Rasismedagen – for rasistfeministene

Dagen idag er altså visstnok den «internasjonale dag mot vold mot kvinner». Og som hør og bør er rasistene ute med konspirasjonsteoriene sine igjen.

Når jeg ikke spyr mitt hat ut, drar jeg hjem til mine herlige unger og forteller at de kan bli voldtektsmenn.

Anne Kalvig (Ottar) i Rogalands Avismed følgende klassiker;

Det dreier seg altså om en omfattende vold mot kvinner, som er del av en struktur der kvinner og deres kropper er gjort til objekt, fratatt sin rett til vern og verdighet.

Ja, en liten innrømmelse her. Jeg konspirerer med Jens Stoltenberg ene og alene for å holde kvinner unna.

Åse Karen Westad Fjeld (Kvinnefronten) i Dagsavisen med følgende klassiker;

I Norge oppgir mer enn hver fjerde kvinne (27,1%) som har levd i parforhold at de har blitt utsatt for vold i nåværende eller tidligere forhold.

Som altså er fra en rapport fra NIBR 2005. Samme rapport sier også noe annet, som rasisten ikke tar med, at volden den andre veien eksisterer i like stor grad. Wola. Som forsåvidt ikke er noe nytt og «ground breaking» innen voldsforskning. Bare at rasistene kan jo ikke ta dette med, siden «kvinner lyver ikke» og «kvinner beskytter alltid barna«. Det skal også sies at tallet (1 av 4 er en tradisjonell feministpåstand) er et tall som tar vold som et samlebegrep, om det er en kvinne som slenger med døra regnes som eksakt det samme som om en kvinne går løs på en mann med kniv for 20 gang. Selvsagt håpløst, og har kun en funksjon; å blåse opp tallene og sikre sine egne inntekter.

Men følgende påstand er også ganske så humorøst;
Den kjønnsbaserte volden rammer kvinner og jenter på tvers av kultur, samfunn, yrkesgruppe og sosial klasse. Vold mot kvinner tar mange ulike former: voldtekter, privat vold, strukturell vold i krig, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, og ved tradisjoner og riter som er skadelige og dødelige for kvinner.

Nuvel. Fra samme NIBR-rapport sier den på side 54;
De yngste er mest utsatt, samt de som ikke er gift, og de med dårlig økonomi.

Og de yngste kvinne (og menn) er de som er mest voldlige pr se. Fra linken;
Resultater. Av 1 250 kvinner som hadde vært i et parforhold siste halvår, hadde 114 (9 %) fiket til partneren i samme periode, mens 70 (6 %) hadde slått, sparket eller bitt. 77 (6 %) oppga at de selv, men ikke partneren, hadde utøvd slik vold, mens 68 (5 %) svarte at angrepene var gjensidige. Volden korrelerte med annen destruktiv samhandling med partneren. Majoriteten av kvinnene som hadde brukt vold, var likevel fornøyd med parforholdet. Både aggresjonsrelaterte personlighetstrekk og utagerende atferd i tenårene var relatert til vold mot partner.

Ergo blir påstanden 27% av alle kvinner opplevd vold en eller flere ganger i løpet av sin levetid ett bevis på at det er de samme som opplever vold gang på gang. Som Erin Pizzey sa det på 70-tallet; «prone to violence (pdf i bunn av post)».

Ergo. Det er altså ingen strukturer som rasistkonspirasjonsteoretikerne drømmer om.

Advertisements

Marte Michelet – rasisten

Selvsagt kommer radikalfeministene tytende frem, der de kan i sitt arbeid i staten (eller tungt subsidierte), forsvare kvinner (les andre radikalfeminister, andre er forrædere). Dog, de færreste har evnen til å være så ute av fokus som Marte Michelet. Som sikkert er en skade hun pådro seg grunnet sin patriarkalske «horekunde» av en far.

På nettet lever en sterk subkultur av menn som hater kvinner. De har funnet sammen i globale nettverk av blogger og debattforum, der de hamrer løs på sin felles fiende, feministene. De kaller seg Mens Rights Activists (MRA) og er en mildt sagt broket forsamling. Her finnes alt fra konebankere og voldtektsmenn (alle uskyldig dømt selvsagt), til bitre, skilte menn i vonde barnefordelingssaker. Men det finnes også mer intellektuelle utgaver, som bruker evolusjonsbiologiske argumenter for å kreve frigjøring av mannens sanne natur fra feminismens tvangstrøye.

