Bil, KSA og kvinner

Kvinnen som ble arrestert i KSA for å kjøre, filmet seg selv. Nå har det kommet en versjon med engelsk tekst;

Hun skal nå være løslatt ifølge vg.no.

Idiotiets vinnervilje – Etterdønninger av voldtektsrapporten

Anja Emilie Kruse og Anne Bitsch klasker til med en kommentar i Aftenposten som viser til en stor del av problemet med voldtektsdebatten. Nemlig troen på at det hele er svart/hvitt

Av straffelovens §192b fremgår det klart at man ikke kan ha seksuell omgang med noen som på grunn av bevisstløshet eller rus ikke kan motsette seg handlingen. §42 slår fast at man ikke skal ta hensyn til at gjerningspersoner på grunn av selvforskyldt rus begår kriminelle handlinger. Hvis overgripere i fylla ikke er i stand til å forstå rett og galt skal det i prinsippet ikke ha noen betydning i det hele tatt.

For å problematisere det som er skrevet ovenfor kan en godt ta en rykende fersk og dagsakutell sak. Nemlig voldtektsanklagen mot en tv-kjendis, der kvinnen bruker følgende unnskyldning når hun trekker anklagen;

Ifølge hennes forklaring skal hun ha skyldt på at hun var veldig full da hun forklarte seg. Hun skal ha sagt til politiet at hun var veldig trøtt og sliten da hun først forklarte seg, og at hun bare ville hjem. Hun håper også at politifolkene som tok det første avhøret med henne kan bekrefte dette.

Skal Anja og Anne stå like hardt på at «fylla har skylda» ikke er en god unnskyldning?

Og det er nettopp det fenomenet en bør ta inn over seg, at alkohol gjør noe med mennesker. Det er jo derfor folk drikker som regel. Hemninger forsvinner, den logiske sansen likeså og viljen til å være mer utadgåenden når forbausende høyder. Og hvis alkohol ikke har noen retningsbestemmende funksjon i sin kjemiske sammensetning vil det faktisk gjelde begge kjønn. Utrolig nok i følge noen virker det som. Og Pål T Jørgensen, som er personen som ble anklaget for voldtekt er faktisk den svake part her. En anklaget i voldtekt vil bli automatisk tatt inn, og frem med tissen for undersøkelse må han for en anmelder jo ikke voldtekt uten grunn.

Dessuten er det artig hvordan Anja og Anne klarer å definere et ord som kommunikasjon til at det effektivt blir enveis, eller som de skriver;

Noen voldtekter forsvinner – de regnes ikke som virkelige. Noen voldtektsmenn er ikke seksualforbrytere, men «bare» litt dårlige på å kommunisere.

Vel, om man har sex, og ferdige blir mann. Så er det litt sent å påpeke at man egentlig ikke ville. Hvordan skal en slik kommunikasjon foregå ifølge Anja og Anne? Den eneste måten sex kan foregå under slike forhold er at man setter opp en kontrakt før akten starter.

Anja og Anne er ett par idioter. Som forsvarer en holdning om at rettsstaten ikke skal gjelde alle, men forskyves kraftig i retning av en part i en type sak.

Bi Bi Pro Americano

Alkohol, vold, actis og mennesker

Debatten på nrk 26 mai fremviser noe som er problemet i Norge og alkohol, strengt tatt rus generelt. Actis som de fundementalistene de er av den formening at ved å stenge en time tidligere så vil problemene ved rus gå ned. En merkverdig logik som egentlig baserer seg kun på en ting; ønsket om at alkohol ble forbudt.

Men det er å starte i feil ende. For utgangspunktet for landets politikk må være følgende;
Mennesker vil drikke, eller ruse seg, og de ønsker å gå ut på byen for å gjøre dette sammen med venner. De vil være sosiale offentlig.

En politikk og samfunnsstrukturer må bygges opp av dette faktum. Troen på at man kan frariste menneskers ønske om å gå ut gjør kun at man kommer opp med fundementalistiske forslag fordi det tilfredsstiller ens egen tro på moral og hva andre skal gjøre. Momentet samfunnet dog må sette som basis er at man legger til rette for at mennesker møtes i trygge former, og der hygge står i førersete.

Det medfører videre at de møtesteder man har har strukturer der overrus ikke forekommer eller vil være vanskligere. Og hvordan får man til slike steder? Korte ned en time på stengetiden? Man må være bra naiv for å tro det. For det går i mot et vitalt faktum, folk går ut okke som. Folk går ut i dag senere og senere for å stå i kø. Stå i kø for å komme inn, kø for å kjøpe en drink eller pils, stå i kø for å tisse ut den drinken eller ølen en kjøpte og jaggu står man i kø for å prate med mennesker en møter. Og når køen ved utestedet er ferdig, fordi en stenger så fortsetter køene videre etterpå og slutter ikke før en står ved utgangsdøra på bostedet. Og når en tenker over hvor lite folk egentlig liker kø så er det jo et merkverdig moment at man er villig til å stå i kø når en skal ha det artig.

Så da bør man stikke fingeren i jorda og lage utelivet slik at folk slipper å stå i kø. Og det gjøres ved at man sprer kundemassen. Noen, meg selv inkludert, går ut tidlig når sola fremdeles står oppe. Og går hjem når de første vorspieldeltakerne er på vei. Dvs i dag, disse tider, fra midnatt til ett på natten. Men det er merkverdig å se hvor få som gjør dette, og det er strengt tatt ikke noe rart når en ser hvem som går mest ut; ungdommen. Ungdommen har ikke råd til det eldre har nemlig å gå ut, bruke penger på byens utesteder og være fornøyd med det. For ungdommen er der for å ruse seg i større eller mindre grad. Det er ingen insentiver for unge mennesker utelivets strukturer som gjør at ungdommen kan gå ut tidlig.

For det er begrensende hvor mange timer en orker å være ute ved å starte uten nachspiel. Noen klarer 4, andre 5 og noen tøffinger prøver seg på døgningstaktikken. Men det er det man bør være ute etter. Spredning av de som bruker byen, og denne spredningen bør inneholde alle aldersklasser. Ungdom, oppfører seg annerledes når ved nabobordet kan stå ovenfor naboen som er mor og far til ei klasseveninne.

