Skiten bankes ut av hvite riddere

I Kanada vises man hvordan man skal gjøre det. Synd at det er feil person som får smellen, men slik går det når man lar seg lure av falske anklagere. Litt som UVA-historien altså. Der fundementalistene burde blitt sperret inne pronto.

Godt nytt år. Og husk, gutter/menn: alltid ta opp kvinner på bånd!


A man who stormed into a bonfire party with a handgun, believing his girlfriend had been raped by the men there, came out of the whole mess the worst for wear.

Janos Papp, 57, ended up being viciously beaten by the men at the party — who had not raped his girlfriend, it turned out. She had made the story up after her ATV broke down and she was angry the men at the party were too incompetent to help her.

Those are just some of the surreal-sounding details in a written decision out of Beauval provincial court in northwest Saskatchewan after Papp pleaded guilty to carrying a weapon for a dangerous purpose, assault with a weapon and assault causing bodily harm.

The incident began May 16, 2012, when Papp and his girlfriend of 10 years went for a ride on their ATVs after spending the day drinking and shooting guns for fun near Beauval, according to Judge Miguel Martinez’s ruling.

When they reached the Lac La Plonge dam, they found a group of people in their 20s drinking and celebrating a birthday. After a short visit, they left, but Papp’s girlfriend had to stay behind because of a problem with her ATV. Two men from the bonfire party tried to help her.

“It seems that Mr. Papp’s girlfriend became so annoyed with what she perceived to be the incompetence of her helpers that when she finally returned to Mr. Papp’s cabin, she blamed her delay on the young men,” Martinez wrote. “Incredibly, she falsely accused them of various transgressions, including telling a very drunk Mr. Papp that they had raped her.”

Papp took a loaded handgun and headed back to the dam, driving his ATV into two of the men when he arrived. After Papp’s ATV tipped over, one man hit Papp on the back of the head with a log. The group of men then swarmed him, “laying a vicious beating” on him.

The beating continued until Papp’s friends arrived, but a fight was averted when people realized a bullet fired from Papp’s gun early in the struggle had grazed a man’s cheek.

Papp’s relationship with his girlfriend ended immediately after.

The Crown argued for an 18-month jail sentence while the defence argued Papp should serve his sentence in the community. Martinez decided a conditional sentence order of 18 months was appropriate.

The first six months consist of house arrest, followed by another six months when Papp must abide by a curfew of 10 p.m. to 7 a.m. He must also perform 100 hours of community service, abstain from alcohol and not possess guns.

Martinez noted Papp was genuinely remorseful, writing an apology letter as well as publicly apologizing to the victims and other community members in court. He has no criminal record and works full time, court heard.

“An unusual, but nonetheless relevant mitigating factor is that the effects of the beating he sustained at the hands and feet of the complainants were more severe than the injuries he inflicted on them,” Martinez said.


Kristin Buvik: La oss gjøre slik man gjorde det 10nde mai 1933

Kristin Buvik, har visstnok hatt samtale med sin 4 åring og 10 åring om dype temaer om bøker og farger på disse. Hun har ikke hatt dyp samtale med sine små barn om brenning av bøker. Slik en sann feminist selvsagt ikke har, akademiker som hun er. Her skal man marsjere, i takt. Med en ikke for maskulin press i buksa. Alltid like søtt nå feminister bruker sine egne barn i sin egen politisk vinning. Like sjarmerende hver bidig gang.

Det er dessuten kaldt. Det er sann feministisk tanke at Kristin Buvik tenker på uteliggere når hun ønsker å lage bål. Eventuelt man kan si hva det egentlig er; ønske om 1 min i mediene.

Girl Advising Men On How To Deal With Women

Bare veldig veldig veldig sinna

Hun jobber fremdeles med barn, og er selvsagt ikke å finne i et fengsel….

Suzi Smith

Og samfunnet hater kvinner…helt sant!

Slik ser en fascist ut!

Ane Stø, fascist, fundementalist og ekstrem mannehater. Og kvinnehater. Eter de vitenskaplige arbeidene til Lysenko til frokost. Og føler seg smart.

Ane Stø, fascist
– Skal han finne ut av dette må ein snakke med dei lengre enn syv månader. Det kan godt hende at han har kome tett innpå dei, men det tar lang tid å kome bak fasaden. Ein veit av erfaringane frå prostitusjon og porno at historiene dei fortel er heilt anna etter at dei kjem seg ut av prostitusjonen.

