De patetiske, de hyklerske, de ekle – Kari Rompa opp i været

Jaja, sånn kan det gå. Patetiske feminister som hater menn liker å vise litt dåse,rompe og pupp. Men kun når det er «delikat» og «kunst».

Men hun var ikke «happy» med bildene da…når de ble tatt. Voksen dame som ikke klarer å si det hun måtte mene. Patetisk.

– Jeg ønsker å bidra til mer refleksjon.

Nei, det gjør du ikke. Du ønsker å ødsle ut ditt hat mot menn. At du bruker kvinner som proxy og kanonføde er noe du har lært hos din kadaveropplæring hos Ane Stø og gjeng, er ingen stor overraskelse.

Bladene vet jo hva som selger, ellers hadde de ikke puttet det på coveret.

Som kvinner kjøper i all grad.

Kari digger sin egen rompe

Advertisements

Islam, fredens religion

Kjetil Rolness er igjen skarp med sin penn.


FÅ REAGERTE da Otto Jespersen satte fyr på Det Gamle Testamentet i 2006. Hvorfor brant han ikke Koranen? «Jeg blitt 52 år, og vurderte det slik at jeg fortsatt kan ha tjue gode år til å leve,» svarte komikeren, som senere ble felt i PFU for jødehets.

Det finnes ingen likhet for satireloven. Alt jøde- og kristendom har måttet tåle av refs, hån, kritikk og latterliggjøring, skal islam få slippe. Finn Graff, Dagbladets store karikaturtegner, spiste kristenfolk til frokost, men nektet å tegne Muhammed. Graff var ikke bare glad i livet. Han ville vise «respekt for muslimenes religiøse forestilling».

TRUSLER OG DRAP burde få oss til å miste respekten for en religion. I stedet er vi blitt komisk respektfulle, av hensyn til egen helse og rikets sikkerhet. Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra all vestens gudløse regjeringer om at islam er fredens religion.

Budskapet gjentas hver gang menn med skaut kutter hodet av folk på gaten, massakrerer skoleelever eller utsletter landsbyer. De ansvarlige kaller seg muslimer (ikke jihadister eller islamister). De mener å handle på vegne av 1,6 milliarder trosfeller. De påkaller Allah, hevner Muhammed, siterer Koranen, drømmer om kalifatet. Men de har misforstått sin egen religion. Terror har ingenting med islam å gjøre.

Dette er fastslått av en rekke religionsvitere: Børge Brende. Barack Obama. Francois Hollande. David Cameron. Tony Abbott. Den framstående teologen George W. Bush proklamerte fra en moské i Washington, bare en uke etter 9/11: «Terroristene bryter med grunnsetningene i den islamske tro. Islam er fred.»

FREDENS religion må selvsagt fredes. Også fordi tilhengerne er helt usedvanlig følsomme. Terroristene er kanskje bittelitt ufølsomme, men det ser mange muslimer ut til å tåle. Det de ikke tåler, er vitsetegninger. Særlig de som er trykt i obskure franske satireblader eller skandinaviske dagsaviser. Normalt ville disse være lett å unngå og ignorere. Men noen tjener på å gjøre et blodig, globalt nummer av dem, og provosere fram sine trosfellers raseri, under påskudd av å beskytte deres følelser og identitet.

Da er det godt å vite at vi har norske statsråder som ikke forsøker å forklare tegningenes kontekst (at de må forstås som kritikk av maktmisbruk eller selvsensur, ikke som hat eller hets). Det gjelder å snakke så barbarene forstår, og dreper færrest mulig. Si unnskyld og gi dem rett: Tegningene er i seg selv krekende. Slik en hammer gjør vondt. Og se, der borte står en kristen bladfyk med rar frisyre. Det var han – og bare han – som gjorde det!

Når så syndebukken fortsatt lever, påviser løgnen, presiserer at han ble hengt ut for vanlig journalistisk praksis (å bruke faksimile for å vise hva striden handler om), og kaller den særnorske krisehånderingen for et svik, så må man ikke innrømme å ha sagt noe galt. Bare beklage om mannen opplevde en belastning. Det får holde. Radikal islam er dessuten ikke noe problem i Norge, ifølge vår mest sannsynlige neste statsminister.

