Alkohol og politikk

Nye stengetider er på vei. Og de vil bli innført, og dermed skal utesteder stenge kl 02.00. For min egen del gjør det svært lite, jeg er hjemme lenge før den tid. Men det vil sannsynlighvis hjelpe like lite som tidligere «stenge tidligere»-politikk som har blitt ført med jevne mellomrom.

Bore, tidligere avisredaktør i diverse aviser og venstremann i Stavanger har skrevet følgende på sin blogg.

Mitt tilsvar i tråden ble som følger;

norskgoy sa…

@Anne-Karin Kolstad
Actis er ingen uhildet organiasjon. Når det gjelder rus, er det ingen som bør høre på dere forsåvidt, da dere bedriver skadeøkning isteden for skadereduksjon.

@Bore og innlegget
For det første må en stikke fingeren i jorda og innse at folk vil ruse seg. Og hvordan skal en da legge opp politikken slik at skadene blir færrest mulig, både for den drikkende, utenforstående og samfunnet.

Idag har Norge en alkoholpolitikk som bunn og grunn sier; drikk mest mulig på kortest mulig tid. En forkorting av tiden det er mulig å drikke påvirker ikke antall liter pr time.

Samtidig har man en kultur som gjør at man går på byen sent, i byen til Bore (og min) begynner man ved midnatt først å se antydninger til at det fylles opp. Det sier seg selv at den store gruppen som da kommer, skal selvfølgelig ha «valuta for pengene» i den korte tiden mellom de kommer til byen, og til utestedene stenger. Man konsentrer altså drikkingen over en mindre tidshorisont, hvis ikke man for en forskyvning av når folk kommer til byen. Som med nordmenn er heller tvilsomt.

Og grunnen er at det er fryktelig dyrt å gå på byen. I tillegg har man i Norge utesteder om legger opp til drikking, det er vannhull der den eneste funksjon og inntjening for innehaver er alkohol. Steder der man kan ta seg en matbit over lengre tid med alkohol tilstede er omtrent ikkeeksisterende.

Politikere må legge til rette for bedrifter som fokuserer mer på enn kun alkohol, og gjøre det rimligere for personer å gå ut. Da slipper man «startalkoholen» som vorspiel gir så inderlig mye av. Mine nederlandske venner hadde aldri hørt om ordet «vorspiel» før de kom til Norge. «Ta med seg drikke?» spurte de med et hakeslepp som gikk ned til bakken.

Så, isteden for det gamle utprøvde og ikkefungerende politikken med stengetid, hvorfor ikke prøve noe nytt. Senk avgiftene kraftig for alkhol og mat på steder som også har mat (kun burger og pommes er ikke mat:P), på steder som stenger time eller to før de siste. Gjør det attraktivt for eiere som vil fokusere på noe annet enn kun et tappetårn. Men for å gjøre det attraktivt må man senke prisene, for ellers vil ingen kunder komme dit.

Det hele handler altså om å styre større grupper mennesker til arenaer som fokuserer mindre på at man skal bli overstadig beruset. Ikke at man ikke skal bli ruset, men så ruset slik at risikoen for skade blir større. Taktikken her, og til Actis, er at rus er tull. Vel, det er noe naivt og det har vært prøvd før med heller dårlige resultat. Det er ikke alle som gidder/orker/har lyst til å være ute til stengetid, men infrastrukturen er i stor grad lagt opp til nettopp at man må fordi lommeboka vil svi enda mer om man faktisk tar en tur på byen fra 18.00 og synes det er på tide å dra hjem ved midnatt.

Ellers, om man skulle være helt ute på viddene. Ta alkoholen vekk fra folk og gi dem en joint istedet. Men det anser jeg ikke akkurat som et alternativ og som noe annet enn utopi i dette land.

Thats my 2 cents
09:57 16. november 2011

Advertisements

The Taqwacore – kulturell påvirkning full duplex

Filmen Taqwacore omhandler punkere som har et spesielt syn på sin religion. Bygget på en roman av Michael Muhammad Knight.