Jeg gratulerer  med å ikke spørre følgende spørsmål: prater du med noen pornoskuespillere som ikke har skriftet til din fascistiske ideologi? Eller pratetet med noen i det hele tatt mer enn 7 måneder?

Hva gjør man dagen etter man har blitt voldtatt?

Drar på sexsjappe med sin voldtektsmann. Som kjent, kvinner lyver aldri.

Carina Olset tar sporten på alvor

Det er altså sexistisk og kvinnehatene å se håndball. Man kan jo få færten av en rompe, og enda værre, synes den er fin. Og skulle det være en rompe så skal man se en annen vei. Det utrolig kvinnediskriminerende bilde er altså dette;

Og Carina Olset sitter altså ikke i ett glasshus;

Samme avis forresten. Sarkasme kan selvsagt ikke godt nok beskrive idiotien til feminister. Men nå skal jeg skrifte til feministene, da jeg sett antydning til en pupp eller to. Og en rumpe, som forsåvidt var knakende flott. Idrettsjenter har en tendens til å få det. Samme med hestejenter forresten. Skulle ikke forundre meg jeg skal objektivisere noen neste gang damehåndballen spilles. Kvinner gjør det aldri andre veien kan man skjønne.

Pornoindustriens grep

Tittel kan man tolke slik man måtte ønske.

Igjen har mannehaterene i Ottar fått frikort til å forklare de dumme, dvs menn, hva slags onde de påfører de kloke, kvinner, når de ser på porno. Kvinner som ser på porno eksisterer selvsagt ikke i denne verden. Så vi holder oss selvsagt til de onde menn.

Teksten til mannehateren Ane Stø kan leses i bunn av denne posten.

Første punkt man bør legge merke til er at kvinner i pornobransjen er til for å bli reddet av kvinner som er «sterke, selvbeviste og ikke forrædere». Dvs feminister ala Ane Stø og Kari Jaquesson. Litt som rasister altså. De klarer ikke å se for seg, eller tenke tanken at mennesker som de mener skal væres deres bjellesauer kan velge annerledes. Og som selvsagt gir dem fingeren tilbake. Bokstavelig talt.


Ane Stø,
Leder i kvinnegruppa Ottar

En studie av de hyppigste handlingene i de femti mest kjøpte pornofilmene i 2010, viser at 88 prosent av scenene inneholder fysisk aggresjon og 48 prosent av scenene verbal aggresjon. I gjennomsnitt var det 12 ulike aggressive handlinger per scene. Fysisk aggresjon inkluderer både slag, kvelertak og penis så langt ned i halsen at kvinnen kaster opp. Verbal aggresjon inkluderer alle typer nedsettende skjellsord mot kvinner, som «stupid bitch» og «slut». De aller fleste handlingene ble utført av menn mot kvinner, som responderte på krenkelsene med å vise nytelse eller likegyldighet. Mainstream-porno i dag er det som tidligere ble kalt for grov voldsporno, og hvem som helst finner fram til det etter to klikk på internett.

Tannlege
og sexolog Bente Træen har i Dagbladet 11. desember en lang redegjørelse for sin kunnskap om porno, etter at Kari Jaquesson i samme avis hevdet at Træen ikke var oppdatert på innholdet i «mainstream-pornoen». Træen skriver blant annet om en undersøkelse av MMI fra 2002 der 90 prosent av de spurte oppga at de hadde vært eksponert for pornografi, 76 prosent hadde lest et pornoblad og 24 prosent hadde sett porno på internett. For 12-13 år siden var altså pornomarkedet et ganske annet enn i dag, hvor det meste av pornobruken foregår på internett  

Træen viser også til sin egen studie fra 2013, der 82 prosent av mennene mellom 18 og 29 år rapporterte at de brukte nettporno ukentlig eller oftere, mot 18 prosent av kvinnene. Studien hadde som mål å finne sammenhenger mellom hyppig pornobruk og hvor realistisk en anså pornosexen for å være, seksuell selvtillit osv. De fant at mange ikke mente at pornosexen var særlig realistisk, men at porno hadde en liten, men positiv innvirkning på de mannlige pornobrukernes seksuelle selvtillit. Dette er ganske forsiktige funn, i en studie med et relativt snevert perspektiv.

