Dexter – He`ll make you a believer

Da er dagen kommet, en dag som mange har gledet seg til. Premiere på første episode av sesong 6. Ekstra glede fra et norsk synspunkt er at ABB ikke får sett den.

Bi Bi Pro Americano

Hvorfor palestinerne må prøve FN i september

Vg.no bringer Netanyahus siste kommentar om at de sier nei til 67-grensene, og for de som ikke forstår hvorfor Abbas og palestinerne nå prøver FN-sporet etter å ha vært på frierferd i over et år;

Goyim; Jeg vil aldri se Abbas på denne talerstol!!!!

goyim: betyr kveg (brukt mot kristne).

Bin Ladens død – fremdeles mye igjen

Bin Laden ble drept, godt er det. Men fremdeles vil terror med islamsk begrunnelse være et moment i mange, mange år. Rett og slett fordi det er for mange som har investert alt de eier og liv i dets tjeneste.

Så Støres utsagn;

– Hans død vil svekke terrornettverket al-Qaida. Likevel vil trusselen fra al-Qaida-nettverket bestå. Det er en fragmentert organisasjon som har vist evne og vilje til å bruke terror mot sivile i sin kamp. Osama bin Laden har neppe vært den sentrale kraften i nettverket de siste årene, men hans lederrolle har likevel vært betydelig, sier Jonas Gahr Støre.

Vil være å feire skinnet før bjørnen er skutt. Så man kan jo håpe at amerikanerne tok film når de skjøt Bin Laden, spesielt med tanke om han brukte ei kvinne som skjold for å redde sitt eget liv. Det vil være mer avgjørende enn at i seg selv enn at han døde.

Samtidig vil den pakistanske etteretningstjenesten (ISI) komme i et merkelig lys, fordi det området Bin Laden ble drept er et område med store militære områder for det pakistanske militæret. De må ha visst, og brukt Laden som et forhandlingskort. Det vil også «smerte» republikanerne politisk innenriks i Usa, at det var Obama som tok steget og fikk has på Laden.

The US spy agency learned his name four years ago; two years later, it tracked the courier and his brother to a compound in Abbottabad in Pakistan.

“We were shocked by what we saw, an extraordinarily unique compound,” a CIA official said. “It has 12-to-18-foot walls, topped with barbed wire; internal walls sectioned off different areas of the compound; access was restricted by two security gates.”

The five-year-old compound even burned its own trash, to prevent anyone from snooping through the garbage, and had no phone or internet connections to the outside.

Kilder;
db;1,2,3
vg;1,2,3,4
Aljazeera;1,2,3,4

Gi meg sjansen så skal jeg rævkjøre Hezbollah

Ikke mine ord, selv om prinsipielt hadde det ikke vært meg i mot. De falt visst fra Saad Hariri i 2006 til den amerikanske ambassadør.

3. (C/NF) Seated in粑his funereal basement study, surrounded
by images of his late father and fidgeting nervously with his
prayer beads, Saad said that there needs to be «a different
ball game» in the South. Responding to the Ambassador’s
complaints about LAF chief Michel Sleiman’s recent 8/17 ‘Amr
ul-‘Amaliyyat’ (Operations’ Order) saying that the LAF would
deploy «beside the resistance,» implying tacit approval of an
armed Hizballah, Saad said that Sleiman is hardly in a
position to say anything else right now. So long as the army
remains militarily weaker than Hizballah, he said, the LAF
will have to maintain such a less-threatening posture. But
once the army has «some teeth and some morale,» Saad urged,
then he promises to «smack Hizballah down.» Growing more
strident (and clearly hoping to be recorded verbatim), Saad
assured the Ambassador, «Give me a chance, and I will f***
Hizballah.»
Saad also complained — as have others including
PM Siniora and Speaker Berri — that Israeli attacks like the
8/19 raid north of Baalbek only serve to buttress Hizballah.

Det ironiske er jo at det var omvendt det som skjedde. Til nå iallefall.

En ny arabisk morgen – for Usa

Demonstranter og frigitte borgere i Benghazi (AFP/Patrick Baz)

Obama arvet en finanskrise av enorme dimensjoner, to kriger, et oljeutslipp som svartnet store deler av den amerikanske drømmen om «easy oil». Nå kommer Bush Jr sitt Greater Middle East Initiative tilbake som en slegge. Bush sin tanke om demokrati i MØ var en edel tanke, men akk så feilkonstruert. Midtøsten er i flammer. I Tunisia og Egypt er det allerede blitt omveltninger. Libya er så og si sikker å bli med i den rekken som tredje kvinne. I Jemen,Bahrain,Oman, Jordan, Mauritania, Djiboti og Marokko er det antiregjeringsdemonstrasjoner. Det rører på seg i Kuwait og Saudi-Arabia. Og i Egypt og Tunisia begynner det å bli varmt igjen.

Obama er da i et dilemma sett fra sitt eget ståsted. De kan umulig spå fremtiden og utkomme av det som skjer. Og siden hykleriet har hengt ved Usa sin inntreden i MØ så lenge, så varsomhet er noe det amerikanske UD sikkert tar mange kurs i for tiden. Usa danser på en syltynn line for tiden. Men deres interesser er de samme; energitilgang, markedstilgang og Israel.

Så hva kan Usa gjøre for tiden? Ikke meget egentlig. Militæret er strekt ut, og skulle det strekkes ut mer sitter det noen rabiate tullinger i Vest-Pakistan som er mer enn klar nok til å erte den amerikanske militærmakt. Samtidig som Iran sikkert vil røre på seg ved å posisjonere seg. Samtidig er Usa ikke i posisjon til å betale ut med sjekker. De sjekkene må godkjennes i Bejing og de har sikkert sin egen agenda. Så til syvende og sist står det da dermed to ting igjen;

1. Palestina
Det finnes ingen annen vei utenom. Obama må starte å jobbe med israelerne angående palestinernes situasjon. Å preke demokrati og samtidig sitte stille i den konflikten de kanskje kan gjøre mest, er ikke det mest gunstige. Araberne og israelerne vet utmerket godt hva amerikanerne vil gjøre om de settes på prøve. Og gunsten vinneren får utnyttes.

2. Den historiske ide der amerikanerne er frihetselskende
Siden militærmakten er strekt, så det er vanskelig å bruke rå makt. Samtidig når økonomien heller er laber for tiden så kan retorikken vise vei. Det amerikanske politiske liv elsker å snakke om frihet. Om en får vekk de værste republikanerne som garantert vil forkludre noe slikt vil kanskje Usa ha et fortrinn i neste MØ-steg. Dog, de startet kjeitete under Egyptdemonstrasjonene.

Finanskrisen og de skyldige

Vg.no/e24 bringer nyheten om «svaret» på finanskrisen. Og der står det følgende i en «faktaboks»;

Svikt i finansiell regulering og overvåking har vært ødeleggende for stabiliteten i USAs finansmarkeder.

Spørsmålet blir da hvem. Frontline/PBS sendte for en stund siden et program kalt «The Warning». Anbefales.

Palestinapapirene – Hasbara

Al-Jazeera og Guardian har funnet plass til Palestinakonflikten. Det som har kommet frem til nå har ikke vært så veldig overraskende. At palestinerne ikke har noe reell makt i forhandlingene osv er velkjent. At Israel kan gjøre det meste fordi de har blankfullmakt hos den eneste reelle supermakten. Ikke det at Usa liker det Israel gjør, men når det kommer til et stykke vil Usa alltid støtte Israel.

Vg.no og db.no skriver kort om saken, kanskje forståelig siden Guardian og Aljazeera offentliggjorde papirene i går, søndag. Så skal ikke henge de ut riktig enda.

Men, hvordan vil det være for «israelvennene» når de ser stormaktspillet i aksjon, der Israel defacto dikterer palestinerne og sitter med rattet. Og allikevel ikke er villige til å finne en løsning. Og det faktum at der Israel bygger, anser de selv er en del av Israel. Dvs at man gir settlere en del skattefritak, pluss at den israelske stat subsidierer boligbygging på VB. Erobre med folk altså. Er nesten som å høre de mest rabiate anti-islam folk som hevder at muslimene skal pule seg til makt. Om noen dager kommer dog hasbara. Og de vil si følgende; Palestinerne lekket informasjonen, for at deres selvstendige statsdannelseslinje skal bli en realitet. Dvs de er gode, og villige til å fire. Israelerne er ikke.

Eventuelt er det israelernes stikk til PA, for å forhindre at de får opprettet en egen stat uten at Israel har en finger med i spillet. Velg og vrak på storpolitikkens alter. Bismarck sa det rimelig korrekt;
Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.

Saeb Erekat kom dog med et fint spark (side 8.) til Rice;
Rice: Let us not leave the issues and talk about potential threat. At this time there is noe threat from the east because our forces are in Iraq and will stay there for a long time.
Saeb:For a very, very long time.

Men det som kanskje er litt mer oppsiktsvekkende er Rice analyse om sikkerhetstrussel der det fremkommer at Rice (side 10.) mener at Israels hær, og forsåvidt den amerikanske ikke kan sees som en trussel, men terror er en trussel. Det vitner vel om en litt egosentrisk holdning, og at terror er en trussel er rimelig opplagt, men. Det kan være at man selv mener at man ikke er en trussel, mens man samtidig bygger opp styrker utenfor grensen. De som er innenfor grensen forstår poenget iallefall. De som er innenfor kan se en styrkeoppbygging som to ting;
1) En maktdemonstrasjon, evnt en bløff.
2) Oppstart til invasjon.

Og så lenge en selv ikke har direkte innsyn i beslutningsprosessen så er det kun de to valgene en har. Trussel er de dog begge.

Men dette er historie, med den moldoviske settlerrasisten Liberman og hans like i posisjon er tostatsløsning død og begravet lenge.

Kina kopierer, Kina vil lede

I følge av avdekkelsen av en ny flytype for det kinesiske luftvåpen dukker det opp en artig artikkel på db.no. Kineserne kopierer hevdes det, fordi de lurket rundt i Serbia på slutten av 90-tallet og fikk tak i noen F-117 flydeler.

Som om det er noe nytt. Alle makter, små og store, er intressert i hva slags teknologi de andre har i sine arsenaler. Man kopierer, lager mottiltak og forandrer seg konstant for å møte sin motstanders handlinger, samtidig som en prøver å knekke ut sine egne «orginale», som kan være helt nye, rene kopier av andre eller en modifikasjon av motstanderens.

Samtidig skal det ikke underslåes at Kina har ett stort problem i sin inovasjon. Kvalitetskontroll. På samme måte som russerne er kineserne gode på å produsere, har nye ideer og er villige til å sette de ut i live. Men det har forsåvidt vesten også. Vesten har dog et stor overtak i kvalitet på sin masseproduksjon. Det være seg selve kvaliten på produktet og kvalitet på hele produksjonsserier. Men det er ikke noe laurbær å hvile på. Om en f.eks går på Springer.com og blar litt rundt vil en fort oppdage at kinesiskklingende navn blir det flere og flere av. Vestens forsprang på inovasjon og forskning er nok langt fra så sterk som det har verdt.

Libanon L’hitraot – En bokanmeldelse

לבנון בוקר טוב

Odd Karsten Tveit har skrevet flere bøker om Libanon, denne gangen er det tiden da Israel Libanon i 1982 og tiden til Israel trakk seg ut. Boken starter med den enorme bomben som spengte den amerikanske ambassaden i filler. Bakteppet er er Libanons skjebne på storpolitikkens alter, der Syria og Israel bruker Libanon som plass for sine ambisjoner. I birollene, men ganske så betydningsfulle, lurer Iran og Usa. Libanon var igjen blitt offer for stormaktpolitikkens alter.

En kvinne som har fullkommen midje, er trinn og fyldig, finner behag hos menn. Hun skal ha svart hår, bred panne, svarte øyenbryn og øyne, men lysende klare øyenhviter. Henns kinn skal være ovale, nesen fint formet og munnen yndfull. Hennes lepper og tunge skal være røde som sinober, henns hals lang og slank og hennes ånde behagelig.

Fra boken «den parfymerte hage»

Etter at Israel hadde vunnet alt og over alle i sin korte moderne historie var mange av de israelske soldatene og forsåvidt samfunnet i det syn at arabere er lette å overvinne. Bildet som mange journalister og diplomater, og enkelte røster i Israel, var at Libanon var kanskje lett å erobre, men vanskelig å kontrollere. Synet om at Libanon var som en kvinne som var lett å erobre var vanlig. Men de fant snart ut av at Libanons kvinne ville også forgifte.

Et stort pluss er at Tveit legger inn storpolitiske hendelser inn i boken, de kommer der de skal slik at en får en redgjørelse av hva som skjer i Libanon blir påvirket og påvirker det som skjer utenfor Libanons grenser. Tveit sin interesse for semitiske språk og deres ordrikdom er av ytterst viktighet. For de som har kjennskap, både til arabisk og/eller hebraisk, er klar over at ord kan ha doble betydninger, skjule lang historie og bruk av bilde ved bruk av språket. Ting blir ikke alltid sagt rett ut. I motsetning til nord-europa, der en helst ikke skal røre rundt i grøten, vil en i MØ røre til det er en tynn jevning før en rører enda mer. Jeg liker også at Tveit forlenger midtøstentradisjonen med å fortelle historie fra eldre tider, der dette flettes inn i hovedhistorien. Både for at vi lesere skal lære mer om historien, men også lære litt om det gamle som har innvirkning på det nye.

Noe av det negative er Tveit veldig fokusering på sjiamuslimene. Og for å hindre de litt mer rabiate, nei det er ikke bare Hezbollah. Jeg kan godt forstå Tveit på dette punktet. For det er i denne tiden Hezbollah grunnlegges og vi følger bevegelsen i sin spede barndom til de blir en slagkraftig styrke som setter en skikkelig nesetyver på israelerne. Det andre negative er at israelernes brutalitet blir behørig beskrevet, som absolutt er fortjent. Men Israel var alldeles ikke alene om å kunne brutalitens kunst. Ansarkonsentrasjonsleiren blir beskrevet noe overfladisk. Her kunne Tveit gått enda mer i dybden, om det er mulig.

Alt i alt, en meget godt bok av Tveit. Nok engang. At forfatteren innehar mye kunnskap er det ingen tvil om.

Et bilde, til slutt av det tragiske, er hvordan Begin og Sharon oppførte seg etter at israelske soldater hadde erobret Beaufort, med store tap etter israelsk målestokk; «hadde de maskingeværer?» Maktspillet i MØ er nok ikke ferdig med det første.

לבנון להתראות