En dokumentar er også med.

Hjemmeside. Imdb.com.

Alkohol, vold, actis og mennesker

Debatten på nrk 26 mai fremviser noe som er problemet i Norge og alkohol, strengt tatt rus generelt. Actis som de fundementalistene de er av den formening at ved å stenge en time tidligere så vil problemene ved rus gå ned. En merkverdig logik som egentlig baserer seg kun på en ting; ønsket om at alkohol ble forbudt.

Men det er å starte i feil ende. For utgangspunktet for landets politikk må være følgende;
Mennesker vil drikke, eller ruse seg, og de ønsker å gå ut på byen for å gjøre dette sammen med venner. De vil være sosiale offentlig.

En politikk og samfunnsstrukturer må bygges opp av dette faktum. Troen på at man kan frariste menneskers ønske om å gå ut gjør kun at man kommer opp med fundementalistiske forslag fordi det tilfredsstiller ens egen tro på moral og hva andre skal gjøre. Momentet samfunnet dog må sette som basis er at man legger til rette for at mennesker møtes i trygge former, og der hygge står i førersete.

Det medfører videre at de møtesteder man har har strukturer der overrus ikke forekommer eller vil være vanskligere. Og hvordan får man til slike steder? Korte ned en time på stengetiden? Man må være bra naiv for å tro det. For det går i mot et vitalt faktum, folk går ut okke som. Folk går ut i dag senere og senere for å stå i kø. Stå i kø for å komme inn, kø for å kjøpe en drink eller pils, stå i kø for å tisse ut den drinken eller ølen en kjøpte og jaggu står man i kø for å prate med mennesker en møter. Og når køen ved utestedet er ferdig, fordi en stenger så fortsetter køene videre etterpå og slutter ikke før en står ved utgangsdøra på bostedet. Og når en tenker over hvor lite folk egentlig liker kø så er det jo et merkverdig moment at man er villig til å stå i kø når en skal ha det artig.

Så da bør man stikke fingeren i jorda og lage utelivet slik at folk slipper å stå i kø. Og det gjøres ved at man sprer kundemassen. Noen, meg selv inkludert, går ut tidlig når sola fremdeles står oppe. Og går hjem når de første vorspieldeltakerne er på vei. Dvs i dag, disse tider, fra midnatt til ett på natten. Men det er merkverdig å se hvor få som gjør dette, og det er strengt tatt ikke noe rart når en ser hvem som går mest ut; ungdommen. Ungdommen har ikke råd til det eldre har nemlig å gå ut, bruke penger på byens utesteder og være fornøyd med det. For ungdommen er der for å ruse seg i større eller mindre grad. Det er ingen insentiver for unge mennesker utelivets strukturer som gjør at ungdommen kan gå ut tidlig.

For det er begrensende hvor mange timer en orker å være ute ved å starte uten nachspiel. Noen klarer 4, andre 5 og noen tøffinger prøver seg på døgningstaktikken. Men det er det man bør være ute etter. Spredning av de som bruker byen, og denne spredningen bør inneholde alle aldersklasser. Ungdom, oppfører seg annerledes når ved nabobordet kan stå ovenfor naboen som er mor og far til ei klasseveninne.

Og da kommer man til det vesentlige;
Det må være langt billigere å handle alkohol, mat og underholdning på byen.

En metode kan kanskje være å differensiere avgiftene avhengig av tiden på døgnet. Selv om det ikke er min favoritt, så må man jo være litt pragmatisk her i landet angående alkohol her i landet for at det skal være spiselig for de mer fanatiske antialkoholfolkene. 0% kl 19-21,…..,50% kl 03-06. Eller noe i den duren. Men forslaget er iallefall gitt til insentiver.

