9 millioner israelere – og deres biometri

Nasjonale israelske ID-kort (engelsk,hebraisk og arabisk)

Info om hvordan biologiske informasjoner som brukes til pass/id-kort har blitt stjålet kommer nå frem.

The stolen database contained the name, date of birth, national identification number, and family members of 9 million Israelis, living and dead. More alarmingly, the database contained information on the birth parents of hundreds of thousands of adopted Israelis–including children–and detailed health information on individual citizens.

Shortly after being fired from his job for unrelated offenses, the unnamed suspect began passing the database around to members of Israel’s surprisingly numerous Hasidic Jewish criminal underworld. According to the ultra-Orthodox Jewish Yeshiva World News, the stolen biometric database was passed around by six separate suspects, who made copies of the records in exchange for cash.

Latteren presser seg frem forsåvidt.

Og angående DLD i Norge, er det noen som virkelig tror at all denne informasjonen ikke vil bli misbrukt?

Velkommen til det første offisielle private politi i Norge

For de som trodde at DLD var for å hindre terrorisme må tro om igjen. Det egentlige virkeområde er fildeling. Nå med private aktører. Det er merkverdig at Ap på dette området, etterforskning av brudd på lovverk, ønsker å gi makt til private. Mens de på omtrent alle andre områder mener at dette er verdens undergang.

Jeg vil at de private skal ta over, for de er så snille og vil aldri misbruke makten jeg gir dem

Høringsbrev (pdf)

(Side 30) Hvem kan få tilgang til identiteten?
En adgang til å kreve opplysninger utlevert bør tilligge rettighetshavere som kan sannsynliggjøre at deres rettigheter er krenket. Med rettighetshaver menes både opphavsmenn og nærstående rettighetshavere. Dette omfatter også fysiske og juridiske personer som rettighetene på et senere tidspunkt er overført til ved salg eller på annen måte. For å kunne få tilgang til abonnentopplysninger må rettighetshaveren fremme en begjæring for domstolen. Om rettighetshaveren i det enkelte tilfellet skal få utlevert opplysningene vil bero på domstolens vurdering av lovens vilkår for dette.

I klartekst betyr det plateselskaper, filmselskaper osv. Ap går med vitende og vilje inn for en privat etterforskningsenhet her i landet. Og ikke et ord er å finne om problematiseringen at et plateselskap skal kunne overvåke borgere av samfunnet. Det er ikke viktig, eller som Ap skriver i høringsbrevet;

(side 30) På den ene siden må altså hensynene for utlevering vurderes. Rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene vil være et viktig moment.

For Ap stiller ikke noe krav til omfang, det er opp til «rettighetshaver» (dvs plateselskap f.eks) til å definere hva er stort omfang, selv den vage formuleringen «noen få verk» vil ikke dempe den biten. For hva er få verk? 2 album, eller 10 mp3-filer? Isåfall er det nok med ett album f.eks.

Og for å overbevise at Ap faktisk er fullstendig klar over hva de gjør, privatiserer politifunksjonen i samfunnet;

(side 32-33) Underretning til abonnenten
Det er rettighetshaveren og internettilbyderen som vil være parter i saker om utlevering av identitet. Ettersom saken nettopp vil gjelde spørsmålet om den aktuelle abonnentens identitet skal utleveres til rettighetshaveren, vil det være vanskelig å gjøre vedkommende til part i saken. Det ville dessuten innebære stor fare for bevisforspillelse. Departementet finner det imidlertid rimelig at abonnenten i etterkant av avgjørelsen underrettes, hvis resultatet blir at vedkommendes identitet utleveres. Den svenske loven inneholder regler om slik underretning. Etter departementets syn er det naturlig at det er internettilbyderen som sørger for en skriftlig underretning til abonnenten.

Ved utformingen av reglene bør det tas hensyn til at en umiddelbar underretning av abonnenten kan undergrave muligheten for etterfølgende bevissikring. Som nevnt ovenfor kan krenkelsen være begått av andre enn den som står som abonnent. Etter at rettighetshaveren har fått kjennskap til abonnentens identitet kan det for eksempel være aktuelt med tiltak for å få undersøkt datautstyr og liknende. Dette taler for at rettighetshaveren bør ha en viss tid til å foreta slik bevissikring før abonnenten underrettes. Samtidig bør underretningen heller ikke skje for lenge etter at utlevering er besluttet.

