Kun Norge tenker på familie – Absurd del IV

Det er typis norsk å være god, ble det hevdet av en statsminister i sin tid. Et lite problem er at det manglet en del av et ord i den setningen. Det veldig typiske norske er å ikke bare være god, men være ekstremt selvgod. Det er ikke måte på hvordan norsk tankemåte og væremåte slår rubbel og bit av hva som måtte ellers finne ute i den store verden. En utenforverden som er farlige og vil ødelegge det selvgode Norge, om man ikke med hard fordømmelse av andre ikke kan fremheve seg selv som noe edelt. Som noe bedre enn andre.

Nå sett av kommunikasjonsdirektøren i McDonalds Norge, der man i stor angst mener at vin på McDonalds i Argentina ikke er noe annet middel for å ødelegge familier.

– Dette er veldig lokalt. Vi har flere steder rundt i verden hvor de serverer vin og øl, men vi går ikke i den retningen i Norge, sier kommunikasjonsdirektør i McDonald’s Norge, Margaret Brusletto.

– Vi er en familierestaurant og vil beholde den form for image. Vi vil ikke ha alkohol i restaurantene våre, sier Brusletto.

Som om ikke familie er noe som også opptar mennesker i Argentina, Spania eller Tyskland? Det kan jo hende, ikke etter norsk tanke selvsagt, at familier i nevnte land klarer å holde familien i hevd selv om man tar seg en pils, eller et glass vin. Og at det glasset på McDonalds ikke er det første steget til de umoralske dyp som man i Norge vil måtte oppleve om man tok det glasset med pils/vin her i Norge.

Absurdprisen går altså uavkortet til McDonalds Norge, og den norske tankemåte på feltet.

"I Norge ønsker ikke McDonalds å splitte familier" ifølge kommunikasjonsdirektør i McDonalds Norge

Alkohol og politikk

Nye stengetider er på vei. Og de vil bli innført, og dermed skal utesteder stenge kl 02.00. For min egen del gjør det svært lite, jeg er hjemme lenge før den tid. Men det vil sannsynlighvis hjelpe like lite som tidligere «stenge tidligere»-politikk som har blitt ført med jevne mellomrom.

Bore, tidligere avisredaktør i diverse aviser og venstremann i Stavanger har skrevet følgende på sin blogg.

Mitt tilsvar i tråden ble som følger;

norskgoy sa…

@Anne-Karin Kolstad
Actis er ingen uhildet organiasjon. Når det gjelder rus, er det ingen som bør høre på dere forsåvidt, da dere bedriver skadeøkning isteden for skadereduksjon.

@Bore og innlegget
For det første må en stikke fingeren i jorda og innse at folk vil ruse seg. Og hvordan skal en da legge opp politikken slik at skadene blir færrest mulig, både for den drikkende, utenforstående og samfunnet.

Idag har Norge en alkoholpolitikk som bunn og grunn sier; drikk mest mulig på kortest mulig tid. En forkorting av tiden det er mulig å drikke påvirker ikke antall liter pr time.

Samtidig har man en kultur som gjør at man går på byen sent, i byen til Bore (og min) begynner man ved midnatt først å se antydninger til at det fylles opp. Det sier seg selv at den store gruppen som da kommer, skal selvfølgelig ha «valuta for pengene» i den korte tiden mellom de kommer til byen, og til utestedene stenger. Man konsentrer altså drikkingen over en mindre tidshorisont, hvis ikke man for en forskyvning av når folk kommer til byen. Som med nordmenn er heller tvilsomt.

Og grunnen er at det er fryktelig dyrt å gå på byen. I tillegg har man i Norge utesteder om legger opp til drikking, det er vannhull der den eneste funksjon og inntjening for innehaver er alkohol. Steder der man kan ta seg en matbit over lengre tid med alkohol tilstede er omtrent ikkeeksisterende.

Politikere må legge til rette for bedrifter som fokuserer mer på enn kun alkohol, og gjøre det rimligere for personer å gå ut. Da slipper man «startalkoholen» som vorspiel gir så inderlig mye av. Mine nederlandske venner hadde aldri hørt om ordet «vorspiel» før de kom til Norge. «Ta med seg drikke?» spurte de med et hakeslepp som gikk ned til bakken.