Annen metode kan være å lage steder som selger mat (lik tapas, meze osv) til en billig penge sammen med alkohol. Spiser man 10 oliven så drikker man kanskje 1 øl mindre. Og det gir insentiver til å oppføre seg litt mer skikkelig. Et glass med dårlige chillinøtter er liksom det ikke samme. Samtidig vil slike utesteder trekke til seg forskjellige aldersklasser som regel medfører at det blir mindre drikking.

Mitt favorittsted forresten, eller rettere sagt utelivsgate i verden; Haifa, Sderot Ben Gurion. Folk i alle aldri gikk ut, om hverandre. Man kunne sitte til godt stykke ut på kvelden. Drikke så meget man ville forsåvidt, men det var en «chill relaxed» stemning. Bestemor på nabobordet ovenfor fnisende tenåringsjenter, intet problem. Muligens kun min hjerne som drømmer seg til et annet sted. Men variasjon. Det vil skape færre folk på et sted til enhver tid. For den dagen en kanskje vil drikke seg dørgendes full er det 10 andre som heller vil gå ut, ta det litt roligere. Og vica versa neste helg.

Men hvordan er ditt favorittutested og tanke for utested?

Velkommen til det første offisielle private politi i Norge

For de som trodde at DLD var for å hindre terrorisme må tro om igjen. Det egentlige virkeområde er fildeling. Nå med private aktører. Det er merkverdig at Ap på dette området, etterforskning av brudd på lovverk, ønsker å gi makt til private. Mens de på omtrent alle andre områder mener at dette er verdens undergang.

Jeg vil at de private skal ta over, for de er så snille og vil aldri misbruke makten jeg gir dem

Høringsbrev (pdf)

(Side 30) Hvem kan få tilgang til identiteten?
En adgang til å kreve opplysninger utlevert bør tilligge rettighetshavere som kan sannsynliggjøre at deres rettigheter er krenket. Med rettighetshaver menes både opphavsmenn og nærstående rettighetshavere. Dette omfatter også fysiske og juridiske personer som rettighetene på et senere tidspunkt er overført til ved salg eller på annen måte. For å kunne få tilgang til abonnentopplysninger må rettighetshaveren fremme en begjæring for domstolen. Om rettighetshaveren i det enkelte tilfellet skal få utlevert opplysningene vil bero på domstolens vurdering av lovens vilkår for dette.

I klartekst betyr det plateselskaper, filmselskaper osv. Ap går med vitende og vilje inn for en privat etterforskningsenhet her i landet. Og ikke et ord er å finne om problematiseringen at et plateselskap skal kunne overvåke borgere av samfunnet. Det er ikke viktig, eller som Ap skriver i høringsbrevet;

(side 30) På den ene siden må altså hensynene for utlevering vurderes. Rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene vil være et viktig moment.

For Ap stiller ikke noe krav til omfang, det er opp til «rettighetshaver» (dvs plateselskap f.eks) til å definere hva er stort omfang, selv den vage formuleringen «noen få verk» vil ikke dempe den biten. For hva er få verk? 2 album, eller 10 mp3-filer? Isåfall er det nok med ett album f.eks.

Og for å overbevise at Ap faktisk er fullstendig klar over hva de gjør, privatiserer politifunksjonen i samfunnet;

(side 32-33) Underretning til abonnenten
Det er rettighetshaveren og internettilbyderen som vil være parter i saker om utlevering av identitet. Ettersom saken nettopp vil gjelde spørsmålet om den aktuelle abonnentens identitet skal utleveres til rettighetshaveren, vil det være vanskelig å gjøre vedkommende til part i saken. Det ville dessuten innebære stor fare for bevisforspillelse. Departementet finner det imidlertid rimelig at abonnenten i etterkant av avgjørelsen underrettes, hvis resultatet blir at vedkommendes identitet utleveres. Den svenske loven inneholder regler om slik underretning. Etter departementets syn er det naturlig at det er internettilbyderen som sørger for en skriftlig underretning til abonnenten.