Og da kommer man til det vesentlige;
Det må være langt billigere å handle alkohol, mat og underholdning på byen.

En metode kan kanskje være å differensiere avgiftene avhengig av tiden på døgnet. Selv om det ikke er min favoritt, så må man jo være litt pragmatisk her i landet angående alkohol her i landet for at det skal være spiselig for de mer fanatiske antialkoholfolkene. 0% kl 19-21,…..,50% kl 03-06. Eller noe i den duren. Men forslaget er iallefall gitt til insentiver.

Annen metode kan være å lage steder som selger mat (lik tapas, meze osv) til en billig penge sammen med alkohol. Spiser man 10 oliven så drikker man kanskje 1 øl mindre. Og det gir insentiver til å oppføre seg litt mer skikkelig. Et glass med dårlige chillinøtter er liksom det ikke samme. Samtidig vil slike utesteder trekke til seg forskjellige aldersklasser som regel medfører at det blir mindre drikking.

Mitt favorittsted forresten, eller rettere sagt utelivsgate i verden; Haifa, Sderot Ben Gurion. Folk i alle aldri gikk ut, om hverandre. Man kunne sitte til godt stykke ut på kvelden. Drikke så meget man ville forsåvidt, men det var en «chill relaxed» stemning. Bestemor på nabobordet ovenfor fnisende tenåringsjenter, intet problem. Muligens kun min hjerne som drømmer seg til et annet sted. Men variasjon. Det vil skape færre folk på et sted til enhver tid. For den dagen en kanskje vil drikke seg dørgendes full er det 10 andre som heller vil gå ut, ta det litt roligere. Og vica versa neste helg.

Men hvordan er ditt favorittutested og tanke for utested?

Minority Report – Voldtekt i Oslo

Filmen Minority Report fra 2002 handler om en fremtid der man i nåtid kan se hva som skjer av kriminalitet i fremtid. God film, foruten at man sikkert kunne funnet en annen skuespiller enn livmorkakespiseønskede Tom Cruise. Rapporten fra Oslo politidistrikt gir noe av det samme følelsen. Ikke det at politiet har funnet en teknisk duppeditt ala filmen, men noe av konklusjonene bærer preg av at det er ikke «voldtekten» som anmeldes, men hvordan følelsen av den seksuelle kontakt føles i etterkant.

Rapporten er å finne på denne linken som pdf-fil.

Denne posten er en beskjeden kritikk av rapporten, og en sterk kritikk av feministene (da referert til Ap kvinnenettverk, SV, Otter og ikke feminisme i helhet) som påpeker at all skyld er på menn. Det er dog ikke en ensidig kritikk av politiet. De har forsåvidt skrevet en real rapport, selv om man skal være uenig i konklusjoner så er de grunngitt sine påstander og gitt grunnlaget for hvordan de vurderer flere sider og hvordan de kommer frem til den konklusjon de kommer. Selvsagt hiver SV Inga Marte Thorkildsen seg på med konklusjonen med en eneste gang. Om hun har lest rapporten som kom i dag bør trekkes i tvil, f.eks med tanke på hennes fremtreden på
Dagsnytt18 25 mai.

side 17;

Tradisjonelt har det vært vanlig å anslå at mellom 10% til 15% av samtlige tilfeller av privat vold/overgrep anmeldes til politiet. Det er imidlertid grunn til å tro at anmeldelsestilbøyeligheten kan ha endret seg de senere årene.

Altså, problematiseringen av 10% skjer ikke i rapporten, men den gir en merkelig konsekvens om man er villig til å tro de andre konklusjonene rapporten gir. F.eks i bolken på side 21-22. Hvis anmeldelser i etterkant der man plutselig føler at det var voldtekt må taes ut av en slik statistikk om den skal være rettferdig ovenfor de som faktisk har blitt voldtatt.

Side 21-22;

Dette framtrer i avhørene av både de unge kvinnene og mennene og noen ganger synes kvinnene mer grenseløse i sin innstilling enn mennene. Samtidig kan de være mer tilbakeholdne og forsiktigere i den praktiske utøvelsen. Det virker derfor som om ”teknikkene” er mer problematiske i praksis enn det som uttales. Ofte er det da nettopp krenkende opplevelser med disse som ligger til grunn for anmeldelsene. Anmeldelsene synes derfor i en del tilfeller å representere en grensesetting i etterkant opp mot objektgjøringen kvinnen tidligere har gått inn i og til dels selv vært konstituerende av.

Her prøver rapporten seg på en feministisk vri med å frariste indivdet til å ta ansvar for sine egne handlinger. Hvis en med vitende og vilje har lyst til å prøve f.eks BDSM (som rapporten nevner på s 21), med en like uerfaren partner så sier det seg kanskje selv at forventningene ikke står i stil til selve utførelsen. Men det er ikke voldtekt. Og kan aldri bli dette. Og skulle man blande inn rus i BDSM så er jo det et sikkert kort for at det går galt.

Nå sier rapporten at det absolutt ikke alle er i denne kategorien, men rapporten sier noe videre på side 22 som bør fange ens øyne;

I anmeldelsene er språket og beskrivelsene av det seksuelle hendelsesforløpet og rusinntaket i disse tilfellene ofte svært direkte. Det synes derfor som om skamproblematikken spiller en annen og mer beskjeden rolle i dag enn tidligere. Anger opptrer imidlertid i flere saker, gjerne på grunn av konsekvensene den seksuelle forbindelsen kan ha for partnerforholdet man ellers er involvert i. Utroskap synes derfor ennå ikke å være akseptert heller blant de unge. ”Sidesprang” er noe som hemmeligholdes og dekkes over, også i en kultur der gråsonen mellom egen utagerende seksualitet og den andres manipulasjon og tvang begynner å bli uklar. Kombinasjonen av eksperimentell løssluppen seksualitet og samtidige forventninger om trofasthet og stabilt partnerskap, synes konfliktfylt og vanskelig å leve opp til. Dette innebærer imidlertid også at man i enkelte anmeldelser finner historier der voldtektsanklagen kan uttrykke anger og være en måte å dekke til utroskap og fraskrive seg ansvar på.