«JE SUIS CHARLIE». All ære til tydelige Erna, unntaket Solhjell, fortvilte Rossavik, og modige, moderate muslimer som Sylo Taraku og Yousef Bartho Assidiq. Men Jyllands-Postens Flemming Rose minner om at drapet på Theo van Gogh også utløste festtaler for ytringsfriheten. Så kom stillheten. Politiet har avverget nesten ti terrorforsøk mot J-P. Nå ligger avisen lavt. «Er ikke det å gi islamske fundamentalister makten over redaksjonelle beslutninger,» ble Rose spurt på dansk TV. «Ja,» lød svaret. Etterpå ble programlederen kalt inn på teppet fordi han løftet opp tegningene i noen sekunder.

VI TRENGER ingen blasfemilover så lenge profetens ære voktes med vold, og 50 norske statsborgere har fersk kamptrening fra Syria. Vi trenger ikke skjeggete mørkemenn når opplyste, norske kulturbærere spør hva som er så høyverdig med Charlie Hebdos rasistiske mobbing, og dermed godtar satiredefinisjonen til de følsomme og voldsomme. «Jeg er for full ytringsfrihet, men…» «Jeg forsvarer ikke trusler eller vold, men…» Veien til helvete, les: en innsnevret frykt- og krenkelseskultur, er brolagt med disse velmente «men»-ene.

Islamistenes vold virker. Mens vestens svar – unnfallenhet og særbehandling – virker mot sin hensikt. Den edle løgnen om islams godhet gjør jobben lett for høyreekstreme, og vanskelig for religionens egne reformister. Å utelate islam fra humor og kritikk er nedvurdering og infantilisering, misforstått som integreringstiltak. Mennesker man ikke kan le av, kan man ikke ta på alvor. Før de løfter automatvåpenet.

ET SISTE HJERTESUKK. På søndag døde NRK-legenden Kjell Arnljot Wig, som med rette hevdet å ha «utvidet ytringsfriheten i Norge». På sekstitallet oppfant han den konfronterende TV-debatten, og tok røykepauser under direkte sending. Etter hans bortgang sitter vi igjen med Ole Torp.

Programlederen av «Aktuelt» har mage til å kalle Wig en stor inspirasjonskilde, men inviterer terrorsympatisører til høflighetsprat. 12 franskmenn ligger nedslaktet, og lederen i Islam Net får nesten uimotsagt gi ofrene skylden. De hadde jo vanæret verdenhistoriens mest fullkomne menneske.

Også vår egen sekulære profet, Per Fugelli, ble invitert til samme studio for å berolige nasjonen. Anders Behring Breivik ble skapt av et ideologisk klima, ifølge Fugelli. Islamske terrorister er derimot «religiøse uteliggere uten bro til islams grunnstoff», rene «fremmedelegemer», «isolert» i sitt eget «vanvidd». Analysen ble framlagt med vismannens sedvanlige patos, uten dokumentasjon, uten motdebattant, til en beundrende Torp: «Takk, Fugelli, klokt som alltid.»

KANSKJE HAR IKKE karikaturstriden gitt oss ny forståelse for grunnverdiene i et liberalt demokrati, men heller brakt oss nærmere nytalen: Idioti er klokskap. Taushet er respekt. Brutalitet er fromhet. Krig er fred.

Jødehatet i Malmø

Det er jo ikke «riktig» islam….vente til del 2 som kommer…hva det da blir for noe konklusjoner..

Jeg er Dan Park

 

Jeg er Dan ParkDan Park

Vold + Sex + Menn = ORGASME

Nok en kvinne mannehater dukker frem i marsjen til voldselskerene av en gjeng feminister. Nå Nordtømme, Julie Nordtømme.


Hei, jeg heter Julie, og jeg var en TV-seriejunkie, helt til dopet mitt ble infisert av denne formelen:

De interessante TV-seriene faller som dominobrikker for TV-selskapenes besettelse av dette; en pervers forvridning av den gamle slageren «Sex Selger».

Så én etter én sluttet jeg å se på dem. Ille til mote og med ekstreme serie-abstinenser satte jeg meg ned og funderte på hvilke konsekvenser denne seksualiserte voldstrenden har på samfunnets kvinnesyn.


Mulig du er en tv-seriejunkie, hva vet man, men at du er en mannehater av værste sort kan man dog slå fast før som siste. Den seksualiserte voldstrenden, som Nordtømme ser bak enhver stein som en islamist ser en jøde bak enhver stein, kommer altså i en tid der samfunnet (iallefall den vestlige som Nordtømme hater) blir bare mindre og mindre. Selv en selvrapporteringsrapport som mente 10% av alle kvinner i Norge hadde opplevd voldtekt, er en enorm 100-150% nedgang for bare et par år siden da Nordtømmes medhatere gaulet «1 av 4».

