Media beskytter oss fra det onde…..

Humoristisk.

Aftenposten gir altså de hint en måtte trenge. Istedenfor 300 som har sett ABB sin tale, kommer de selvsagt til å mangedobles. De som ikke ser hintet bes se litt nøyere til venstre.

Advertisements

FN sier 2.4 millioner ofre

FN sier at 2.4 millioner er ofre for menneskehandel. Javel. Tallet kan være for all del korrekt. Men med tanke på følgende er det noe spesielt;

Vinn penger og heder, hvis du gjetter riktig

Grunnen til at de tar et høyt tall ut i fra løse luften sies egentlig godt i siste del av artikkelen til Aftenposten;

Ved starten av møtet sa Fedotov at FNs fond for ofre for menneskehandel hadde fått løfter om rundt én million dollar i tilskudd, men at de så langt bare har fått inn 47.000 dollar. Han oppfordret dermed landene som har tilbudt penger om å betale dem ut.

Men det er selvsagt greit å glemme hva da andre deler av FN driver med.

Som tidligere skrevet om i denne posten.

Ingen gode svar – Nils Christie

Nils Christie er ingen dum mann, men han tar dundrende feil på at straff faktisk har en nytte. Det er til nytte i saker som er så grove, at de aller fleste med litt empati vil hevde at verdien til den utøvende voldspersonen skal ha noe vekt på straffen.

Kan aldri gjengjeldes. Anders Behring Breivik trer inn i eliteserien blant redslenes utøvere innen vår kulturkrets. Adolf Eichmann tok livet av millioner, men på en måte fjernere fra det hele. Han gjorde det ikke selv, satt på kontor og administrerte utryddelsen. Behring Breivik skjøt, langsomt, systematisk.

Hva han har gjort, kan aldri gjengjeldes. Skulle han bli ført til galgen 76 ganger, men først hengt den 77. gang? Det er en katastrofe det som er skjedd, en katastrofe som bare kan møtes ved å holde fast på grunnverdiene i det norske samfunnet. Svikter vi dem, har Behring Breivik fått til noe.

NC starter selvsagt med en forsøk som skal treffe våres følelser for empati. Skal vi føre ABB til galgen 76 ganger, nei, 1 gang holder forsåvidt. Bør Nils Christie felle en tåre om f.eks ABB ble dømt til døden og henrettet? Felte han en tåre i 1962 da Eichmann ble hengt? Og hvis han gjorde, felte han 6 millioner tårer, en for hvert offer for Eichmann sitt kontorarbeid i RSHA Amt IVb4?

Man kan si meget om dødsstraff, men en kan ikke si uten blygsel at ABB fortjener å leve, ei heller at Eichmann ikke fortjente sin dødsstraff. For med hvilken rett har NC, jeg eller andre å si unnskyld på vegne av de ABB drepte eller Eichmann sendte i døden? Jeg har iallefall ingen rett til det, ei heller bør NC ha det.

Hva skal vi da gjøre, ved de verste av handlinger? Massedrap, gjentatte voldtekter, mishandling, forræderi?

Det finnes ingen gode svar.

Det er klart at samfunnet må reagere, ellers var det intet samfunn. Men ved de grusomste av handlinger, der ser vi også straffens hjelpeløshet klarere enn ellers. Vi kan ikke gjengjelde likt med likt, det må bli noe mindre. Og for å finne standarder for dette noe mindre, må vi vel søke hjelp i gammeldagse begrensende verdier som barmhjertighet og nåde.

Engang var han en liten gutt, trolig som gutter flest. Så gikk noe etter hvert forferdelig galt. Det er bare fordummende å operere med monsterbilder. «Den onde» treffer heller ikke. Handlingene kan kalles onde, men mannen selv? Forvirret og skakkjørt i sitt samfunnsbilde. Jålete i sin fremtredelsesform, latterlig i sin selvhevdelse, – og farlig i sin tro på at hans mål var så storslagent at alle andre hensyn kunne settes til side.

