Døden i Antarktis

Med forbehold om det kan skje gledelige ting, som gjør at Berserk dukker opp. Så er det allikevel faglig sett, redningstjenestemessig, å anse Berserk som tapt og at 3 omkommende kan settes på listen over forsvunnede på havet.

Med dette har det kommet en spesiell diskusjon på i mediene. Mennesker kommer med «slik må de regne med» og pårørende presser UD for å gjøre mer. Det er vanlig, og menneskelig. Litt som alle skal se på når det skjer en ulykke. Folk sin evne til å ønske å styre andres følelser slår aldri feil, og pårørendes ønske og tro at verden kan settes på hode for deres skyld. Det er allikevel et etisk og moralsk spørsmål når en skal avslutte en leteaksjon. Det handler tross alt om noe så fundementalt som liv eller død for de det gjelder.

For redningstjenester står man i et dilemma siden deres ressurser er begrensede. Spesielt er det også når det er beredskapen til neste ulykke og hendelse er viktig, og når den neste kommer vet man jo ikke. Det handler altså om prioritering. Og all redningssøk handler om ressurser. Hva kan utstyret tåle, og menneskene og hvor lenge kan man anta de har nytte. Og ikke minst, hvor lenge kan en kreve at andre skal søke?

Men det er kanskje også et spørsmål på hvordan samfunnet ser på døden i dag. Havet er vakkert,men kan også ta liv. Dette vet de fleste kystsamfunn. For en skal huske på at man utsetter redningsmannskaper for risiko til selv å miste livet. Så avveining ovenfor de levende og døde, den er alltid vanskelig.

Men det er like tåpelig å hevde at de er «gale, idioter» osv. De gjorde det av fri vilje, dro på ishavet i en seilbåt. Det som blir galt er å kreve at andre skal risikere for å redde.

Advertisements

Qadaffi i skvis og Qadaffi-vorspieldrikkelek

nøtteknekker

Qaddafi i nøtteknekkeren (CagleCartoons.com/John Cole)

Så til drikkeleken, følg denne resepten. Av NOWlebanon.

qadaffi-drikkelek

Morsom vorspiellek

Det moralske valg – Feminisme

Den sterke kvinne får gjennomgå hele tiden fra det firkantete samfunnet. Og nei, det er hverken Bekkemellem eller Voldberg som i maktens korridorer opplever maktkamp. En maktkamp de har søkt og det er vel heller lite trolig at de ikke bruker eksakt det samme av teknikker som sine motparter i sin jakt på toppstilling og posisjoner. Nei, de sterke kvinner er f.eks en kvinne som Linni Meister.

For, tenk deg en kvinne. Som står til valg. Politikken hennes treffer deg midt i hjerteroten, hun har også en god plan på hvordan hun vil få gjennomført den politikken som du er hjertens enig.
Vil du kunne stemt på denne kvinnen?

De fleste sier da; selvsagt ville vi stemt på henne. Men det er et tillegg som kommer til spørsmålet;
Ville du stemt på henne om du dagen før valget fikk vite at hun hadde vært prostituert?

Gi de mat og kaffe! Kritikken til Ahmed Fawad Ashraf av mediene

dolk
Noe av det første jeg lærte angående pressehåndtering, på et heller grunnleggende nivå dog, var når en stod i en situasjon som kunne være katastrofal, mennesker kunne være drept osv, og en måtte håndtere en mediesituasjon var å gi journalister mat og drikke når de første gang samlet seg. Hvorfor? Ingenting var mer ille for sakens gang om man ikke dullet med journalistene fordi makten lå hos disse, ikke den som eventuelt var satt til å hjelpe den katastrofale situasjonen eller de som var omfattet av situasjonen. Ahmed Fawad Ashraf og familien begikk den kardinalfeil og ikke gi pressen et kjøttbein å spise, om så et falskt kjøttbein.

Ahmed Fawad Ashraf kommer i sin kritikk med kritikk til flere personer og organisasjoner. Både politi og media får sin dose, og det er merkverdig å se hvordan de to reagerer. Politi tar i mot kritikk og er ydmyke overfor offerets familie som selvsagt er situasjonen nærmest og som fortjener sterkest medfølelse. Selv om deler av politiet får knallhard, men kort kritikk, og da spesielt etterforskningsleder for de første dagene.

De som får kritikk og som blir navngitt er;
1. Finn Abrahamsen (som regelrett blir påpekt for å være ond, noe som AFA kan komme unna med), får kanskje den mest ramsalte kritkken. Og med med uttalelser som at familien burde vært mer profesjonell under saken vitner om at AFA også har rett.

2. Advokat Petter Sørensen (video i bunn av artikkel) gir et godt bevis på hvordan forsvarsadvokater jobber. De er ikke et spor bedre enn politi ofte. Og PS vet selvsagt utmerket godt hva han gjør når han hinter om at det kan være «æresdrap». Søkelyset vil da gå over til familien. Og med en fjott av en tidligere «storhet» som Finn Abrahamsen har man altså sannsynliggjort dette. For en tidligere politimann som omtrent verfiserer en forsvarsadvokat luftige teorier kan vel ikke ta feil. AFA spør retorisk i sitt essay i Samtiden hvor PS er i dag? Og det er et godt spørsmål.