Men neida, for yterliggående hatere er det selvsagt ikke nok å bruke den patriarkalske tankgangen; kalt logikk.


Drøye – men fengende

Jeg jublet innvendig da TV-serier utviklet seg til å bli kvalitetsunderholdning: HBO og Netflix bringer med seg store regissørnavn, filmbudsjetter og trofaste fanskarer som holder serienes popularitet oppe.

Jeg benket meg ivrig ned foran TV-en for hver nye episode: Rome, Dexter, True Blood, Game of Thrones, Sons of Anarchy, you name it, I’ve watched it.


Rly, er dette din evne til historisk oppsummering av TV-æraen???? Ikke imponert.


Fellesnevneren her er amerikanskproduserte serier siktet mot et «voksent» publikum som skal sette pris på usensurert vold, eksplisitte sexscener og umoraliserende plot.

Spesielt HBO-seriene var noe drøye med disse temaene, men hadde også de mest fengende ideene.

I HBOs førstesesonger var balansen mellom voldsmengde og plot grei. Jeg kunne relatere – og nei, jeg har hverken kjærlighetsproblemer med sexy vampyrer, trøbbel med romerske politikere eller er giren på å slåss meg til toppen av hierarkiet i Westeros for å sitte på verdens mest ubehagelige stol.

Poenget er å kunne heie på noen, å leve gjennom fiktive figurer og bli venn med dem.

Jeg anser Veronica Mars og Captain Mal, Zoe og Dexter som mine beste fiktive venner. De må alle overkomme verdens urettferdigheter og menneskehetens mørkere side. Jeg står ved deres side mot dystopiske urettferdigheter, de kan regne med meg!


VM fokusert på voksent publikum? Jeg må anta disse kvinnelige seriejunkiesene må være undertrykket av patriarkatet. At kvinner og menn har sine forskjellige preferanser hva liker er intet nytt, i en tid der kvinner ser desidert mer på tv enn menn. Mysteria Lane dette altså.


Begeret rant over

Men så kom de lenge avventede andresesongene. Der satt jeg foran skjermen, sitrende av forventning før mitt neste serie-fiks. Og så rant begeret over.

Det jeg hadde glattet over og bortforklart i de første sesongene kom tilbake med full kraft, i det serieskaperne tøyet grensene lengre og lengre i håp om å sjokkere et stadig mer volds- og sex-vant publikum.

Kroneksempelet: Game of Thrones.

Der kommer først voldtekt av barnebruder (Khal Drogo og Daenerys), brutale drap på prostituerte (Joffrey og Ros) og så voldtektsscenen mellom Cersei og Jamie i kirken ved deres incestsønns lik, som var i ferd med å gå i oppløsning.

Virkelig, HBO? Voldtekts-incest-sex foran sønnens lik i en kirke er ikke sjokkerende nok lengre?


Og antallet drepte menn i andre sesong? Ser du kvinner går totalt bananas på menn, dynker de med diesel, putter i de litt bedøvende midler og så tenner på? Selvsagt ikke. Så om man ser GULAG på tv`en, starter man ikke opp et miniatyr i hagen dagen etterpå. Slik logikk burde blitt forlatt. Men er fortsatt popp på de som svelger de Beauvior til frokost. Om man ser incest, eller lemlesting av barn på tv betyr faktisk ikke at man tar opp det de Beauvior likte å gjøre på fritiden. I så måte er det alldeles farligere å gå på humanistiske fakulteter.


Avslappet massevoldtekt

Det som virkelig fikk meg til å «go cold turkey» og slutte å se Game of Thrones var den avslappede massevoldtekten av Crasters døtre av the Night Watch, en scene som det ikke finnes snurten av i bøkene.

Martin er grotesk, det skal jeg ikke fornekte, men ikke engang han benytter seg av meningsløse voldtektsscener.


Det er jo første gang at filmbransjen tar friheter i forhold til de bøkene de plagierer. Har aldri skjedd før. Jeg gjentar: det har aldri skjedd før. Vi tar det engang til; det har aldri skjedd før.


