Data er pr 11 oktober 2011.

Nå er vel strengt tatt HepC ikke en lett SOI å få, men den kan smitte. Selv om de fleste som har den idag er sprøytenarkomane.