3. Hege Storhaug, som i en famøs uttalelse skulle bevise sin kunnskap om Pakistan fordi hun hadde vært der i to år. At politi selv fremlegger påstander, og som vil komme som påstander under den kommende rettssak, tviler jeg vil ha noen effekt på Storhaug. Ellers artig se Rita Karlsen spille uvitende. Kommentaren om HRS kommer som et pust der AFA vil vise hvor tåpelig den er. Unnskyldningen som HRS/Rita Karlsen kommer med, at de kun fulgte mediebildet, er direkte tåpelig. Spesielt blir det også at Karlsen sammenligner sin egen situasjon og AFA der begge føler seg ille til mote fordi media er «mot» dem. Problemet til Karlsen er at AFA har fått sin søster drept, og spørsmålet er om Rita Karlsen vil be om unnskyldning for å ha tatt dundrende feil (Hege Storhaug/HRS som skrev den opprinnelig artikkel på hrs.org).

4. Journalistene (rangering er tilfeldig);
Nilas Johnsen (VG)
Marianne Vikås (VG)
Samaira Iqbal (VG)
Kjetil Mæland (Nettavisen)
Kadafi Zaman (Tv2)
Jens Christian Nørve (Tv2)
Tor-Erling Thømt Ruud (Vg)
Eiliv Frich Flydal (Dagbladet)

Marianne Vikås sin argumentering f.eks virker noget rar. Hun anser AFA som perifer, noe han kanskje var hva vet jeg. Dog, begrunnelsen er f.eks at invitasjonen til bursdag var egentlig en invitasjon til en tur på byen som var sendt til mange. Kan jo hende at man sender invitasjon helt vilkårlig, også til de en ikke har tlfnummer til. Hun hadde heller ikke sosial omgang, selv med en ferietur sammen, selv om de var 20 stykk. MV drar altså ofte inn ukjente inn i sitt liv i tilstelninger som er private altså (ond spekulasjon fra min side selvsagt). Det virker litt for forsvarsaktig, selv om AFA også kan ha overvurdert tilknytningen.

AFA sitt hovedpoeng er ikke at avisene har forskjellige vinklinger, at de tar opp etnisiteten pr se. Men at når de vet at ting ikke er som de insinuerer så retter de altså ikke opp dette intrykket, men lar det henge for å få familien til å prate. Om jeg har en følelse av essayet til AFA er at pressen er villig til å skrive hva som helst, presse deg med det faktum at de vil skrive hva de vil okke som om du selv ikke danser etter deres pipe.

Det er også greit å se hvor musestille de store mediene er.

Andre kilder;
Journalisten.no: 1,2,3,4
Klassekampen; 1,2,3
Nrk; 1,2,3
Morgenbladet; 1,2
Stavanger Aftenblad; 1
Adresseavisa; 1
Vg; 1,2
Dagbladet; 1

Norges største hersketeknikkmester og Moxnes sin oppgave

Er uten tvil Karita Bekkemellem. Hennes evne til å snu enhver sak, uansett hvor ubetydelig den måtte være, til et angrep på seg selv eller en annen kvinne. Den siste vrien er selvsagt den norske moralpekepinnen; janteloven.

Det omhandler altså politikere som før de trår inn i politikkens verden har et yrke, for så etter politikken gå inn i posisjoner der de bruker sin politiske kunnskap for å tjene sine egne interesser, ved å prostitusere seg for selskaper og andre interesser. Dette får Bekkemellom til å snu kritikken over til et personangrep, fordi en ikke ønsker andre suksess. Vel, sukesess er helt greit og flott det, så lenge det ikke influerer meg og mine på bakgrunn av et mandat som er gitt av meg og mine. Et vitalt moment å glemme hurtig for tøsekvinner og menn som Bekkemellem er det fremste eksemplet på.

– Dette er janteloven

– Jeg tror dette er en del av den norske janteloven. Man skal helst være der man er. Det kan virke som noen tar det tungt når man lykkes, sier tidligere Ap-statsråd Karita Bekkemellem. Da hun begynte som heltidspolitiker gikk hun fra jobben som kontorfullmektig ved Fylkesarbeiderkontoret. I dag er hun direktør i Legemiddelindustriforeningen.

Og Legemiddelindustrien ansatte Bekkemellem for hennes enorme kunnskap innen farmasi?

Men det er ikke noe nytt at Bekkemellen, som den maktkåte kvinnen hun er, bruker alle mulige midler for å få sin vilje. I 2005 kom det opp på tapeten. Sist er det under mobbedebatten der Bekkemellem forsåvidt ikke har klart å argumentere for noe annet enn at Andersen er en drittsekk. Evnen til å ikke lytte (hør hva Andersen selv mener)og høre hva som sies (evnt ikke vil høre) er et godt kjennetegn for de som bruker hersketeknikken; «det er janteloven som gjør at folk kritiserer meg».

Bekkemellem er også en meget god sleiker. Hun sleiker makten der hun tjener på den, og skriker ut om hersketeknikk når det går henne imot. Når Jagland f.eks påpeker at et parti gjerne kan ha forskjellige organisasjoner internt i partiet, men det er kun partiet som har uttalerett og bestemmelsesrett for hva organisasjonen skal mene. Blir litt som medlemmer av israel-lobbyen og et medlem i Høyre uttaler seg på vegne av denne gruppen og gir det inntrykk at dette er Høyres politikk, noe det kan kanskje være, men det er partiet Høyre som skal mene så iallefall.