Regelen i den svenske loven er at internettilbyderen i slike tilfeller skal sende en skriftlig underretning til den opplysningen gjelder tidligst en måned og senest tre måneder etter utleveringen av informasjonen. Etter departementets vurdering synes dette å gi uttrykk for en fornuftig avveining, og det foreslås at det fastsettes en liknende regel som i svensk lov. Etter forslaget skal tilbyderen gi melding til abonnenten når det er gått én måned siden utleveringen av opplysningene.

Da er det bare å gjette når første henvisning fra «rettighetshaver» om å få 6 måneders historikk med basis i DLD skal være med i etterforskning som det private selskapet utfører.

(side 35)Bevissikring ved utlevering av identitet
Når en rettighetshaver får tilgang til abonnentens identitet, vil det ofte være behov for etterfølgende bevissikring, som undersøkelse av datautstyr. Departementet mener at det er naturlig at slik bevissikring følger de alminnelige reglene for dette i tvisteloven, og at det ikke er behov for å gi særlige regler om dette i åndsverkloven.

Tvisteloven regulerer dette, femte del kap 26, femte del kap 28. I praksis vil dette da være at en privat aktør overvåker deg som er en annen privat aktør, med loven i hånd, på en måte som kun politi og PST har lov til å gjøre i dette land. Vel og merke før Ap mener at man skal privatisere politifunksjonen.

At Ap også har noen skruer løs vises på side 43;

Til tross for svakhetene antar departementet at blokkering av tilgang til nettsider med ulovlig innhold kan ha en effekt ved at den umiddelbare tilgangen blir hindret. Blokkering kan således være et virkemiddel for å redusere den ulovlige trafikken.

Man må jo ha glemt Napster.

Så spørsmålet er egentlig;
Hvilke andre saker kan en tenke på, der en som anklaget ikke får vite at man er anklaget?

DLD vil ikke hjelpe på hundekriminalitet

RogAvis lar Bjørn Vidar Bollestad, seksjonsleder ved organisert kriminalitet i Rogaland politidistrikt komme til orde. Ganske så fritt selvsagt, som sedvanen er i norske medier.

– Bevismessig er dette av stor betydning. Dommer henviser ofte til trafikkdata for å understøtte hvem som har vært i kontakt med hvem og når i store krimsaker, sier Bjørn Vidar Bollestad, seksjonsleder ved organisert kriminalitet i Rogaland politidistrikt, til Rogalands Avis.

Og det er jo ikke så veldig uvanlig sagt av politiet. Og det er få som tenker over det. Rettsvesenet er avhengige av politiet sannsynliggjør at x har noe med en forbrytelse å gjøre. Og med DLD er sannsynliggjøringen defacto at din mobil var koblet til samme basestasjon på et gitt tidspunkt.

DLD vil ikke stoppe organisert kriminalitet, ei heller terrorisme. Det den vil gjøre i praksis med tiden er å ta folk som ringer prostituerte. Tvinge alle menn til å avgi DNA-prøve fordi det var en voldtekt som skjedde midt i byen kl 24.00 natt til søndag. Med slike hendelser vil DLD bli brukt til gangs. Men da kan politiet skryte av selv hvor flinke de er til å oppklare forbrytelser og hvor bra DLD er. Samtidig som 100 overgrepssaker ligger på vent på Oslo politikammer på grunn av bemanningssituasjonen som de kaller det.

Med tankene på historien til politiets innsats så skal vel det holde hardt at DLD vil kunne gi noe bedring;

(Side 12)
”Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet
syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen
hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en
anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes
ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl
15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde
anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen
interesse av å snakke med fornærmede.
To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i
nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien
besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev
anmeldelse i saken. Da hadde de tid. Dette var hennes første møte med politiet og det
opprørte henne og gjorde henne utrolig sint. Hun følte seg utsatt for en ekstrem
forskjellsbehandling. Etter dette var hun rasende på politiet og syntes at de gjorde en
slett jobb. «

Dette har med lommemannen å gjøre. DLD direktivet vil ikke hjelpe å holde kontroll på hunder. Som er beviselig det politiet fokuserer på.