Så, isteden for det gamle utprøvde og ikkefungerende politikken med stengetid, hvorfor ikke prøve noe nytt. Senk avgiftene kraftig for alkhol og mat på steder som også har mat (kun burger og pommes er ikke mat:P), på steder som stenger time eller to før de siste. Gjør det attraktivt for eiere som vil fokusere på noe annet enn kun et tappetårn. Men for å gjøre det attraktivt må man senke prisene, for ellers vil ingen kunder komme dit.

Det hele handler altså om å styre større grupper mennesker til arenaer som fokuserer mindre på at man skal bli overstadig beruset. Ikke at man ikke skal bli ruset, men så ruset slik at risikoen for skade blir større. Taktikken her, og til Actis, er at rus er tull. Vel, det er noe naivt og det har vært prøvd før med heller dårlige resultat. Det er ikke alle som gidder/orker/har lyst til å være ute til stengetid, men infrastrukturen er i stor grad lagt opp til nettopp at man må fordi lommeboka vil svi enda mer om man faktisk tar en tur på byen fra 18.00 og synes det er på tide å dra hjem ved midnatt.

Ellers, om man skulle være helt ute på viddene. Ta alkoholen vekk fra folk og gi dem en joint istedet. Men det anser jeg ikke akkurat som et alternativ og som noe annet enn utopi i dette land.

Thats my 2 cents
09:57 16. november 2011

Alkohol, vold, actis og mennesker

Debatten på nrk 26 mai fremviser noe som er problemet i Norge og alkohol, strengt tatt rus generelt. Actis som de fundementalistene de er av den formening at ved å stenge en time tidligere så vil problemene ved rus gå ned. En merkverdig logik som egentlig baserer seg kun på en ting; ønsket om at alkohol ble forbudt.

Men det er å starte i feil ende. For utgangspunktet for landets politikk må være følgende;
Mennesker vil drikke, eller ruse seg, og de ønsker å gå ut på byen for å gjøre dette sammen med venner. De vil være sosiale offentlig.

En politikk og samfunnsstrukturer må bygges opp av dette faktum. Troen på at man kan frariste menneskers ønske om å gå ut gjør kun at man kommer opp med fundementalistiske forslag fordi det tilfredsstiller ens egen tro på moral og hva andre skal gjøre. Momentet samfunnet dog må sette som basis er at man legger til rette for at mennesker møtes i trygge former, og der hygge står i førersete.

Det medfører videre at de møtesteder man har har strukturer der overrus ikke forekommer eller vil være vanskligere. Og hvordan får man til slike steder? Korte ned en time på stengetiden? Man må være bra naiv for å tro det. For det går i mot et vitalt faktum, folk går ut okke som. Folk går ut i dag senere og senere for å stå i kø. Stå i kø for å komme inn, kø for å kjøpe en drink eller pils, stå i kø for å tisse ut den drinken eller ølen en kjøpte og jaggu står man i kø for å prate med mennesker en møter. Og når køen ved utestedet er ferdig, fordi en stenger så fortsetter køene videre etterpå og slutter ikke før en står ved utgangsdøra på bostedet. Og når en tenker over hvor lite folk egentlig liker kø så er det jo et merkverdig moment at man er villig til å stå i kø når en skal ha det artig.

Så da bør man stikke fingeren i jorda og lage utelivet slik at folk slipper å stå i kø. Og det gjøres ved at man sprer kundemassen. Noen, meg selv inkludert, går ut tidlig når sola fremdeles står oppe. Og går hjem når de første vorspieldeltakerne er på vei. Dvs i dag, disse tider, fra midnatt til ett på natten. Men det er merkverdig å se hvor få som gjør dette, og det er strengt tatt ikke noe rart når en ser hvem som går mest ut; ungdommen. Ungdommen har ikke råd til det eldre har nemlig å gå ut, bruke penger på byens utesteder og være fornøyd med det. For ungdommen er der for å ruse seg i større eller mindre grad. Det er ingen insentiver for unge mennesker utelivets strukturer som gjør at ungdommen kan gå ut tidlig.

