Motstandens pris er alt

Nina Witoszek som venstresiden elsker å hate, og høyresiden synes er pinlig er nok engang klar med sin skapre penn med et utenforstående blikk på det norske samfunn. Denne gangen i aftenposten, som ser ut til å være et viderearbeid fra weekendavisen i Danmark. Fulgt med av Svein Olmdal sin kritikk i Aftenbladet.no.

Djevelen og jomfruen

22/7. Anders Behring Breiviks ugjerninger møtes med rosetog og sang. Men den norske pasifisme har også en mørk side.
Av Nina Witoszek professor, senter for Utvikling og Miljø, Univeritetet i Oslo.

For de fleste av dem som har overlevd totalitære konsentrasjonsleire, eksisterer djevelen. Ondskap er ikke et tema for filosofisk akrobatikk, den er en evig, iboende kraft i den menneskelige historie.

Aleksander Wat, en polsk poet som ble kastet i et bur sammen med 50 andre fanger og måtte stå månedsvis i en pøl av menneskelige ekskrementer, hadde en visjon om «djevelen i historien». «Det var der,» skriver han i Other World, «at jeg begynte å bli troende.» Djevelen bodde i bataljoner av korsfarere som – med pavens velsignelse – marsjerte mot Jerusalem, plyndret, voldtok, myrdet, stakk «hedenske» barn på stekespidd og grillet dem levende. Den var i legene som tok jobb i Auschwitz og åpnet gasskamre for å sjekke hvor mange som døde. Den var triumferende i sovjetiske apparatchiks som trente skolebarn i å rapportere sine foreldre til politiet.

Ondskapens bærere
Den israelske forfatteren Amos Oz har skrevet at ondskapens fremste bærere er fanatikere som vil frelse din sjel fra demokrati, materialisme, ytringsfrihet, pluralisme og kvinnerettigheter. De er fulle av kompromissløs selvrettferdighet, og de elsker teater og kitsch. De er hellige krigere som raser over sine sosiale, økonomiske og seksuelle frustrasjoner og ødelegger andres liv som en kompensasjon for sine mangler. Ifølge Winston Churchill er det å snakke med en fanatiker bortkastet tid fordi «he won’t change his mind and he won’t change the subject».

Det som er mest slående for forskere på moderne ondskapshistorie, er at i det norske tilfellet er det ikke Anders Behring Breivik som er anormal. Det er Norge som er det. Skandinavia – og Norge spesielt – har vært en relativt fanatikerfri sone i det moderne Europa. Sammenlignet med, la oss si, det ukrainske eller palestinske landskapet som «husker» bestialske grusomheter, bunnløs sorg og millioner av lik, er det norske landskapet sunt og uskyldig som et barnebilde.

Pasifisme über alles
Bortsett fra den andre verdenskrig og, selvsagt, norske troppers daglige møte med ondskapen i Afghanistan har Norge vært relativt spart for sjelelig korrosjon forårsaket av ondskapens kraft. Den norske sjelen er jomfruelig. De som ikke oppdaget Djevelen, trenger ikke å tro på Gud. De har råd til å tro på mennesker. («Jeg vil dø i den tro at de andre er god», sa Bjørnstjerne Bjørnson). De mener ofte at ondskapen er en teknisk feil, noe som kan elimineres ved riktig sosial teknologi. Hvis vi er gode mot de andre, så vil de andre være gode mot oss. Pasifisme über alles.

Våpeneksport og -import er en nødvendig business som er mentalt bearbeidet på samme måte som man bearbeider slakt, blod og redsel som skjuler seg i en pakke biff. I denne fredsgjennomsyrte virkeligheten blir handlinger av ekstraordinær heroisme – som Max Manus’ kamp mot tyskerne – gjort til en vaklende legende som ikke forteller om en mann nordmenn bør imitere, men om en helt med dårlig samvittighet over tapte liv.

Omsorg for en underdog
Denne etos er ikke tilfeldig. Den er en del av den nasjonale grunntradisjonen som er rotfestet i den kristne opplysning – en arv basert på idealer av medlidenhet, omsorg for en underdog, reform heller en revolusjon og dyrking av langsom, pragmatisk tilpasning til nye situasjoner. Den norske reaksjon på 22. juli er denne kristne opplysningens mest slående uttrykk. Jeg kunne ikke forestilt meg lignende respons i Polen, Spania eller England: Der ser jeg for meg fordømmelser fulle av dramatisk retorikk, protester utenfor parlamentet og retten med paroler som sier «Kill the bastard! We want Death Penalty for the Monster!», spredte konspirasjonsteorier om CIA- eller KGB-engasjement etc. Men dette er fremmed i Norge. Når Djevelen slår, snakker man om mer åpenhet og mer demokrati. Selvsagt, dette er bare ord, men det er også en bekreftelse på styrken til den oppløftende, rasjonalitetsbaserte tradisjonen. En tradisjon som har fengslet hele verden.