Brev til Høyre og Arbeiderpartiet

Siden Høyre og Ap ble enige så er det på tide at går foran med godt eksempel. Dette er en mail jeg har tenkt å sende til enhver som er medlem i disse partiene;

Hei
Ettersom at du er medlem av et parti som gjør at DLD vil bli implementert vil jeg gjerne at du stiller opp som et godt eksempel for de undersåtter som vil leve med loven. Dette kan du da gjøre for de siste 6 måneder, eller de neste 6 månedene alt etter som;

Gi ut offentlig alle de du har ringt (fast, mobil og ip-telefoni) både privat- og i jobbsammenheng, varighet, og hvor du var når du ringte.

Gi ut offentlig alle de mail du har sendt både i privat- og jobbsammenheng, til hvem du sendte, når du sendte, og respektive IP-adresse du sendte ifra.

Oppfylle personlig DLD-direktivet slik det vil bli implementert.

Målet er at du, som et godt forbilde, gjør personlig det du foreskriver alle borgere av samfunnet. Ser dermed med glede frem til at du med stolthet ovenfor dine velgere og borgere hevder: Jeg har intet å skjule.

Ser med glede frem til svar.

Mvh
xx

Andre forslag og forbedringer mottas med takk.

PS! da var det sendt til enhver AP- og H-representant fra fylket jeg sokner til. Om det kommer svar er vel heller tvilsomt. Men det skal selvsagt sies ifra om det skulle gjøre det.

Rogaland Høyre – Overvåk dem

Følgende personer, som representerer Høyre Rogaland, bør settes under borgernes overvåkning. Formålet er selvsagt at korrupsjon og maktmisbruk er utbredt i det politiske miljø. Dermed har borgere av samfunnet et behov for å lagre disse personenes bevegelser, nettbruk, kontakter og oppførsel for fremtidig bruk.

Bent Høie Som etter 1,5 år stillhet på sin blogg, følte at han måtte blogge om DLD.

Siri A. Meling

Arve Kambe

Samtidig bør samtlige AP-representanter også overvåkes.

Storebror ser deg – Ønsket om mer kriminalitet

Dommerstanden er som oss alle andre. Og de som fremdeles skulle ha større tiltro til beslutningssansen til høyt utdannede bør lese kommentaren til lagdommer Iver Huitfeldt (tidligere fengselsdirektør på Ullersmo og statsadvokat).

Rasjonalen til Huitfeldt er veldig enkel. Om en ikke innfører mer overvåkning vil kriminelle tjene på dette.

Argumentasjonen mot datalagring stammer fra 1950-årene da vi fryktet overvåkingsstaten, «storebror ser deg». Dagens reelle trussel er kriminalitet og terror, den krever jeg at staten beskytter meg mot. Forslaget om datalagring bygger nettopp på en ærlig og oppriktig vilje til å trygge borgerne basert på den kunnskap og det ansvar justisminister Storberget har!

Nå er nok skepsisen til staten, prestemakten eventuelt kongemakten osv, langt eldre enn 1950-årene. Staten er i dag den mektigste makten vi har her i landet. Det essensielle i maktdeling er at den ene delen aldri skal kunne overkjøre andre maktenheter. Norge har allerede en veldig sterk stat. Spørsmålet er om man vil at den i prinsippet skal gjøres enda sterkere, som ved et tastetrykk kan gå fra prinsipp til faktisk.

I dag bidrar historiske trafikkdata til å oppklare svært mange straffesaker. I narkotikasaker etablerer politiet forbindelser mellom mistenkte ut fra ringemønsteret. En sak hvor den innsatte rømte etter overfall på to fengselsbetjenter hadde ikke vært oppklart uten trafikkdata. Villainnbrudd av utenlandske bander oppklares med trafikkdata.

Høres forlokkende ut. Men dette betyr egentlig kan ha skjedd på to måter;
1) At de var allerede under oppsikt, og dermed under overvåkning.
2) At politiet har utført ulovlig innhenting av data.

Idag slettes trafikkdata hurtig av operatørene, fordi de ikke har behov for dem. Men ved forespørsel fra politi/domstol kan de lagres. Altså, politiet har allerede de mistenkte i lupen. Trafikkdata har ikke ført frem til ny «uoppdaget» kriminalitet, ei heller ville DLD vært av effekt på en slik sak.