Vel. Om man skulle lete etter forbilder for hat, så er det vel radikalfeministene en god kilde. Men, menn er langt unna det hatet som Marte Michelet vil ødsle av ovenfor f.eks kvinnen som opprettet det første krisesenter, Erin Pizzey. En kvinne som altså fikk dødstrusler av den «gode siden«. Som altså er den hjemmehørende klikken til Marte Michelet. For å si det åpenbare; vold i parforhold er forbausende ofte gjensidig. Aggresjonsmestring er nøkkelen.

Erin Pizzey fant også dette ut tidlig på 70-tallet ta Chiswick krisesenter åpnet. Kun for kvinner selvsagt. Når hun samtidig prøvde å åpne ett for menn var det selvsagt lite med støtte å hente. Selv om hun gjennom sin egen erfaring i sitt arbeid kom frem til to vitale momenter;

Ja huff. Bitre fedre som ikke får se sine barn, men må betale. Hvorfor skulle det skape bitterhet. På samme måte som en som har daglig omsorg mens partner ikke betaler. Hvorfor skulle det skape bitterhet. Merkelig det der. For en radikalfeministist er det selvsagt intet problem. Staten betaler til kvinnen, uansett. Som menn i størst grad altså betaler for. Ironien er selvsagt til å føle på.

På blogger og nettsteder med navn som «The False Rape Society», «Framed Fathers» og «Inquisition 21st Century» framstilles likestilling som en gigantisk konspirasjon mot menn. Feminister har tatt makten i hele den vestlige verden og snudd opp ned på maktforholdene – nå står menn igjen som undertrykte tapere totalt uten rettigheter. Lover mot seksuelle overgrep finnes utelukkende for å bondefange og hevne seg på menn. Barnevern og sosiale myndigheter er utspekulerte verktøy for å ødelegge familien som institusjon og sverte gode, «tradisjonelle» fedre. Forbud mot sexkjøp er innført for å knuse mannens sterkeste kilde til motstandskraft, seksualdriften. Og så videre.

The False Rape Society, tar opp momentet med falske anklagelser. Som radikalfeminister påstår ikke eksisterer. Ellers om Tove Smaadahl sa det engang i tiden: «kvinner lyver ikke».

Framed Fathers tar opp momentet på skjevdeling i lovverket. Ekstremt kvinnehatende det. Iallefall så lenge det går mot MM sin perverse fremstilling av samfunnet.

Inquisition 21st Century som tar opp av noe av de samme momentene som Framed fathers.

Og til slutt. Den kvinnehatende, Eivind Berge-beundreren Bob Geldof;

Resten, som starten, av MM sitt innlegg er søppel.

Bleieskiftdebatten – en sak med masse dritt, men flere sider

Det som ikke nevnes i denne likestillingsdebatten som har oppstått, er at også kvinnelige ansatte som ønsker å slippe bleieskift, får lov til det!

Jæren, utepå Bryne og t.o.m. Hvor mere bondsk kan det ikke bli liksom. Enhver Osloborger med de rette meninger kan selvsagt aldri sette sin fot der. Men autohofteskytingen er selvsagt på. Der de onde hvite menn diskriminerer kvinnene, og sin kvinnelige sjef.

I aftenbladet får en til nå ukjent høgskolelekter utbrodert sitt syn om at han fikk skiftet en, -1-, bleie i påsken og dermed kan karaktriseres som ekspert på feltet. Det er litt merkverdig at det var bare en bleie i løpet av påskeuken. En kan sikkert påpeke de store «likestillingsproblemene» det er i den familien. Morten Solheim påpeker altså;

Og sånn for ordens skyld: Jeg skiftet en bleie i påsken. Og jeg er verken pappa, eller jobber i barnehage.

Men han fikk garantert klapp fra sine kollegaer med de rette meningene på kontoret. Men noen undersøkelser der de har hørt barnehagens sjef, ansatte og brukere har man dog ikke. Vitenskapen er som kjent kun enveiskjøring. Men Morten Solheim skal selvsagt ha for at han prøver å gjøre seg som en aseksuell person som iherdig prøver å tilkjennegi at queerteorien har livets rett. Selv om det feiler.