Nå vil sikkert feministene i Ottar og Ap gå til angrep på ordet løssluppen, men uansett gir bolken et tydelig svar på at falske anmeldelser faktisk eksisterer som et problem. Noe som selvsagt er godt kjent, og gammelt nytt. Men som selvsagt fordekkes, for de mørke aspektene i mennesker ikke eksisterer hos de kvinnelige kjønn. Men, det værste er jo at disse ødelegger totalt for de som faktisk blir voldtatt. Brennpunkt hadde den 24 mai et program om voldtekt, der ei ung jente stod frem og sterkt fortalte sin historie der hun ble utsatt for grov vold og voldtatt av 3 menn. To av de var allerede dømt til lange fengselsstraffer, mens den tredje ventet på dom. Men, for å vise den andre siden, så var det for noen år siden stor ståhei da ei norsk kvinne skulle ha blitt angivelig voldtatt da hun jobbet på Epcotsenteret i Florida. Vel, noen dager etter anmeldelsen var politiet klare med en ny anmeldelse; nemlig mot kvinnen (som navngis i linken) for falsk anmeldelse.

To forskjellige hendelser som bør likestilles etter min mening.

På side 23 gir rapporten et bilde av festvoldtekten med en fiktiv historie, satt sammen av flere faktiske anmeldelser;

En venninnegjeng har vorspiel. De drikker betydelige mengder med øl og vin, noen drikker også sprit. De drar sammen ut på et av utestedene i byens sentrum, hvor de danser, drikker shots og har det gøy. Jenta som anmelder voldtekt kan ikke huske mer enn bruddstykker av kveldens hendelsesforløp fo r øvrig. Hun våkner morgenen etter tett omslynget av en annen person. I halvsøvne tror hun det er kjæresten, men hun oppdager så at dette er en hun ikke kjenner fra før. Hun ligger naken i en fremmed seng, i et fremmed rom. Hun kjenner på kroppen at hun har hatt sex. Hun føler angst over ikke å huske hva som har skjedd og oppsøker en venninne fra dagen før. Sammen blir de enige om at dette bør anmeldes som voldtekt og venninnen blir med til voldtektsmottaket. Han forteller imidlertid under avhøret at han møtte jenta på veien hjem fra byen. De flirter, kysser og snakker sammen. Han likte henne veldig godt. Hun spør om å få være med ham hjem siden hun har kommet bort fra sine venner og ikke har noe sted å overnatte. Ifølge han våkner han i løpet av natta av at hun gjør seksuelle tilnærmelser og de gjennomfører et vaginalt samleie uten tegn til noen protester. Ifølge henne vet hun ikke helt hva som har skjedd, men hun synes ikke det er trolig at hun kunne ønske sex med denne fremmede mannen, som hun i nykter tilstand ikke finner det minste tiltrekkende.

Hvis nå dette er et tifelle som innehar sannhet i seg, noe man kan anta med god begrunnelse så anmeldes en mann ene og alene pga av at kvinnen ikke normalt i edru tilstand fant mannen tiltrekkende. Da er det på tide å lære seg hva alkohol gjør med kropp og sinn.

Tilfellet som eksemplifiseres under kategorien «relasjonsvoldtekt» bærer også et preg av hevn der begge parter over lengre tid ovenfor hverandre ikke setter grenser. Det er spesielt å lese at det inrømmes fra begge parter forhold som taler både mot og for hverandre, og at hovedgrunnen for anmeldelsen er at den ene ønsker å komme videre. Derfor anmeldes det. Side 32 viser at stor andel av disse voldtektene anmeldes i det et forhold er i bruddfasen.

Under rubrikken «Sårbarhetsvoldtekter» (side 24) så forteller politet om en sak der ei voksen kvinne som livnærer seg som prostituert blir voldtatt av en dopet mann. Det bør feministene i Ottar og Ap legge merke til. Den tid da det var lovlig å kjøpe sex av en sexarbeider så kunne denne sexarbeider ta seg til til å vurdere kunden. Den luksusen har hun eller han ikke nå lenger. For kunden er i risiko å bli tatt, og vil fort forsvinne hvis det er noe som føles galt.

Og eksemplet på side 25 under «annet» må man bare riste på hodet. Følgende beskrives;

Hun er aktiv på kontaktsider på Internett. Her etablerer hun vennskap, men også seksuelle forbindelser og avtaler. Hendelsen hun anmelder handler om at hun hadde avtalt en date med en mann på en av sexkontaktsidene. De hadde flirtet og hatt seksuelle rollespill på nettet, men ikke avtalt hva som skulle skje i det virkelige møtet. Etter avtale møttes de i skogen. Uten forutgående ’small talk’ uttrykker han et ønske om å gå rett til det seksuelle, hvilket hun synes er greit nok. Han er da svært besluttsom og under den påfølgende seksualakten er han, ifølge henne, både dominerende og egoistisk. Han gjør ingen forsøk på å tilfredsstille henne. Etter kort tid med for henne ubehagelig sex, får han utløsning. Uten et ord kler han på seg og går. Hun opplever seg krenket og vil anmelde dette som voldtekt sånn at hun kanskje kan forhindre at andre opplever det samme som henne.

Det anmeldes altså for en voldtekt fordi en ikke føler seg tilfredsstilt.

Det som er trist er at voldtekter er en faktisk hendelse, men variasjonene er varierte og betydlige. Det er ingen enkel beskrivelse i verden som feministene foreskriver «nei er et nei». Og hvis ønsket er at menn skal lære seg om kvinners seksualitet, som forsåvidt er en nobel tanke, bør en også huske på at kvinner har et behov for å lære om mannens seksualitet. Og ifølge tabell 8 på side 34 så faller en myte; det er ca 50/50 fordeling på at antatt gjerningsperson er kjent og ukjent. Men en ting er sikkert. Samfunnet kan være sikre på at Ap, Sv og deres våpendragere i ekstremfeminstene vil gjøre at bevisbyrden for å dømmes vil bli enda svakere i fremtiden enn det er i dag. 1 kasse pils til den første som skriver svar her i tråden som mener det motsatte og får rett.