For det er begrensende hvor mange timer en orker å være ute ved å starte uten nachspiel. Noen klarer 4, andre 5 og noen tøffinger prøver seg på døgningstaktikken. Men det er det man bør være ute etter. Spredning av de som bruker byen, og denne spredningen bør inneholde alle aldersklasser. Ungdom, oppfører seg annerledes når ved nabobordet kan stå ovenfor naboen som er mor og far til ei klasseveninne.

Og da kommer man til det vesentlige;
Det må være langt billigere å handle alkohol, mat og underholdning på byen.

En metode kan kanskje være å differensiere avgiftene avhengig av tiden på døgnet. Selv om det ikke er min favoritt, så må man jo være litt pragmatisk her i landet angående alkohol her i landet for at det skal være spiselig for de mer fanatiske antialkoholfolkene. 0% kl 19-21,…..,50% kl 03-06. Eller noe i den duren. Men forslaget er iallefall gitt til insentiver.

Annen metode kan være å lage steder som selger mat (lik tapas, meze osv) til en billig penge sammen med alkohol. Spiser man 10 oliven så drikker man kanskje 1 øl mindre. Og det gir insentiver til å oppføre seg litt mer skikkelig. Et glass med dårlige chillinøtter er liksom det ikke samme. Samtidig vil slike utesteder trekke til seg forskjellige aldersklasser som regel medfører at det blir mindre drikking.

Mitt favorittsted forresten, eller rettere sagt utelivsgate i verden; Haifa, Sderot Ben Gurion. Folk i alle aldri gikk ut, om hverandre. Man kunne sitte til godt stykke ut på kvelden. Drikke så meget man ville forsåvidt, men det var en «chill relaxed» stemning. Bestemor på nabobordet ovenfor fnisende tenåringsjenter, intet problem. Muligens kun min hjerne som drømmer seg til et annet sted. Men variasjon. Det vil skape færre folk på et sted til enhver tid. For den dagen en kanskje vil drikke seg dørgendes full er det 10 andre som heller vil gå ut, ta det litt roligere. Og vica versa neste helg.

Men hvordan er ditt favorittutested og tanke for utested?

Minority Report – Voldtekt i Oslo

Filmen Minority Report fra 2002 handler om en fremtid der man i nåtid kan se hva som skjer av kriminalitet i fremtid. God film, foruten at man sikkert kunne funnet en annen skuespiller enn livmorkakespiseønskede Tom Cruise. Rapporten fra Oslo politidistrikt gir noe av det samme følelsen. Ikke det at politiet har funnet en teknisk duppeditt ala filmen, men noe av konklusjonene bærer preg av at det er ikke «voldtekten» som anmeldes, men hvordan følelsen av den seksuelle kontakt føles i etterkant.

Rapporten er å finne på denne linken som pdf-fil.

Denne posten er en beskjeden kritikk av rapporten, og en sterk kritikk av feministene (da referert til Ap kvinnenettverk, SV, Otter og ikke feminisme i helhet) som påpeker at all skyld er på menn. Det er dog ikke en ensidig kritikk av politiet. De har forsåvidt skrevet en real rapport, selv om man skal være uenig i konklusjoner så er de grunngitt sine påstander og gitt grunnlaget for hvordan de vurderer flere sider og hvordan de kommer frem til den konklusjon de kommer. Selvsagt hiver SV Inga Marte Thorkildsen seg på med konklusjonen med en eneste gang. Om hun har lest rapporten som kom i dag bør trekkes i tvil, f.eks med tanke på hennes fremtreden på
Dagsnytt18 25 mai.

side 17;

Tradisjonelt har det vært vanlig å anslå at mellom 10% til 15% av samtlige tilfeller av privat vold/overgrep anmeldes til politiet. Det er imidlertid grunn til å tro at anmeldelsestilbøyeligheten kan ha endret seg de senere årene.

Altså, problematiseringen av 10% skjer ikke i rapporten, men den gir en merkelig konsekvens om man er villig til å tro de andre konklusjonene rapporten gir. F.eks i bolken på side 21-22. Hvis anmeldelser i etterkant der man plutselig føler at det var voldtekt må taes ut av en slik statistikk om den skal være rettferdig ovenfor de som faktisk har blitt voldtatt.