En mørk side
Men den norske pasifisme har også en mørk side. Mange utenforstående observatører stusset over en politiaksjon som viste lite mot eller angrepskraft. Like mange reagerer på hyggelig håndhilsing på massemorderen. Vi forstår at i Utøya- dramaet fungerte selvoppholdelsens instinkt: Ungdommen flyktet for å berge livet. Men hva med selvforsvar og selvoppofrelsesinstinkt? Eller den oppfinnsomme, askeladdenske tilnærmingen? Hvorfor var det slik at med få unntak var det først og fremst ikke-norske deltagere i tragedien – de tsjetsjenske brødre og tyske turister – som var villig til å risikere sine egne liv for å redde andres?

Stoler på staten
Disse forstyrrende spørsmål viser i siste instans til den norske Bildung: Et bindende sett verdier som er lært på skole, formidlet av familien og forsterket av nasjonale myter. Denne Bildung har ikke forberedt noen på møte med Djevelen. For ikke så lenge siden lærte norske barn å være byggere av den heroiske velferdsstaten og stole på seg selv. I dag lærer de å bli do-gooders som stoler på den allmektige staten. Bildungsprogrammet er sterkt på å plante ideer om fred og på reglene om å være snill mot de andre. Men det er svakt på å takle uforutsigbare situasjoner og skape kreative løsninger.

Skåne barn
Trenden er å skåne norske barn for så mye livsstress som mulig, fra klapsfri oppdragelse til karakterfri skole. Denne tilnærming benekter den nyeste forskning i nevrovitenskap som beviser at evnen til å takle uventede og krevende situasjoner er plantet først i barndommen og mindre i moden alder. Eksperimenter på Harvard og Max Planck Institutt i Berlin viser at moderat motgang i barndommen er en læretid for fremtiden. Konklusjonen er: «Vi vet ikke om det å ha et godt liv faktisk er bra for oss.» (Peter Hall, Wisdom). Det er nok å tenke på filosofiske læresetninger om verdien av motgang fra Horace til Benjamin Franklin. Det som er nytt, er at den gamle visdommen er blitt bekreftet gjennom skanning av menneskelige hjerner.

Slå hardt
Utfordringen er: Hvis Norge fortsetter å være en «leasure state» som nyter velstand og stabilitet, kan landet miste guts av mangel på trening. Nordmenn synes å si: «Ha mot til å leve. Hvem som helst kan dø.» Dette høres riktig ut, men sier lite om hvordan vi er forberedt til å takle andre breiviker både på høyre og venstre side. Min mistanke er at bedre sikkerhet og mer kjærlighet ikke er nok. Vi trenger en Bildung som er basert på en «martial arts»-tilnærming: Evnen til å slå hardt når nødvendig, kombinert med en sterk etikk om selvbeherskelse og respekt for livet. Først da kan man motstå Djevelen.

Kan ikke si meg å være uenig i noe som helst. Selv om NW kan bli vel mye katolikk en del ganger. Men ikke her.

Hvorfor rettspsykiaterene har skutt sitt eget fag til vissvass

Det er en fryd å se rettspsykiatrien skyte seg selv, og gjøre seg selv uvesentlig med sine hokuspokusfiksfakserier. Med tanke på de som utfører nye handlinger når de blir «friskmeldte» og deres forsåvidt «finger i luften-metode» ved stillingstaking til et utsagn er «pyskotisk» eller ei.

Følgende utsagn er fra aftenposten.no;

– Vi ser det av og til, for eksempel når spørsmålene kommer inn på dette med Knights Templar. Han har en egen forståelse av sin egen rolle, men han avviser dette når han blir spurt. Man mistenker at det er noe han ikke vil ut med. Jeg tenker at han ikke vil vise oss sin psykose, sier hun.

Virkelig? Noe som enkelt som forlegenhet kommer ikke inn som en mulig forklaring? Å bygge seg opp som «landets redning» og så bli avslørt som en narr (dog farlig en) vil medføre de fleste vil kjempe med nebb og klør for sin «sannhet». AKP ledelsen f.eks, rablende gale alle sammen. Men noen har faktisk beveget seg igjennom kanossagang, mens andre tviholder på sine fantasier om utopia. På samme måte har man i alle andre ekstreme politiske/religiøse/filosofiske ideologier.

ABB kjemper sin kamp for å bevare sitt luftslott. Han oppdager at kanskje, har hans tro på sin ideologi ikke noen særlig smitteeffekt over til resten av befolkningen. Også om 60-70 år (2083). ABB opplever som mange andre ekstremister at deres handlinger er forgjeves.