NB! For å understreke så påpekes det;
Igjen må det understrekes at variasjonene innenfor typene av voldtekt er store, og at beskrivelsene over, som gjelder maktmidler og omstendigheter, handler om hva som er typiske, brede trekk i de fornærmedes historier. Vi har også lagt vekt på å få fram det som er de nye dominerende trendene. Dette innebærer at vi for eksempel for de festrelaterte voldtektene også kan finne tilfeller der det ble benyttet fysisk vold , at vi i relasjonsvoldtekter finner forhold som ikke er i oppløsning, overfallsvoldtektene som skjer mot personer som ikke er alkoholpåvirket osv.

Det er flere momenter i rapporten som kommer i andre poster.

Hvorfor palestinerne må prøve FN i september

Vg.no bringer Netanyahus siste kommentar om at de sier nei til 67-grensene, og for de som ikke forstår hvorfor Abbas og palestinerne nå prøver FN-sporet etter å ha vært på frierferd i over et år;

Goyim; Jeg vil aldri se Abbas på denne talerstol!!!!

goyim: betyr kveg (brukt mot kristne).

Zalo og 1 år

Igjen glimter det norske samfunn til igjen. Ved å «premiere» adferd som går på helsen løs, eventuelt er en hårsbredd fra å drepe. Samtidig som truslene hagler ovenfor barn. Dette skal straffes med 12 måneder fengsel.
Når domstolen skriver; «Grov intergritetskrenkelse i form av legemsbeskadigelse som hadde karakter av mishandling, om dom hun ikke hadde muligheter til å verge seg mot» så bures man inne langt lengre enn 12 måneder. Og er man ikke norsk statsborger så settes man på første fly tilbake der en har statsborgerskap.

Alle tegn for at en person vil drepe eller forvolde stor skade, premieres med 1 år!

Andre hårreisende saker; 1

Det er lett å glemme Tehcir, Gardell!

Mattias Gardell er ute på sin apologetiske sti igjen. Og alt som kan unnskyldes relgionen, denne gang islam, skal unnskyldes. I Morgenbladet går dette til nye høyder.

Vi skal snakke mest om historie i dag, om den islamofobiske idéhistorien, som du kaller den. Men først til tittelen din, Islamofobi. En fobi er et angstsyndrom, i mange tilfeller en diagnose. Er «islamofobi» et godt fagbegrep – å kalle de man analyserer for syke?

– Islamofobi er et problematisk begrep. For det første fordi antipatien ikke nødvendigvis handler om islam, men om muslimer, som representanter for et negativt ladet kollektiv. Derfor kunne vi også snakke om «antimuslimske» forestillinger – men når dette begrepsparet ikke helt kan erstatte «islamofobi», er det av to grunner. For det første er termen «antimuslimistiske» kronglete, rent språklig, men det andre poenget er mer viktig. Det er at forestillinger om hvordan muslimer er, har sammenheng med hvordan forestillinger om islam er, særlig fordi muslimer også forventes å være annerledes enn alle andre mennesker i det at de er unikt religionsstyrte. Islam kan liksom forklare alt en muslim gjør, man kan trygt se bort fra alle andre årsaksforklaringer. Når det gjelder «fobi», bruker jeg ikke «islamofobi» for å beskrive enkeltmenneskers patologiske redsel, jeg bruker det på samme måte som vi bruker termene homofobi og xenofobi. Her brukes fobi i overført betydning om historisk, politisk og sosialt reproduserte fordommer mot bestemte grupper mennesker – og den diskrimineringen som følger av disse reproduserte forestillingene.

Det er opplagt en skivebom å kritisere enn for å være en muslimsk råkjører, som blir tatt i 120 i 80 sonen. Islam er selvsagt ikke relevant i den moralske diskusjonen om fart. I så måte har selvsagt Gardell rett, men Gardell sier noe mer. En religion defineres slik den store majoritet definerer sitt forhold til religionen. Bin Laden er ikke en person som oppstod uten forankring i samfunnet han vokste opp i. Bin Laden vokste opp i KSA sin wahabbisme. Forestillingen av en wahabbist er og må være en forestilling som en fundementalistisk islamist, da ideologien i seg selv foreskriver det. Dog, som Gardell har rett i så vil en sufi-muslim være noe helt annet. Men en sufi er i mindretall i det store bildet. Selv om Bin Laden er død og senket, så er hans arv, som han har videreført, fremdeles i sterk funksjon i den muslimske verden. Selv etter de arabiske revolusjonene så er de sekulære, og moderate muslimske partier i kraftig underlegenhet. Bildet av islam vil forandres kun av en ting, når muslimer selv definerer helt andre verdier enn at f.eks kvinner er mindreverdige. Inntill da hjelper det svært lite at islam var et fremskritt for kvinner da religionen dukket opp.

En skal ikke være veldig kunnskapsrik til å forstå hva som skjer når en religion settes som rammeverk som samfunnet skal styre etter. Den ene gud og den ene sannhet er da ikke oppe til diskusjon.

Men hva vil en legitim islamkritikk være? Hva er forskjellen på islamofobi og islamkritikk for deg?

– La meg forklare med en sammenligning. Jeg finner det helt legitimt å kritisere den sittende israelske regjeringen for okkupasjonen av Gaza og Vestbredden. Det er ikke antisemittisme. Men en kritikk som sier at jøder her i Europa skal svare for den israelske regjeringens handlinger, eller en kritikk som sier at okkupasjonen er uttrykk for en typisk jødisk oppførsel – er antisemittisk. På samme måte er det fullt legitimt å kritisere det saudiarabiske regimets forbud mot at kvinner får kjøre bil. Eller det saudiarabiske regimets påstand om at «Gud har skapt all denne oljen for at vi skal ha den». Men man går over en grense om man påstår at de saudiske prinsene oppfører seg slik fordi de er muslimer. Så, ja, det er selvfølgelig legitimt å være religionskritisk. Jeg er religionshistoriker, og min posisjon er å være ideologikritisk. Det vi lett glemmer, er at de mest islamkritiske røstene er islamtolkerne selv.

Her går Gardell i nok en feilslutning. En kan kritisere med rette f.eks Bjørn Hermann/IDF. En skal også kritisere Krekar for det han står for og gjør. Det er handlingene og utsagn de fremfører som skal være mal. Det er selvsagt urelevant å kreve svar av en jøde, eller muslim som kjører for fort om hva denne mener om 67-grensene i konflikten mellom Palestina og Israel.

