Thorkildsen i fri hysteriadressur

Vårens største rasshøl? I god konkurranse altså. Kanskje vi har en vinner

Og det skal jo legges til at når barnevernet mener far er den beste, så bør det feires med kake. Tross alt skjer det ikke akkurat ofte.

Dansk DR-dokumentar; farvel far!

Advertisements

Motstandens pris er alt

Nina Witoszek som venstresiden elsker å hate, og høyresiden synes er pinlig er nok engang klar med sin skapre penn med et utenforstående blikk på det norske samfunn. Denne gangen i aftenposten, som ser ut til å være et viderearbeid fra weekendavisen i Danmark. Fulgt med av Svein Olmdal sin kritikk i Aftenbladet.no.

Djevelen og jomfruen

22/7. Anders Behring Breiviks ugjerninger møtes med rosetog og sang. Men den norske pasifisme har også en mørk side.
Av Nina Witoszek professor, senter for Utvikling og Miljø, Univeritetet i Oslo.

For de fleste av dem som har overlevd totalitære konsentrasjonsleire, eksisterer djevelen. Ondskap er ikke et tema for filosofisk akrobatikk, den er en evig, iboende kraft i den menneskelige historie.

Aleksander Wat, en polsk poet som ble kastet i et bur sammen med 50 andre fanger og måtte stå månedsvis i en pøl av menneskelige ekskrementer, hadde en visjon om «djevelen i historien». «Det var der,» skriver han i Other World, «at jeg begynte å bli troende.» Djevelen bodde i bataljoner av korsfarere som – med pavens velsignelse – marsjerte mot Jerusalem, plyndret, voldtok, myrdet, stakk «hedenske» barn på stekespidd og grillet dem levende. Den var i legene som tok jobb i Auschwitz og åpnet gasskamre for å sjekke hvor mange som døde. Den var triumferende i sovjetiske apparatchiks som trente skolebarn i å rapportere sine foreldre til politiet.

Ondskapens bærere
Den israelske forfatteren Amos Oz har skrevet at ondskapens fremste bærere er fanatikere som vil frelse din sjel fra demokrati, materialisme, ytringsfrihet, pluralisme og kvinnerettigheter. De er fulle av kompromissløs selvrettferdighet, og de elsker teater og kitsch. De er hellige krigere som raser over sine sosiale, økonomiske og seksuelle frustrasjoner og ødelegger andres liv som en kompensasjon for sine mangler. Ifølge Winston Churchill er det å snakke med en fanatiker bortkastet tid fordi «he won’t change his mind and he won’t change the subject».

Det som er mest slående for forskere på moderne ondskapshistorie, er at i det norske tilfellet er det ikke Anders Behring Breivik som er anormal. Det er Norge som er det. Skandinavia – og Norge spesielt – har vært en relativt fanatikerfri sone i det moderne Europa. Sammenlignet med, la oss si, det ukrainske eller palestinske landskapet som «husker» bestialske grusomheter, bunnløs sorg og millioner av lik, er det norske landskapet sunt og uskyldig som et barnebilde.

Pasifisme über alles
Bortsett fra den andre verdenskrig og, selvsagt, norske troppers daglige møte med ondskapen i Afghanistan har Norge vært relativt spart for sjelelig korrosjon forårsaket av ondskapens kraft. Den norske sjelen er jomfruelig. De som ikke oppdaget Djevelen, trenger ikke å tro på Gud. De har råd til å tro på mennesker. («Jeg vil dø i den tro at de andre er god», sa Bjørnstjerne Bjørnson). De mener ofte at ondskapen er en teknisk feil, noe som kan elimineres ved riktig sosial teknologi. Hvis vi er gode mot de andre, så vil de andre være gode mot oss. Pasifisme über alles.

Våpeneksport og -import er en nødvendig business som er mentalt bearbeidet på samme måte som man bearbeider slakt, blod og redsel som skjuler seg i en pakke biff. I denne fredsgjennomsyrte virkeligheten blir handlinger av ekstraordinær heroisme – som Max Manus’ kamp mot tyskerne – gjort til en vaklende legende som ikke forteller om en mann nordmenn bør imitere, men om en helt med dårlig samvittighet over tapte liv.