Det pleier å svi, for oss fleste. Det er vanskelig selv for de små løgner og usannheter som mange har, å erkjenne for plenum at en har tatt feil medfører at mange nekter å utføre erkjennelsen fordi en føler seg ydmyket (imaginært eller reell). For ABB og hans innsats er det omtrent umulig. For hva kjennertegner en ekstremist? De er aldri fornøyde, det er alltid noe som må «kjempes om» for å oppnå et høyere nivå på «sivilisasjonsstigen». Det være seg ABB, AKP, radikalfeminister, høyre- og venstreekstremister.

[sarkasme]
NB! Wikipedia brukt i noen få minutter. Men Solhjell har forstått sitt fagfelt som han er statsråd for på noen uker (kilde dagens Dagsnytt 18). [//sarkasme]

DB.no sin faktasjekk av ABB, Del 1

DB.no har påtatt seg oppgaven med å vaske det norske folk fra ABB sine ideer og tanker. Ved å ta ABB i faktafeil og løgner. Db.no vet altså best, og kan redde oss fra det onde. At det mer logiske og åpenbare at den enkelte selv skal inneha nok kunnskap til å avfeie tullet fra ABB er derimot ikke så veldig viktig å diskutere. At voksne mennesker selv kan gjøre opp en mening er noe samfunnet mener er tull og fanteri.

Men. En kan jo gå igjennom Db.no sin faktasjekk, eller «faktasjekk» som det åpenbart er.

Del 1:

 Breiviks påstand: «Koranen og Hadith krever at alle muslimske menn har plikt til å støtte eller kjempe jihad»
LØGN: — Koranen sier ikke at alle menn skal støtte det. Koranen oppfordrer riktignok til jihad, men i begrepet jihad ligger det flere ting. Det kan være voldelig jihad, men også åndelig jihad som gjelder personlig utvikling. Og det står ikke at alle menn må støtte eller kjempe jihad, sier Anne Sofie Roald, islamekspert og professor ved Christian Michelsens institutt, til Dagbladet.
— Er dette en omstridt påstand?
Det er ikke veldig omstridt. Voldelig jihad anses generelt bare for spesielle situasjoner, om man selv blir angrepet. For eksempel da Sovjet gikk inn i Afghanistan. Bare for ekstreme muslimer, som er en liten gruppe, er voldelig jihad en plikt, sier Anne Sofie Roald.

Anne Sofie Roald, er muslim. Greit å vite ikke sant?
Foruten det momentet, så sier altså ASR at det er en tolkning hvorvidt en skal tolke jihad voldelig eller ikke. Det kan altså tekstmessig, ifølge ASR, gå begge veier. Hvordan skal en da avgjøre ABB sin påstand? Ved ASR tolkning eller hvordan ordet brukes i den islamske verden i daglig tale?

Hvis man selv oppholder seg i disse områdene, eller har bodd der og har familie osv vet man utmerket godt at de fleste som bruker ordet mener vold. Ikke en indre kamp med seg selv. En bahai fra Iran vet veldig godt (og veldig godt hvor fort en bør løpe) hva jihad menes hvis det uttales. Og det er ikke et filosofisk begrep i så henseende.

Altså, «løgnen» som Db.no mener ABB kommer med er høyst selektiv påstand. For ASR fremholder ikke momentet der jihad menes fredelig kommer fra en usikker kilde? Selvsagt gjør hun ikke det. For det, vil jo ta seg dårlig ut. Sufiene kan kanskje komme ASR til redning. Men hvordan blir sufiene ansett? Ikke akkurat som åndelige fyrtårn.

Er en tvilsom påstand best bekjempet med en ny tvilsom påstand?

Breiviks påstand: «Det finnes ikke moderate muslimer»
LØGN: — Det er bare tull. De aller fleste muslimer er moderate, det er en liten gruppe som er fanatikere, sier professor Anne Sofie Roald.

Liten gruppe ASR? Liten gruppe er litt tvilsomt. Like tvilsomt som at det ikke finnes moderate muslimer. ABB sin agenda er å blåse opp tallene, ASR og DB.no er å blåse opp moderates tall.

En undersøkelse av Marylanduniversitetet er ganske så artig i såfall, Worldpublicopinion, pdf (Univ of Maryland, feb 2009).

Er en tvilsom påstand best bekjempet med en ny tvilsom påstand?