En amerikaner kan f.eks med rette stille spørsmålet til AIPAC og deres nasjonalfølelse når de snur kappen om Tyrkia under Armeniafolkemordet på hvordan Tyrkias oppførsel er ovenfor Israel. Legitim forundring.

Undersøkelser viser – i likhet med din tese i boken – at skepsis mot muslimer blir mindre når antallet muslimer i et land øker. Tenker du da at islamofobi kan «kureres»?

– Kunnskap er aldri feil. Men samtidig: Islamofobi handler ikke om islam, men om våre forestillinger om islam. Islamofobien her i Norden var her lenge før vårt møte med den første muslim, for eksempel. Det islamofobiske kunnskapsregimet finnes på tross av pålitelig informasjon om muslimer og islam – ergo skyldes den ikke islam og kan ikke korrigeres av islam. Og man kan heller ikke si at islamofobi oppstår på grunn av muslimers oppførsel: Akkurat som man ikke kan forklare antisemittisme ut fra hvor «dumme» jøder er, kan man ikke forklare islamofobi ut fra hvor «farlige» muslimer er. Så jeg tror ikke at vi kan «kureres» ved at vi inviterer masse muslimer til å fortelle oss hva islam er. Derimot tror jeg det ligger noe i devisen om at «mangfold kurerer enfold». Den gruppen som viser minst islamskepsis i Sverige, er «unge kvinner som bor i storbyområder». Så tydeligvis: Jo flere muslimer man kjenner, jo vanskeligere er det å opprettholde bildet av at alle muslimer er like. For den måten man kan snakke om muslimer på som stereotyper, kan man ikke snakke om noen annen religion eller befolkningskategori, og komme unna med det i dag.

Skepsis mot islam kommer ikke ut fra ingenting. Skepsisen bunner i de religiøse dogmer og teologier. Og hvordan religionen praktiseres. Altså oppførselen til den store majoritet. På samme måte som harediene i Jerusalem er noe man skammer seg over i det sekulære Israel så vil man aldri få en sekulær jøde til å frasi seg sin nasjonalfølelse. Samme vil aldri de fleste muslimer en kjenner si offentlig at man er villig til å avskrive sin familietilhørighet og kultur. Det er to grunner til det, den ene er selvsagt den tvang som en føler å ikke avskrive sine nærmeste, og den andre er det samfunnet en lever i vil alltid definere en jøde/muslim ut ifra hans eller hennes arv. En «muslim» som er ateist vil alltid være brennmerket; av Gardell (og oss) og av de muslimske samfunn som helhet.

Så hva er svaret på det; sekularisering av samfunnet. Likhet for loven. Ytringsfrihet, også til å håne religion.

At det blant mange er enhetsbilde på hva en muslim er, er selvsagt sant. Haifa Wehbe og Nasrallah er to forskjellige retninger, selv om begge er tilhører shiabefolkningen i Libanon.

En kan selvsagt klamre seg i håpet om at Haifa er regelen, men den hets hun utsettes for av den religiøse del av samfunnet slukker det håpet for Gardell. Selv om man i smug tramper foten til hennes sang i store deler av Midtøsten. Haifas popularitet er ikke pga religion, eller Bin Ladens forkjærlighet til porno. For å forsvare Haifa er det ingen som bruker religiøse argumenter. Og de som kjemper i mot, bruker religiøse argumenter. Ergo så kan man skille muslimer i to grupper. De som gir beng, og de som mener religion er livet. Og den siste gruppen er fremdeles i islamske samfunn i majoritet.

Din bok får en spesiell kontekst i den arabiske våren. I Vesten, i pressen for eksempel, kom de demokratiske opprørene som lyn fra klar himmel: Er muslimer interessert i demokrati? Vi trodde de bare var opptatt av islam.

– Det er en sterk forestilling i dagens debatt om at det er en motsetning mellom å være muslim og å være demokrat. Store opinionsundersøkelser viser at mellom 85 og 93 prosent av alle verdens muslimer verdsetter demokratiet høyt. Ifølge data er støtten til demokrati i muslimske stater like stor som demokratistøtten i Vesten. Åtte millioner muslimer bor og lever i demokratier. Hvorfor hører vi ikke om dette? Ikke fordi de er stille – de prater jo hele tiden. Likevel, vi vet at det finnes kristendemokrater, men ikke muslimdemokrater. Igjen, vi vet at vi kan være nordboere og kristne på utrolig mange forskjellige måter, men muslimer er unikt religionsstyrte. Vi er representanter for det universelle mennesket. Vi har tilgang til religion, mens muslimer er sin religion. Sharia fremstilles som uforenlig med demokrati og fremstilles gjentatte ganger som et middelaldersk straffesystem som går ut på at utro skal steines, tyver skal få hendene kappet av og så videre. Sharia betyr ordrett «veien», og selv om mange mener at Guds lov skal være en kilde, eller en inspirasjon til lovgivningen, betyr dette ikke at sharia skal være eneste kilde, eller at det er uforenlig med demokrati. Det finnes heller ikke et eneste land der islamsk lovgivning er enerådende, selv om regimene i Saudi-Arabia, Libya og Iran kan gi inntrykk av dette.

De som kjemper for demokrati i islamske samfunn er sekulære. De religiøse grupperingene kjemper for å tilrøve seg makt med basis i starte et samfunn med religiøse lover. Det muslismke brorskapet har moderert seg kraftig fra tidligere tider, men de er fremdeles for et religiøst samfunn. Og en vet hvordan slike samfunn fører hen. Dermed er de sekulære gruppene i angst for hva som skjer hvis disse religiøse gruppene kommer til makten. De vil med engang bli definert som frallen, og mang en religiøs gruppering er straffen klar for en slik «handling». Så er dermed islam forenlig med demokrati? Selvsagt ikke. Ingen religion er forenlig med demokrati, pr definisjon.

KSA og f.eks Palestinas/Israels versjoner av sharia er to forskjellige verdener. Men det er en grunn til det. Sharia i Palestina/Israel er regulert av en sekulær og verdslig lov. Men hvis en skal ta Hamas på ordet, så vil jo det forandre seg om de får det som de vil. Teokratiet har fremdeles sin klamme hånd over MØ, til forargelse for den jevne borger i hele verden.

