Valgkampstart – for dummies

The irony…

Shalit, Hamas og et nytt Palestina?

Det er med undring jeg leser angående Shalit og hans fangenskap. Hvorfor nå? Hamas, om de har kontroll eller ei, og hvilken egeninteresse de har over å forhandle med Israel om Shalit akkurat nå…nå som Abbas har levert en søknad i FN.

Midtøsten lever opp til sitt et rykte, med engang når en tror en har fått litt snøring på regionen snues alt opp ned og filleristes til ugjenkjennelighet.

Bi Bi Pro Americano

Hvorfor palestinerne må prøve FN i september

Vg.no bringer Netanyahus siste kommentar om at de sier nei til 67-grensene, og for de som ikke forstår hvorfor Abbas og palestinerne nå prøver FN-sporet etter å ha vært på frierferd i over et år;

Goyim; Jeg vil aldri se Abbas på denne talerstol!!!!

goyim: betyr kveg (brukt mot kristne).

Moldovisk rasist i gang

Avigdor Lieberman, som den moldoviske rasisten han er, er på krigsstien etter at Hamas og Fatah ser ut til å funnet ut at tango kan være gøy. Problemet til Israel er at situasjonen regionalt er totalt forandret enn det som var fasit kun for noen måneder siden.

For, etter at ramadan er ferdig i august i år, forventer mange at palestinerne vil proklamere egen stat og at FN må ta stilling til denne proklamasjonen. Dette gjør at Israel er i en skvis, spesielt med tanke på «fatahpapirene»[1,2,3] som kom på nyåret ikke ga ønsket virkning, eller gjorde det nettopp det. Israels svar på disse var selvsagt ikke helt av det strategisk riktige for Israel, spesielt med tanke det som skjedde i Egypt rett etter hendelsen med frislipp av denne informasjonen.

For Israel er det flere momenter som gjør at Liebermann/Netanyahu vil få problemer;

  • Israel kunne alltid vite at hva de enn gjorde var Egypt mer bekymret for Hamas skulle få fotfeste i Egypt, da spesielt med et tettere samarbeid med egyptiske islamister. Dette momentet har enten falt bort, eller er høyst usikkert om man kan forutse hva Egypt gjør. For, folket har reist seg en gang, det er fremdeles uro og støtten til palestinere blant folk er sterkere enn hos lederskapet. Tegn til forandring vises f.eks hvordan Egypt for tiden ser på grenseovergangen Rafah/Gaza. 1
  • Splittelsen mellom Hamas og Fatah/PLO var og er dyp, og Israel kunne alltid forvente at kampen de i mellom ville gjøre at full tyngde aldri ble rettet mot Israel. Dermed kunne stjeling av land fortsette i ro og mak.
  • En eventuell proklamasjon av en Palestinsk stat setter Israel i en alvorlig historisk skvis, da det nettopp var FN som anerkjente og ga Israel legitimitet. Argumentet om at Hamas kan bruke vold frem til den tid vil også bli hul, med tanke på hvordan diverse hebraiske organisasjoner oppførte seg frem til 14 mai 1948 i Tel-Aviv. Med hvilket grunnlag skal sikkerhetsrådet si nei til en proklemasjon om en statsdannelse? At den mangler legitimitet?
  • Et fornuftsvennskap mellom Hamas og Fatah setter Netanyahu i skvis. For første gang på lenge har palestinerne satt Israel i «matt», dog ikke sjakk matt, men nesten. For Netanyahu vil det være svært vanskelig, om ikke umulig å møte en samlingsregjering der Hamas er med. Og hvis da et stort flertall av verdens nasjoner anerkjenner Palestina som stat vil altså Netanyahu ikke sitte ved forhandlingsbordet pga at Hamas også er der.

Men en ting som er sikkert, og det er at ett eller annet faenskap vil skje frem til september. For det som er status i dag, er aldri den som er i morgen.

Nå setter vi Israel i skvis dere!