Breiviks påstand: «Aftenposten skrev i 2006 at 40 prosent av britiske muslimer mener at 9/11 kan rettferdiggjøres.»
OMSTRIDT: Dagbladet har ikke funnet noen slik artikkel. Aftenposten skrev ifølge arkivet A-tekst at 40 prosent av britiske muslimer mente at sharialov skulle gjelde i muslimdominerte områder i Storbritannia — men skrev i samme artikkel 20. februar 2006 at 99 prosent av de 500 spurte britiske muslimene tok avstand fra 7/7-terroren i London i 2005.
— Ni av ti muslimer sa også at de føler lojalitet overfor Storbritannia, heter det i artikkelen.
Aftenposten skrev seinere samme år følgende, som Breivik glemte å nevne: «Samtidig som at til sammen 18 prosent av britiske muslimer ville være stolte av eller likegyldige til om et nært familiemedlem sluttet seg til al-Qaida, sier 35 prosent at de ville være stolte av at en slektning gikk inn i politiet. Halvparten av de spurte mener at de hemmelige tjenester har rett til å infiltrere muslimske organisasjoner for å samle informasjon om deres aktiviteter.»

Vet ikke helt hva DB.no svarer på her. Litt hummer og kanari. Påstanden er altså at 40% støtter 911 (eller sympatiserer). Og samtidig sier, ifølge db.no 99%, at Londonbombingene var kjipt. Hvor er motsetningsforholdene hen? Om en skal ta ABB i faktafeil får en iallefall holde seg til momentet tullingen kommer med, og ikke bruke noe helt annet enn det som er utgangspunktet. 99% tok avstand, uten kildehenvisning. Ifølge en annen hadde 75% ingen sympati med bombingen i London. Resten 25% er nå langt høyere enn de (100-99)% som DB.no kommer opp med.

Hovedkilde (pdf). Aviskilde (den som DB.no ikke fant)

Andre kilder;
Worldpublicopinion, pdf (Univ of Maryland, feb 2009)
Populus.co.uk pdf (2006)

Er en tvilsom påstand best bekjempet med en ny tvilsom påstand?

Breiviks påstand: «Det finnes flere hundre tusen etterkommere av medlemmer av Nasjonal Samling i Norge.»
OMSTRIDT: — Det er en overdrivelse, selv om det er et betydelig antall. For hvert slektsledd blir det flere som kan spores tilbake til medlemmer av partiet, sier Terje Emberland, religionshistoriker og seniorforsker ved Holocaust-senteret, til Dagbladet.

Er det virkelig omstridt? Ifølge wiki hadde NS 43.000 medlemmer i 1943. Det var selvsagt toppen, siden etter den tid fant tyskerne ut at det var for kaldt i Sovjet. En kjapp tommelfingerregneregel kan da vise om påstanden er rett. Flere hundretusen er altså 200.000 og oppover.

For enkelhetens skyld sier en at hver person får 2 barn. Som igjen får 2 barn. I disse tider får både 3 og 4 ledd sine barn igjen. Men for enkelhetens skyld stoppes det ved 3 ledd. Selv om 4 ledd er i alderen der de fleste har 1 eller flere barn.

1 generasjon: 43.000 * 2 = 86.000
Alle disse fikk selvsagt ikke barn, noen medlemmer fikk barn sammen osv. For enkelhetens skyld. 50.000.
2 generasjon: 50.000 * 2 = 100.000
3 generasjon: 100.000 * 2 = 200.000

Uansett hvor grovt en skal regne, kommer man altså opp i et tall som runder den lave definisjonen på ABB sin påstand. Løgn? Mulig, om en legger godviljen til. Omstridt? Ikke så veldig egentlig. Overdrevet betydning? Så absolutt. Så veldig mange av etterkommere av NS som er «harde i troen» skal vel vanskelig påståes. Eller. De fleste er vel i dette partiet. Så verdien av påstanden til ABB er vel 0. Mange er f.eks også etterkommere av Djengis Khan og hans krumspring selv om man ikke akkurat hopper opp på hesten av den grunn.

Er en tvilsom påstand best bekjempet med en ny tvilsom påstand?

Adrian Pracon, mer voksen en hele det samlede norske pressekorps

Hans syn på multikultur er ekstremt, men ved åpenhet vil demokratiet få mer makt til å behandle hans syn, sier Pracon til VG Nett.

Kan selvsagt stå alene, for det han sier er så rett så rett. Pressen og det offisielle Norge sin behandling av ABB har tatt en form der man anser den samlede befolkning som en gjeng barnehageunger, der pressen er tantene/onklene som skal beskytte barna for alt det stygge og slemme. Spørsmålet pressen/samfunnet (tantene/onklene) da må stille seg er hva skjer når barna finner ut at deres meninger kanskje ikke stemmer helt i hop med sine egne tanker.

– Det Breivik mener burde ikke feies bort. Og det burde vært mulig for alle å høre på dette nå, sier han om massemorderens opplesning av sin nedskrevne tale, som nylig er avsluttet i sal 250 i Oslo tingrett.