«Jeg er ingen pro-pornoaktivist. Jeg er forsker», skriver Træen. Og en må nesten stusse litt over om hun mener materiellet hun presenterer gir noen forskningsmessig støtte til den krasse kritikken hun har kommet med mot Jaquessons pornokritikk nylig, og mot andre pornokritikere tidligere. Træen må klargjøre om uttalelser som «Hvis det var slik at menn blir overgripere av porno, ville Norge være full av voldtektsmenn. Og slik er det bare ikke» og «Porno kan […]bidra til berikelse og fornyelse i sexlivet» (Dagbladet 21.november), er gitt som forsker eller som samfunnsdebattant med en porno-positiv agenda.

Kronikken til Træen er full av tall om økende pornobruk og økende aksept for porno, men gir liten innsikt i hva det innebærer å vokse opp i en pornokultur. Træen har ikke studert porno som kulturelt fenomen, men legger uten å blunke sine egne preferanser (porno er berikende) til som analyse av hva økt pornobruk innebærer.

At verken jeg eller Træen kan vise til longitudinelle kohortstudier av typen «Er jenter som har vokst opp i en kultur med lett tilgjengelig nettporno utsatt for flere uønskede seksuelle handlinger enn andre?», betyr ikke at det ikke finnes kunnskap som kan antyde noe om pornoens innvirkning på samfunnet. Både norske og utenlandske helsearbeidere forteller om en økende trend der unge jenter føler seg presset til å gjennomføre seksuelle handlinger selv om de er smertefulle. En av disse er analt samleie. Det er lite som tyder på at de rosa drømmene til 14- 15 år gamle jenter handler om analsex. Men dette er noe både de og unge voksne kvinner møter krav om hos sine mannlige partnere. En britisk undersøkelse fra 2014 viser at selv om guttene tror at det er smertefullt for jentene og regner med å måtte presse dem, ønsker de likevel å gjennomføre analsex fordi det «hører med», likesom det å ejakulere i ansiktet til partneren.

Det vi har undersøkt er mainstream-pornoen, skriver Træen, som om den pornoen som er mest brukt umulig kan være så ille. Og det er her det er betimelig å spørre om pornoforskeren er oppdatert på hva mainstream-porno inneholder i dag? Hvis vi klikker oss inn på de første treffene som kommer opp ved et pornosøk på Google, som altså er de mest besøkte sidene med gratisporno, vil vi måtte ta innover oss mengden med fysiske og verbale seksuelle krenkelser som rettes mot kvinner. Og vi må ta inn over oss at den gjennomsnittlige debutalderen for når norske ungdommer ser på nettporno er 11 år. For de fleste barn og unge er disse voldelige og sjokkerende filmene deres første møte med sex, de har ingen grense å flytte, ingenting å sammenligne med: «this is it!»

Det vil være merkelig å påstå at alle menn som ser mainstream-porno straks får lyst til å slå og plage seksualpartneren sin, men det er det heldigvis ingen som gjør. Det er like merkelig å påstå at ingen av de 82 prosent unge menn som ser nettporno en gang i uka eller oftere, kan bli påvirket til en mer aggressiv seksualitet og et dårligere kvinnesyn, eller at ingen jenter som har sett porno tror at sex skal gjøre litt vondt og være litt ydmykende, som er sånn jeg leser Bente Træen.

Det har, som Træen også er inne på, skjedd en liberalisering av folks holdninger til og bruk av porno etter internett. Men ulikt Bente Træen, tror jeg ikke dette er et uttrykk for at folk nå endelig kan kose seg med den pornoen de alltid har ønsket. Pornoeksplosjonen er et resultat av en offensiv markedsstrategi fra pornoindustrien, der varene ikke er sigaretter eller minkpelser, men levende mennesker som er betalt for å ha voldelig, helseskadelig sex foran kamera. Vi har beskyttet oss mot andre skadelige industrier ved å innføre begrensninger og strenge regler som gjør bransjen mindre lønnsom og produktene mindre attraktive. Pornoindustrien lever på en etterspørsel som er skapt av dem selv og profiterer på at internett fortsatt er en lovløs del av offentligheten.