Bjørnar Moxnes skriver noe om feneomenet Bekkemellem som har jobbet i fylkesbyråkratiet før sin politikerkarriere som startet i tidlig alder, for så å gå over til en lobbyforening, legemiddelforeningen. Moxnes er nestleder i Rødt, men det han tar opp er spennende, fordi han kvantifiserer sine teser (oppgave i pdf).

Som Lundteigen (Sp) sier det;
”Dette er toneangivende personer i store reformer som ennå ikke er fullført, og folk som har en innsidekunnskap om statsministerens holdninger og prioriteringer. Og så bruker de det privilegiet til egen vinning, eller selger det til aksjeselskapers vinning.”

Og det er helt på kornet av hva som faktisk er de faktiske forhold.

”Hei Rune. Det er veldig bra at du har kontakt med karl eirik. Fortsett med det. Hvis du vil er jeg klar for å snakke med deg direkte. Ring i så fall på dette telf nummeret. Ring gjerne før kl. 1730. Går i møte da. Ha en god helg”

”Takker for det. Foreløpig er kom god. Tar kontakt hvis nødvendig. Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå! Lykke til, Rune»

2 sms`er i 2008.

Så det skal bli en glede å lese Moxnes sin oppgave og ikke minst etterprøve/kritisere arbeidet. Det den allerede har avslørt er at Bekkemellem, hun liker makt. En makt som hun har blitt gitt for å tjene samfunnet, og ikke hennes egne ønsker. For å se Bekkemellem sitt desperate ansikt på Dagsnytt18, så er den aktuelle sak innslag nr 2.

Diva Dana

Israel skal snart stemme over sitt bidrag til MGP. Dana International, som vant i 1998, er igjen på farten.

Problemet er at det ikke er den sangen. Som norsk-israelsk handelskammer linker til.

Teksten er som følger(love boy);

Love boy (som er sangen det linkes til) hadde vært fantastisk, fordi den sangen har en tekst som vil få harediene til å riste i flettene sine, og Hamasskjørtediggere til å påpeke hvor umoralske sionistene er. Altså en perfekt låt Israel kunne ha sendt av gårde til Dusseldorf i mai.

Teksten er som følger;

Six-pack i sjokoladefarge
Han sier Frankrike, men det likner mer på Marokko
Hele dagen er han i gymmen
Så det er ingen grunn til å kontrollere hans ærlighet

Han er ikke god på ord
Han snakker med hendene
Han ”brenner” med sine øyne
Når han sier ”lets go”
Mitt hjerte danser i sirkler

Han sovner i min seng
Han plukker fra min meny (egentlig: han tar fra min tallerken)
Jeg har et triks som funker
To ganger i uken
Jeg har en ”love boy”

Han er ikke sensitiv og romantisk
Det gjør ingenting om han er for eller mot
Han trenger ikke å vite mye
Han er doktor på hvordan å røre

Jeg trenger ikke å imponere
Eller være underholdende
For jeg vet, når han sier ”lets go”
Vil mitt hjerte danse i sirkler

Dana International skal fremføre sangen «ding dong«. Og hvis tittel samsvarer med innhold så vil flettene ryke allikevel i skjønn forening med et par skjørtekanter.

Haba Haba

Haba Haba Europa

Bare å gratulere. Godt at Bøksle ikke vant, ikke fordi det ikke var en flott sang. Men den ville fått 0 poeng, kanskje 12 fra Hellas pga flott frontparti og blondt hår. Stella bringer tull og fjas i lett musikalsk pakning med schwung! Og kjolen, to trompeter i rompa. Ikke dumt det. Blacksheeps kunne også vært et godt valg, sangteknisk var det mye bedre enn forrige gang. Enkel sang, kanskje litt for mye norsk i sangen. Uansett har det vært damenes kveld etter min mening.

Og for de som husker Jóhanna Guðrún Jónsdóttir, hun kan også komme til Tyskland i år. Dog i en anorektisk utgave i forhold til 2009.

Fremdeles har Haba Haba et stykke å gå for å nå opp til det mest eksemplariske som har skjedd i MPG sin historie.
Ukraina 2007. Verka Serduchka.

Og som god nummer to. Hvordan kan et slikt hår og smil glemmes.

Hvorfor fenomenet kirkeasyl bør beskyttes!

Nå finnes det ikke et eneste fiber av religiøsitet i min kropp. Men det er faktisk en ting som jeg synes er en god handling når det gjelder religion og samfunn i dette land. Det er den stilletiende aksepten at politi ikke stormer inn i kirkerommet om en «forbryter» er å finne der. Et samfunn har bare godt av å bli utfordret en gang. Siv Jensen med resten av «forby kirkeasyl» glemmer en viktig del, at samfunnet trenger rom der den blir utfordret.