Omsorg for en underdog
Denne etos er ikke tilfeldig. Den er en del av den nasjonale grunntradisjonen som er rotfestet i den kristne opplysning – en arv basert på idealer av medlidenhet, omsorg for en underdog, reform heller en revolusjon og dyrking av langsom, pragmatisk tilpasning til nye situasjoner. Den norske reaksjon på 22. juli er denne kristne opplysningens mest slående uttrykk. Jeg kunne ikke forestilt meg lignende respons i Polen, Spania eller England: Der ser jeg for meg fordømmelser fulle av dramatisk retorikk, protester utenfor parlamentet og retten med paroler som sier «Kill the bastard! We want Death Penalty for the Monster!», spredte konspirasjonsteorier om CIA- eller KGB-engasjement etc. Men dette er fremmed i Norge. Når Djevelen slår, snakker man om mer åpenhet og mer demokrati. Selvsagt, dette er bare ord, men det er også en bekreftelse på styrken til den oppløftende, rasjonalitetsbaserte tradisjonen. En tradisjon som har fengslet hele verden.

En mørk side
Men den norske pasifisme har også en mørk side. Mange utenforstående observatører stusset over en politiaksjon som viste lite mot eller angrepskraft. Like mange reagerer på hyggelig håndhilsing på massemorderen. Vi forstår at i Utøya- dramaet fungerte selvoppholdelsens instinkt: Ungdommen flyktet for å berge livet. Men hva med selvforsvar og selvoppofrelsesinstinkt? Eller den oppfinnsomme, askeladdenske tilnærmingen? Hvorfor var det slik at med få unntak var det først og fremst ikke-norske deltagere i tragedien – de tsjetsjenske brødre og tyske turister – som var villig til å risikere sine egne liv for å redde andres?

Stoler på staten
Disse forstyrrende spørsmål viser i siste instans til den norske Bildung: Et bindende sett verdier som er lært på skole, formidlet av familien og forsterket av nasjonale myter. Denne Bildung har ikke forberedt noen på møte med Djevelen. For ikke så lenge siden lærte norske barn å være byggere av den heroiske velferdsstaten og stole på seg selv. I dag lærer de å bli do-gooders som stoler på den allmektige staten. Bildungsprogrammet er sterkt på å plante ideer om fred og på reglene om å være snill mot de andre. Men det er svakt på å takle uforutsigbare situasjoner og skape kreative løsninger.

Skåne barn
Trenden er å skåne norske barn for så mye livsstress som mulig, fra klapsfri oppdragelse til karakterfri skole. Denne tilnærming benekter den nyeste forskning i nevrovitenskap som beviser at evnen til å takle uventede og krevende situasjoner er plantet først i barndommen og mindre i moden alder. Eksperimenter på Harvard og Max Planck Institutt i Berlin viser at moderat motgang i barndommen er en læretid for fremtiden. Konklusjonen er: «Vi vet ikke om det å ha et godt liv faktisk er bra for oss.» (Peter Hall, Wisdom). Det er nok å tenke på filosofiske læresetninger om verdien av motgang fra Horace til Benjamin Franklin. Det som er nytt, er at den gamle visdommen er blitt bekreftet gjennom skanning av menneskelige hjerner.

Slå hardt
Utfordringen er: Hvis Norge fortsetter å være en «leasure state» som nyter velstand og stabilitet, kan landet miste guts av mangel på trening. Nordmenn synes å si: «Ha mot til å leve. Hvem som helst kan dø.» Dette høres riktig ut, men sier lite om hvordan vi er forberedt til å takle andre breiviker både på høyre og venstre side. Min mistanke er at bedre sikkerhet og mer kjærlighet ikke er nok. Vi trenger en Bildung som er basert på en «martial arts»-tilnærming: Evnen til å slå hardt når nødvendig, kombinert med en sterk etikk om selvbeherskelse og respekt for livet. Først da kan man motstå Djevelen.

Kan ikke si meg å være uenig i noe som helst. Selv om NW kan bli vel mye katolikk en del ganger. Men ikke her.