Det finnes faktisk et veldig godt svar på spørsmålet NC stiller. Livstidsstraff. Og da helt til personen dør. Siden dødsstraff har en tendens til å også sende uskyldige i døden, så er livstid i fengsel en helt utmerket straff for mordere, og andre som skader andre mennesker til det ugjenkjennelige. Om ABB gikk samme teite snekkerbukse som meg som liten hjelper strengt tatt ikke ofrene? Noen av de gikk sikkert i den samme teite snekkerbuksa som ABB og jeg gikk i når vi var små. Men faktumet er da at ABB er en morder, den drepte er død, og jeg har ikke drept noen. Eneste fellesnevneren er altså snekkerbuksa. Ikke kan jeg unnskylde ABB på vegne av den drepte. Men det jeg vet, er hvis jeg var den drepte så hadde jeg ønsket ABB død og begravet. Iallefall livstid uten noen som helst mulighet til å slippe ut. Eller, kanskje når kreften er så spredd at det er snakk om måneder eller dager. Men ikke en dag før.

Følgende kommer noen eksempler fra lagmannsretten der §233 er med i domsavsigelsen;

En 27-årig svensk statsborger, etnisk somalier, ble kjent skyldig i drapsforsøk, trusler og vold. Under innkreving av narkotikagjeld gikk han til angrep på en amfetaminmisbruker som også er etnisk somalier. Voldbruken var massiv, med slag, spark og bruk at en hammer eller kubein som slagvåpen mot hodet dels da fornærmede lå forsvarsløs på bakken. Siktede forlot åstedet ute å bry seg om at fornærmede ble liggende igjen med livstruende hodeskader. For dette forholdet og øvrige tiltaleposter om trusler og vold, utmålte lagmannsretten en fengselsstraff på 5 år og 6 måneder. Oppreisningserstatning ble idømt med 150 000 kroner.

Slag, spark, hammer/kubein av den massive typen gir altså 5,5 år i fengsel. Hammer mot hode gir som ofte mottaker store problemer med å være et normalt menneske igjen.

En mann i midten av 50-årene begikk grov voldtekt, legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter og frihetsberøvelse overfor en 45 år gammel kvinne. En medtiltalt som var til stede i leiligheten ble frifunnet av lagretten, men fikk utmålt en samfunnsstraff for andre forhold, bl.a. for legemsbeskadigelse. Voldtekten var gjennomført på et bad ved at en dusjslange ble ført inn i anus og skjeden mens varmt vann ble påsatt. Hensikten var ikke seksuelt motivert. Mannen mente at kvinnen hadde gjemt narkotika og/eller penger i kroppens hulrom og ville spyle det ut. Kvinnen ble på badet også slått med et kosteskaft forskjellige steder på kroppen. Kvinnen besvimte som følge av handlingene. Noe senere ble hun stukket med en skrutrekker og slått på kroppen med flatsiden av en øks hvilket førte til stikkskade, blåmerker med mer. Hun ble dessuten holdt frihetsberøvet i en periode på minst 2-3 timer etter voldtekten på badet. Straffen ble satt til fengsel i 5 ½ år. Det ble lagt noe vekt på at saken var blitt noe gammel og at dette ikke skyldes tiltalte.

Skrutrekker, kosteskaft, øks, slange med varmt vann opp i rompa. Det gir 5,5 år fengsel. En kan jo tenke seg hvordan det er å gå på do for denne kvinnen i ettertiden. Enorme smerter er vel en liten del av beskrivelsen.

Et drap under særdeles skjerpende omstendigheter er sensurert. Men det jeg egentlig vil høre er at NC, og hans like, si at det er faktisk deres rett og plikt til å gi tilgivelse på vegne av den døde? For det er tilgivelse det egentlig er, når man lar en morder slippe med 15 år. Eller en voldsperson slippe med 5.5 år.

Om vi umenneskeliggjør Behring Breivik som det onde monster, forsvinner han fra oss. Han forsvinner som noe vi må lære oss å beskytte oss imot, noe vi ikke må skape grobunn for gjennom barndom, skole og voksent liv, eller ved å godta samfunnsformer som gjør at vi stadig kommer fjernere fra hverandre og derved ser hverandre mindre som hele mennesker. Behring Breivik er en av oss, det er det forferdende i situasjonen, og samtidig det umistelige.