Det er mange hypotetiske situasjoner som er ute å går. Tenk om mordere bruker kirkeasyl. Ja tenk det. Tenk om det var en flokk jøder i 1943, der makten fremdeles opprettholdt synet på kirkeasyl. En tenkt situasjon selvsagt, men tenk deg det. Tenk deg at etiopere virkelig ville blitt forfulgt, da bør vi som samfunn bøye våres hoder i skam, og det vil vi gjøre fordi de prøvde å gi deres versjon til det norske samfunnet.

Dermed er f.eks Sandbergs reaksjon om at det er barnemishandling en smule underlig. Han skryter jo at prosessen er den meste demokratiske (skulle tro enhver henvender til det norske byråkratiet uansett årsak ikke vil hevde at de møtene er demokratiske), men et demokrati tåler å bli utfordret. Demokratiet e r etter min mening kun levedyktig om det blir utfordret på moralske og etiske valg. Kirkeasylet er en mulighet for at man får stoppet opp, og senket pusten. La blodet gå til hjernen enn munnen.

Ring barnevernet, den pedofile Arild Abrahamsen er løs

For den som ikke forstår tittelen, så jo, den er ironisk og høyst sarkastisk.
Arild Abrahamsen fortsetter sin kampanje mot porno i Aftenbladet (på papir). Eller, egentlig liker han ikke seksualitet i det hele tatt. Hvis den da ikke er «naturlig» og «rettferdig» for begge parter, for definisjoner på dette ring AA.

Edit: Innlegget er nå å finne også elektronisk, her.

Men i papiravisen (har ikke funnet den på nett enda) så kommer AA med et herlig angrep av porno. Og ikke minst hva slags faenskap porno gjør med oss mennesker. «Forby internett-porno» (pdf av avisartikkel) heter kommentaren, som er under skrevet Arild Abrahamsen,journalist. At han er en filmkritiker i Aftenbladet.no lønner nok ikke å skrive.

La meg starte fra slutten;

Internetts religiøse status som et fritt-for-lov-sted kan ikke vare likevel. Porno er en bra plass å starte. Hvis det er mulig å regulere bort barneporno, burde det være mulig å regulere bort voksen-porno. Hvis ikke ender vi der vi ikke vil, at krefter mye sterkere enn de gammel-kapitalistiske dressene i EU begynner å styre hva som er anstendig og ønskelig i våre egentlig sarte samfunn. Det er på tide å ta vare på seg.

Å regulere har to funksjoner. Styre en utvikling, og gi samfunnet en lovmessig rett til å straffe i etterkant. Barneporno eksisterer, ingen kan benekte dette. Men AA går noen skritt videre ved å hevde at hvis en ikke regulerer, er alle som en borgere av det norske samfunnet egentlig en gjeng barnepornoelskere. Det er pga at den norske lov sier at barneporno er forbudt, at vi ikke har barnepornofilmer på ethvert gatehjørne. Dermed er argumentet «styre en utvikling» litt mer sammensatt, enn at det som er loven er sannheten.

Poenget er at barneporno er skjult. En må aktivt lete for å finne. En kan selvsagt laste ned et bilde, eller en film på fildelingsnettverk som ikke skulle vært der om man laster gb på gb, men om en har 100vis eller mer med bilder eller filmer av barneporno så har en aktivt vært på let etter det. Og hvordan finner man det? Går på en voksenpornoside og finner linker der kanskje? AA ser nesten ut til å tro det.

Barneporno er ikke lett tilgjengelig fordi, vi mennesker, har en iboende avsky å blande inne seksualitet inn i barns liv. Om norges lover forsvinner imorgen, vil de som har denne avskyen idag fremdeles ha den i morgen. Men om vi gjorde det samme med vanlig porno (eller de ørti utvalgene av fetisjer man kan finne) så vil ikke det samme skje. Hvorfor det?

Fordi, det er noe som kalles fri vilje. En kan selvsagt argumentere at fri vilje er en illusjon og av vi styres av ytre påvirkninger, som f.eks et lovverk. Men jeg har nå litt mer tiltro til mennesker. Fordi mennesker har både uskrevne og skrevne lover, pluss en biologi. Disse lovene gjør seg gjeldene også i fengsler f.eks. Drapsmenn og kvinner, voldtektsmenn og voldtektskvinner og andre forbrytere har som alle andre ikke alltid sammenfallende syn på livet. Men de, som de utenfor murene, har rimelig sammenfallende syn på barnevoldtekt (som barneporno egentlig er).

Så nei, loven som gir et forbud mot barneporno fungerer ikke i den hensikt at barneporno vil forsvinne. Barneporno eksisterer i det skjulte fordi de aller fleste mennesker på denne kloden vet at det ikke skal forekomme. Hvordan vet de det? Fordi det omhandler noe som kalles fri vilje, samtykke, modenhet osv. Barn er i opplæring på disse punktene.

AA klarer ikke å se forskjell på barnevoldtekt, voldtekt og 2 voksne som har sex frivillig foran kamera. Følgende skriver AA;

Porno mer smittsomt enn vinterinfluensa «Paradise Hotel» og «Big Brother» kunne ikke blitt til uten en systematisk alminneliggjøring av pornografi. Ikke NRK-serien «Trekant» heller. Driftslivet er vilt og galant, og friheten til å betjene seg av seksuelle tjenester er en frihet som ikke engang de ekstremt sterke klarer å administrere. De siste månedenes avsløring av katolske presters seksuelle overgrep sier ikke noe om katolikker, det sier noe om et område der anledning er overmannende. Alle skjønner at barneporno er fryktelig, men voksne er egentlig voksne barn med begrense evner til å ta vare på seg. Det er ikke bare barn som trenger beskyttelse.