Side 21-22;

Dette framtrer i avhørene av både de unge kvinnene og mennene og noen ganger synes kvinnene mer grenseløse i sin innstilling enn mennene. Samtidig kan de være mer tilbakeholdne og forsiktigere i den praktiske utøvelsen. Det virker derfor som om ”teknikkene” er mer problematiske i praksis enn det som uttales. Ofte er det da nettopp krenkende opplevelser med disse som ligger til grunn for anmeldelsene. Anmeldelsene synes derfor i en del tilfeller å representere en grensesetting i etterkant opp mot objektgjøringen kvinnen tidligere har gått inn i og til dels selv vært konstituerende av.

Her prøver rapporten seg på en feministisk vri med å frariste indivdet til å ta ansvar for sine egne handlinger. Hvis en med vitende og vilje har lyst til å prøve f.eks BDSM (som rapporten nevner på s 21), med en like uerfaren partner så sier det seg kanskje selv at forventningene ikke står i stil til selve utførelsen. Men det er ikke voldtekt. Og kan aldri bli dette. Og skulle man blande inn rus i BDSM så er jo det et sikkert kort for at det går galt.

Nå sier rapporten at det absolutt ikke alle er i denne kategorien, men rapporten sier noe videre på side 22 som bør fange ens øyne;

I anmeldelsene er språket og beskrivelsene av det seksuelle hendelsesforløpet og rusinntaket i disse tilfellene ofte svært direkte. Det synes derfor som om skamproblematikken spiller en annen og mer beskjeden rolle i dag enn tidligere. Anger opptrer imidlertid i flere saker, gjerne på grunn av konsekvensene den seksuelle forbindelsen kan ha for partnerforholdet man ellers er involvert i. Utroskap synes derfor ennå ikke å være akseptert heller blant de unge. ”Sidesprang” er noe som hemmeligholdes og dekkes over, også i en kultur der gråsonen mellom egen utagerende seksualitet og den andres manipulasjon og tvang begynner å bli uklar. Kombinasjonen av eksperimentell løssluppen seksualitet og samtidige forventninger om trofasthet og stabilt partnerskap, synes konfliktfylt og vanskelig å leve opp til. Dette innebærer imidlertid også at man i enkelte anmeldelser finner historier der voldtektsanklagen kan uttrykke anger og være en måte å dekke til utroskap og fraskrive seg ansvar på.

Nå vil sikkert feministene i Ottar og Ap gå til angrep på ordet løssluppen, men uansett gir bolken et tydelig svar på at falske anmeldelser faktisk eksisterer som et problem. Noe som selvsagt er godt kjent, og gammelt nytt. Men som selvsagt fordekkes, for de mørke aspektene i mennesker ikke eksisterer hos de kvinnelige kjønn. Men, det værste er jo at disse ødelegger totalt for de som faktisk blir voldtatt. Brennpunkt hadde den 24 mai et program om voldtekt, der ei ung jente stod frem og sterkt fortalte sin historie der hun ble utsatt for grov vold og voldtatt av 3 menn. To av de var allerede dømt til lange fengselsstraffer, mens den tredje ventet på dom. Men, for å vise den andre siden, så var det for noen år siden stor ståhei da ei norsk kvinne skulle ha blitt angivelig voldtatt da hun jobbet på Epcotsenteret i Florida. Vel, noen dager etter anmeldelsen var politiet klare med en ny anmeldelse; nemlig mot kvinnen (som navngis i linken) for falsk anmeldelse.

To forskjellige hendelser som bør likestilles etter min mening.