Så er det korrekt å si at det å være muslim ikke er sammenfallende med et liberalt demokrati? Tja, det er spørs hvem en spør. De sekulære muslimer vil selvsagt ikke være noe problem. Men den store majoritet. Et problem.

Da skal vi til roten av forestillingene du har forsket på. Du daterer islamofobiens idéhistorie tilbake til korstogene på 1000-tallet.

– Det nåværende islamofobiske kunnskapsregimets røtter strekker seg nesten like langt tilbake som de antisemittiske forestillingene, og de har også mange fellestrekk. Muslimer fremstilles som Antikrists hærskarer, som Guds fiender. De første slike tekstene jeg har funnet om dette, er fra 700-tallet. Muslimer blir her fremstilt som djeveldyrkere, demoner, monstre som drepte kristne barn og drakk deres blod – akkurat som jødene. Og – muslimene drepte Kristus. Dette kan virke som en provoserende anakronisme, ettersom Muhammed vitterlig ble født et par hundre år etter Kristus. Men slike tidsbagateller hadde ikke så mye å si i den middelalderske tankeverdenen. I kirkekunsten finnes de samme motivene. I den store katedralen i Köln kan man se et glassmaleri der jøder og muslimer parterer Jesus på Golgata. Middelalderkunsten avbilder gjerne muslimer som røde djevler med horn i pannen, som hunder eller menneskeetende varulver. Og Muhammed portretteres som hund.

Det er vel en smule tøvete å si at skepsis mot muslimer og islam har samme lengde som jøder. Jødene ble sett på med skepsis fra den tid da kristendommen ble statsreligion i romerriket. En del århundrer før Muhammed var på sin narkotrip på en hest. Men en skal ikke glemme at fiendebilder er noe enveisrute fra kristendommen mot islam. Det gikk rimelig bra den andre veien. Det mest kjente eksemplet er lovene som de islamske samfunn ga, som sa at kristne og jøder var annenrangs borgere. Kall fra KSA moskeer om å angripe kristne i Irak, er også en effekt som gjør at irakiske kristne drepes og angripes målrettet. Gardell kan ikke si at det er vestlig kristendom som er skylden for at iraksiske kriste drepes og som gjør at de flykter i hopetall fra landet. Det er religionen islam som gjør dette mulig. Selv om de østlige kristne har like stor mistro til vesten som muslimer, så hjelper det lite når grupperinger i islam ser det som sin religiøse plikt å utrydde dem.

Norske fundementalister vil selvsagt si at muslimene driver med avgudsdyrkelse, selv om deres religiøse brødre i MØ hevder at de tilber den samme gud, den ene. Jøder, muslimer og kristne. Men det er en vesentlig forskjell. Nemlig hvor stor gjennomslagskraft de religiøse har i sine respektive samfunn. Der er forskjellen gigantisk.

Ja, jeg skjønte først da jeg leste boken din at den svenske kunstneren Lars Vilks går inn i en lang tradisjon når han tegner Muhammed som hund.

– Den første teksten jeg har funnet om hundetyrkeren er fra 800-tallet, og det første kirkemaleriet jeg har funnet med hundetyrkeren som motiv, er fra 1000-tallet. Vi ser hvordan muslimer kommer strømmende ut med horn i pannen og blod i munnen etter å ha slaktet kristent kjøtt. Vi ser muslimer som prøver å spore opp jomfru Maria for å ete opp jesusbarnet – igjen denne kollapsen i tid. Så selv om Vilks ønsker å være original, er han det ikke – dette bildet har vært med oss lenge. At vi ikke forsto hva slags type krenkelse Vilks bedrev, kommer nettopp av at vi ikke kjenner den islamofobiske historien. Hvis du i dag skulle tegne en jødesugge, så ville ikke folk hypet dette som et originalt kunstverk – og avisene ville ikke publisert dem i en felles aksjon i ytringsfrihetens navn. Nei, vi ville gjenkjenne dette som antisemittiske stereotyper. Etter andre verdenskrig, når holocausts gru sto klart for oss, begynte hundretalls forskere å granske antisemittismens oppbygning, derfor har vi i dag forskningsbasert kunnskap om hvordan antisemittisme arter seg. Det samme vil være nødvendig for å forstå islamofobien. Men foreløpig er dette en blind flekk.

At Vilks ikke er orginal, noe han ikke er, så sier det ingenting om hans «krenkelse». Krenkelsen han gjorde ble en krenkelse i det øyeblikket religiøse galninger ville at det skulle være krenkelse. Og hvorfor vil det at det skal være en krenkelse. Fordi det hjelper til deres søken etter makt. Etter kontroll og makt over de muslimske samfunn. Og grunnen til at de får denne makten er at det i religionen ligger latent for at denne teokratiske makten kan blomstre. Dermed, vil de som sokner til noe slikt må defineres ut i fra hva man støtter. Roper man på Vilks hode, nytter det ikke å forsvare seg med at i det muslimske samfunn eksisterer det en Haifa Wehbe. Både hun og Vilks vil få smake religionens straff hvis makten tilføres religionen. Og igjen, religionen defineres ut ifra hvordan samfunnet støtter religionens rammeverk.

Den neste perioden du skisserer opp, er Det osmanske riket, et mektig imperium som varer fra 1299 til 1922, over 600 år – som inkluderer Nord-Afrika, Midtøsten, store deler av Europa, og Tyrkia er hovedsete. Det ble oppfattet som en enorm trussel for den kristne verden. Hvordan artet fiendebildet seg?

– Det første verdenskartet på svensk fra 1541 viser verdensdelen Afrika med et udyr der Muhammeds hode vokser frem mellom hornene, og bak en fjellkjede gjemmer det seg en stor muslimsk hær som står klar til å angripe Europa. Islamofobi er intimt forbundet med fremveksten av skriftkulturen vår. Den aller første boken som ble produsert av Gutenbergs trykkeri, var en Tyrkerkalender, som mante til krig mot tyrkerne.