For min del har jeg ingen problem med å kalle ABB ond. Eichmann også faktisk. Ghaddafi også. Hitler, Stalin, Pol Pot, Mao og til de nevnte personene i eksemplene fra Lagmannsretten. NC, og hans like, kan gjerne forklare meg hva som er godt i følgende personer? Dog ikke før en blar i denne boken. Det er nok fåfengt, for så lenge ABB sier han forstår at han har gjort noe galt så er han «helbredet» for NC sin del.

– Det er en grunnholdning at man vil at folk som fullstendig har snudd opp ned på reglene i vårt samfunn, skal forstå at det er vanvittig og så komme tilbake og bli vanlige mennesker, sier Christie til Nettavisen.

Andre momenter i saken;
Morgenbladet, Vg.no

– Med tapet av min datter vil livet aldri bli det samme igjen. Vi er veldig psykisk preget av hendelsen. Våre liv ble drastisk forandret, men det splittet oss ikke. Den mest dyrebare skatten en mor kan ha er et barn, vår datter er nå borte. Constanza var en glad og sosial jente som hadde mange planer for fremtiden, og alt som hun hadde som mål oppnådde hun. Med fraværet av min datter, vil livet mitt aldri bli den samme igjen, fortalte moren Pamela Cepeda.

Sure kaffearbeidsfolk

Norske kaffemekkere (aka Baristaer), ta dere et stev!

Fra den latterlige kulturen som brer seg om de utrolige baristaer.

HiOA ledelsens sitt syn på Ottar Brox

HiOA er en spennende lesning. Spennende i den forstand de kritiserer Ottar Brox, og hans like i det syn på utdanning som skal bære fremtidens generasjoner i årene som kommer, men som egentlig ikke problematiserer det Brox argumenterer med. Det er spennende å se, kanskje forståelig fordi Brox da indirekte sier at HiOA sin ledeles vil måtte slankes i antall siden de er for mange i forhold til behovet. Men la nå det som skrives bli utgangspunktet;

Det er oppstart av nytt studieår, rekordmange studenter, overbookede studier og boligmangel. Har vi hørt det før? Større ungdomskull bør ikke være noen overraskelse. I NOU 2008:3 Sett under ett fra Stjernø-utvalget ble det lagt fram tall som viste en formidabel økning i antall studenter i mange år fremover. Tallene viste at det måtte bygges kapasitet tilsvarende Universitetet i Oslo på få år. Slik sett er det som skjer en varslet krise som ikke ble tatt alvorlig nok.

Formidabel er nå en overdrivelse. Stjernøutvalget sier følgende;

Utviklingen i studenttall (kap 5)
Siden 1995 har veksten i studenttallet flatet ut, men i løpet av de neste tre årene vil årskullene av 19-åringer øke fra ca. 57 800 i 2007 til over 65 000 i 2010. Deretter vil de holde seg over 60 000 i en tiårsperiode før de igjen begynner å gå ned mot dagens nivå. 6

Veksten er ikke formidabel over en konstant lengre periode. En periode på 10 år er ikke lang tid i et menneske historie, ei heller for samfunnet og dermed utanningssystemet. I snitt vil det altså være fra 3000 til maks 13000 (teoretisk) ekstra pr år i et tiår ca. Men la oss se på fødseltallene for de ungdomskull som vil komme som nye inn i det høyere utdanningssystem;

Det er altså 90-tallets kull som nå entrer høyere utdanning, og har gjort det altså i et par år allerede. De yngste er jo 18-19 år når de starter på dette løpet. Så hvis studenttallet altså da skal vokse kraftig vil det måtte bety at studenter faktisk da står lengre i antall år i utdanningen. Ikke at kullene som kommer til er enormt mye større.

Hvis allikevel veksten kommer utelukkende fordi 90-tallets barnekull er større enn 80-tallet så vil jo det bety at Brox har et poeng; nemlig at det har gått inflasjon i høyere utdanning i forhold til behovet. For fødselkullene på tidlig 70-tall var like store som de var på 90-tallet. Allikevel er det disse og de som er født årene etter på som har opplevd en enorm realvekst, selv uten at så stor andel av kullene tok høyere utdanning. Og med dagens situasjon ser det ut til at de får en ekstra dytt oppover stigen for bedre realvekst i lønn, og verdier (da spesielt bolig).

Og da er spørsmålet; er det faktisk bra at alle disse skal faktisk ta høyere utdanning. Hva tjener den enkelte på dette og hva tjener samfunnet på dette?
Dette spørsmålet er det Brox tar opp, men som HiOA-ledelsen egentlig ikke diskuterer i det hele tatt.