Først bør noen som bor rett ved AA ringe barnevernet, for AA sier det rett ut. Selv om AA vet at overgrep mot barn er galt, så trenger han noen til å passe på seg i tilfelle han skulle voldta sine egne barn. Og siden jeg antar det ikke er en evigvarende representant for den norske stat og norske lovverk i AA sitt hus når han er sammen med sine barn, vel, konsekvensen er da at AA, med basis i det han skriver, må ha voldtatt sine barn og voldtar dem nå.

For en svak mann. Og direkte patetisk.

Angående katolske overgrep, eller overgrep i religiøse samfunn, så er vel ikke akkurat det siste måneders nytt. Det er en kjent sak at seksuelle overgrep i slike samfunn er like gamle som samfunnene selv. Og det er iallefall ikke ovefloden av porno som gjør at det er en del overgrep i religiøse samfunn.

Forleden skrev en erfaren pressemann og blogger at man ikke kan forby alt man ikke liker. Det er helt sant. Vi kan ikke forby relionsutøvelse selv om det antakelig ville ha spart tusenvis av liv og gjort millioner av mennesker lykkeliger. Vi kan ikke forby tobakk selv om mange levde lenger, for forbudet ville vært kulturfremmed og umulig å håndheve. Vi kan ikke forby alkohol fordi alkohol er sunt og avslappende i små mengder. Men vi kan faktisk gjøre ganske mange ting. Vi kan trygt forby religionisme, og det kommer vil til å gjøre, bare vent. Det ville være uproblematisk å forby mennesker å bli dritings, enten det nå var ute på byen eller i hjemmet. Vi fikk faktisk en røykelov som ingen trodde ville vare. Det er vanskelig at alle respekterer fartsgrensene, men vi har dem for det. Ja, det handle om porno, bare vent litt

Dette er innledende ord fra filmkritikeren til Aftenbladet.no. Jeg har lest det mange ganger i håp å finne en rød tråd av et eller annet prinsipp. Men nei, det er ikke lett. F.eks hva er religionisme? Kan ikke forby tobakk? Selvsagt kan man forby tobakk. Det er lett, om staten vil det. For det første tjener staten for mye på tobakk til å forby det. Og det andre som AA glemmer, en stat og dets lovgivning må aldri, aldri, jeg nevner igjen aldri gå for langt i forhold til borgeren sitt syn på hva som er rett og galt. Derfor røykeloven måtte gå gjennom prinsippet «arbeidsmiljø for utelivsarbeidere» for å bli vedtatt.
Derfor man ikke forbyr at man drikker for mye heller, fordi en slik lov vil i lengden medføre at ingen gidder å ta lovgiver noe seriøst. Man kan også forby «ufliddhet i håret hos eldre menn», og grunnen til at man ikke forbyr noe slikt er at mennesker har, iallefall mange av oss, iboende refleks mot tåplighet.

Etter avskjeden med forskjellige autoritære systemer har vår tid avlet en ulogisk dyrkelse av menneskets frihet. Denne friheten er egentlig et asosialt eksperiment, for de færreste vil ha frihet til noe som kommer andre enn dem selv til gode. Den er også ulogisk, og grunnen er egentlig åpenbar: Ingen av oss er født aleine i skauen, og etter at vi sugde melk av pelskledd mor, tok vi vare på oss sjøl. Vi er ikke ulveunger. Vi er ikke meiser. Fra det øyeblikket vi fylte flate lunger med frisk sykehus- eller taxi-luft ble vi ivaretatt av et system som er basert på kompromissløst fellesskap. I dette fellesskapet er vi definert som absolutt beskytta. Innenfor dette omsorgssystemet har mennesker utviklet seg til noe mer og bedre enn natur. Natur er for øyeblikket så liden del av oss at vi ikke lenger er fødte mordere. Det er en fin ting. Nå kommer jeg til porno.

Andre bolk av kommentaren fra AA. Et sammensurium av tanker som er til for å forsvare «fellesskapet» mot det «onde individet». Et samfunn, og diskusjonen i samfunnet er ofte basert i hva et samfunn kan gjøre ovenfor individet. Hele vår grunnlov er basert fra en tid der det totalitære ble kastet og individet kom i fokus. Ikke uten kamp selvsagt. Pietismen er en del av samfunnet som kjempet mot menneskets og individets frihet. Et bærende prinsipp i all samfunnsbygging er å regulere en konflikt eller motstridende interesser mellom to personer eller grupper. I det ligger det også at «forbrytelse uten offer» har blitt en del av debatten. Er det statens oppgave å styre moralen til Arild Abrahamsen?

