Flippfloppious Støre

Flippflopperen JG Støre får sitt pass påskrevet av ingen andre enn Ramnefjell i db.no, feministen har iallefall en tanke som er vettig i sitt patriarkalske topplokk. Ironisk er det at mannen er på vei til å bli den øverste lederen i dette landet……intervjuet i DN.no, er å blir legendarisk. Ligeså møtet med Salman Rushdie. Der han kom med følgende gullkorn;

Jeg syntes nå at din bok var veldig anstendig

Er vel en del som ikke syntes det da…..som burde fått mannen til å gå hjem og stelle seg i skammekroken ved å fortsette hevde krenkelse skal være grense for ytringsfriheten. Patetisk. Rett og slett patetisk.

I skapet for å hente flippfloppene


Den nye krenketanken Minokrenk trenger en leder. Jonas Gahr Støre er en god kandidat

Satirenettstedet Opplysningskontoret.org laget denne uka en satirisk artikkel om etableringen av en krenketank. Der skulle ulike krenkede grupper samles for å sette fingeren på krenkelser i samfunnet.

Denne religiøse krenketanken, Minokrenk, bør se et opplagt lederpotensial i Jonas Gahr Støre. En mester i forsvaret mot «krenkelser» i samfunnsdebatten, samtidig som du nesten ikke hører at det er det han gjør.

Denne diplomatisk spissfindingheten har i mange sammenhenger gjort det mulig for Støre å slippe unna med å si flere ting på én gang. Men i spørsmålet om ytringsfrihet og krenkelse av religiøse følelser snubler Støre i skolissene. Denne uka har han igjen fått kraftig kritikk for uttalelsene sine under den forrige karikaturstriden i 2006, der han uttrykte forståelse for reaksjonene mot tegningene. I flere medieopptredener denne uka har han sagt at han kanskje ville ordlagt seg litt annerledes.

Nye ord, samme mening.

På Dagsnytt atten torsdag var han innkalt som «ekspert på Frankrike», ikke som «leder i Arbeiderpartiet». Ekspertkommentatoren ble selvsagt utfordret på det ganske politisk betente spørsmålet om trykkingen av faksimiler av tegningene til Charlie Hebdo. Fører det til økt splittelse i samfunnet, når ytringsfrihetens fane holdes så høyt? Han var gjest rett etter at filmregissør Erik Poppe argumenterte i studio for at aviser ikke burde trykke faksimiler av tegningene, fordi det krenker muslimer. Jeg var for ordens skyld Poppes motdebattant.

«Jeg synes Poppe brakte noen interessante perspektiver i denne debatten», åpnet Støre og fortsatte med å understreke at han har respekt for mediene som har ønsket å trykke faksimiler.

«Jeg slår veldig ring rundt at det er redaktørene som har det ansvaret. Ikke vi politikere.» Støre mener altså at vi bør ha pressefrihet. Som en desk-kollega pleier å si når vi leverer små notiser til avisa seint på kveld: «Norge takker!»

Med dette fikenbladet som passende motvekt, går Støre løs på hva han selv mener bør være rammene for en klok forvaltning av ytringsfriheten.

«Men hvis det blir sånn at nå må vi bestrebe oss på å krenke, for å vise at vi har ytringsfrihet, så vil jeg advare mot det. Jeg tror ikke det er klok vei. Men igjen, det er redaktørene som må ta det ansvaret»

Tusen takk! Vi får ansvar for at vi «bestreber oss på å krenke». Det er raust. Det kan virke som han mener norske medier har som motiv at de vil krenke muslimer når de trykker faksimiler for å gjøre jobben sin: Rapportere nyhetene, og forklare dem for leserne. Og hva med Charlie Hebdo? Deres redaksjonelle linje faller langt utenfor de rammene av ytringsfriheten som Støre er villig til å forsvare, eller stille seg bak.

Så snur han på flisa igjen i Dagsnytt atten-studioet:

«Ytringsfriheten skal jo være tøff. Utfordre. Meninger, argumenter. Satire, karikatur.»

Før han snur en gang til:

«Men jeg oppfatter det ikke slik at det er et mål for at den ytringsfriheten er ekte, at vi lykkes med å krenke og støte.»

I 2008 møtte Jonas Gahr Støre Salman Rushdie til en bokprat under en litteraturmesse på Lillestrøm. Han kan smykke seg med å beherske slike settinger, men når temaet kom inn på ytringsfrihet ble det slutt på kosepraten. Han glemte kanskje et øyeblikk at Rushdie var dødsdømt.

«Ytringsfriheten bør være absolutt fri, men vi må tenke på hvordan vi opptrer i møtet med andre mennesker», uttalte Støre ifølge en rapport fra ABCNyheter.

«Endelig er vi uenige om noe. Jeg mener at vi ikke bør la oss begrense av anstendighet når vi benytter ytringsfriheten. Demokrati er ikke et te-selskap. Demokrati er en krangel», sa Rushdie.

«Jeg syntes nå at din bok var veldig anstendig», påpekte Støre. Som ikke ville krangle.