Vi støtter imidlertid ikke løsningen som professor Ottar Brox fremmet i NRK 15. august om at færre ungdom burde søke høyere utdanning og at flere burde satse på opplæring på arbeidsplassen. Forsknings- og høyereutdanningsminister, Tora Aasland (SV) er ikke enig med Brox. Hun mener vi trenger folk med all type utdanning. Dette er vi enig med ministeren i, og etter vårt syn er det nødvendig å satse på å bygge opp nødvendig kapasitet til å møte veksten i ungdomskullene.

Og Brox er vel heller ikke uenig at man trenger all type utdanning i alle forskjellige grader. Å hevde at Brox mener så er vel egentlig å bokse med noe Brox ikke mener. Altså en boksekamp mot Skybert. En Skybert som altså lever i hodene til HiOA-ledelsen. Dessuten er et av momentene til Brox at den formelle utdanningen ikke dekker et faktisk behov i arbeidslivet. Arbeidslivet vil måtte lage kunstige arbeidsplasser for å absorbere disse som utdanner seg, ifølge Brox. Og det er i det offentlige dette er et størst problem, selv om det private er på god vei til å ta igjen tyvstarten til offentlig sektor. Et eksempel er NAV-reformen. En reform som også sentraliserte et stadig større grunnlag for beslutninger, og da kan man egentlig lure på hva slags arbeid de som sitter i fylke og kommune/byer rundt omkring i landet faktisk da skal beslutte, og siden man mener saker er komplekse av natur slik at man trenger et mer «spesialisert» beslutningsorgan vil jo medføre at man degraderer de som sitter i førstelinje. Et annet eksempel er f.eks avgjørelser i skattespørsmål der en er pendler med bosted under arbeid utenfor bostedskommunen. Hvorfor skal det ha seg at fylket sitt skatteorgan ikke kan ta denne avgjørelsen men at beslutingen om «nei/ja» må fattes i Oslo? Samtidig skal man altså ha høyt utdannede i fylket. For det man egentlig sier er at man da trenger høyt utdannede til å sende post til Oslo.

Økning i studentkullene og trenden med at studerende søker seg til de store studiestedene vil trolig holde seg. Studentkullene vil først flate ut og begynne å avta svakt fra 2020, men samlet sett vil det være langt flere studenter enn i dag. Veksten vil være særlig stor og utfordrende for Oslo og Akershus-regionen.

Som altså er Brox, og forsåvidt min tanke, at det er altfor mange i forhold til kullene som tar høyere utdanning. For det er ikke som HiOA-ledelsen tenker at det er et problem pr se at utdanningsinstutisjonene som har et problem med å ta vekk for søknadene. Men også et arbeidsliv som skal absorbere dette. Hva slags samfunn får en, når enkle kontorstillinger blir i dag fylt med mennesker som går 3 år på høgskole innen administrasjon.

Det er ikke bare veksten i ungdomskullene som utfordrer. Etterspørsel etter kandidater fra profesjonsutdanningene er krevende, og særlig innen helse- og omsorgssektoren. Veksten vil spesielt være knyttet til eldrebølgen. Helse- og omsorgsektoren sysselsetter i dag litt over 500000 personer (ca 20 prosent av sysselsettingen i Norge). I følge Kunnskapsdepartementets tall vil behovet være på ytterligere 83000-166000 personer innen 2030. Av disse skal 48000-100000 personer ha en høyere utdanning fra universitet eller høyskole og nærmere en fjerdedel av disse tilhører vår region.