Et nettpornofilter, der voksne mennesker som absolutt vil ha porno er de som må gjøre det aktive valget om å kontakte nettleverandøren sin og be om å få tilgang til slike sider, bør være et felles krav fra foreldregrupper, barnerettsorganisasjoner, feminister, humanister og andre som ikke vil overlate ungdommen til å utvikle sin seksualitet og kjønnsidentitet i klørne på en multinasjonal industri.

Mannehateren Hilde E. Restad

Mannehateren, og førsteamanuensis, Hilde E. Restad har gått ut med bravur angående sitt hat mot menn. Som en klassisk rasist. Så skal menn «halshugges» ved en påstand. Og påstand er selvsagt et bevis for at menn hater kvinner. Men Restad skal ha for det at hun på elegant vis går inn i fundementalismens rekker.

Dette er hva hun skrev på sin blogg;


UVa, voldtekt og «fraternities»

Siden Rolling Stone publiserte en artikkel om en påstått gruppevoldtekt på mitt universitet – University of Virginia – og det hovedpersonen i artikkelen mente var totalt manglende oppfølging fra universitetets side, har hele UVa-samfunnet eksplodert. Eksplosjonen har vært karakterisert av skuffelse, heller enn sjokk. Dessverre er det ikke mange jeg kjenner fra min tid ved UVa som er særlig skjokkert over dette. Ikke misforstå – det er grunnleggende og sjellsettende sjokkerende å lese artikkelens beskrivelse av hendelsene. Men det som ikke er sjokkerende, er at det skjedde. Det er heller ikke sjokkerende at universitetet har vist seg ikke å være nevneverdig interessert i å følge opp saken eller studenten som overlevde angrepet.

Dette er en tragisk sak (gruppevoldtekt) som er knyttet sammen med en større og veldig komplisert sak (hvordan universiteter i USA takler seksuelle overgrip og vold mot kvinner, noe som henger sammen med finansiering av universiteter/presisje og rykter til universiteter, samt lovverk som pålegger universiteter å takle slike saker). Jeg kan ikke gi en detaljert forklaring av alle aspektene her.

Men la meg si et par ting. UVa er et såkalt «public ivy», noe som betyr at det er et offentlig universitet, men at det tilbyr et akademisk nivå, «stjerneforelesere» samt andre faktorer som skoletradisjoner som er på lik linje med de såkalte Ivy League universitetene, bare til en billigere pris. Berkeley er et annet universitet som havner i denne kategorien. Er det noe UVa har, så er det historie og skoletradisjoner. Universitetet ble grunnlagt av USAs tredje president og forfatter av Uavhengighetserklæringen, Thomas Jeffersen. Monticello, Jeffersons berømte hjem, ligger på en åsside med utsikt over Charlottesville og universitetet. Både Monticello og UVa er på UNESCOs verdensarvliste. Midt på universitetsområde ligger Jeffersons egen «academic village» – rom og hus i gamle mursteinsbygninger med peis i hvert bosted for professorer og studenter tett i tett som en ramme på hver side av «the lawn» – det store gressområdet foran Rotundaen, som Jefferson hadde modelert etter Pantheon i Roma.

Studentene som går på UVa blir veldig raskt engasjerte i historien og tradisjonene – og stolte over å være en del av en gammel, ærverdig institusjon. En av de mer fascinerende tradisjonene er for eksempel de hemmelige foreningene («secret societies») som det hviskes om rundt de gamle mursteinshjørnene, men som ingen vet noe sikkert om. Min mann fikk for eksempel en gang en pris for undervisning av en av de hemmelige foreningene ved navn «Seven Society». Han fikk beskjed via en anonym person om å møte opp i et av de gamle husene ved «the lawn», hvor han møtte andre prismottagere til en middag der de satt sammen og ble servert middag uten at noen fra Seven Society viste seg (det gjør de aldri). Merkelig, mystisk og underlig tiltrekkende.

Men hva har alt dette å gjøre med artikkelen i Rolling Stone? Artikkelen gir oss et innblikk i hvor galt det kan gå når det å hegne om historie, tradisjoner, prestisje og rykte går foran det å ta vare på elever. Den viser hvor galt det blir når et universitet har slik ståltro på sine egne tradisjoner, normer og måter å gjøre ting på at man får et system for å takle seksuelle overgrep som ser ut til å tjene overgriper mer enn overlevende.