HBO har uttalt at de ikke angrer på de seksualiserte voldtektsscenene sine, fordi de er en realistisk del av plottet. Som jeg har hørt flere sagt: «voldtekt var jo en del av hverdagen i den tidsalderen Martin fremstiller! Ikke vær så hårsår! Det er bare naturlig i en historisk kontekst.»

Like historisk og naturlig som drager, ildguder og zombier, mener dere vel da? Men da så.

«Oppbrukt diskusjon», hører jeg dere taste i kommentarfeltet. La meg dra inn et par eksempler til.


Like naturlig som en kvinnelig offiser i «kampen om tungtvannet».

Vår fiktive karakter Julie Smith er plassert fordi vi ikke kunne lage en serie uten å vise at kvinner også gjorde en innsats under andre verdenskrig.

Diskusjonen er oppbrukt, fordi den faller på sin urimelighet når den møter faktum. Nå er selvsagt faktum noe feminister og mannehatere virkelig hater mer enn menn….kødda….menn er fremdeles på topp. Hvite først, rett før svarte.


Sesong 2 av Rome, der Titus Pollo banker opp og har sex med slavepiken sin. Samtidig.

Så kom True Blood, som klipper sammen eksplisitte sexscener med grove voldsscener – to helt uavhengige plotlinjer kobles til en smørje av blod og kroppsvæsker, tydelig ment for å pirre publikum.

FXs Sons of Anarchy, som til tross for å vise sterke kvinnefigurer likevel insisterer på å dra den seksualiserte kvinnevolden opp på et mye heftigere plan enn volden mot menn.

Den siste dråpen for meg var da Leila, oppskåret, halvnaken og dekket av blåmerker og sigarettbrennemerker, beskrev hvordan hun hadde blitt tvunget med på amatør-torturpornofilm. Som vi så fikk se eksplisitte eksempler på.


Virkelig? Sex med slavepiken og banker hu opp samtidig! Det må jeg virkelig prøve, må bare hente thaidama i skapet.


Som nikotinplaster

I TV-serier nå kan man knapt slenge rundt en bh-løs feministpupp uten å treffe et lemlestet blondinelik.

Ikke bare er det kvalmt, urovekkende og banalt – det er ikke godt TV. Så jeg ser ikke på TV-serier mer.

Jo da, Showtimes‘ programmer er uten knullevold, og britisk humor funker en stund. Men det blir som å klaske på seg nikotinplaster etter nikotinplaster mens man sitter og delirisk fantaserer om sigaretten man har gjemt øverst i sokkeskuffen.

Jeg vet hva jeg mangler, og jeg er sint for at det ikke finnes: storbudsjettserier som holder seg for gode til å ødelegge enhver kvinnelig karakter med seksuell vold, kun for å tilfredsstille et mannlig publikum de tror forventer dette. Hvilket mange ikke gjør.


Gjorde du virkelig det jeg ser du gjorde? Mener at en del menn forventer voldtekter på TV? Kan man faktisk få et mer klassisk eksempel på en mannehater enn dette mon tro. Andrea Dworkin har jo mange gode forsåvidt. Der hun satt å dagdrømmte om massenedslakt av menn, med eple i truta på dem.


Det som skremmer meg er normaliseringen av ekstrem seksuell vold mot kvinner på TV.

«Men det er jo bare på TV!» hører jeg det ropes fra bakerst i salen. Nei, det er ikke det. Det siste årets internasjonale feministbølge takler flere og fler likestillingsproblemer, et av de store er vold mot kvinner.


Jaha, som UVA?


Hvordan spiller voldsobjektifisering av kvinner inn i Men’s Rights Activism og kvinnehat? Jeg vil tro at det er mye lettere for sjåvinistekstremister som Elliot Rodger å plaffe ned fremmede kvinner på gaten etter å ha sett noen episoder med kvinnenedverdigelse på Game of Thrones.


Halla shnuppa, Elliot drepte 4 menn, og 2 kvinner. Vi tar vel ikke en omvendt islamtolkning her vel? Men nå skal jeg ta meg en tur ut å kjemisk kastrere en brilliant matematiker. Den første jeg finner med knekk i håndleddet. Grunnen? Vel, så The Imitation Game her om dagen. Tragisk film for historiejunkier, men, det er selvsagt ikke noe forsvar fra tvmedia som i all sin patriarkalske intrikate overbevisningsmekanismer har bedt meg om å kjemisk kastrere homser.


Velger å boikotte

Populariteten til seriene deres burde være en klar indikator for HBO på at de ikke trenger å lemleste eller voldta alle kvinnefigurene sine for å holde på publikum. Tvert imot, de ville vinne på det, er jeg sikker på.