Skal ha en høyere utdanning? Idag er det slik at fagarbeidere med fagbrev kan ta ett dagskurs innen medisinhåndtering slik at de kan dele ut medisin i f.eks hjemmesykepleien. Utover det er det særs lite som skiller en fagarbeider og en sykepleier/vernepleier i deres daglige virke hos hjemmesykepleien. En trenger altså ikke 3 år med sykepleieskole, ifølge myndigheter og samfunn, for å utføre eksakt den samme jobben. Det er dårlig økonomi og tidsbruk både for den enkelte studerende, og for samfunnet som får dårlig utnyttelse av ekstra utdanning som de må betale mer for. Og det er forsåvidt det spørsmålet Brox stiller seg, er det for mange som utdanner seg til arbeidsplasser som ikke eksisterer. Dette gjør at lavere utdanninger blir til slutt umulig å få tak i, noe som er dårlig økonomi for samfunnet, men også den enkelte, siden lønnsdannelsen da blir begrenset siden det er begrenset hvor mye en vil betale for at noen skal løfte telefonrøret med 3 års utdannelse fra høgskole. Et eller annet sted vil det medføre at arbeidsledigheten for høyt utdannede som jobber i et kunstig arbeidsmarked vil kollapse og man havner da i arbeidsledighetskøen.

Også innenfor andre profesjonsutdanninger er behovet økende. Denne utfordringen kan ikke bare møtes med økt utdanningskapasitet. Det er også nødvendig å øke innovasjonsevnen slik at sektorene blir mer effektive. Balansen mellom hva kandidatene skal lære i studietiden og i arbeidslivet, er også en utfordring. Endringene i arbeidslivet skjer raskt og kandidatene må gjennom sin utdanning få en stor omstillingsevne og kompetanse.

Og disse raske endringene vil Brox skal møtes på arbeidsplassen. Utdanningssystemet vil aldri kunne holde seg oppdatert like raskt som arbeidslivet på dette området. Om det vil være lettere, ved at staten støtter eksakt like mye en arbeidende person til å utdanne seg samtidig som arbeid utføres vil arbeidsstokken i landet kunne tilpasse seg endringer langt raskere enn HiOA-ledelsen kan forutse.

Det har vært kraftig vekst i antall personer som tar høyere utdanning i mange år. En drivkraft har vært at offentlig sektor har ekspandert så mye. Departementer, direktorater og kommuneledelser trenger folk med høyere utdanning. I dag har 52 prosent av alle ansatte i offentlig sektor høyere utdanning, mens bare 25 prosent i privat sektor har det. Litt forenklet gikk ingeniørene og siviløkonomene til privat sektor og resten gikk til offentlig sektor. Dette er under rask forandring. Fremveksten av flere kunnskapsbedrifter innenfor en rekke ulike bransjer, kombinert med at eksisterende næringsliv blir stadig mer kunnskapsintensivt, gjør at behovet for høyt utdannet arbeidskraft i private bedrifter vil øke kraftig. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) må derfor utvikle og tilby utdanning av høy kvalitet som er mer relevant for den typer jobber det blir flere av.

Og spørsmålet; er det behov for alle disse høyere utdannede for de skal utføre av arbeidsoppgaver? Og ikke minst, kunne denne utdanningen like gjerne vært utført på arbeidsplass?

Trenger man Bachelor i arkiv og dokumentbehandling, når arbeidsoppgaven er å assistere den daglige driften med postbehandling? Neppe.

Det handler om fremtiden for våre ungdommer og velferdsstatens grunnvoll, kompetente profesjonsutøvere.

Nettopp. Det handler om en faktisk utdanner mennesker, med stor gjeld, til arbeidsledighet. Utdanner ungdom til arbeid som egentlig ikke eksisterer.

Kaptein opplagt

Med det tragiske utfallet på Svalbard for noen dager siden, blomstrer Aftenposten.no med en utmerket artikkel i sakens anledning.

At bjørnen har brutt tråden rundt leiren, uten at snubleblussene er detonert, kan dessuten tyde på at de enten er satt opp feil, eller at de ikke har fungert. Vi bruker en annen type snublebluss, som vi har utviklet selv og som vi også selger videre til interesserte, sier Karlsen.

Men sitatet er imponerende, man får jo inn et salgsmoment i tillegg. Og det er imponerende.

Homofili og islams kjærlighet til disse

Vi har en situasjon der Islamsk Råd Norge ikke greier å si én krystallklar setning om at de vil kjempe imot dødsstraff for homofile globalt, og det europeiske fatwarådet ikke engang kan bekrefte at Islamsk Råd har sendt over spørsmålet de hevder å ha sendt – slik transpersonen Sara Mats Azmeh Rasmussen avslørte da hun demonstrerte i Dublin tidligere i sommer. Forresten, hvorfor er journalistene så fraværende i disse spørsmålene? Hvorfor stilte ikke flere norske medier spørsmålene til Islamsk Råd og fatwarådet for egen maskin, uten at Azmeh Rasmussen måtte ta initiativet? spør Amal Aden.

– Et godt spørsmål, svarer jeg: – Det burde flere ha gjort.

Da er det bare å vente til avisene skulle finne på å spørre om noe slikt, og følge opp saken.

Idiotiets vinnervilje – Etterdønninger av voldtektsrapporten

Anja Emilie Kruse og Anne Bitsch klasker til med en kommentar i Aftenposten som viser til en stor del av problemet med voldtektsdebatten. Nemlig troen på at det hele er svart/hvitt

Av straffelovens §192b fremgår det klart at man ikke kan ha seksuell omgang med noen som på grunn av bevisstløshet eller rus ikke kan motsette seg handlingen. §42 slår fast at man ikke skal ta hensyn til at gjerningspersoner på grunn av selvforskyldt rus begår kriminelle handlinger. Hvis overgripere i fylla ikke er i stand til å forstå rett og galt skal det i prinsippet ikke ha noen betydning i det hele tatt.

For å problematisere det som er skrevet ovenfor kan en godt ta en rykende fersk og dagsakutell sak. Nemlig voldtektsanklagen mot en tv-kjendis, der kvinnen bruker følgende unnskyldning når hun trekker anklagen;

Ifølge hennes forklaring skal hun ha skyldt på at hun var veldig full da hun forklarte seg. Hun skal ha sagt til politiet at hun var veldig trøtt og sliten da hun først forklarte seg, og at hun bare ville hjem. Hun håper også at politifolkene som tok det første avhøret med henne kan bekrefte dette.

Skal Anja og Anne stå like hardt på at «fylla har skylda» ikke er en god unnskyldning?

Og det er nettopp det fenomenet en bør ta inn over seg, at alkohol gjør noe med mennesker. Det er jo derfor folk drikker som regel. Hemninger forsvinner, den logiske sansen likeså og viljen til å være mer utadgåenden når forbausende høyder. Og hvis alkohol ikke har noen retningsbestemmende funksjon i sin kjemiske sammensetning vil det faktisk gjelde begge kjønn. Utrolig nok i følge noen virker det som. Og Pål T Jørgensen, som er personen som ble anklaget for voldtekt er faktisk den svake part her. En anklaget i voldtekt vil bli automatisk tatt inn, og frem med tissen for undersøkelse må han for en anmelder jo ikke voldtekt uten grunn.

Dessuten er det artig hvordan Anja og Anne klarer å definere et ord som kommunikasjon til at det effektivt blir enveis, eller som de skriver;

Noen voldtekter forsvinner – de regnes ikke som virkelige. Noen voldtektsmenn er ikke seksualforbrytere, men «bare» litt dårlige på å kommunisere.

Vel, om man har sex, og ferdige blir mann. Så er det litt sent å påpeke at man egentlig ikke ville. Hvordan skal en slik kommunikasjon foregå ifølge Anja og Anne? Den eneste måten sex kan foregå under slike forhold er at man setter opp en kontrakt før akten starter.

Anja og Anne er ett par idioter. Som forsvarer en holdning om at rettsstaten ikke skal gjelde alle, men forskyves kraftig i retning av en part i en type sak.

Storebror ser deg – Ønsket om mer kriminalitet

Dommerstanden er som oss alle andre. Og de som fremdeles skulle ha større tiltro til beslutningssansen til høyt utdannede bør lese kommentaren til lagdommer Iver Huitfeldt (tidligere fengselsdirektør på Ullersmo og statsadvokat).

Rasjonalen til Huitfeldt er veldig enkel. Om en ikke innfører mer overvåkning vil kriminelle tjene på dette.

Argumentasjonen mot datalagring stammer fra 1950-årene da vi fryktet overvåkingsstaten, «storebror ser deg». Dagens reelle trussel er kriminalitet og terror, den krever jeg at staten beskytter meg mot. Forslaget om datalagring bygger nettopp på en ærlig og oppriktig vilje til å trygge borgerne basert på den kunnskap og det ansvar justisminister Storberget har!