Naturen er en liten del av mennesket? Det er artig å lese voksne mennesker som påstår at vi endelig har frigitt våres bånd til naturen, og blitt «frie». Vel, mennesket, som den biologiske enhet vi er, har en bestemt skjebne basert på naturen. Vi fødes, vi lever, vi dør. Vi lever i et system som er basert på fysikkens lover som ikke kan brytes. Vi lever i nåde ovenfor virus og bakterier. Det er dog ikke første gang AA hevder å vite at fysikken ikke har noe å si for mennesket, da mastestriden i Hardanger stod på sitt værste. I følge AA kan ingeniørene se bort ifra elektronet og dets egenskaper.

For at et samfunn skal få omsorgen til å fungere, må det ha regler. ikke engang statsministeren i Italia kan gjøre som ha vil. En av de viktige privatområdene som er blitt utsatt for regulering, er seksualiteten. I sin opprinnelige form er seksualiteten er uflidd hormonkjør som tilfredsstiller hanndyr og gjør hunner gravide. Sånn vil vi ikke ha det. Ikke søren

Erm. Hvor skal man begynne. Kanksje med litt seksualopplysning. Kvinner har evnen og muligheten til å bli tilfredsstilt. Både fysisk og mentalt, altså på samme måte som mannen. Og hormoner. Vel, kvinner har også hormoner. Til informasjon selvsagt. Og seksualitet kan være dyrisk eller øm, hard eller myk. Frekk eller kjærlig. Seksualitet kommer i alle former som er mulig. Og den ene er ikke mer riktig eller feil enn den andre. For de som har et litt mer normalt syn på seksualitet enn AA så er en vital del av seksualitet samtykke og fri vilje. De fleste individalister anser et forhold som er basert på ønskene til samfunnet er feil (derfor arrangert ekteskap er kontroversielt i vest), mens to individer som mener å finne hverandre er et forhold som samfunnet skal beskytte selv om AA mener det er feil. I dette ligger f.eks forsvaret av porno som en ytringsform. Om to mennesker, eller flere, ønsker å knulle/pule/elske/etc på film så er det altså ikke til skade for AA, eller meg. De som knuller på film mener ikke at jeg eller AA må se på at de knuller. Men de sier; om du vil, se!

Og forresten. Jeg vil gjerne gjøre min kjære gravid. De fleste som når i en viss alder ønsker gjerne det. Naturen kaller. Som oftest pleier slike ting å skje i fellesskap, enten ved «dyrisk sex» eller «politisk korrekt sex». Det samme fysiske må faktisk skje. Mannen må bli seksuelt tent på kvinnen, og kvinnen må/bør også bli seksuelt tent. Den første pga at penis skal bli stiv slik at den kan entre kvinnen sin vagina som for lystens skyld (ellers kan det bli rimelig vondt for begge parter) bør være fuktig for bedre friksjonstyring.

Seksualiteten er definert som et så grunnleggende, utviklende personlighetsskapende livsområde at man ikke overlater det til idiotene eller naturen. Porno er seksualitet overlatt til idiotene.

Ser det for meg.
Kvinne 1, kan ved bestemmelse for samfunnets beste, kun ha seksuelt samkvem med gutt 3.
Eller, Kvinne 1 blir betatt og seksuelt nyskjerrig på gutt 5.

Og om porno er overlatt til idiotene så er vel sånn ca 8 av 10 av den norske befolkning idioter.

For det første: Prostutisjon er tigging, og tigging burde være forbudt. På gata sitter det en fyr og spiller falsk trekkspill med en hatt foran seg. På gata står det ei dame med for kort skjørt og sier du kan få onanere i henne for penger. Tigging er dypt uverdig og burde vært forbudt. I vår samfunn skal man jobbe for pengene – eller bli sørget for av samfunnet dersom man ikke kan jobbe. Det er et system som har med menneskeverd og medmenneskelighet å gjøre, og det burde være kompromissløst

Tigging bør ikke være ulovlig. Det gjør meg ingenting at det kommer organisasjoner som spør (eller egentlig tigger) om penger, fordi jeg som individ kan si nei, eller ja. Jeg kan gå forbi trekkspillmannen, uten å legge penger i hans hatt. Eller jeg kan legge en slant. Jeg kan også gå forbi damen i kort skjørt, uten å gi fra meg mine dyrbare safter. Eller jeg kan «onanere»????? i henne. Det hele bunner ned i hva to samtykkende mennesker gjør seg i mellom. Hva slags avtale de i mellom gjør som regulerer den handlingen som skal til å skje. Om en organisasjon spør høflig om jeg vil støtte dem, svarer jeg høflig tilbake ja eller nei. Kontrakten her, mellom organisasjon og meg som individ at ingen skal være presset til å gi, og organisasjonen skal selvsagt ikke ha noen sanksjonsmyndighet hvis jeg sier nei. Om de skulle bli snurtne, da vil jeg bli sint. Ikke pga organisasjonens arbeid som kan være edelt nok, men deres antakelse og tro at jeg må gi.
Jeg har et valg altså, og det har også organisasjonen.

Det samme med trekkspillmannen. Han har valget med å sitte der med sin «falske» musikk, og jeg kan avgjøre om jeg vil bli underholdt av dette falske eller ei. Jeg kan også avgjøre om jeg vil betale mannen for bryderiet med å spille «falsk» musikk.