Hvorfor rettspsykiaterene har skutt sitt eget fag til vissvass

Det er en fryd å se rettspsykiatrien skyte seg selv, og gjøre seg selv uvesentlig med sine hokuspokusfiksfakserier. Med tanke på de som utfører nye handlinger når de blir «friskmeldte» og deres forsåvidt «finger i luften-metode» ved stillingstaking til et utsagn er «pyskotisk» eller ei.

Følgende utsagn er fra aftenposten.no;

– Vi ser det av og til, for eksempel når spørsmålene kommer inn på dette med Knights Templar. Han har en egen forståelse av sin egen rolle, men han avviser dette når han blir spurt. Man mistenker at det er noe han ikke vil ut med. Jeg tenker at han ikke vil vise oss sin psykose, sier hun.

Virkelig? Noe som enkelt som forlegenhet kommer ikke inn som en mulig forklaring? Å bygge seg opp som «landets redning» og så bli avslørt som en narr (dog farlig en) vil medføre de fleste vil kjempe med nebb og klør for sin «sannhet». AKP ledelsen f.eks, rablende gale alle sammen. Men noen har faktisk beveget seg igjennom kanossagang, mens andre tviholder på sine fantasier om utopia. På samme måte har man i alle andre ekstreme politiske/religiøse/filosofiske ideologier.

ABB kjemper sin kamp for å bevare sitt luftslott. Han oppdager at kanskje, har hans tro på sin ideologi ikke noen særlig smitteeffekt over til resten av befolkningen. Også om 60-70 år (2083). ABB opplever som mange andre ekstremister at deres handlinger er forgjeves.

Det pleier å svi, for oss fleste. Det er vanskelig selv for de små løgner og usannheter som mange har, å erkjenne for plenum at en har tatt feil medfører at mange nekter å utføre erkjennelsen fordi en føler seg ydmyket (imaginært eller reell). For ABB og hans innsats er det omtrent umulig. For hva kjennertegner en ekstremist? De er aldri fornøyde, det er alltid noe som må «kjempes om» for å oppnå et høyere nivå på «sivilisasjonsstigen». Det være seg ABB, AKP, radikalfeminister, høyre- og venstreekstremister.

[sarkasme]
NB! Wikipedia brukt i noen få minutter. Men Solhjell har forstått sitt fagfelt som han er statsråd for på noen uker (kilde dagens Dagsnytt 18). [//sarkasme]

24 april man minnes – Հայաստան Hayastan Armenia

DB.no sin faktasjekk av ABB, Del 1

DB.no har påtatt seg oppgaven med å vaske det norske folk fra ABB sine ideer og tanker. Ved å ta ABB i faktafeil og løgner. Db.no vet altså best, og kan redde oss fra det onde. At det mer logiske og åpenbare at den enkelte selv skal inneha nok kunnskap til å avfeie tullet fra ABB er derimot ikke så veldig viktig å diskutere. At voksne mennesker selv kan gjøre opp en mening er noe samfunnet mener er tull og fanteri.

Men. En kan jo gå igjennom Db.no sin faktasjekk, eller «faktasjekk» som det åpenbart er.

Del 1:

 Breiviks påstand: «Koranen og Hadith krever at alle muslimske menn har plikt til å støtte eller kjempe jihad»
LØGN: — Koranen sier ikke at alle menn skal støtte det. Koranen oppfordrer riktignok til jihad, men i begrepet jihad ligger det flere ting. Det kan være voldelig jihad, men også åndelig jihad som gjelder personlig utvikling. Og det står ikke at alle menn må støtte eller kjempe jihad, sier Anne Sofie Roald, islamekspert og professor ved Christian Michelsens institutt, til Dagbladet.
— Er dette en omstridt påstand?
Det er ikke veldig omstridt. Voldelig jihad anses generelt bare for spesielle situasjoner, om man selv blir angrepet. For eksempel da Sovjet gikk inn i Afghanistan. Bare for ekstreme muslimer, som er en liten gruppe, er voldelig jihad en plikt, sier Anne Sofie Roald.

Anne Sofie Roald, er muslim. Greit å vite ikke sant?
Foruten det momentet, så sier altså ASR at det er en tolkning hvorvidt en skal tolke jihad voldelig eller ikke. Det kan altså tekstmessig, ifølge ASR, gå begge veier. Hvordan skal en da avgjøre ABB sin påstand? Ved ASR tolkning eller hvordan ordet brukes i den islamske verden i daglig tale?