Nå er nok skepsisen til staten, prestemakten eventuelt kongemakten osv, langt eldre enn 1950-årene. Staten er i dag den mektigste makten vi har her i landet. Det essensielle i maktdeling er at den ene delen aldri skal kunne overkjøre andre maktenheter. Norge har allerede en veldig sterk stat. Spørsmålet er om man vil at den i prinsippet skal gjøres enda sterkere, som ved et tastetrykk kan gå fra prinsipp til faktisk.

I dag bidrar historiske trafikkdata til å oppklare svært mange straffesaker. I narkotikasaker etablerer politiet forbindelser mellom mistenkte ut fra ringemønsteret. En sak hvor den innsatte rømte etter overfall på to fengselsbetjenter hadde ikke vært oppklart uten trafikkdata. Villainnbrudd av utenlandske bander oppklares med trafikkdata.

Høres forlokkende ut. Men dette betyr egentlig kan ha skjedd på to måter;
1) At de var allerede under oppsikt, og dermed under overvåkning.
2) At politiet har utført ulovlig innhenting av data.

Idag slettes trafikkdata hurtig av operatørene, fordi de ikke har behov for dem. Men ved forespørsel fra politi/domstol kan de lagres. Altså, politiet har allerede de mistenkte i lupen. Trafikkdata har ikke ført frem til ny «uoppdaget» kriminalitet, ei heller ville DLD vært av effekt på en slik sak.

Det er to ting DLD kan brukes til;
1) Historisk etterforskning på et forhold som allerede har skjedd.
2) «Sveip» over mange personer for å finne noe mistenkelig.

Når dataene allerede er der, er det ingenting som forhindrer at mulighet 2) kan utføres. Altså vil en fremtidig stat ha muligheten til å finne ut historisk hvem som mente hva, gjorde hva osv som kanskje i fremtiden vil være uønsket. Og de som kan litt historie vet at kunnskap om mennesker er også en makt over dem. J.E.Hoover ville nok elsket et slikt direktiv. For, hvilken dommer kan si at de er mot at politiet kan foreta store undersøkelser fordi de mistenker at mange laster ned ulovlig musikk? Det er jo kriminalitet.

Det er også viktig å legge merke til hvordan man definerte DLD i starten og nå. Da DLD kom opp i lyset første gang var det for å beskytte mot terror. Og kun det. At det i prinsippet ikke beskytter mot terror, men kan oppklare terror er det dog ingen som sier noe om. Så var det organisert kriminalitet og terror. Så alvorlig kriminalitet og terror, og til slutt ved dommer Huitfeldt er det kriminalitet.

En liste vil forbause og overbevise om nytten. Men når dagens datalagring ut fra faktureringsbehov tar slutt, vil politiet miste dette viktige etterforskningsmiddelet.

Det forbauser meg mer at listen ikke er med som vedlegg.

Det er her kunnskapen svikter. Argumentet om at politiet kan få tilgang til trafikkdata ved en konkret mistanke om at en straffbar handling skal begås er ikke et alternativ, vi trenger begge deler. For i virkelighetens verden er det bare et forsvinnende lite antall straffbare handlinger der politiet kan ha mistanke før handlingen er begått. Frykten for terror er et unntak, men politiet kan ikke overvåke alle potensielle terrorister. Stockholmsbomberen var ikke i søkelyset tross mange faresignaler, historiske data kan avsløre medvirkere.

Det er så. Men det Huitfeldt argumenterer her har ingen grense. Alle metoder og handlinger som kan potensielt oppklare kriminalitet har det samme argumentet som basis. Allikevel sier mange land stopp, andre ikke.

Og angående DLD og alle terrorister. Det vil være mulig om man ønsker det. Sette opp markører på «tvilsomme» personer. Og så lage historisk tre av de som kontakter disse, eller som blir kontaktet. Man kan lage flotte personkontakttre med slikt. Problemet er at slikt er enkelt å omgå. Bryt det vanlige mønstret. Og dermed vil det nye mønstret også inngå i overvåkningen. Og vi har gangen gående helt til rubbel og bit er med i morroa. Lenge før det har skjedd vil nytten ha forsvunnet pga den store mengden og det vil bli umulig å sile ut det man er på jakt etter.

Terror bekjempes ikke med politimetoder. Men at støtten for terror forsvinner. F.eks ETA, som startet opp under en fascistisk politistat som hadde fri metodebruk, men det var først etter at den mistet støtte lokalt de er så og si utradert.