På side 23 gir rapporten et bilde av festvoldtekten med en fiktiv historie, satt sammen av flere faktiske anmeldelser;

En venninnegjeng har vorspiel. De drikker betydelige mengder med øl og vin, noen drikker også sprit. De drar sammen ut på et av utestedene i byens sentrum, hvor de danser, drikker shots og har det gøy. Jenta som anmelder voldtekt kan ikke huske mer enn bruddstykker av kveldens hendelsesforløp fo r øvrig. Hun våkner morgenen etter tett omslynget av en annen person. I halvsøvne tror hun det er kjæresten, men hun oppdager så at dette er en hun ikke kjenner fra før. Hun ligger naken i en fremmed seng, i et fremmed rom. Hun kjenner på kroppen at hun har hatt sex. Hun føler angst over ikke å huske hva som har skjedd og oppsøker en venninne fra dagen før. Sammen blir de enige om at dette bør anmeldes som voldtekt og venninnen blir med til voldtektsmottaket. Han forteller imidlertid under avhøret at han møtte jenta på veien hjem fra byen. De flirter, kysser og snakker sammen. Han likte henne veldig godt. Hun spør om å få være med ham hjem siden hun har kommet bort fra sine venner og ikke har noe sted å overnatte. Ifølge han våkner han i løpet av natta av at hun gjør seksuelle tilnærmelser og de gjennomfører et vaginalt samleie uten tegn til noen protester. Ifølge henne vet hun ikke helt hva som har skjedd, men hun synes ikke det er trolig at hun kunne ønske sex med denne fremmede mannen, som hun i nykter tilstand ikke finner det minste tiltrekkende.

Hvis nå dette er et tifelle som innehar sannhet i seg, noe man kan anta med god begrunnelse så anmeldes en mann ene og alene pga av at kvinnen ikke normalt i edru tilstand fant mannen tiltrekkende. Da er det på tide å lære seg hva alkohol gjør med kropp og sinn.

Tilfellet som eksemplifiseres under kategorien «relasjonsvoldtekt» bærer også et preg av hevn der begge parter over lengre tid ovenfor hverandre ikke setter grenser. Det er spesielt å lese at det inrømmes fra begge parter forhold som taler både mot og for hverandre, og at hovedgrunnen for anmeldelsen er at den ene ønsker å komme videre. Derfor anmeldes det. Side 32 viser at stor andel av disse voldtektene anmeldes i det et forhold er i bruddfasen.

Under rubrikken «Sårbarhetsvoldtekter» (side 24) så forteller politet om en sak der ei voksen kvinne som livnærer seg som prostituert blir voldtatt av en dopet mann. Det bør feministene i Ottar og Ap legge merke til. Den tid da det var lovlig å kjøpe sex av en sexarbeider så kunne denne sexarbeider ta seg til til å vurdere kunden. Den luksusen har hun eller han ikke nå lenger. For kunden er i risiko å bli tatt, og vil fort forsvinne hvis det er noe som føles galt.

Og eksemplet på side 25 under «annet» må man bare riste på hodet. Følgende beskrives;

Hun er aktiv på kontaktsider på Internett. Her etablerer hun vennskap, men også seksuelle forbindelser og avtaler. Hendelsen hun anmelder handler om at hun hadde avtalt en date med en mann på en av sexkontaktsidene. De hadde flirtet og hatt seksuelle rollespill på nettet, men ikke avtalt hva som skulle skje i det virkelige møtet. Etter avtale møttes de i skogen. Uten forutgående ’small talk’ uttrykker han et ønske om å gå rett til det seksuelle, hvilket hun synes er greit nok. Han er da svært besluttsom og under den påfølgende seksualakten er han, ifølge henne, både dominerende og egoistisk. Han gjør ingen forsøk på å tilfredsstille henne. Etter kort tid med for henne ubehagelig sex, får han utløsning. Uten et ord kler han på seg og går. Hun opplever seg krenket og vil anmelde dette som voldtekt sånn at hun kanskje kan forhindre at andre opplever det samme som henne.

Det anmeldes altså for en voldtekt fordi en ikke føler seg tilfredsstilt.

Det som er trist er at voldtekter er en faktisk hendelse, men variasjonene er varierte og betydlige. Det er ingen enkel beskrivelse i verden som feministene foreskriver «nei er et nei». Og hvis ønsket er at menn skal lære seg om kvinners seksualitet, som forsåvidt er en nobel tanke, bør en også huske på at kvinner har et behov for å lære om mannens seksualitet. Og ifølge tabell 8 på side 34 så faller en myte; det er ca 50/50 fordeling på at antatt gjerningsperson er kjent og ukjent. Men en ting er sikkert. Samfunnet kan være sikre på at Ap, Sv og deres våpendragere i ekstremfeminstene vil gjøre at bevisbyrden for å dømmes vil bli enda svakere i fremtiden enn det er i dag. 1 kasse pils til den første som skriver svar her i tråden som mener det motsatte og får rett.

