Mobbing forekommer ikke


Vg.no har i de siste dager tatt totalt av angående mobbing. Psykolog Jan Atle Andersen kommer med et partsinnlegg mot den ensidige offertankegangen. Man føler seg mobbet. Av sjefen, eller kollegaer. Nå er virkeligheten litt mer sammensatt tror jeg, f.eks Andersens tro på at man aldri har behov for å være anonym. Vel, anonymitet henger sammen med maktforholdet i en organisasjon. Litt av det samme finner man f.eks i QA-systemer, der man på vesentlige områder er viktig at man kan være anonym. Hvordan makten er, og hvordan den oppfattes (imaginært eller reelt) er en viktig funksjon.

Problemet er den norske kultur, som kan deles veldig grovt i fire deler;
1. Alle skal være venner.
2. En skal aldri si noe imot, men støtte opp.
3. Alle meninger er av lik verdi.
4. En kan ikke skille privat og arbeid.

1. Alle skal være venner
Nei, alle kan ikke være venner, kompiser, rompiser eller perlevenner. Folk er forskjellige, og det er aksepten på at man er forskjellige som er til hjelp. Ikke at alle skal like alle, det skaper bare mer frustrasjon. Om en innbyrdes, eller den enkelte ikke tåler trynet på hverandre/den andre så skal man altså ikke tvinges til å omgåes på privaten. Det er når den ene eller begge ikke tåler at man ikke tåler trynet på hverandre at det går galt.

2. En skal aldri si noe imot, men støtte opp.
En skal alltid være enig med en ide som er fremført, og er en uenig så skal man si «jeg er uenig» og så holde kjeft. Nei, å være enig i alt og alle er en grunn til konflikter. Når mennesker jobber sammen vil det alltid oppstår konflikter og uenigheter. Det er hvordan disse håndteres som avgjør lykken på en arbeidsplass/skole.

3. Alle meninger er av lik verdi.
Nei, om det kommer opp, for å bedre forholdet på arbeidsplassen, et forslag om å bedre belysningen så er det et bedre forslag, og en bedre mening i denne setting enn at jeg skulle komme med et forslag om å sende hele hurven til Karibien, for der er det bedre solforhold.

4. En kan ikke skille privat og arbeid.
Dette vil vel aldri skje her i landet tror jeg (med følgende bevis på nordmenn). Men, jeg er i den formening at jeg skal kunne være rykende uenig med både sjef, og kollegaer på jobb. Mens etter jobb skal jeg med samme entusiasme invitere de på middag hjemme. Litt som Hallgeir Langeland og Per Sandberg altså, når de kan ta seg en støyt, mens de etter å tatt støyten fortsetter sine politiske slosskamper.

Nb!
Trenger hjelp til finne flere grupper som det er lov å mobbe, gjerne også pliktig til å mobbe.
En motsats til Andersen, her.
For en dokumentar fra nrk som kom etter Valla ble sett på som mobber, her.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: