Hyggelig å hilse på deg voldtektsmann, god sex var det og.

ALLTID TA OPP SAMTALER MED KVINNER PÅ BÅND.

– For meg var dette en voldtekt, for jeg kjente på de enorme reaksjonene som kom – redsel og sjokk, fortalte den tiltalte kvinnen i 20-årene i Oslo tingrett.

Kvinnens historien står i skarp kontrast til et lydopptak som eksisterer fra møtet mellom kvinnen og mannen hun mener voldtok ham. Dette lydopptaket gjør at hun nå er tiltalt for falsk forklaring.

Kvinnen er tiltalt for å ha inngitt falsk voldtektsanmeldelse og for å ha søkt om voldsoffererstatning på falske premisser. Offeret ble varetektsfengslet i to dager før politiet fikk lydopptaket som gjorde at politiet utelukket at en voldtekt hadde funnet sted.

– Uten det beviset hadde han nok blitt fremstilt for varetektsfengsling, sa aktor Sturla Henriksbø i Oslo tingrett.

Kvinnen nekter straffskyld.

– Jeg anmeldte ham for at ingen skal behøve å gå igjennom det jeg har opplevd, sa kvinnen.

Kvinnens forsvarer, Kai Roger Vaag, erkjente i Oslo tingrett at video-opptaket vitner om at det ikke fant sted noen voldtekt, men at kvinnen ikke kan dømmes fordi hun selv mener at en voldtekt har funnet sted.

Fortalte om voldtekt
Mandag morgen fortalte kvinnen hvordan hun møtte en mann gjennom datingstedet Sukker, og hvordan de møttes på Grünerløkka i Oslo og hvordan hun mistet kontrollen over seg selv etter å ha drukket et glass vin.

I retten fortalte hun at hun ikke var ute etter et forhold, men at Sukker bare ble  brukt til å finne venner.

– Vi gikk hjem til ham, og allerede da blir ting veldig fjernt for meg, fortalte kvinnen.

Så fortsatte hun å fortelle at hun opplevde seg både fysisk og psykisk presset til samleie.

– Han satte seg inntil meg, husker jeg. I stua. Det var så tomt der. En sofa og en tv. Jeg følte meg veldig pressa og var veldig nervøs. Forferdelig ubehagelig. Akkurat som jeg forsto hva som skulle skje. Jeg fikk en sånn følelse av at «det var for seint». Jeg følte meg likegyldig, redd og samtidig nervøs.

«Han tok meg med makt»
Kvinnen klarte ikke å fortelle om selve voldtekten som hun mener fant sted.

– La han press på deg fysisk eller psykisk? spurte dommeren i Oslo tingrett.

– Begge deler. For meg var han veldig manipulerende, for jeg følte meg presset til det, og fysisk, for han holdt meg nede en gang. Jeg ble holdt nede. Slik opplevde jeg det. Jeg kan huske at jeg har strittet i mot, men om jeg har følt det, eller om jeg fysisk strittet i mot, vet jeg ikke, fortalte kvinnen.

Etter at hun forlot leiligheten, sendte hun en SMS til venninnen og fortalte følgende:

«han tok meg med makt og jeg slo og reiv i ham».

Da hun møtte venninnen sin hadde hun vært helt fra seg. Hun hadde kastet seg på bakken og fortalt venninnen hvordan han hadde tatt henne i nakken. Samme kveld dro hun med venninnen til voldtektsmottaket. Der fortalte hun hvordan han hadde revet av henne klærne og voldtatt henne to ganger. Senere fortalte hun dette også til politiet.

Hun har i tidligere forklaringer også beskrevet hvordan han hadde voldtatt henne, noe hun ikke husker i dag.

Hører kvinnen har det bra
Mannen som kvinnen hadde møtt ble påprepet og siktet for voldtekt. Saken snudde da mannen kunne legge fram et lydopptak av hele møtet. På lydopptaket kan man høre kvinnen le. Hun var også med på å ta initiativ til sex blant annet ved å spørre om han hadde prevensjonsmiddel. Man kan høre at de to har samleie i to omganger, med en pause der de prater sammen på verandaen.

Når hun forlater leiligheten kan man høre at hun sier:

«Det var hyggelig å hilse på deg, men det var ikke dette jeg forventet på første daten da».

Mannen svarte at dater ikke alltid utvikler seg slik man hadde tenkt. Da svarte kvinnen.

«Men det var deilig da, og det er det viktigste».

Like etter at hun forlot leiligheten, sendte hun altså en SMS til sin venninne og fortalte at hun hadde blitt voldtatt.

– For meg var det voldtekt
Da kvinnen første gang fikk høre lydopptaket, fikk hun et psykisk sammenbrudd og havnet på sykehus.

I dag går hun til psykiatrisk behandling.

– Er det ikke bra for din behandling at det som skjer i hodet ditt er i tråd med virkeligheten? spurte aktor Sturla Henriksbø.

– Da må jeg bare si at for meg var det en voldtekt, svarte kvinnen.

Konfrontert med detaljer på båndet svarte kvinnen at «jeg var ikke meg selv».

ALLTID TA OPP SAMTALER MED KVINNER PÅ BÅND.

Advertisements

Anmeldelse av bokanmeldelse: Marte Michelet og Rune Hallheim

Utgår fra følgende bokanmeldelse av Rune Hallheim.

Anmeldelsene er merkverdig og viser at historiekunnskapen ikke er allverden blant anmeldere, også de som er venner med Marte Michelet. Noe som også andre påpeker.

Men for å ta følgende faktum;

Det foregår frem til 26. november 1942, da norsk politi, Statspolitiet, Hirden og SS henter bortimot samtlige norske jøder og sender dem til Auschwitz. Kvinner, barn og eldre menn blir drept ved ankomst, arbeidsføre menn blir brukt som slaver i industrien, og etter en måned er de fleste borte. 34 av 772 deporterte jøder overlevde.

Nå var det forsåvidt kun 1/3 av de norske jødene som ble deportert til Auschwitzkomplekset. 2/3 overlevde krigen. Først og fremst ved at de kom seg til Sverige på forskjellige måter. Storparten takket være individer som organiserte hjelp, med eller uten kjennskap til at det var jøder på flukt. Nå kan en selvsagt hevde at 1/3 er for mange, og det er jo forsåvidt rett. Men verden var i flammer. De allierte bombet ikke jernbaner i Europa selv om mange ba om det, for å hindre jødeutryddelsen (sannynlighvis også uten stor effekt om det hadde vært utført), mens rasjonalen var at man skulle bruke de ressurser man hadde til kjappest mulig få slutt på Adolf Hitler. Resultatet viste seg forsåvidt at det da var for de europeiske jødene for sent i stor grad. De allierte visste i tiden 1942-43 hva som skjedde f.eks i Operasjon Reinhard. Dog, det var ikke før gjennom året 1943 at de virkelig forstod rekkevidden. Som kanskje kan sies å være treghet.

Men, de allierte hadde i 1943 enorme tap av flystyrkene sine. Spesielt 8th air force som bombet i dagslys (RAF på natten). 8th hadde et tap på over 40% (sårede,døde,savnede), der halvparten var døde. I 1943, som var desidert det værste året hadde 8th røft rundt 30% tap pr tokt. Andre angrep på Schweinfurt i oktober 1943 knekte nesten 8th.

Russerne stod ovenfor total kollaps når flesteparten av jødene i de sovjetiske områdene ble henrettet på landsbygde i Hviterussland og Ukraina.

Når første de allierte har muligheten, dvs fra 1944 og utover, så er det strengt tatt kun de ungarske jødene som kunne teoretisk ha overlevd. De andre er i stor grad allerede drept.

Det er altså realiteten.

Hun nevner ikke kontrasten til Danmark, der nesten samtlige jøder – 7000 til sammen – ble reddet over til Sverige. Bare noen hundre ble deportert, og de fleste overlevde.

Det er mulig at hun ikke nevner det fordi hun vet historien bak. Eller om det er ren flaks fra hennes side. Mens de norske deporterte ble sendt til Auschwitzkomplekset, ble de danske sent til Theriesienstadt. De skal ikke mye lesning til å forstå hvorfor dødsraten var himmelforskjellig for de danske og norske deporterte. Om man faktisk har kunnskapen, eller er villig til å undersøke. For, det burde man gjøre når man har en overlevelserate på 90-tallet, mens den andre gruppen har ca 4%. Det var altså ren flaks at de danske deporterte overlevde, mot normalen.

En annen bit av forklaringen, er at danskene fikk forvarsel. Av en tysker. Samt at de aller fleste danske jøder bodde i Københavnområdet. De fleste som har vært i området ser at det er forskjell når man står ved kysten og ser Sverige, og om man står i Oslo eller Trondheim å ser mot svenskegrensen. Og, for å ikke ta vekk mytene fra Rune Hallheim. Det var kun en bitteliten del av den danske motstandsbevegelsen som var involvert. En tredje forklaring er at de norske ble deportert sent 1942, tidlig 1943. De danske ble forsøkt deportert sent 1943 (September/Oktober). De svenske myndighetene var langt mer villige, etter at de hadde sett hva som skjedde med de norske til å ta imot jødiske flyktninger.

Stian Bech gjorde tjeneste som torturist og tyv. Han stjal det han kom over av jødiske eiendeler, fikk overta en leilighet etter jøder som hadde flyktet, og ble arrestert i mai 1945. Han ble tiltalt også for medvirkning til jødedeportasjonene, men det var ikke noe vesentlig punkt under rettssaken. Fasit: Livsvarig tvangsarbeid, benådet i 1954.

At personer ble benådet var ikke noe særegent i Norge. Mang en satan ble det over hele europa. En kan gjerne hevde det er galt, og jeg er ikke uenig. Den eneste som satt livet ut, Rudolf Hess, var kanskje den som fortjente det minst. Ironisk nok.