NB! For å understreke så påpekes det;
Igjen må det understrekes at variasjonene innenfor typene av voldtekt er store, og at beskrivelsene over, som gjelder maktmidler og omstendigheter, handler om hva som er typiske, brede trekk i de fornærmedes historier. Vi har også lagt vekt på å få fram det som er de nye dominerende trendene. Dette innebærer at vi for eksempel for de festrelaterte voldtektene også kan finne tilfeller der det ble benyttet fysisk vold , at vi i relasjonsvoldtekter finner forhold som ikke er i oppløsning, overfallsvoldtektene som skjer mot personer som ikke er alkoholpåvirket osv.

Det er flere momenter i rapporten som kommer i andre poster.

La de betale hvert øre

Vg.no bringer den ooo store nyhet om nordmenn som ikke tåler alkohol og som dermed føler de kan gå bananas på fly, og forsåvidt andre stedet.

Ja, vi kan drikke oss sansefulle og skrike alt vi kan. Det er jo ytringsfrihet her!

La de betale hvert eneste øre Norwegian.no måtte ha som ekstrakostnader. Hvis ikke, så kan de sikkert få jobbe gratis for Norwegian til de har betalt sine herligheter.

Hvis en vet at man får delerium av alkohyler, så er det ens plikt å begrense inntaket. Som enhver sivilisert person bør gjøre. Men, Norge er fremdeles et bondeland i så henseende. Man må liksom ta bånski hvis man har 1/2 glass igjen og en må stikke.

Hvordan de ekstreme finner hverandre

Aftenposten.no har lagt ut et innlegg av sin egen journalist Johnny Gimmstad. Et forsåvidt dårlig innlegg, som spiller på alle de stereotyper en måtte inneha, om en befinner seg på den andre enden som da vil være de mer rabiate islamhatere.

1. Drikk ikke, en muslim kan føle seg støtt.
For det første. Det drikkes også i MØ. Av jøder, muslimer, kristne og ateister (de holder dog klokelig kjeft). Alle vet dette, selv de mest tullete religiøse forkvaklede personene som man klarer å oppdrive (disse vil selvsagt nekte på det offentlig). Men det er et skille her som de fleste andre steder. De som tar sin religion litt for seriøst, og de som er normal i den forstand at religion er et eventyr, mens det er nå en lever. Så har man da folk, og som er muslimer, som i sin nærmeste krets sier noe ala dette;
«jeg vil ikke være med deg fordi du drikker alkohol»

Trekk frem et kort som har dette bilde;
finger

2. Nordmenn, drikk mer når det er gratis!
Smak på ordene: Nordmenn, gratis, alkohol.
Tre ord som ikke går i hop. Og skulle man tørre å påpeke dette skaper det nesten like mye bråk som å påpeke en profets hang på små barn. Å påpeke at normal folkeskikk også gjelder når det er alkohol i bilde virker som noen ganger å være som en rød klut. En føler seg nesten som en tyrefekter, med et litt for stort rødt klede og null kunnskap om hvordan en skal ta knekken på oksen.

Ingenting er værre enn folk som drikke fordi det er gratis, eller jo. Det er en gruppe som er værre. Voksne mennesker som vet de blir kranglete og ekle i fylla som fremdeles ikke har forstått at man da helst bør ta seg noen glass færre. De er de værste. Og min forakt er fullkommen ovenfor den gruppen.

Hvis en treffer på en «rotekte» nordmann som ikke klarer å forstå begrepet «folkeskikk» gjør følgende hvis du er kvinne;
ta på

Hvis du er mann (momentet om at det er en sikhe vil ikke gå igjennom allikevel);
turban på

Så, hva er da poenget med denne angående artikkelen i aftenposten?
Jo, det er lett å se hvordan ytterkanter i samfunnet finner seg hverandre. Skribent jager alkohol pr proxy. Feig som han er å ikke tar opp alkohol på en real måte. Og like feige er de som skriver sine tilsvar som hopper på som om skribenten skriver den hele sannhet.