Vel for det første så stod det faktisk en tyrkisk hær «bak fjellene». Hvis «islamofobi» er forbundet med skriftkulturen, og da linket opp til Gutenberg så er jo korstogene en vits, en bihistorie i verdenshistorien. Eller, vent….for hva sier Gardell videre mon tro…vent å se. Men tilbake til den osmanske hæren. Den ble sendt ut med samme mandat som korsfarerne et par århundre tidligere. Med religiøs begrunnelse.

– Så forteller du om en historie som sirkulerte på Dantes tid om at Muhammed egentlig var en mislykket kardinal som ville bli pave, og da han ikke klarte det, grunnla han sin egen religion. Han hadde «fallesyke», altså epilepsi, som han kamuflerte som gudsåpenbaringer.
– Den første teksten som har dette motivet er fra Johannes av Damaskus på 700-tallet, og da så det nettopp ut til at kirken betraktet islam som en vranglære. Muhammed var en falsk profet. En jøde, halvjøde eller nettopp – en sur kristen.

Intet nytt under solen. For hvordan ser muslimer idag på ahmadiyya? Bahaier? zorastere? yezidier?

Det er altså ikke et fenoment linket opp til vesten, men opp til religionen i seg selv. Og der er strengt tatt ikke islam noe bedre eller værre enn andre religioner.

– Og når Det osmanske riket svekkes og faller, blir tyrkerskrekken etterfulgt av en tyrkerforakt.
– Det osmanske riket faller i 1922, men fra og med Krimkrigen i 1853–56 var den osmanske storhetstiden over. Det ble vanlig å omtale Det osmanske riket som «Europas syke mann». Og i de neste årene kommer Europa til å erobre de største deler av den muslimske verden. Det militærteknologiske overtaket, innbiller man seg, skyldes den overlegne hvite rasen og sivilisasjonen. I kolonitiden ble informasjon om muslimer innhentet av handelsmenn, arkitekter, koloniadministratorer, misjonærer og militære, og de formidlet sine inntrykk, som så ble katalogisert og lagt til grunn for en rekke nye universitetsfag: orientalistikk, arabistikk, etnografi, antropologi, islamologi. Vår kunnskap om islam og muslimer kan ikke forstås utenfor den maktrelasjonen om kunnskapsprodusent og kunnskapsobjekt som ble etablert med den koloniale verdensorden. Vestens forhold til den arabiske verden kan oppsummeres militært: korstogene, kolonialiseringen, krigen mot terror, Abu Ghraib-fengselet.

Det var da litt svart fra Gardell. Men siden han fortsetter i voldens tegn så glemmer han forsåvidt den arabiske erobringer tidlig i islams alder. Som ikke akkurat alltid var en ikkevoldlig aksjon. Det ottomanske riket slo Bysants militært, og slaktet armenere/assyrere/grekere militært. Ei skal man hardt glemme islams kolonisering av store deler av Afrika før europeerne ville være med på gildet. Og Abu Ghraib i Saddams tjeneste var et langt værre sted enn under amerikanernes tjeneste, uansett hvor motbydelig det var da. Det er lett å glemme at Saddams menn tok menn rett fra gaten, ga familien et valg; «betal eller så blir han henrettet». Man kan si meget om amerikanernes fremferd. Men til dags dato er ikke akkurat det normen. Ei heller har man tatt opp Evinfengslet i Iran. Ikke akkurat en fornøyelsespark for de som har en smule anstendighet i seg iallefall. Selv om man galgenhumoristisk kaller fengslet Evin universitetet fordi det sitter så mange av sorten Gardell tilhører der.

Vesten er selvsagt ingen engel. Det er heller ikke de islamske samfunn. Kritikere av islam er fullstendig (de fleste foruten de som er rasister av ypperste klasse) klar over at det er forskjell mellom en muslim og religionen islam. Det virker som dog at Gardell ikke mener at det er forskjell mellom en kristen eller ateist og vesten.

Det skyldes det evolusjonistiske historiesynet som var fremherskende i kolonitiden.

Forestillingen om middelaldermennesket – at den arabiske verden lever i middelalderens mørke og ikke har vært gjennom noen opplysningstid – hører vi ofte i dagens debatt også. Europeisk historie brukes som modell for all historie, da kan man også nøyaktig fastslå hvor i historien alle andre befinner seg. Og selvfølgelig kan man forklare seg selv som skapelsens krone. Et slikt historiesyn har en logikk som sier at hvis Kina nå skulle fått verdensdominans, ville grunnen til at vi her i Vesten sakket akterut vært at vi ikke hadde gjennomgått noen Ming-periode. Nei, hvordan skulle vi kunne klare akkurat det? Den arabiske verden har ikke hatt noen reformasjon – nei, hvordan skulle de egentlig kunne klart det?

Det var da litt av en tabloid fremstilling av den tanken om at islam ikke har vært gjennom en reformasjon. Kina har vært gjennom reformasjon angående religion. Idag stormer Kina fremover, dog ikke akkurat demokratisk for å si det mildt. Men ta en titt på Springer Verlag og se på forfattere og deres navn. Kinesiske navn blir det mer og mer av. Det er annerledes enn Khomeinis bidrag til vitenskapen der han skrev om hvordan man skulle gå på dass for å tekke islamske regler.
Kina går forbi vesten fordi vesten har sluttet å produsere, eller legger ned sin produksjon i stort tempo. Men det er en annen sak. Reformasjon er ment som et samfunn der religion er i den private sfære. Altså sekularisering. Og Kina, er nå rimelig sekulært. Og religion med tanke på den
monoistiske versjonen har heller aldri vært på moten i Kina.

Europa vil hverken falle i fascismens spor ala Rustad, og Europa vil heller ikke bli Eurabia. Og det som vil sikre dette, er den videre sekularisering som foregår. At religion ikke forsvinne er selvsagt. Men den kan reguleres at den ikke får makt. Og med reformasjonen at de store masser av religiøse heller ikke vil ha makt på bakgrunn av religionen. For det er egentlig reformasjonens store seier. De grupper som ønsker teokrati er små, og når de dukker opp blir de rask snakket ned. Ikke bare av de som ikke er religiøse, men også medreligiøse.

Som avslutning en låt av Hatikva shesh (Håp 6), for de som kan arabisk så er tittel noe en forstår. Noe for enhver religiøs av ymse karakter.

Tittelinfo; Tehcir

Velkommen til det første offisielle private politi i Norge

For de som trodde at DLD var for å hindre terrorisme må tro om igjen. Det egentlige virkeområde er fildeling. Nå med private aktører. Det er merkverdig at Ap på dette området, etterforskning av brudd på lovverk, ønsker å gi makt til private. Mens de på omtrent alle andre områder mener at dette er verdens undergang.

Jeg vil at de private skal ta over, for de er så snille og vil aldri misbruke makten jeg gir dem

Høringsbrev (pdf)

(Side 30) Hvem kan få tilgang til identiteten?
En adgang til å kreve opplysninger utlevert bør tilligge rettighetshavere som kan sannsynliggjøre at deres rettigheter er krenket. Med rettighetshaver menes både opphavsmenn og nærstående rettighetshavere. Dette omfatter også fysiske og juridiske personer som rettighetene på et senere tidspunkt er overført til ved salg eller på annen måte. For å kunne få tilgang til abonnentopplysninger må rettighetshaveren fremme en begjæring for domstolen. Om rettighetshaveren i det enkelte tilfellet skal få utlevert opplysningene vil bero på domstolens vurdering av lovens vilkår for dette.

I klartekst betyr det plateselskaper, filmselskaper osv. Ap går med vitende og vilje inn for en privat etterforskningsenhet her i landet. Og ikke et ord er å finne om problematiseringen at et plateselskap skal kunne overvåke borgere av samfunnet. Det er ikke viktig, eller som Ap skriver i høringsbrevet;

(side 30) På den ene siden må altså hensynene for utlevering vurderes. Rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene vil være et viktig moment.

For Ap stiller ikke noe krav til omfang, det er opp til «rettighetshaver» (dvs plateselskap f.eks) til å definere hva er stort omfang, selv den vage formuleringen «noen få verk» vil ikke dempe den biten. For hva er få verk? 2 album, eller 10 mp3-filer? Isåfall er det nok med ett album f.eks.

Og for å overbevise at Ap faktisk er fullstendig klar over hva de gjør, privatiserer politifunksjonen i samfunnet;

(side 32-33) Underretning til abonnenten
Det er rettighetshaveren og internettilbyderen som vil være parter i saker om utlevering av identitet. Ettersom saken nettopp vil gjelde spørsmålet om den aktuelle abonnentens identitet skal utleveres til rettighetshaveren, vil det være vanskelig å gjøre vedkommende til part i saken. Det ville dessuten innebære stor fare for bevisforspillelse. Departementet finner det imidlertid rimelig at abonnenten i etterkant av avgjørelsen underrettes, hvis resultatet blir at vedkommendes identitet utleveres. Den svenske loven inneholder regler om slik underretning. Etter departementets syn er det naturlig at det er internettilbyderen som sørger for en skriftlig underretning til abonnenten.

Ved utformingen av reglene bør det tas hensyn til at en umiddelbar underretning av abonnenten kan undergrave muligheten for etterfølgende bevissikring. Som nevnt ovenfor kan krenkelsen være begått av andre enn den som står som abonnent. Etter at rettighetshaveren har fått kjennskap til abonnentens identitet kan det for eksempel være aktuelt med tiltak for å få undersøkt datautstyr og liknende. Dette taler for at rettighetshaveren bør ha en viss tid til å foreta slik bevissikring før abonnenten underrettes. Samtidig bør underretningen heller ikke skje for lenge etter at utlevering er besluttet.

Regelen i den svenske loven er at internettilbyderen i slike tilfeller skal sende en skriftlig underretning til den opplysningen gjelder tidligst en måned og senest tre måneder etter utleveringen av informasjonen. Etter departementets vurdering synes dette å gi uttrykk for en fornuftig avveining, og det foreslås at det fastsettes en liknende regel som i svensk lov. Etter forslaget skal tilbyderen gi melding til abonnenten når det er gått én måned siden utleveringen av opplysningene.

Da er det bare å gjette når første henvisning fra «rettighetshaver» om å få 6 måneders historikk med basis i DLD skal være med i etterforskning som det private selskapet utfører.

(side 35)Bevissikring ved utlevering av identitet
Når en rettighetshaver får tilgang til abonnentens identitet, vil det ofte være behov for etterfølgende bevissikring, som undersøkelse av datautstyr. Departementet mener at det er naturlig at slik bevissikring følger de alminnelige reglene for dette i tvisteloven, og at det ikke er behov for å gi særlige regler om dette i åndsverkloven.

Tvisteloven regulerer dette, femte del kap 26, femte del kap 28. I praksis vil dette da være at en privat aktør overvåker deg som er en annen privat aktør, med loven i hånd, på en måte som kun politi og PST har lov til å gjøre i dette land. Vel og merke før Ap mener at man skal privatisere politifunksjonen.

At Ap også har noen skruer løs vises på side 43;

Til tross for svakhetene antar departementet at blokkering av tilgang til nettsider med ulovlig innhold kan ha en effekt ved at den umiddelbare tilgangen blir hindret. Blokkering kan således være et virkemiddel for å redusere den ulovlige trafikken.

Man må jo ha glemt Napster.

Så spørsmålet er egentlig;
Hvilke andre saker kan en tenke på, der en som anklaget ikke får vite at man er anklaget?

Man skal applaudere Sylvi Listhaug sin logikk

Sylvi Listhaug bevitner at logikk og ikke minst hva ens egen argumentasjon man bruker, vil egentlig si av konsekvenser.

Hennes Ford Expedition fra 2003 ble først hentet til Norge og registrert som liten lastebil, før Listhaug og ektemannen kjøpte den og omregistrerte den til familiebil.

– Denne bilen koster to-tre hundre tusen i USA, men i Norge koster den nesten en million bare i avgifter. Det er helt sprøtt.

– Er det ikke veldig miljøfiendtlig, å kjøre rundt i denne?

– Nei, dette er en bil som er fullstendig lovlig i USA, der de også har miljølover, sier hun.

Sylvi Listhaug får gullmedalje for denne tolkning av hva som er tillatt. Og grunnen, de har miljølover i Usa. Jeg appluderer.

Med dette grunnlag vil jeg si at det også bør være lov med tortur, for det er lov i land x.

Jeg digger Usa, og det Usa mener og skriver; det er bra.