Det er to ting DLD kan brukes til;
1) Historisk etterforskning på et forhold som allerede har skjedd.
2) «Sveip» over mange personer for å finne noe mistenkelig.

Når dataene allerede er der, er det ingenting som forhindrer at mulighet 2) kan utføres. Altså vil en fremtidig stat ha muligheten til å finne ut historisk hvem som mente hva, gjorde hva osv som kanskje i fremtiden vil være uønsket. Og de som kan litt historie vet at kunnskap om mennesker er også en makt over dem. J.E.Hoover ville nok elsket et slikt direktiv. For, hvilken dommer kan si at de er mot at politiet kan foreta store undersøkelser fordi de mistenker at mange laster ned ulovlig musikk? Det er jo kriminalitet.

Det er også viktig å legge merke til hvordan man definerte DLD i starten og nå. Da DLD kom opp i lyset første gang var det for å beskytte mot terror. Og kun det. At det i prinsippet ikke beskytter mot terror, men kan oppklare terror er det dog ingen som sier noe om. Så var det organisert kriminalitet og terror. Så alvorlig kriminalitet og terror, og til slutt ved dommer Huitfeldt er det kriminalitet.

En liste vil forbause og overbevise om nytten. Men når dagens datalagring ut fra faktureringsbehov tar slutt, vil politiet miste dette viktige etterforskningsmiddelet.

Det forbauser meg mer at listen ikke er med som vedlegg.

Det er her kunnskapen svikter. Argumentet om at politiet kan få tilgang til trafikkdata ved en konkret mistanke om at en straffbar handling skal begås er ikke et alternativ, vi trenger begge deler. For i virkelighetens verden er det bare et forsvinnende lite antall straffbare handlinger der politiet kan ha mistanke før handlingen er begått. Frykten for terror er et unntak, men politiet kan ikke overvåke alle potensielle terrorister. Stockholmsbomberen var ikke i søkelyset tross mange faresignaler, historiske data kan avsløre medvirkere.

Det er så. Men det Huitfeldt argumenterer her har ingen grense. Alle metoder og handlinger som kan potensielt oppklare kriminalitet har det samme argumentet som basis. Allikevel sier mange land stopp, andre ikke.

Og angående DLD og alle terrorister. Det vil være mulig om man ønsker det. Sette opp markører på «tvilsomme» personer. Og så lage historisk tre av de som kontakter disse, eller som blir kontaktet. Man kan lage flotte personkontakttre med slikt. Problemet er at slikt er enkelt å omgå. Bryt det vanlige mønstret. Og dermed vil det nye mønstret også inngå i overvåkningen. Og vi har gangen gående helt til rubbel og bit er med i morroa. Lenge før det har skjedd vil nytten ha forsvunnet pga den store mengden og det vil bli umulig å sile ut det man er på jakt etter.

Terror bekjempes ikke med politimetoder. Men at støtten for terror forsvinner. F.eks ETA, som startet opp under en fascistisk politistat som hadde fri metodebruk, men det var først etter at den mistet støtte lokalt de er så og si utradert.

Datalagring dreier seg ikke om overvåking i sann tid, men om å hente frem historiske data i ettertid. Det er bare personer som på en eller annen måte er «i nærheten av» det straffbare som blir berørt ved at politiet – etter rettslig kjennelse, strengere enn i dag – får tilgang til hvem som har vært i kontakt med hvem.

Datalagring kan med noen få tastetrykk være over i sann tid. Det er ingen hokus pokus teknologiskus det. Det gjør det dog ikke bedre at det kun er «historisk». Historisk er den tid jeg skrev historisk første gang. «I nærheten av», flytende definisjoner fra en juridisk person bør alltid møtes med en stor porsjon skepsis.

Kriminelle kan unngå at data lagres? Nei, de gjør jo ikke det i dag! I virkelighetens verden er de fleste kriminelle handlinger nokså eller middels dårlig planlagt. Det er derfor vi har så mange i fengsel, se bare på det best planlagte hittil, NOKAS-ranet!

Uten å vite, var det vel en liten ørepropp som falt ut som fikk DNA-utslag som fikk politiet på sporet. Altså, politiet fikk dermed en sterk mistanke om hvem en av de var. Og spaning i Oslos gater, fordi de kjente til miljøet fra før. Helt uten DLD.