En forklaring retten sa nei til å kringkaste.

Breivik sa i retten at skrivet var hans forklaringer og argumentasjon for hvorfor han gjennomførte 22. juli-terroren.

Pracon mener Breivik må få slippe til med sitt syn, og at hans ekstreme meninger må komme fram i lyset og debatteres, istedenfor å tvinges bort.

– Vi har fortsatt ikke lært av konsekvensene ved mangel på åpenhet, når vi kaller det han sa for propaganda og talerør, når dette er et syn. Det er ekstremt, men dog et syn. Han sier selv at det han gjorde var nødvendig for å bli hørt. Nå er alle verdens medier og øyner rettet mot ham. Jeg sier ikke at 22. juli kunne vært unngått med mer åpenhet, men nå er det for sent å ta tyren ved hornene.

Og det samfunnet/presse har nå gjort er å lage mange åpne hull til fremtidens argumentasjon. En skulle nesten tro at man gjorde det med vilje slik at «ekspertkommentatorene» skal ha nok jobb i fremtiden slik at de kan tolke det som hendte for alle andre. For barna. For sannheten er det kun pressen som kan håndtere.

Hva er det pressen er redd for? At folk skulle finne ut at ABB er rablende gal, og som fortjener det den tidligere meddommer Indrebø så sant skrev 23 juli? Eller at det samlede norske folk plutselig ved å høre ABB skulle bli som han?

Vil retten liksom bli mindre inhabil ved at de kaster ut Indrebø? Isåfall lever man i glassverden. ABB er forhåndsdømt, selvsagt. Poenget med rettssaken er ikke rettferdighet, hverken for ofrene eller samfunnet. Rettssaken har kun en misjon. Forhindre tilløp til uoverenstemmelser over hva som har skjedd, både 22 juli, og hvordan oppgjøret foregikk.

Man burde kanskje lært av Israel da de hadde rettssak mot Adolf Eichmann. Som da gikk direkte på tv. (For fullstendige dokumenter fra rettssaken, eksempel på usensurert tvsending)

Det er rimelig spesielt å se en ung mann, som har sett døden i tre ganger på kort tid snakke om ytringsfrihet med større tyngde enn de fleste andre. Og vi har en presse som leier inn leppelesere for å tolke ABB for det norske samfunnet. Galskapen er komplett.

Værste massemorder – ABB?

Vg.no viser igjen bisarre sider. Nå har ABB blitt verdens værste massemorder. Sterkt. Veldig sterkt. Spesielt om man tenker at heatet består av folk som Djengis Khan,Stalin,Hitler, Pol Pot og mang en annen.

Ingen visste at denne mannen noen timer senere skulle bli verdens verste massemorder.

8 journalister på saken, og ingen ser den lille glippen. At ABB klart er et rasshøl av dimensjoner, så er det «takk og lov» et stykke unna nevnte herrer ovenfor. Om da ikke den norske stat skulle gi han en ny sjanse om et par år.

Klart en massemorder, men et stykke opp til toppen

Ingen gode svar – Nils Christie

Nils Christie er ingen dum mann, men han tar dundrende feil på at straff faktisk har en nytte. Det er til nytte i saker som er så grove, at de aller fleste med litt empati vil hevde at verdien til den utøvende voldspersonen skal ha noe vekt på straffen.

Kan aldri gjengjeldes. Anders Behring Breivik trer inn i eliteserien blant redslenes utøvere innen vår kulturkrets. Adolf Eichmann tok livet av millioner, men på en måte fjernere fra det hele. Han gjorde det ikke selv, satt på kontor og administrerte utryddelsen. Behring Breivik skjøt, langsomt, systematisk.

Hva han har gjort, kan aldri gjengjeldes. Skulle han bli ført til galgen 76 ganger, men først hengt den 77. gang? Det er en katastrofe det som er skjedd, en katastrofe som bare kan møtes ved å holde fast på grunnverdiene i det norske samfunnet. Svikter vi dem, har Behring Breivik fått til noe.

NC starter selvsagt med en forsøk som skal treffe våres følelser for empati. Skal vi føre ABB til galgen 76 ganger, nei, 1 gang holder forsåvidt. Bør Nils Christie felle en tåre om f.eks ABB ble dømt til døden og henrettet? Felte han en tåre i 1962 da Eichmann ble hengt? Og hvis han gjorde, felte han 6 millioner tårer, en for hvert offer for Eichmann sitt kontorarbeid i RSHA Amt IVb4?