Hvis man selv oppholder seg i disse områdene, eller har bodd der og har familie osv vet man utmerket godt at de fleste som bruker ordet mener vold. Ikke en indre kamp med seg selv. En bahai fra Iran vet veldig godt (og veldig godt hvor fort en bør løpe) hva jihad menes hvis det uttales. Og det er ikke et filosofisk begrep i så henseende.

Altså, «løgnen» som Db.no mener ABB kommer med er høyst selektiv påstand. For ASR fremholder ikke momentet der jihad menes fredelig kommer fra en usikker kilde? Selvsagt gjør hun ikke det. For det, vil jo ta seg dårlig ut. Sufiene kan kanskje komme ASR til redning. Men hvordan blir sufiene ansett? Ikke akkurat som åndelige fyrtårn.

Er en tvilsom påstand best bekjempet med en ny tvilsom påstand?

Breiviks påstand: «Det finnes ikke moderate muslimer»
LØGN: — Det er bare tull. De aller fleste muslimer er moderate, det er en liten gruppe som er fanatikere, sier professor Anne Sofie Roald.

Liten gruppe ASR? Liten gruppe er litt tvilsomt. Like tvilsomt som at det ikke finnes moderate muslimer. ABB sin agenda er å blåse opp tallene, ASR og DB.no er å blåse opp moderates tall.

En undersøkelse av Marylanduniversitetet er ganske så artig i såfall, Worldpublicopinion, pdf (Univ of Maryland, feb 2009).

Er en tvilsom påstand best bekjempet med en ny tvilsom påstand?

Breiviks påstand: «Aftenposten skrev i 2006 at 40 prosent av britiske muslimer mener at 9/11 kan rettferdiggjøres.»
OMSTRIDT: Dagbladet har ikke funnet noen slik artikkel. Aftenposten skrev ifølge arkivet A-tekst at 40 prosent av britiske muslimer mente at sharialov skulle gjelde i muslimdominerte områder i Storbritannia — men skrev i samme artikkel 20. februar 2006 at 99 prosent av de 500 spurte britiske muslimene tok avstand fra 7/7-terroren i London i 2005.
— Ni av ti muslimer sa også at de føler lojalitet overfor Storbritannia, heter det i artikkelen.
Aftenposten skrev seinere samme år følgende, som Breivik glemte å nevne: «Samtidig som at til sammen 18 prosent av britiske muslimer ville være stolte av eller likegyldige til om et nært familiemedlem sluttet seg til al-Qaida, sier 35 prosent at de ville være stolte av at en slektning gikk inn i politiet. Halvparten av de spurte mener at de hemmelige tjenester har rett til å infiltrere muslimske organisasjoner for å samle informasjon om deres aktiviteter.»

Vet ikke helt hva DB.no svarer på her. Litt hummer og kanari. Påstanden er altså at 40% støtter 911 (eller sympatiserer). Og samtidig sier, ifølge db.no 99%, at Londonbombingene var kjipt. Hvor er motsetningsforholdene hen? Om en skal ta ABB i faktafeil får en iallefall holde seg til momentet tullingen kommer med, og ikke bruke noe helt annet enn det som er utgangspunktet. 99% tok avstand, uten kildehenvisning. Ifølge en annen hadde 75% ingen sympati med bombingen i London. Resten 25% er nå langt høyere enn de (100-99)% som DB.no kommer opp med.

Hovedkilde (pdf). Aviskilde (den som DB.no ikke fant)

Andre kilder;
Worldpublicopinion, pdf (Univ of Maryland, feb 2009)
Populus.co.uk pdf (2006)

Er en tvilsom påstand best bekjempet med en ny tvilsom påstand?

Breiviks påstand: «Det finnes flere hundre tusen etterkommere av medlemmer av Nasjonal Samling i Norge.»
OMSTRIDT: — Det er en overdrivelse, selv om det er et betydelig antall. For hvert slektsledd blir det flere som kan spores tilbake til medlemmer av partiet, sier Terje Emberland, religionshistoriker og seniorforsker ved Holocaust-senteret, til Dagbladet.

Er det virkelig omstridt? Ifølge wiki hadde NS 43.000 medlemmer i 1943. Det var selvsagt toppen, siden etter den tid fant tyskerne ut at det var for kaldt i Sovjet. En kjapp tommelfingerregneregel kan da vise om påstanden er rett. Flere hundretusen er altså 200.000 og oppover.

For enkelhetens skyld sier en at hver person får 2 barn. Som igjen får 2 barn. I disse tider får både 3 og 4 ledd sine barn igjen. Men for enkelhetens skyld stoppes det ved 3 ledd. Selv om 4 ledd er i alderen der de fleste har 1 eller flere barn.

1 generasjon: 43.000 * 2 = 86.000
Alle disse fikk selvsagt ikke barn, noen medlemmer fikk barn sammen osv. For enkelhetens skyld. 50.000.
2 generasjon: 50.000 * 2 = 100.000
3 generasjon: 100.000 * 2 = 200.000

Uansett hvor grovt en skal regne, kommer man altså opp i et tall som runder den lave definisjonen på ABB sin påstand. Løgn? Mulig, om en legger godviljen til. Omstridt? Ikke så veldig egentlig. Overdrevet betydning? Så absolutt. Så veldig mange av etterkommere av NS som er «harde i troen» skal vel vanskelig påståes. Eller. De fleste er vel i dette partiet. Så verdien av påstanden til ABB er vel 0. Mange er f.eks også etterkommere av Djengis Khan og hans krumspring selv om man ikke akkurat hopper opp på hesten av den grunn.

Er en tvilsom påstand best bekjempet med en ny tvilsom påstand?

Adrian Pracon, mer voksen en hele det samlede norske pressekorps

Hans syn på multikultur er ekstremt, men ved åpenhet vil demokratiet få mer makt til å behandle hans syn, sier Pracon til VG Nett.

Kan selvsagt stå alene, for det han sier er så rett så rett. Pressen og det offisielle Norge sin behandling av ABB har tatt en form der man anser den samlede befolkning som en gjeng barnehageunger, der pressen er tantene/onklene som skal beskytte barna for alt det stygge og slemme. Spørsmålet pressen/samfunnet (tantene/onklene) da må stille seg er hva skjer når barna finner ut at deres meninger kanskje ikke stemmer helt i hop med sine egne tanker.

– Det Breivik mener burde ikke feies bort. Og det burde vært mulig for alle å høre på dette nå, sier han om massemorderens opplesning av sin nedskrevne tale, som nylig er avsluttet i sal 250 i Oslo tingrett.

En forklaring retten sa nei til å kringkaste.

Breivik sa i retten at skrivet var hans forklaringer og argumentasjon for hvorfor han gjennomførte 22. juli-terroren.

Pracon mener Breivik må få slippe til med sitt syn, og at hans ekstreme meninger må komme fram i lyset og debatteres, istedenfor å tvinges bort.

– Vi har fortsatt ikke lært av konsekvensene ved mangel på åpenhet, når vi kaller det han sa for propaganda og talerør, når dette er et syn. Det er ekstremt, men dog et syn. Han sier selv at det han gjorde var nødvendig for å bli hørt. Nå er alle verdens medier og øyner rettet mot ham. Jeg sier ikke at 22. juli kunne vært unngått med mer åpenhet, men nå er det for sent å ta tyren ved hornene.

Og det samfunnet/presse har nå gjort er å lage mange åpne hull til fremtidens argumentasjon. En skulle nesten tro at man gjorde det med vilje slik at «ekspertkommentatorene» skal ha nok jobb i fremtiden slik at de kan tolke det som hendte for alle andre. For barna. For sannheten er det kun pressen som kan håndtere.

Hva er det pressen er redd for? At folk skulle finne ut at ABB er rablende gal, og som fortjener det den tidligere meddommer Indrebø så sant skrev 23 juli? Eller at det samlede norske folk plutselig ved å høre ABB skulle bli som han?

Vil retten liksom bli mindre inhabil ved at de kaster ut Indrebø? Isåfall lever man i glassverden. ABB er forhåndsdømt, selvsagt. Poenget med rettssaken er ikke rettferdighet, hverken for ofrene eller samfunnet. Rettssaken har kun en misjon. Forhindre tilløp til uoverenstemmelser over hva som har skjedd, både 22 juli, og hvordan oppgjøret foregikk.

Man burde kanskje lært av Israel da de hadde rettssak mot Adolf Eichmann. Som da gikk direkte på tv. (For fullstendige dokumenter fra rettssaken, eksempel på usensurert tvsending)

Det er rimelig spesielt å se en ung mann, som har sett døden i tre ganger på kort tid snakke om ytringsfrihet med større tyngde enn de fleste andre. Og vi har en presse som leier inn leppelesere for å tolke ABB for det norske samfunnet. Galskapen er komplett.

Sarah Silverman – abort som slankemiddel

Sarah Silverman, oppskrytt komiker forsåvidt men det er jo en smakssak, tok en artig humorvending på abortsaken. det at abort kan brukes som et slankemiddel.

Synd for henne at det er vel strengt tatt er en kopi av Jimmy Carr (02:45–>).

Silverman; se så flott hun er etter å tatt av all den ekstravekten

Bleieskiftdebatten – en sak med masse dritt, men flere sider

Det som ikke nevnes i denne likestillingsdebatten som har oppstått, er at også kvinnelige ansatte som ønsker å slippe bleieskift, får lov til det!

Jæren, utepå Bryne og t.o.m. Hvor mere bondsk kan det ikke bli liksom. Enhver Osloborger med de rette meninger kan selvsagt aldri sette sin fot der. Men autohofteskytingen er selvsagt på. Der de onde hvite menn diskriminerer kvinnene, og sin kvinnelige sjef.

I aftenbladet får en til nå ukjent høgskolelekter utbrodert sitt syn om at han fikk skiftet en, -1-, bleie i påsken og dermed kan karaktriseres som ekspert på feltet. Det er litt merkverdig at det var bare en bleie i løpet av påskeuken. En kan sikkert påpeke de store «likestillingsproblemene» det er i den familien. Morten Solheim påpeker altså;

Og sånn for ordens skyld: Jeg skiftet en bleie i påsken. Og jeg er verken pappa, eller jobber i barnehage.

Men han fikk garantert klapp fra sine kollegaer med de rette meningene på kontoret. Men noen undersøkelser der de har hørt barnehagens sjef, ansatte og brukere har man dog ikke. Vitenskapen er som kjent kun enveiskjøring. Men Morten Solheim skal selvsagt ha for at han prøver å gjøre seg som en aseksuell person som iherdig prøver å tilkjennegi at queerteorien har livets rett. Selv om det feiler.

Men, Kathrine Horve Osnes (FAU og SAU, Sporvongane barnehage) har i allefall skrevet en kronikk som iallefall vil varme enhver ansatt i barnehagen;

Heltene i Sporvongane Barnehage!

Det som ikke nevnes i denne likestillingsdebatten som har oppstått, er at også kvinnelige ansatte som ønsker å slippe bleieskift, får lov til det!

I påsken ble det publisert en sak om vår kjære barnehage. Det er viktig for oss som er brukere av barnehagen å belyse hvor fantastisk den er, og hvor feil de som ikke kjenner barnehagen tar.

Den pedagogiske lederen er opptatt av tilrettelegging på arbeidsplassen, der hver enkelt skal få nytte sine beste sider. Som kvinner, er også menn forskjellige.

Takknemlige foreldre
Først av alt; heldigvis har Norge en slik barnehage som Sporvongane! Vi er evig takknemlig for å ha våre håpefulle i denne barnehagen. Vi er flere foreldre som har erfaring med andre barnehager i distriktet, og Sporvongane har vist seg fra første stund, til å være en barnehage helt uten sidestykke. De ansatte viser en genuin interesse for våre små, og barnas behov blir alltid prioritert først. Vi er så heldige å ha to unge, flotte, mannlige ansatte i barnehagen. De gjør en formidabel innsats hver dag, selv om de ikke skifter bleier.

Det som ikke nevnes i denne likestillingsdebatten som har oppstått, er at også kvinnelige ansatte som ønsker å slippe bleieskift, får lov til det! Vi foreldre tror ikke at disse to unge mennene er representative for den mannlige befolkningens holdninger angående bleieskift! Barnehagen har forøvrig noen få år tilbake, og med samme pedagogisk leder, hatt mannlig ansatt som skiftet bleie. Vi foreldre støtter opp om den ordningen barnehagen praktiserer på bleieskift .

Den pedagogiske lederen i barnehagen er ei flott dame, som innehar stor faglig kompetanse. Det er med skuffelse og vantro vi leser at likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), betviler hennes profesjon. Den pedagogiske lederen er opptatt av tilrettelegging på arbeidsplassen, der hver enkelt skal få nytte sine beste sider. Som kvinner, er også menn forskjellige.

I Sporvongane barnehage er menn flinkest på grovmotorikk. For barna er det derfor best om det er mennene som er med på fotballkamp eller knytter tau i høyden. I en annen barnehage, med mannlige ansatte, kan rollene være omvendt. Barna våre får utvilsomt en bedre hverdag med mannlige rollemodeller, enn de barnehager med kun kvinnelige ansatte. Arbeidsmiljøet i barnehagen er særdeles positivt og lystbetont, noe som smitter over på barn så vel som oss foreldre. Her får barna være med ansatte hjem etter stengetid, til stor jubel for de små. Det er heller ikke uvanlig at ansatte tilbyr seg å hjelpe oss foreldre på kveldstid med barnepass. Også ved familieforøkelse, hvor et lengre sykehusopphold venter, tilbyr de sin hjelp. Og vi registrerer at de gjør det med glede!

Glede er et nøkkelord i Sporvongane barnehage; de ansatte viser et oppglødd engasjement for å ta del i våre barns hverdag. I hente- og bringesituasjoner blir vi foreldre møtt av et smilende personell med åpne armer som mer en gjerne deler ut en klem til trette småbarnsforeldre. Det er med stor entusiasme ansatte forteller om milepæler som er nådd, enten det dreier seg om dobesøk eller å sykle uten støttehjul.

Beklagelig debatt
Vi synes det er beklagelig at denne debatten har oppstått, uten grobunn i virkeligheten. Vi kommer med en sterk oppfordring til alle ansatte, kvinnelige som mannlige, om å fortsette den viktige og formidable jobben dere gjør med det viktigste vi har i våre liv. Dere er alle noen ekte hverdagshelter, som gjør barnehagen til et flott sted for de 16 heldige barna og deres foreldre!

En annen betraktning fra Jæren.

Det bør vel være noen som kommer med et par unnskyldninger og spørsmålet; kan jeg få gå skammens kanossagang?

Jette Christensen, ikke den skarpeste kniven i skuffen

Alt jeg trengte å gjøre for å kødde med henne i N&D-intervjuet var å kalle henne en “kommunist-rappedame med dreadlocks”. Dette synes FETT var ufint. Nåja, hun er en jo faktisk en rappende dame med dreadlocks og medlemskap i Rød Ungdom. Av og til er sannheten vond, litt morsom ogoverraskende klisjé.

Jette Christensen har mang engang frembrakt i full offentlighet sin egen dumskap. Hun er nå i ligaen der man vet hva slags ord som vil velte ut av henne. Litt sånn autohofteskyting. Denne gangen er det radikalfeministene i FETT som har følt seg forulempet av patriarkatet (her representert av rapperen Vågard), og dermed trukket sine konklusjoner som Jette Christensen selvsagt trompeterer videre.

Jeg var ikke på debatten i Oslo, og aner i utgangspunktet ikke hva det handler om, så det skal jeg ikke blande meg inn i. Men jeg blander meg inn i måten han ordlegger seg på. Det bemerket jeg. Han skrev at det handler om ære. Da skrev jeg at det er interessant at han av alle bruker ordet ære, som nettopp har spredd om seg med begreper som kommunistlesbe og fittekjerring, sier Christensen.

Vel, da burde man kanskje heller ikke kommentere saken? Siden man åpenbart ikke har all informasjon. Det er kanskje vanskelig, når en behørig må gripe enhver sak for å spille offer. Men slik er nå offerrollen som Jette har tatt på seg (sammen med FETT). En skal bli forulempet av enhver sak, hvis man ønsker å leve som et offer. Selv om man faktisk ikke har snøring på hva som har blitt sagt, eller i hvilken sammenheng.