Ved utformingen av reglene bør det tas hensyn til at en umiddelbar underretning av abonnenten kan undergrave muligheten for etterfølgende bevissikring. Som nevnt ovenfor kan krenkelsen være begått av andre enn den som står som abonnent. Etter at rettighetshaveren har fått kjennskap til abonnentens identitet kan det for eksempel være aktuelt med tiltak for å få undersøkt datautstyr og liknende. Dette taler for at rettighetshaveren bør ha en viss tid til å foreta slik bevissikring før abonnenten underrettes. Samtidig bør underretningen heller ikke skje for lenge etter at utlevering er besluttet.

Regelen i den svenske loven er at internettilbyderen i slike tilfeller skal sende en skriftlig underretning til den opplysningen gjelder tidligst en måned og senest tre måneder etter utleveringen av informasjonen. Etter departementets vurdering synes dette å gi uttrykk for en fornuftig avveining, og det foreslås at det fastsettes en liknende regel som i svensk lov. Etter forslaget skal tilbyderen gi melding til abonnenten når det er gått én måned siden utleveringen av opplysningene.

Da er det bare å gjette når første henvisning fra «rettighetshaver» om å få 6 måneders historikk med basis i DLD skal være med i etterforskning som det private selskapet utfører.

(side 35)Bevissikring ved utlevering av identitet
Når en rettighetshaver får tilgang til abonnentens identitet, vil det ofte være behov for etterfølgende bevissikring, som undersøkelse av datautstyr. Departementet mener at det er naturlig at slik bevissikring følger de alminnelige reglene for dette i tvisteloven, og at det ikke er behov for å gi særlige regler om dette i åndsverkloven.

Tvisteloven regulerer dette, femte del kap 26, femte del kap 28. I praksis vil dette da være at en privat aktør overvåker deg som er en annen privat aktør, med loven i hånd, på en måte som kun politi og PST har lov til å gjøre i dette land. Vel og merke før Ap mener at man skal privatisere politifunksjonen.

At Ap også har noen skruer løs vises på side 43;

Til tross for svakhetene antar departementet at blokkering av tilgang til nettsider med ulovlig innhold kan ha en effekt ved at den umiddelbare tilgangen blir hindret. Blokkering kan således være et virkemiddel for å redusere den ulovlige trafikken.

Man må jo ha glemt Napster.

Så spørsmålet er egentlig;
Hvilke andre saker kan en tenke på, der en som anklaget ikke får vite at man er anklaget?

Sommerfrisk mat – Tabbouleh – Bladpersillesalat

Nå har dog ikke sommeren kommet til området der jeg befinner meg riktig enda. Men det er lov å håpe på sol og varme. Og i mens håpet enda lever, hva med å friske opp kunnskapen for herlig mat i sommervarmen. Retten Tabbouleh, er fra Libanon. Men den er å finne i det som kan kalles Levanten, dvs i all hovedsak Libanon, Syria, Jordan, Israel og Palestina. Men også Tyrkia og Armenia har sine versjoner.

Iallefall, det man trenger av ingredienser er;

  • 1 Bunt bladpersille (stor bunt, kjøpes på en innvandrersjappe. Har til dags dato ikke funnet en bunt i en vanlig butikk)
  • 1-2 Løk (vanlig løk duger fint, avhengig av størrelsen så trenger man en stor løk, eller 2 mindre, vårløk duger også. Det er dog en liten fare med vanlig løk, og det er om den er sterk i smak. Det bør den ikke være. Så om du har handre løktyper som er milde i smak, bruk gjerne dem. Men du bør oppnå samme mengde som med vanlig løk)
  • 3-4 Tomater
  • Mynte (man trenger litt mynte, kjøp sammen med bladpersillen så får du en del mer til lavere pris enn vanlig butikk, men man trenger ikke store mengdene)
  • 3 ss bulgur (Knust, tørket hvete. En eldgammel form for konservering. Kjøpes i innvandrersjappene eller i butikker med litt mer utvalg enn Rimi og Rema 1000)
  • 1 Sitron
  • Salt&Pepper
  • Olivenolje
  • Sumak,Allehånde,Kardemomme (kan sløyfes om du ikke har det for hånd)

Før du starter på noe som helst, legg 3 gode spiseskjeer med bulgur i vann.

Riv av bladene på bladpersillebunten. Med en bunt har du laget nok til 5-6 personer. Ser kanskje ikke slik ut når du står å hakker persillen, men bulguren gjør det mektig. Finhakk bladpersillen og ha det over i en bolle. Finhakk så løk. Ha det over i samme bollen som bladpersillen. Ta myntebladene av stilken, du skal ha en god porsjon. Finhakk mynten. Det skal bli ca en neve med finhakket mynte. Ha det over i samme bolle.

Når det gjelder tomatene så må en få vekk all saft og fuktighet. Det gjøres enkelt og kjapt ved å kutte tomatene først i to halvdeler, så hver halvdel i tre nye deler, så du får seks deler av en tomat. Bruk tommelen og press vekk frø og saft fra tomaten. Når så er gjort. Finhakk igjen.
Ha det så i bollen der bladpersillen og løken er. De proffe tar også skinnet på tomaten. Men det er absolutt ikke nødvendig.

Det er nå på tide å ta ut bulguren av vannet (den bør ha ligget minst 20 min). Klem forsiktig ut resterende vann av bulguren. Eventuelt rist og la bulguren tørke litt. Ha det så oppi bollen.

Bland ingrediensene godt, men forsiktig.

Du kan nå dekke til blandingen, hvis du lager den på forhånd. Gjerne sett den i kjøleskap hvis du lager den i god tid på forhånd.

Når man er klar til å servere er det på tide å ta siste rest. Ta en halv sitron, og klem saften ut av denne. Ha over tabboulen. Ha også en god dæsj olivenolje i. Men ikke for meget. Tabboulen skal ikke bade i olivenolje. Ha så i salt&pepper. Eventuelt de andre krydderiene hvis du har de for hånd.

Rør rundt, og VOILA. Du har nå en fantastisk frisk salat å servere. Og mettende, meget mettende.

Uansett hvordan du kommer frem til resultatet bør det ligne noe ala dette, mine pleier som regel å bli mye mer grønn, da det er en bladpersillesalat;
tabbouleh

Har du mynte til overs, og det blir litt kjølig utover kvelden. Kok opp vann. Ha 6-7-8 mynteblader i en kopp, hell så varmt vann over og la det trekke en god stund. Kjenn hvordan duften stiger frem. Nyt så drikken. Liten dæsj sukker i skader ingen.

בתיאבון

Moralister: Hent vaselinen, homsene kommer!

Dette har aldri vært tenkt som en protestdemonstasjon, sier Stein Runar Østigaard, leder av Skeive Dager.

Kom igjen Stein Runar. Det forstår selvsagt alle, at ikke er sant. Det er selvsagt for å markere. Noe som er helt flott for min del. Religiøse moralister må tvinges til å få et litt mer normal syn på sex, i den forstand at det finnes mer enn misjonærstillingen som de kjemper så hardt for, skal lovpålegges alle og enhver.

Ellers kommer ikke reaksjonene under festivalen, foruten en mulig kar som klikker i nuet. Men vent nå, så kommer reaksjonene senere, med tiden, i debatter angående homofili eller lignende. Man har vel ikke glemt en kvinnelig filosof?

Men før den tid, tid for partei

Kilde1
Kilde2
Oppdatert kilde 26 juni 2010

Å byråkrater, redd meg!

Jeg lever i en fantasiverden. En verden der realitetene styres av et omtanketyrrani. Der det som hylles, er om jeg gir vekk min egen frihet fordi andre kan ta skade av den. Sist ute er helsedirektoratet som er svært bekymret for min helse, og denne bekymringen gir seg utslag i at man skal nekte at mennesker skal kunne drikke alkohol, iallefall at man åpenlyst kan få kjøpt varene. Les mer fra dette innlegget