Ikke minst så handler artikkelen om såkalte «fraternities«. Dette er en tradisjon som går tilbake til 1776 og ble startet ved College of William and Mary, for øvrig universitetet som Jefferson selv gikk ved. «Frats» er meget omstridte i USA, og blir kritisert for å være ekskluderende riksmannsklubber som sikrer privilegium og nettverk fra generasjon til generasjon i et heller utagerende mikrokosmos i det videre universitetsmiljøet. Min venn Will Umphres, som jeg studerte til doktorgrad i statsvitenskap sammens med ved UVa, skrev følgende på sin Facebook-side da Rolling Stone artikkelen ble publisert (gjengitt her med hans tillatelse):

 
«…eliminating the greek system will not eliminate rape or sexual violence. However … at UVA and similar elite schools, I believe it will help mitigate it. At UVA, where young white men feel for the first time the full effect of the privileges of race, wealth, and power, fraternities provide a venue that encourages the worst abuses of their privilege. Frats are part of the school, but not responsible to the school, except in the most technical sense. They are largely unsupervised, unless something truly egregious gets made public. They have a deep, institutionalized culture of exceptionalism and superiority (a lot like the US) that prevents any level of critical thinking or reflection. Similarly, their exclusivity and insularity foster a defensive herd mentality that makes them highly resistant to outside critique. Moreover, the service and community functions of frats are a joke. Other organizations provide better service. Residential colleges and the like generate a much more valuabe, inclusive sense of community. Ultimately, you have a bunch of 18 year old kids with money and privilege, in a system that adds nothing to the larger community and which actively resists the development of the kind of critical thinking and growth that is key to an liberal arts education. Frats, in this context and in this day and age, serve principally as a venue for irresponsible men to indulge their baser instincts, sometimes while wearing a costume, sometimes while wearing a tie. Violence against women is a natural and nearly inevitable byproduct of this.»
 
Ved UVa har man i realiteten segregerte frats. Der er hvite frats og der er svarte frats. At UVa – som ble grunnlagt av en slaveeier, ble okkupert av Nordstatshæren under borgerkrigen, har umerkede slavegraver rundt omkring på universitetsområdet og har vært en magnet for rike, hvite sørstatsfamiler – skulle ha en utfordring med hensyn til hvitt privilegium er da alldeles ikke overraskende. Og gitt denne gruppens pengemakt (donasjoner) samt involvering i universitetets liv (for eksempel ved fenomenet «legacies» – at man sender sine barn der man selv gikk) så forstår man at det er vanskelig for universiteter av en slik type som UVa å skulle røske opp i makt, penger, tradisjoner og privilegium.
 
Når en studine gjengvoldtas på et fraterity og de rundt henne ser ut til å være mer bekymret over sine egne omdømmer enn noe annet, da forstår man at UVa – og beviselig mange andre universiteter i USA – har et grunnleggende problem som er nært knyttet til historie, tradisjon, normer og kultur. Det er ikke så enkelt som at man kan forby frats og voldtekt forsvinner. Eller at man alltid bare henviser til politiet og lar de ta saken. Dette er et samfunnsproblem med komplekse årsaker (holdninger, maktstrukturer og tradisjoner) og komplekse løsninger (det at man ikke nødvendigvis bare henviser studenter til politiet, for eksempel, henger også sammen med at rettsystemet ikke har vist seg flink nok til å dømme voldtektsmenn og ofte fører til en retraumatisering av overlevende).
 
Som et minisamfunn må UVa og andre universiteter derfor søke helhetlige løsninger som ikke behandler hendelsen som ble beskrevet i Rolling Stone som en engangsforeteelse som noen holdningsendringsplakater kan fikse. Vold mot kvinner er et samfunnsproblem, og må tas like alvorlig som andre grunnleggende samfunnsproblemer, som for eksempel rasisme. UVa tok – etter sin sørstatshistorie – store grep for å bli et godt universitet for svarte amerikanere og har vært et av de universitetene i USA med høyest andel svarte studenter som uteksamineres. Jeg håper inderlig like store grep vil tas for å forhindre og takle seksuelle overgrep og vold mot kvinner.


Og slik kan altså fundementalistene i akademia så elegant artikulere sitt hat mot menn i særdeleshet, og skulle de være så uheldig å være hvite i tillegg. Da er man dobbelskyldig. Svarte er så heldig at de bare er skyldige, ved sin blotte eksistens.