Å stemme mot at politiet fortsatt skal ha tilgang til historiske trafikkdata er i realiteten et håndslag til kriminelle og truer samfunnet på bekostning av rettstryggheten for folk flest. Sannheten er at uten lagrede trafikkdata vil mange alvorlige straffbare handlinger i fremtiden forbli uoppklarte.

Det er et håndslag for ønsket om at staten ikke skal kunne vite alt. Selv om de idag vet mye, mye mer enn det man selv er klar over. Og jeg tviler på at DLD hadde reddet en del av de som har blitt feildømt for mord opp igjennom årene. Og hvis trafikkdata skulle vært avgjørende i Baneheiasaken ville Viggo Kristiansen vært frikjent. Domstolene mener han er skyldig. Så DLD er hverken noen garanti for at skyldige blir dømt, eller at uskyldige blir frikjent.

Fremskrittspartiet har helt mistet proporsjonene og kan ikke snakke seg fra et tungt ansvar for å svikte i kampen mot kriminaliteten. Høyre må være ansvarlig!

At Frp gjør noe taktisk her, forsåvidt enig i. Men det er politiske partiers rett. En dommer som prøver å instruere lovgivere, den er litt mer suspekt.

Storberget, løgnens mester!

I db.no uttrykker Storberget sin bekymring ovenfor bombemannen i Sverige. Han var ikke kjent for politiet. Videre påstår overvåkerens venn følgende;

DLD er nettopp laget for å forebygge terror.

Da er spørsmålet; hvordan kan en forebygge når en ikke vet. Den eneste funksjonen dld kan ha i en slik sak er at politiet aktivt kan overvåke hele befolkningen konstant.

Da viser Solberg og Høyre sitt sanne ansikt

Vg.no. Solberg i spissen er villig til å fire på personvernet så lenge de får være med på styringa. Patetisk at de i det hele tatt beveger seg inn på denne banen.

– Hvilke krav vil Høyre stille?

– Dette er et spørsmål jeg ikke kommer til å besvare. Vi er i ferd med å gå inn i en prosess der vi etter hvert vil komme med krav som vi vil stille til Ap.

Her juger Solberg så fettet burde ha rent av henne på null komma niks. Om ikke Høyre har satt opp disse kravene allerede på landsstyremøte så kan man undre på hvor seriøse partiet Høyre er. Det de nå gjør er selvsagt å gå på akkord på sine egne krav fra den tiden. Ap må glise godt, når de ser hvor desperate Høyreledelsen er og hvor lite villige de er til å lytte til sin egen grasrot. Her gir Høyre masse ammunisjon til Ap ved neste stortingsvalg.

– Hvordan mener Høyre at man kan gå frem for å få et direktiv som samtidig ivaretar personvernet?

– Vi har blant annet vært opptatt av de tekniske tingene i dette, uten at jeg kan gå i detalj om det. Det er også viktig i hvilken grad politiet får adgang til dataene, og hvordan man sikrer seg mot an uvedkommende får tilgang.

De tekniske sidene er enkle. Lagringen vil bli misbrukt.

Jeg vil vite…

Jeg vil vite eksakt hvilke stortingsrepresentanter som stemmer ja eller nei til DLD. Slik at jeg i demokratiets navn kan ta en veloverveid stemmegivning neste gang. Det holder altså ikke å vite hvilke partier som stemmer ja/nei.

1,2,3,4

Dokumentet til EU som lekket i september angående effekten av direktivet; her.

DLD og Wikileaks

Tenk deg at DLD blir en virklighet. Lagringstiden utvides. Og «kriminalitetbekjempelse» som kan nyttiggjøre seg arkivene senkes til kriminalitet som er langt mindre alvorlig enn det som var planen; terror. Og med tanke på hvordan amerikanske myndigheter oppfører seg for tiden der de advarer feks universitetsstundenter å gå inn på wikileaks sine sider, og siden det amerikanske samfunnet skal være toppen av kransekaken når det gjelder sivilisert verden så skal det ikke så veldig stor konspiratorisk tankerekke å skjønne at DLD også kan brukes til å overvåke de som går inn på wikileaks.

Det eneste som trenger å skje hvis DLD er implimentert er at den lovgivende forsamling (her EU sitt byråkrati) å definere wikileaks som terror(gruppe), noe en del gjør allerede.

Nødvendig lesning 1
Nødvendig lesning 2