Støre forsøker å forkle seg som ideologisk drøftende politiker. 2.0, som han selv har sagt. Mens han egentlig er en realpolitiker med en instrumentel tilnærming til et spørsmål som må være styrt av prinsipper. Han vil oppnå harmoni i samfunnet ved å fire på behovet for å drive religionskritikk som kan virke støtende. Det er en nifs pragmatisme. Denne «eksperten» er tross alt høyst sannsynlig vår neste statsminister.

«Det er jo subjektive verdier. Hva som krenker deg og meg er forskjellig», sier Støre i Dagsnytt atten.

Hva krenkes du av Støre? Send oss en mail, så skal vi forsøke å holde oss unna temaet.


Reklamer

Nå har fredens religion vist sitt ansikt!

Tittel er altså nok til at en feminist anmelder ytringen for rasisme. Forkast §135a i straffeloven.

Feminister bør selvsagt ha rett til å mene at alle menn bør kastreres.

Adrian Pracon, mer voksen en hele det samlede norske pressekorps

Hans syn på multikultur er ekstremt, men ved åpenhet vil demokratiet få mer makt til å behandle hans syn, sier Pracon til VG Nett.

Kan selvsagt stå alene, for det han sier er så rett så rett. Pressen og det offisielle Norge sin behandling av ABB har tatt en form der man anser den samlede befolkning som en gjeng barnehageunger, der pressen er tantene/onklene som skal beskytte barna for alt det stygge og slemme. Spørsmålet pressen/samfunnet (tantene/onklene) da må stille seg er hva skjer når barna finner ut at deres meninger kanskje ikke stemmer helt i hop med sine egne tanker.

– Det Breivik mener burde ikke feies bort. Og det burde vært mulig for alle å høre på dette nå, sier han om massemorderens opplesning av sin nedskrevne tale, som nylig er avsluttet i sal 250 i Oslo tingrett.

En forklaring retten sa nei til å kringkaste.

Breivik sa i retten at skrivet var hans forklaringer og argumentasjon for hvorfor han gjennomførte 22. juli-terroren.

Pracon mener Breivik må få slippe til med sitt syn, og at hans ekstreme meninger må komme fram i lyset og debatteres, istedenfor å tvinges bort.

– Vi har fortsatt ikke lært av konsekvensene ved mangel på åpenhet, når vi kaller det han sa for propaganda og talerør, når dette er et syn. Det er ekstremt, men dog et syn. Han sier selv at det han gjorde var nødvendig for å bli hørt. Nå er alle verdens medier og øyner rettet mot ham. Jeg sier ikke at 22. juli kunne vært unngått med mer åpenhet, men nå er det for sent å ta tyren ved hornene.

Og det samfunnet/presse har nå gjort er å lage mange åpne hull til fremtidens argumentasjon. En skulle nesten tro at man gjorde det med vilje slik at «ekspertkommentatorene» skal ha nok jobb i fremtiden slik at de kan tolke det som hendte for alle andre. For barna. For sannheten er det kun pressen som kan håndtere.

Hva er det pressen er redd for? At folk skulle finne ut at ABB er rablende gal, og som fortjener det den tidligere meddommer Indrebø så sant skrev 23 juli? Eller at det samlede norske folk plutselig ved å høre ABB skulle bli som han?

Vil retten liksom bli mindre inhabil ved at de kaster ut Indrebø? Isåfall lever man i glassverden. ABB er forhåndsdømt, selvsagt. Poenget med rettssaken er ikke rettferdighet, hverken for ofrene eller samfunnet. Rettssaken har kun en misjon. Forhindre tilløp til uoverenstemmelser over hva som har skjedd, både 22 juli, og hvordan oppgjøret foregikk.

Man burde kanskje lært av Israel da de hadde rettssak mot Adolf Eichmann. Som da gikk direkte på tv. (For fullstendige dokumenter fra rettssaken, eksempel på usensurert tvsending)

Det er rimelig spesielt å se en ung mann, som har sett døden i tre ganger på kort tid snakke om ytringsfrihet med større tyngde enn de fleste andre. Og vi har en presse som leier inn leppelesere for å tolke ABB for det norske samfunnet. Galskapen er komplett.

DLD og Wikileaks

Tenk deg at DLD blir en virklighet. Lagringstiden utvides. Og «kriminalitetbekjempelse» som kan nyttiggjøre seg arkivene senkes til kriminalitet som er langt mindre alvorlig enn det som var planen; terror. Og med tanke på hvordan amerikanske myndigheter oppfører seg for tiden der de advarer feks universitetsstundenter å gå inn på wikileaks sine sider, og siden det amerikanske samfunnet skal være toppen av kransekaken når det gjelder sivilisert verden så skal det ikke så veldig stor konspiratorisk tankerekke å skjønne at DLD også kan brukes til å overvåke de som går inn på wikileaks.

Det eneste som trenger å skje hvis DLD er implimentert er at den lovgivende forsamling (her EU sitt byråkrati) å definere wikileaks som terror(gruppe), noe en del gjør allerede.

Nødvendig lesning 1
Nødvendig lesning 2