På samme måte er en seksuell handling et samkvem mellom to. Om en kvinne (eller mann) vil tilby meg en seksuell tjeneste så kan jeg enten avslå, eller slå til. To personer er altså villig til å gjøre noe for penger. Hele handelen faller i grus om jeg sier nei, ELLER den prostituerte sier nei! Det skal også sies at de prostituerte her i landet nå føler de ikke kan si nei slik man kunne før. Som igjen medfører større utrygghet for kvinner og menn som er prostituerte. Det ironiske i menneskers trang til å regulere moral er alltid like herlig.

Poenget er at det vil være feil av meg og si til organisasjonen, spillmannen eller den prostituerte kvinnen/mannen at deres arbeid og inntekt er moralsk feil og dermed ikke kan være en inntekt de kan ha. Det vil være tvang ovenfor individet.

Men mange synes også det er uverdig å få penger av samfunnet gjennom NAV, mens andre har ikke akkurat den samme «sperren» for slikt. Det kan være vanskelig å forstå for en ekstremist som AA. Å få uten å yte gjør at man er en byrde for alle som yter. Systemet baserer seg på at de som kan yte, må yte. Hvis de som får er flere enn de som yter så eksisterer altså ikke dette samfunnet. I så måte er de som er villige til å yte seksuelt bedre enn de som nekter å yte seksuelt men er villig til å få. Jeg finner det lite moralsk at mennesker som kan, ikke vil og krever at andre skal yte for dem.

Den logiske konsekvens av dette er nettopp at om en person ønsker å gjøre noe av fri vilje, og ikke er til skade for noen andre må få lov til dette. Det er medmenneskelighet.

Pornografi er filma prostitusjon. Uansett om man syns det er fint å se på, om man blir opphissa av det, om man synes kjønnsorganer i bevegelse er ålreit, så er det prostitusjon.

Et ektepar filmer seg selv, lager en hjemmeside, og tar betaling for at andre kan se de knulle (eller som AA sier; kjønnsorganer i bevegelse), vil dette være prostitusjon?
Her vil selvsagt AA og andre Ottartilhengere hevde at dette ikke er sannheten eller den store majoritet, noe de kan selvsagt ha rett i. Men det er altså mye av det på nett. Dermed oppstår det et merkverdig paradoks for de som har et litt mer pietistisk syn på seksualitet. Ofte kommer argumentasjon om at mannen er patriark og har tvunget den svake kvinnen til dette.

Og om det er gratis: Porno er avhengighetsskapende illusjonsmøkk i den forstand at løgnaktige bilder av seksualitet forvandler fornemmelsen av seksualitet og etter hvert virker hemmende på fysiologisk og psykologisk utvikling. Kan jeg bevise det? Nei.

Kan du bevise AA, at i ditt yrke som filmkritiker, kritiserer kun sanne hendelser?
Porno, er som film, eller Top Gear, en del av en sannhet. En sannhet som forskjønnes, forsterkes og fortelles. Og om man ikke kan bevise noe, eller grunngi noe så hvorfor skal din mening være mer viktig eller korrekt enn den prostituerte sin mening? Eller de som liker porno, eller de som lager porno sin mening?

Det er sjeldent jeg hører at de som nyter porno, og lager porno vil tvinge de som ikke liker porno til å se på porno. Det bør være en vekker for de pietistiske moralistene.

Jeg kunne gått sosiolgi-løypa ogspurt folk: BLir du et dårligere menneske av å se pornografi, og så ville de svart nei, og så ville det vært forskning. Men som en del av kulturen vår vet jeg det.

Du vet altså. Men da bør det også være lett å bevise. I det minste komme med en logisk, ovebevisende og sann argumentasjon. Men det beste, det beste kommer nå der AA skriver følgende;

Jeg kan heller ikke bevise hvorfor rettferdighet er bra heller. Jeg kan ikke bevise hvorfor homofili ikke bør forfølges. Jeg kan ikke bevise tålmodighet, lojalitet, solidaritet eller anstendighet

Nei, jeg forstår det er vanskelig å filosofisere og argumentere angående rettferdighet når ens eget ståsted er om at samfunnet ikke lager regler så eksisterer ikke noe.

Rettferdighet bunner ut i individets rettigheter. F.eks at din mening ikke skal påtvinges andre. Om AA slår ned sin redaktør, kan ikke norskgoy unnskylde handlingen.
Tålmodighet, lojalitet, solidaritet eller anstendighet er termer som kan være bra, men de kan også være påtvunget og hemmende. Altså de er flytende. Å være tålmodig når en trenger å være hurtig er ikke bra. Å være tålmodig ovenfor en partner som slår er vel strengt tatt ikke en klok handling f.eks. Å være solidarisk for evig tid er selvsagt farlig fordi det avhenger av den som får ens solidaritet. Jeg vil hevde at de som var solidariske ovenfor en voldsperson ikke gjør en moralsk handling. Selv om AA definerer solidaritet som moralsk rett.

Og dermed er man inne på bevis av filosofiske og etiske termer. Så enkelt, så vanskelig.
Så om en kvinne eller mann av fri vilje ønsker å selge sex så vil jeg forsvare denne personens rett solidarisk og med anstendighet. Jeg vil også forsvare den som da kjøper den samme sexen som den prostituerte er villig til å selge. I solidariret både med kjøper, og ikke minst selger. Om det er på film, eller på gaten.