– Summen av holdningene han forfekter er skadelig for samfunnet vårt. Ordene er med på å bryte ned det veldig mange andre prøve å bygge opp, nemlig respekt mellom kjønnene. Som forbilde må han skjønne at andre vil tro at det å snakke nedsettende om et annet er kult. Å være mot feminisme, som betyr å være for urettferdighet, er ikke bra. Hverken for ham selv, samfunnet vårt eller BT.

Humor har hun også ser vi. Der hun prøver å fortelle at hun er for rettferdighet. Vel og merke i praksis så er det kun myntet på litt over 50% av befolkningen. Dvs kvinner. Men det er kun i festtaler. Ellers er det vel heller 0.05% av kvinnene hun mener har rett til å velge slik de selv vil. Så hennes snakk om «forbilder» (forferdelig konsept forsåvidt) bør vel straks medføre at Jette Christensen går til innkjøp av det største speilet som er mulig å oppdrive.

Så nei, feminisme har ingenting med kampen mot urettferdighet.

Ghettobergenser med hettegenser Vs Åkkaby berte som har lært seg å ha hendene på hoftene fra de onde patriarkalske damebladene

Tøff skinnjakke forresten.

Kilder;
Hva det hele startet med (intervju i N&D)
Du var paneldeltaker da fett hadde foredragsseminar på litteraturhuset om feminisme og raptekster. Var det kleint?
– Ja. FETT-redaksjonen i Bergen er kjempebra folk, men FETT-folka i Oslo var noen fuckings høyt utdannede, øvre middelklasse-kulturimperialister som satt på Litteraturhuset og diskuterte disse “dumme negrene i USA”. Det er helt forferdelig hvor dårlig menneskesyn de folka har. De diskuterte en utgått problemstilling som var relevant for mainstream-hiphop for ti år siden. De hadde invitert en sånn kommunist-rappedame med dreadlocks som snakka om hvor drøye alle A-laget-videoene var. Vi har én musikkvideo. Der Girson er den mest lettkledde. Folk regelrett løy i debatten. Whimsical mente at kvinner som likte S/M hadde blitt lurt til det av samfunnet og sånne ting. Det er derfor jeg ikke vil kalle meg feminist, for det er så mange som hi-jacker det begrepet. Jeg er med på mange av grunntankene bak det du kan kalle for feminisme, og har stor respekt for de som har vært med på det opp gjennom tidene, men jeg er skeptisk på grunn av hele det spekteret fra sinte lesbefeminister som skal nekte menn å se på porno, til sånne femtenhundrekroners-vibrator-feminister, som er hundre ganger verre enn OTTAR, de har jo faktisk makt, som vi har i dag. Jeg er på lag med de ekte feministene.

Kommentaren taes opp i FETT.no her.
Usedvanlig bra svar fra Vågard her (N&D)
Jette Christensen kommer inn i saken, uten å vite hva som krangles om.
FETT.no gidder ikke å krangle mer og skriver nada, foruten en selektiv utvelgelse av sakens linker
Pluss masse artige snikksnakk på twitter. Eneste grunnen til å være på twitter selvsagt.

Edit;
FETT med tilsvar til tilsvaret, med påfølgende buuhuuu til slutt.

Forresten. Redaktør i Kingsize.no Mathias Rødahl kommenterte det på twitter slik;

Norske menn er pr def sex- og voldsforbryter

Den nye barneministeren hopper i det. Og selvsagt tråkker over ved første anledning hun kan. Denne gangen at barnevernet skal få automatisk melding ved fødsel. Følgende uttalelse fra mannshateren Thorkildsen i Vg.no;

– Vi vil styrke samarbeidet mellom helsevesenet og barnevernet. Gravide fyller ut helsekort hvor de oppgir privat helseinformasjon, men her er ikke vold og overgrep et tema. Hvis kvinner lever i voldelige parforhold, går dette ofte utover barnet. Jeg er opptatt av at disse opplysningene må komme frem umiddelbart, og da skal det gå en automatisk varsling til barnevernet hvis det er grunn til bekymring, sier Thorkildsen, som vil ta saken opp med helseministeren.

Det er bare menns vold som går ut over barnet. Ikke kvinnenes. For de er ofre. Menn er overgriper.

Menn bør utryddes etter de har inseminert det uskyldige kjønn, mener Thorkildsen