Man kan si meget om dødsstraff, men en kan ikke si uten blygsel at ABB fortjener å leve, ei heller at Eichmann ikke fortjente sin dødsstraff. For med hvilken rett har NC, jeg eller andre å si unnskyld på vegne av de ABB drepte eller Eichmann sendte i døden? Jeg har iallefall ingen rett til det, ei heller bør NC ha det.

Hva skal vi da gjøre, ved de verste av handlinger? Massedrap, gjentatte voldtekter, mishandling, forræderi?

Det finnes ingen gode svar.

Det er klart at samfunnet må reagere, ellers var det intet samfunn. Men ved de grusomste av handlinger, der ser vi også straffens hjelpeløshet klarere enn ellers. Vi kan ikke gjengjelde likt med likt, det må bli noe mindre. Og for å finne standarder for dette noe mindre, må vi vel søke hjelp i gammeldagse begrensende verdier som barmhjertighet og nåde.

Engang var han en liten gutt, trolig som gutter flest. Så gikk noe etter hvert forferdelig galt. Det er bare fordummende å operere med monsterbilder. «Den onde» treffer heller ikke. Handlingene kan kalles onde, men mannen selv? Forvirret og skakkjørt i sitt samfunnsbilde. Jålete i sin fremtredelsesform, latterlig i sin selvhevdelse, – og farlig i sin tro på at hans mål var så storslagent at alle andre hensyn kunne settes til side.

Det finnes faktisk et veldig godt svar på spørsmålet NC stiller. Livstidsstraff. Og da helt til personen dør. Siden dødsstraff har en tendens til å også sende uskyldige i døden, så er livstid i fengsel en helt utmerket straff for mordere, og andre som skader andre mennesker til det ugjenkjennelige. Om ABB gikk samme teite snekkerbukse som meg som liten hjelper strengt tatt ikke ofrene? Noen av de gikk sikkert i den samme teite snekkerbuksa som ABB og jeg gikk i når vi var små. Men faktumet er da at ABB er en morder, den drepte er død, og jeg har ikke drept noen. Eneste fellesnevneren er altså snekkerbuksa. Ikke kan jeg unnskylde ABB på vegne av den drepte. Men det jeg vet, er hvis jeg var den drepte så hadde jeg ønsket ABB død og begravet. Iallefall livstid uten noen som helst mulighet til å slippe ut. Eller, kanskje når kreften er så spredd at det er snakk om måneder eller dager. Men ikke en dag før.

Følgende kommer noen eksempler fra lagmannsretten der §233 er med i domsavsigelsen;

En 27-årig svensk statsborger, etnisk somalier, ble kjent skyldig i drapsforsøk, trusler og vold. Under innkreving av narkotikagjeld gikk han til angrep på en amfetaminmisbruker som også er etnisk somalier. Voldbruken var massiv, med slag, spark og bruk at en hammer eller kubein som slagvåpen mot hodet dels da fornærmede lå forsvarsløs på bakken. Siktede forlot åstedet ute å bry seg om at fornærmede ble liggende igjen med livstruende hodeskader. For dette forholdet og øvrige tiltaleposter om trusler og vold, utmålte lagmannsretten en fengselsstraff på 5 år og 6 måneder. Oppreisningserstatning ble idømt med 150 000 kroner.

Slag, spark, hammer/kubein av den massive typen gir altså 5,5 år i fengsel. Hammer mot hode gir som ofte mottaker store problemer med å være et normalt menneske igjen.

En mann i midten av 50-årene begikk grov voldtekt, legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter og frihetsberøvelse overfor en 45 år gammel kvinne. En medtiltalt som var til stede i leiligheten ble frifunnet av lagretten, men fikk utmålt en samfunnsstraff for andre forhold, bl.a. for legemsbeskadigelse. Voldtekten var gjennomført på et bad ved at en dusjslange ble ført inn i anus og skjeden mens varmt vann ble påsatt. Hensikten var ikke seksuelt motivert. Mannen mente at kvinnen hadde gjemt narkotika og/eller penger i kroppens hulrom og ville spyle det ut. Kvinnen ble på badet også slått med et kosteskaft forskjellige steder på kroppen. Kvinnen besvimte som følge av handlingene. Noe senere ble hun stukket med en skrutrekker og slått på kroppen med flatsiden av en øks hvilket førte til stikkskade, blåmerker med mer. Hun ble dessuten holdt frihetsberøvet i en periode på minst 2-3 timer etter voldtekten på badet. Straffen ble satt til fengsel i 5 ½ år. Det ble lagt noe vekt på at saken var blitt noe gammel og at dette ikke skyldes tiltalte.

Skrutrekker, kosteskaft, øks, slange med varmt vann opp i rompa. Det gir 5,5 år fengsel. En kan jo tenke seg hvordan det er å gå på do for denne kvinnen i ettertiden. Enorme smerter er vel en liten del av beskrivelsen.