De taper i hvert fall på å fortsette sånn som de holder på nå: jeg orker ikke se mine medkvinner bli behandler som disponible gjenstander og velger heller å boikotte.

Ja til ikke-seksualisert vold! Og ikkevoldelig sex! Ikke-motvillig penetrering er det «sex» egentlig betyr, hvis dere hadde glemt det i bombarderingen av voldtektsscener.


Ja til mer VOLD, men kun av menn. Og helst kun i misjonærstillingen, hvis man skal blande vold og sex. Og uten blod. Helst sånne flotte døde uten en skramme som i gamle westernfilmer.


Tips: kvinner er TV-serie-junkies, vi også. Og vi utgjør halvparten av verdens publikum.


 No shite Sherlock!

Den korrekte måten å oppdra – Alenemorversjonen

Den korrekte, feministiske versjonen for oppfostrelse av barn gutter.

Flippfloppious Støre

Flippflopperen JG Støre får sitt pass påskrevet av ingen andre enn Ramnefjell i db.no, feministen har iallefall en tanke som er vettig i sitt patriarkalske topplokk. Ironisk er det at mannen er på vei til å bli den øverste lederen i dette landet……intervjuet i DN.no, er å blir legendarisk. Ligeså møtet med Salman Rushdie. Der han kom med følgende gullkorn;

Jeg syntes nå at din bok var veldig anstendig

Er vel en del som ikke syntes det da…..som burde fått mannen til å gå hjem og stelle seg i skammekroken ved å fortsette hevde krenkelse skal være grense for ytringsfriheten. Patetisk. Rett og slett patetisk.

I skapet for å hente flippfloppene


Den nye krenketanken Minokrenk trenger en leder. Jonas Gahr Støre er en god kandidat

Satirenettstedet Opplysningskontoret.org laget denne uka en satirisk artikkel om etableringen av en krenketank. Der skulle ulike krenkede grupper samles for å sette fingeren på krenkelser i samfunnet.

Denne religiøse krenketanken, Minokrenk, bør se et opplagt lederpotensial i Jonas Gahr Støre. En mester i forsvaret mot «krenkelser» i samfunnsdebatten, samtidig som du nesten ikke hører at det er det han gjør.

Denne diplomatisk spissfindingheten har i mange sammenhenger gjort det mulig for Støre å slippe unna med å si flere ting på én gang. Men i spørsmålet om ytringsfrihet og krenkelse av religiøse følelser snubler Støre i skolissene. Denne uka har han igjen fått kraftig kritikk for uttalelsene sine under den forrige karikaturstriden i 2006, der han uttrykte forståelse for reaksjonene mot tegningene. I flere medieopptredener denne uka har han sagt at han kanskje ville ordlagt seg litt annerledes.

Nye ord, samme mening.

På Dagsnytt atten torsdag var han innkalt som «ekspert på Frankrike», ikke som «leder i Arbeiderpartiet». Ekspertkommentatoren ble selvsagt utfordret på det ganske politisk betente spørsmålet om trykkingen av faksimiler av tegningene til Charlie Hebdo. Fører det til økt splittelse i samfunnet, når ytringsfrihetens fane holdes så høyt? Han var gjest rett etter at filmregissør Erik Poppe argumenterte i studio for at aviser ikke burde trykke faksimiler av tegningene, fordi det krenker muslimer. Jeg var for ordens skyld Poppes motdebattant.

«Jeg synes Poppe brakte noen interessante perspektiver i denne debatten», åpnet Støre og fortsatte med å understreke at han har respekt for mediene som har ønsket å trykke faksimiler.

«Jeg slår veldig ring rundt at det er redaktørene som har det ansvaret. Ikke vi politikere.» Støre mener altså at vi bør ha pressefrihet. Som en desk-kollega pleier å si når vi leverer små notiser til avisa seint på kveld: «Norge takker!»

Med dette fikenbladet som passende motvekt, går Støre løs på hva han selv mener bør være rammene for en klok forvaltning av ytringsfriheten.