I Japan oppdaget at overraskende mange unge menn er likegyldig til å ha sex. Ut i fra sosiolog-telling i Norge vet vi at manglende seksuell lyst er et nytt og rart problem. Jeg skal ikke mase med mystikken rundt kjønn, for det kan misbrukes av reaksjonære galninger

Her er jeg faktisk i totalt villrede hvor AA vil hen, men jeg kan prøve. Japan er et så sært samfunn at det er vanskelig å generalisere noe ut i fra det samfunnet. Stemmer sikkert mange som definerer seg som androgyne i det japanske samfunnet. Mange kjøper også «brukte» truser i butikker som kun selger slike truser. Seksualitet er også fravær av seksualitet. Det som er poenget. En skal ikke tvinge noen til noe de selv ikke vil. Det være seg tvinge seg til sex, eller tvinge noen til å la være ha sex, eller tvinge andre til å ha sex på sine egne preferanser.

Mystikken om kjønn tror jeg nok de fleste oppfatter mer eller mindre. Det som gjør det spennende forsåvidt.

Men når hovedbruksområdet for det globale internettet er porno, når hele verdens Alexandria-bibliotek av kunnskap og poesi utkonkurreres av at generasjoner runker foran pc-skjermen, da tro jeg at vi står overfor et sunnhetsproblem.

Aaah. Ronkefarealarm!!!!!!
Vet ikke helt om AA har lest følende verk; Kalt «Den parfymerte hage». Eventuelt lest Omar Khayyam sine verk mens han produserte sine tre unger.

Omar var iallefall en skikkelig mannegris hvis vi skal ta AA og Ottar sin standarder til grunn.

Og internett er ikke lenger noe fysikk-ungne fikler med på seine modemlinjer. Det er hoved-post-kassen, det er vinduet, det er lærerboka, det er den sosiale samlingen, nyhetsformidlingen, butikken, bankforbindelsen, det er nesten alt vi driver med. Når vi tillater fri porno på internett, kunne vi like gjerne ha tapetsert stuene våre med plakater av analsex

BRAVO! Ironisk selvsagt.
Synes å erindre et argument om at halvparten av internettbruken er pornorelatert. Merkverdig, ikek sant, at det er påfallende få stuer som er tapetsert med analsextapet.

Mobbing forekommer ikke

Vg.no har i de siste dager tatt totalt av angående mobbing. Psykolog Jan Atle Andersen kommer med et partsinnlegg mot den ensidige offertankegangen. Man føler seg mobbet. Av sjefen, eller kollegaer. Nå er virkeligheten litt mer sammensatt tror jeg, f.eks Andersens tro på at man aldri har behov for å være anonym. Vel, anonymitet henger sammen med maktforholdet i en organisasjon. Litt av det samme finner man f.eks i QA-systemer, der man på vesentlige områder er viktig at man kan være anonym. Hvordan makten er, og hvordan den oppfattes (imaginært eller reelt) er en viktig funksjon.

Problemet er den norske kultur, som kan deles veldig grovt i fire deler;
1. Alle skal være venner.
2. En skal aldri si noe imot, men støtte opp.
3. Alle meninger er av lik verdi.
4. En kan ikke skille privat og arbeid.

1. Alle skal være venner
Nei, alle kan ikke være venner, kompiser, rompiser eller perlevenner. Folk er forskjellige, og det er aksepten på at man er forskjellige som er til hjelp. Ikke at alle skal like alle, det skaper bare mer frustrasjon. Om en innbyrdes, eller den enkelte ikke tåler trynet på hverandre/den andre så skal man altså ikke tvinges til å omgåes på privaten. Det er når den ene eller begge ikke tåler at man ikke tåler trynet på hverandre at det går galt.

2. En skal aldri si noe imot, men støtte opp.
En skal alltid være enig med en ide som er fremført, og er en uenig så skal man si «jeg er uenig» og så holde kjeft. Nei, å være enig i alt og alle er en grunn til konflikter. Når mennesker jobber sammen vil det alltid oppstår konflikter og uenigheter. Det er hvordan disse håndteres som avgjør lykken på en arbeidsplass/skole.

3. Alle meninger er av lik verdi.
Nei, om det kommer opp, for å bedre forholdet på arbeidsplassen, et forslag om å bedre belysningen så er det et bedre forslag, og en bedre mening i denne setting enn at jeg skulle komme med et forslag om å sende hele hurven til Karibien, for der er det bedre solforhold.

4. En kan ikke skille privat og arbeid.
Dette vil vel aldri skje her i landet tror jeg (med følgende bevis på nordmenn). Men, jeg er i den formening at jeg skal kunne være rykende uenig med både sjef, og kollegaer på jobb. Mens etter jobb skal jeg med samme entusiasme invitere de på middag hjemme. Litt som Hallgeir Langeland og Per Sandberg altså, når de kan ta seg en støyt, mens de etter å tatt støyten fortsetter sine politiske slosskamper.

Nb!
Trenger hjelp til finne flere grupper som det er lov å mobbe, gjerne også pliktig til å mobbe.
En motsats til Andersen, her.
For en dokumentar fra nrk som kom etter Valla ble sett på som mobber, her.