– Dei to gjeringsmennene du følgjer i boka, er den tyske Gestapo-offiseren Wilhelm Wagner og den norske statspolitimannen Stian Bech jr. Kvifor?
– Stian Bech var ein norsk SS-soldat som kom frå ei av dei notoriske drapseiningane på austfronten,

Ellers er det en påstand jeg la merke til, og det var at Marte Michelet, hevdet at Stian Bech, var på østfronten i en «morderbande». Som forsåvidt er rett rent bokstavelig. Krigen var slakting. Men det levnes vel ingen tvil om at man mener en gruppe som aktivt drepte jøder som hovedoppgave ala Einsatzgruppene. Stian Bech tjenestegjorde i femte Waffen SS divisjon. Divisjon Wiking som den også ble kalt. Som alle andre militære avdelinger i SS var den selvsagt ikke uten skyld. Og det er dokumentert vel at divisjonen tok del i drap, spesielt rundt Lvov sensommer 1941. (Ref: Nådeløse nordmenn: statspolitiet. Side 299). Men divisjon Wiking var, om man kan bruke de ord om waffen-ss sine avdelinger, en av de mer «snille». Hovedoppgaven til Waffen-SS, som en av de første divisjonene var frontoppgaver. Der de strøyk med som fluer. Helt til Grozny, Tsjetsjenia.

Men «elefanten i rommet», viser Marte Michelet hvorfor hun skrev boken.

– Kva med norsk antisemittisme i dag?
– Når eg høyrer og les om haldningar som framleis rår, skjønar eg godt at det er ei uro mellom jødar i Noreg. Samstundes har Breivik-saka avdekt ein kontinuitet i norsk høgre­ekstremisme som vi ikkje må vere blinde for. Breivik er vår tids norske SS-mann, og 22. juli-hendinga har vore ei medverkande årsak til at eg har skrive denne boka.

Den norske antisemmitismen på høyre side er død, og har kun noen blaff historisk sett i etterkrigstiden. Men den gir garantert Marte Michelet ett frikort i senere samfunnsdebatter, litt som Arthur Case i Inside man. I så måte er det heller en annen bok som faktisk tar opp momentet. Ida Jackson sin bok om sin morfar.

VG  har også en anmeldelse.

Hvordan kvinner HATER menn; I det militære

For noen år siden klarte hateren Alice Asplund å ødelegge en manns liv med fantastiske anklager.  Med de profesjonelle hatere (Huitfeldt og sjefshater Sunniva Ørstavik) som ivrige bulldogger igjen på krigstien (ironisk), for å innta offerrollen. Mannen hadde altså da i likestillingens navn krevd at alle skulle gjennomgå det samme opplegget. I tillegg beordret han guttene å snu seg. Allikevel klarer proffhaterene å gjøre dette til et problem, der menn hater kvinner. Når det vitterlig det er de selv som spyr ut sitt hat gjennom en villig eter. Som ikke kan få nok av å slenge dritt om menn, som krever og gir likestilling på samme vilkår uavhengig kjønn.

Men det er selvsagt ikke godt nok for hatere; de skal selvsagt ha spesialbehandling. Slik at de ikke trenger å yte, men kun motta goder, som de mener de har rett på men som andre må arbeide og yte for.

En annen mannehater, flyvåpnets tidligere tilletsvalgt Aurora Wulvik siteres på følgende;

Også tidligere landstillitsvalgt for Forsvaret, Aurora Wulvik, synes det er merkelig at befalene ikke tar hensyn til Asplunds følelser.

Aurora Wulvik mener altså at offiseren burde tatt hensyn til Alice Asplund sine følelser. Hva med guttenes følelser? Som antas å være en gjeng siklende voldteksmenn, fordi de skulle sett en frysende pupp. At Alice Asplund forulempet guttene ved å få sett disse nakne, sier selvsagt ikke disse haterene noe om.

Igjen og igjen, viser man stolt frem hat mot menn. Mens det minste forsvar av sakens faktum medfører at man har problemer med kvinner. Mannshat kombinert med offerrolle er en særdeles innbringende geskjeft. Det ironiske er at det er menn som betaler hatere for deres hat mot dem.

At selv Ine Strøm Eriksen har sett det innbringende er trist. Som nå kan puttes i sekken; mannehater.

Det ironiske er dog hele moralen, som nordmenn anklager amerikanere for. Pupp er galt, vold er korrekt. Tross alt, man er i en organisasjon der man forbereder seg for å drepe andre, eller la seg drepe. Så neste gang man hører den vante flosker: «gid, en pupp altså, de amerikanerne er så teite», så er det bare å vise frem dette bildet. Et bilde av en mannehater;

mannehateren Alice Asplund

Igjen og igjen beviser det at menn er rettsløse i dette landet, og om sannheten seirer er det etter at livet er ødelagt eller er satt på vent i mange år. ALLTID BRUK VIDEO. Det er det eneste som kan redde menn, mot disse haterene.

Ellers skal det sies at den kanskje dummeste uttalelsen i denne latterlige saken kommer fra forsvarssjefen. Hva man ikke sier for å beholde jobbet og fremstå mest mulig korrekt, men han klarer altså iallefall litt bedre enn haterene å fremheve begge kjønn (svensk: alle millioner typer kjønn);

Vi kan ikke bryte intimsfæren for hverken menn eller kvinner i Forsvaret.