«Men hvis det blir sånn at nå må vi bestrebe oss på å krenke, for å vise at vi har ytringsfrihet, så vil jeg advare mot det. Jeg tror ikke det er klok vei. Men igjen, det er redaktørene som må ta det ansvaret»

Tusen takk! Vi får ansvar for at vi «bestreber oss på å krenke». Det er raust. Det kan virke som han mener norske medier har som motiv at de vil krenke muslimer når de trykker faksimiler for å gjøre jobben sin: Rapportere nyhetene, og forklare dem for leserne. Og hva med Charlie Hebdo? Deres redaksjonelle linje faller langt utenfor de rammene av ytringsfriheten som Støre er villig til å forsvare, eller stille seg bak.

Så snur han på flisa igjen i Dagsnytt atten-studioet:

«Ytringsfriheten skal jo være tøff. Utfordre. Meninger, argumenter. Satire, karikatur.»

Før han snur en gang til:

«Men jeg oppfatter det ikke slik at det er et mål for at den ytringsfriheten er ekte, at vi lykkes med å krenke og støte.»

I 2008 møtte Jonas Gahr Støre Salman Rushdie til en bokprat under en litteraturmesse på Lillestrøm. Han kan smykke seg med å beherske slike settinger, men når temaet kom inn på ytringsfrihet ble det slutt på kosepraten. Han glemte kanskje et øyeblikk at Rushdie var dødsdømt.

«Ytringsfriheten bør være absolutt fri, men vi må tenke på hvordan vi opptrer i møtet med andre mennesker», uttalte Støre ifølge en rapport fra ABCNyheter.

«Endelig er vi uenige om noe. Jeg mener at vi ikke bør la oss begrense av anstendighet når vi benytter ytringsfriheten. Demokrati er ikke et te-selskap. Demokrati er en krangel», sa Rushdie.

«Jeg syntes nå at din bok var veldig anstendig», påpekte Støre. Som ikke ville krangle.

Støre forsøker å forkle seg som ideologisk drøftende politiker. 2.0, som han selv har sagt. Mens han egentlig er en realpolitiker med en instrumentel tilnærming til et spørsmål som må være styrt av prinsipper. Han vil oppnå harmoni i samfunnet ved å fire på behovet for å drive religionskritikk som kan virke støtende. Det er en nifs pragmatisme. Denne «eksperten» er tross alt høyst sannsynlig vår neste statsminister.

«Det er jo subjektive verdier. Hva som krenker deg og meg er forskjellig», sier Støre i Dagsnytt atten.

Hva krenkes du av Støre? Send oss en mail, så skal vi forsøke å holde oss unna temaet.


Nå har fredens religion vist sitt ansikt!

Tittel er altså nok til at en feminist anmelder ytringen for rasisme. Forkast §135a i straffeloven.

Feminister bør selvsagt ha rett til å mene at alle menn bør kastreres.

Charlie Hebdo

And do you think that unto such as you
A maggot-minded, starved, fanatic crew
God gave a secret, and denied it me?
Well, well—what matters it? Believe that, too!

7 jan 2015

Nå må Frankrike holde hodet kaldt, sier Lars Gule.

Nå kan Frankrike bombe en statue.

En simpel terrorist

Superofferet Julie Berg – en feministisk versjon

I det feministiske reiret Maddam.no, har man nå funnet ei ung kvinne som kan fortelle om mange stygge mennene som tenker; hva faen er det for en ide. Dette taes selvsagt ikke nådig opp.

  • Norge, likestillingens land. Men, står det virkelig så bra til som vi tror og ønsker? Kvinnelige gründere må ha egne priser for at de skal bli anerkjent. For hva mer enn sleivete kommentarene om deres utseende og ideer får de egentlig til vanlig?

Nei, sleivete kommentarer er så uvanlig at man blir sjokkert hver gang man hører det. /sarkasme.

  • Mitt første møte med gründermiljøet i Oslo var på Nordic Startup Awards. Wonderloop [1]var blant ”Top 30 Start-ups in Nordics and Baltics” og vi var nominert til årets beste nykommer. Dette var stort. Jeg var (og er fortsatt) så stolt av gründeren Hanna Aase og selskapet. Jeg dukket opp på Edderkoppen Teater, og hadde det gøy. Så gikk festen videre til utestedet Mesh. En ukjent og temmelig beruset fyr kommer bort til meg og sier: ”Hva gjør du her?” med en skarp tone. Jeg tok det med et smil, forklarte at jeg jobbet i Wonderloop og at vi var nominerte. Han fulgte lattermildt opp med spørsmålet: ”Hva har ei som du å bidra med der?”. Jeg begynte å bli provosert, men svarte: ”Jeg har faktisk en mastergrad i samfunnskommunikasjon med bakgrunn i politikk. Kommunikasjon er på en måte min greie”. Når han hørte hvilket parti jeg hadde bakgrunn i gjorde han narr av meg og mine erfaringer. Og han skrøt selv av sitt politiske engasjement. Jeg svarte med at jeg i det minste har hatt internship på Stortinget, mens han har aldri vært innenfor Stortingets fire vegger. Da ble han stille. Et par andre menn spanderte drinker, ikke for å gratulere med nominasjonen, men i håp på at jeg skulle bli med en av dem hjem senere på kvelden.