Et drap under særdeles skjerpende omstendigheter er sensurert. Men det jeg egentlig vil høre er at NC, og hans like, si at det er faktisk deres rett og plikt til å gi tilgivelse på vegne av den døde? For det er tilgivelse det egentlig er, når man lar en morder slippe med 15 år. Eller en voldsperson slippe med 5.5 år.

Om vi umenneskeliggjør Behring Breivik som det onde monster, forsvinner han fra oss. Han forsvinner som noe vi må lære oss å beskytte oss imot, noe vi ikke må skape grobunn for gjennom barndom, skole og voksent liv, eller ved å godta samfunnsformer som gjør at vi stadig kommer fjernere fra hverandre og derved ser hverandre mindre som hele mennesker. Behring Breivik er en av oss, det er det forferdende i situasjonen, og samtidig det umistelige.

For min del har jeg ingen problem med å kalle ABB ond. Eichmann også faktisk. Ghaddafi også. Hitler, Stalin, Pol Pot, Mao og til de nevnte personene i eksemplene fra Lagmannsretten. NC, og hans like, kan gjerne forklare meg hva som er godt i følgende personer? Dog ikke før en blar i denne boken. Det er nok fåfengt, for så lenge ABB sier han forstår at han har gjort noe galt så er han «helbredet» for NC sin del.

– Det er en grunnholdning at man vil at folk som fullstendig har snudd opp ned på reglene i vårt samfunn, skal forstå at det er vanvittig og så komme tilbake og bli vanlige mennesker, sier Christie til Nettavisen.

Andre momenter i saken;
Morgenbladet, Vg.no

– Med tapet av min datter vil livet aldri bli det samme igjen. Vi er veldig psykisk preget av hendelsen. Våre liv ble drastisk forandret, men det splittet oss ikke. Den mest dyrebare skatten en mor kan ha er et barn, vår datter er nå borte. Constanza var en glad og sosial jente som hadde mange planer for fremtiden, og alt som hun hadde som mål oppnådde hun. Med fraværet av min datter, vil livet mitt aldri bli den samme igjen, fortalte moren Pamela Cepeda.

Bassel El Oud, fra Libanon til Utøya

Intervju av Bassel El Oud, som var på Utøya 22 juli. Trykk på bildet for å gå til intervjuet.

Flere kilder;
http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/libaneser-overlevde-massakren-paa-utoeya-3548177.html
http://blogg.regjeringen.no/norgeiverden/beirut/2011/08/12/tilbake/

Advokaten til ABB, Geir Lippestad

For de som så pressekonferansen med Geir Lippestad tidligere idag bør være obs på at sannsynlighvis har gått opp for ham hvor tullete ABB er, om enn så profesjonell han er så har altså ABB en plan for han. Og den viser vel egentlig rablende idiot ABB er. Følgende momenter mener ABB at en advokat må ha (side 1111->);

  • Må støtte ABB med logistikk (her kommer uniformer inn)
  • Må støtte ABB med ideologi (lese fra manifestet)
  • Må støtte ABB til å bygge en sak mot staten

Og da kan man vel si at ABB sannsynlig valgte feil advokat. Og jeg gleder meg til staten v/riksadvokat skal overgi seg til ABB etter at ABB har argumentert for sin sak.

ABB sitt manifest, del 1

Dermed er min gjennomgang av manifestet, nå for denne gang kun innledningen (til side 10), igang og man kan starte med den grandiose egentanken ABB hadde om seg selv, og hans tanke om hvem han representerte og «tenkte» for (all utheving i sitater er min egen);

(Side 4)
Much of the information presented in this compendium (3 books) has been deliberately
kept away from the European peoples by our governments and the politically correct
mainstream media (MSM). More than 90% of the EU and national parliamentarians and
more than 95% of journalists are supporters of European multiculturalism
and therefore
supporters of the ongoing Islamic colonisation of Europe; yet, they DO NOT have the
permission of the European peoples to implement these doctrines.

En tro på at en selv representerer alle, er en tro som er besnærende å ta. Litt som «folk flest»-tankegang som ikke bare Frp tar, men også SV i sine perioder. Dog det er forskjell. For Frp og ideologier på den siden av politikken linkes «folk flest»-tankegang opp mot nasjon, historie og kultur for å gjøre den mer kraftfull. For nasjonen, historie og kultur skal være under angrep. En vil altså forhøye sin egen politiske overbevisning til noe som er høyere enn seg selv. Noe som ikke kan angripes uten at det vil få store konsekvenser for den som ytrer angrepet. For hvem vil gå i mot «folk flest» og ens nasjon, historie og kultur?