Datalagring dreier seg ikke om overvåking i sann tid, men om å hente frem historiske data i ettertid. Det er bare personer som på en eller annen måte er «i nærheten av» det straffbare som blir berørt ved at politiet – etter rettslig kjennelse, strengere enn i dag – får tilgang til hvem som har vært i kontakt med hvem.

Datalagring kan med noen få tastetrykk være over i sann tid. Det er ingen hokus pokus teknologiskus det. Det gjør det dog ikke bedre at det kun er «historisk». Historisk er den tid jeg skrev historisk første gang. «I nærheten av», flytende definisjoner fra en juridisk person bør alltid møtes med en stor porsjon skepsis.

Kriminelle kan unngå at data lagres? Nei, de gjør jo ikke det i dag! I virkelighetens verden er de fleste kriminelle handlinger nokså eller middels dårlig planlagt. Det er derfor vi har så mange i fengsel, se bare på det best planlagte hittil, NOKAS-ranet!

Uten å vite, var det vel en liten ørepropp som falt ut som fikk DNA-utslag som fikk politiet på sporet. Altså, politiet fikk dermed en sterk mistanke om hvem en av de var. Og spaning i Oslos gater, fordi de kjente til miljøet fra før. Helt uten DLD.

Å stemme mot at politiet fortsatt skal ha tilgang til historiske trafikkdata er i realiteten et håndslag til kriminelle og truer samfunnet på bekostning av rettstryggheten for folk flest. Sannheten er at uten lagrede trafikkdata vil mange alvorlige straffbare handlinger i fremtiden forbli uoppklarte.

Det er et håndslag for ønsket om at staten ikke skal kunne vite alt. Selv om de idag vet mye, mye mer enn det man selv er klar over. Og jeg tviler på at DLD hadde reddet en del av de som har blitt feildømt for mord opp igjennom årene. Og hvis trafikkdata skulle vært avgjørende i Baneheiasaken ville Viggo Kristiansen vært frikjent. Domstolene mener han er skyldig. Så DLD er hverken noen garanti for at skyldige blir dømt, eller at uskyldige blir frikjent.

Fremskrittspartiet har helt mistet proporsjonene og kan ikke snakke seg fra et tungt ansvar for å svikte i kampen mot kriminaliteten. Høyre må være ansvarlig!

At Frp gjør noe taktisk her, forsåvidt enig i. Men det er politiske partiers rett. En dommer som prøver å instruere lovgivere, den er litt mer suspekt.

Sadismen i kristendommen

Aftenposten.no/meningerhar en kronikk av Tor Halstvedt der han forsøker å «redde» kristendommen. og ikke minst gud. Han prøver seg et spark på at de ikketroende,vantro,hedninger eller ateister selvsagt ikke innehar noe moral, eller forstår ondskap.

Følgende bolk fra Halstvedt sin kronikk;

Det virker pussig at mennesker som burde ha en viss kjennskap til moderne historie, tror at ondskap ikke fins, at vi er født gode, og at om det fins ondskap så vil den fjernes som ved et trylleslag når vi kommer til salighet. Pussig, siden vi det siste århundre har vært vitne til et inferno av vold, krig og lemlestelse slik som massemyrderiene til Hitler, Stalin, Mao og Pol Pot. I boken til Jung Chang forteller hun at Mao om kvelden koste seg med å se filmer av folkemøter der mennesker ble lemlestet, ydmyket og drept. Skal en slik sadistisk massemorder tilgis, slippes inn i salighet – uten at han selv tar et oppgjør med sine forbrytelser og viser sann anger?

For det første, i kristendommen er mennesket født ondt, for hva noen andre mennesker har gjort. Kan vanskelig sies å være enn ren ondskap å hevde noe sånt.
baby
I kristen teologi er denne krabaten skitten, ødelagt og som kun kan bli frisk ved å tro på jesus.

La oss nå ta det hypotetiske i situasjonen om at Mao skulle blitt kristen, hva ville da Halstvedt måtte si? Ville handlingene til Mao etter kristen tanke blitt sett bort i fra eller tillagt vekt? Det eneste kravet er å tro.

Et forsvar av gud er dømt til å mislykkes.

חג מולד שמח ושנה טובה