Mastergrad i nada altså. Og om kravet om å være «intelligent» ved å vært innom stortingets mange vegger; HAHAHAHAHA. Ikke så veldig god i kommunikasjon likevel altså. Å være medlem av Krf medfører korrekt mye latter. Som er helt korrekt. Ellers ble kanskje mannen stille (som jeg tviler på selvsagt), grunnen er ikke smartheten i påstanden, men dumskapen. Som altså bekreftet enhver blondinevits en måtte kunne ha.

Ellers hadde jo ikke Julie Berg nok meritt til å takke nei til påspanderte drinker……overraskende. Ta imot drinker og så slenge dritt til de etterpå. God klassisk feministtaktikk. Hvem som er mest idiotisk av Julie Berg og menn som påspanderer drinker på utakknemmelige fjols er ikke godt å si. Delt førsteplass kanskje.

  • Et par måneder senere var jeg på en bransjefest i Los Angeles. Jeg stod og snakket med en ganske kjent fyr. Etter å ha hørt min presentasjon om Wonderloop, svarer han med: ”Your passion turns me on, can we go and have sex in the bathroom?”. Hadde han noen gang sagt dette til meg hvis jeg var en mann? Neppe! Noe av det samme fikk jeg høre da jeg hadde middag med en potensiell investor i Hollywood. Vi hadde satt oss ned for å spise middag, og noe av det første han spør meg om er: “How long does it take for you to come in bed?”. Jeg har sett meg lei på å høre slike kommentarer. I slike situasjoner svarer jeg som regel med sarkastisk humor og går videre. Som en representant for et selskap, har det liten nytte å slå tilbake, selv i møte med et personangrep.

Kjønn er visstnok en sosial konstruksjon. Prøv.

  • Tilbake til Nordic Startup Awards: Ikke misforstå meg, jeg storkoser meg på jobben og på slike arrangementer. Inntrykket mitt av gründermiljøet i Oslo har blitt så mye bedre og rikere. Men, likevel, på arrangementer jeg går på opplever jeg noe som tilsier at kvinner er ikke like satt pris på som menn i denne bransjen. Vi har egne prisutdelinger, den største er ”årets gründerkvinne”. Som et forsøk på å løfte fram kvinner i bransjen er dette en god idé, men problemet er at det like gjerne kan virke mot sin hensikt. Vi kan ende opp med en egen jenteklubb, og våre gründervirksomheter burde og må konkurrere side om side med menns gründervirksomheter.

Kvinner som kan noe, får selvsagt annerkjennelse. De som ikke kan, med tulletitler og praksis på stortinget som skrytepunkt på CV derimot.

  • På tross av noen kjipe erfaringer vil jeg si alt i alt er guttene i gründermiljøet i Oslo er veldig flotte, høflige og hyggelige. Men, jeg er lei av at det ofte er så få kvinner tilstede og bidrar på slike arrangementer. Da jeg var på teknologimessen TechCrunch Disrupt i San Francisco kalte mediene det for en pølsefest. Kan vi være med på å snu dette, kvinner og menn?

Etter først å slengt dritt mot alle, så forventer du at de skal snu seg alle mann og kysse dine føtter? Er du riktig vel bevart? De har jo sett din villighet til å dra de ned i sølen etter at du har utnyttet dem til egen vinning. Pølsefest er det fordi menn har generelt større interesse for teknologi, noe samfunnskommunikatører strengt tatt ikke er. Symøte er der kvinner er i overtall, menn på symøter griner ikke av at de er få menn. Til info. Selvsagt vil teknologer fnyse på nesen av HR, kommunikasjon, reiseliv etc som mener de har en plass innenfor teknologi. Kalles erfaring.

Men man skal jo gratulere Julie Berg med ting som hun beviselig kan, å være et selverklært offer. Hun er dyktig i den presentasjonen.