(Side 8 )
Sacrifices made when creating the compendium
I’ve spent a total of 9 years of my life working on this project. The first five years were
spent studying and creating a financial base, and the last three years was spent working
full time with research, compilation and writing. Creating this compendium has personally
cost me a total of 317 000 Euros (130 000 Euros spent from my own pocket and 187 500
Euros for loss of income during three years). All that, however, is barely noticeable
compared to the sacrifices
made in relation to the distribution of this book, the actual
marketing operation;)
The importance of spreading the truth and distribute sound strategies cannot be
underestimated as it is at the very core of our current resistance efforts. I do hope you
take the time to read it. Several aspects of the work is truly unique and no similar
compendium exists today. Don’t let the topics discussed in the books startle you too
much. Many of the topics may seem completely absurd or too radical today, but in a
couple of decades, you will start to understand its relevancy to our struggle.
Nevertheless, if the content freaks you out too much, to a degree where you want to
delete it, I would highly recommend you rather save it on a USB flash drive (small
memory chip) and place the chip in a safe location. Because it is likely that you will want
to read it at some point in time. After all, we can only ignore central aspects of reality for
so long.

Viser at spredningen av manifestet er viktig for ABB, dog spredningen er også ment for en liten kjerne. De likesinnede, de 95% som er «kulturmarxister» er ikke med. De kan like godt død. Derfor er jeg også i den formening at manifestet til ABB bør offentliggjøres. Slik at vi onde «kulturmarxister» kan se hvilken skrudd ideologiverden denne personen har vært en del av.

(Side 9)
Time is of the essence. We have only a few decades to consolidate a sufficient level of
resistance before our major cities are completely demographically overwhelmed by
Muslims. Ensuring the successful distribution of this compendium to as many Europeans
as humanly possible will significantly contribute to our success. It may be the only way to
avoid our present and future dhimmitude (enslavement) under Islamic majority rule in
our own countries.

5-på-tolv-ideologi. Hvis ikke, så går alt til hælvete. Men hælvete kan unngåes om vi bare følger x.

I essens er tanken lik enhver religion. Bare tro på «oss» så vil du få evig og godt liv i «paradis». Hvis ikke, da kan du råtne i hælvete. Og for å oppnå denne frelsen er alle midler lovlige.

Men videre viser det seg at uansett hva slags ideologi en måtte inneha er det alltid elementer som kan trekkes ut, forsterkes mens andre elementer lukes ut eller forsvakes. Et teoretisk eksempel er skatt og stemmegivning. Det finnes tanker om at stemmegivning må være basert på om en har betalt skatt. En tanke som i seg selv ikke er noe farlig, men den kan trekkes ut, forsterkes og vris på. For hvis de som ikke betaler skatt, og ikke kan stemme, hvorfor skal de ha rett til å bestemme over sine liv? De kan like godt inngå i arbeidsbataljoner, da de ikke har noen verdi for samfunnet. Viljen til å understreke at det er faktisk mulig, uansett hvor usannsynlig og utrolig det måtte høres ut som; alle retninger av filosofi, politikk, religioner har potensial under visse forutsetninger til bli uhyrlige.

Det er selvransakelsen, eller selvkritikken, som har reddet europa fra de enorme ødeleggelsen som preget kontinentet i historien. Nå må også høyresiden av det politiske liv, i hele Europa, også ta inn over seg at blant deres tilhengere er det mennesker som er villig til å bruke ekstreme metoder for å nå sine bisarre mål. Og ikke gå i fallgropen, som mang en venstrepolitiker har prøvd seg på, med følgende utsagn: «det var ikke vi, de har pervertert vårt syn, etc etc».

I forbindelse med islamistisk terror skorter det aldrig på opfordringer til selvransagelse fra højrefløjen.

Nu må stærkt indvandringskritiske debattører og politikere også se sig selv i spejlet og gøre deres for at stoppe de vrangforestillinger, der præger hadets nye ansigter.

Så det værste som kan nå skje, er om høyresiden skulle forkaste den tanke at det var her rugekassen var og ikke se seg selv i speilet. Om man er villig til å forkaste at en selv også kan være delaktig i den prosess en slik person reiser på, kan man spørre seg om man er villig til å lukke øyne for annet.

Men det finnes stemmer som står med klar røst i det norske politiske landskap, og med velskrevne og dyptfølende kommentarer (selv om man ikke er enige i hver eneste setning);
Per Aage Pleym Christensen @ Liberaleren
Nils August Andresen @ Minerva

Fredagsstraff for ABB

Nå er jeg ikke noe særlig for fredagsbønninnkalling skal jalle i gatene. Men omstendighetene tatt i betraktning, så bør grensen for lydnivå bli opphevet på fredagsbønninnkallingen så lenge ABB sitter i dette området;