Men, Kathrine Horve Osnes (FAU og SAU, Sporvongane barnehage) har i allefall skrevet en kronikk som iallefall vil varme enhver ansatt i barnehagen;

Heltene i Sporvongane Barnehage!

Det som ikke nevnes i denne likestillingsdebatten som har oppstått, er at også kvinnelige ansatte som ønsker å slippe bleieskift, får lov til det!

I påsken ble det publisert en sak om vår kjære barnehage. Det er viktig for oss som er brukere av barnehagen å belyse hvor fantastisk den er, og hvor feil de som ikke kjenner barnehagen tar.

Den pedagogiske lederen er opptatt av tilrettelegging på arbeidsplassen, der hver enkelt skal få nytte sine beste sider. Som kvinner, er også menn forskjellige.

Takknemlige foreldre
Først av alt; heldigvis har Norge en slik barnehage som Sporvongane! Vi er evig takknemlig for å ha våre håpefulle i denne barnehagen. Vi er flere foreldre som har erfaring med andre barnehager i distriktet, og Sporvongane har vist seg fra første stund, til å være en barnehage helt uten sidestykke. De ansatte viser en genuin interesse for våre små, og barnas behov blir alltid prioritert først. Vi er så heldige å ha to unge, flotte, mannlige ansatte i barnehagen. De gjør en formidabel innsats hver dag, selv om de ikke skifter bleier.

Det som ikke nevnes i denne likestillingsdebatten som har oppstått, er at også kvinnelige ansatte som ønsker å slippe bleieskift, får lov til det! Vi foreldre tror ikke at disse to unge mennene er representative for den mannlige befolkningens holdninger angående bleieskift! Barnehagen har forøvrig noen få år tilbake, og med samme pedagogisk leder, hatt mannlig ansatt som skiftet bleie. Vi foreldre støtter opp om den ordningen barnehagen praktiserer på bleieskift .

Den pedagogiske lederen i barnehagen er ei flott dame, som innehar stor faglig kompetanse. Det er med skuffelse og vantro vi leser at likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), betviler hennes profesjon. Den pedagogiske lederen er opptatt av tilrettelegging på arbeidsplassen, der hver enkelt skal få nytte sine beste sider. Som kvinner, er også menn forskjellige.

I Sporvongane barnehage er menn flinkest på grovmotorikk. For barna er det derfor best om det er mennene som er med på fotballkamp eller knytter tau i høyden. I en annen barnehage, med mannlige ansatte, kan rollene være omvendt. Barna våre får utvilsomt en bedre hverdag med mannlige rollemodeller, enn de barnehager med kun kvinnelige ansatte. Arbeidsmiljøet i barnehagen er særdeles positivt og lystbetont, noe som smitter over på barn så vel som oss foreldre. Her får barna være med ansatte hjem etter stengetid, til stor jubel for de små. Det er heller ikke uvanlig at ansatte tilbyr seg å hjelpe oss foreldre på kveldstid med barnepass. Også ved familieforøkelse, hvor et lengre sykehusopphold venter, tilbyr de sin hjelp. Og vi registrerer at de gjør det med glede!

Glede er et nøkkelord i Sporvongane barnehage; de ansatte viser et oppglødd engasjement for å ta del i våre barns hverdag. I hente- og bringesituasjoner blir vi foreldre møtt av et smilende personell med åpne armer som mer en gjerne deler ut en klem til trette småbarnsforeldre. Det er med stor entusiasme ansatte forteller om milepæler som er nådd, enten det dreier seg om dobesøk eller å sykle uten støttehjul.

Beklagelig debatt
Vi synes det er beklagelig at denne debatten har oppstått, uten grobunn i virkeligheten. Vi kommer med en sterk oppfordring til alle ansatte, kvinnelige som mannlige, om å fortsette den viktige og formidable jobben dere gjør med det viktigste vi har i våre liv. Dere er alle noen ekte hverdagshelter, som gjør barnehagen til et flott sted for de 16 heldige barna og deres foreldre!

En annen betraktning fra Jæren.

Det bør vel være noen som kommer med et par unnskyldninger og spørsmålet; kan jeg få gå skammens kanossagang?

Dominerer menn virkelig idretten?

Feministene Jorid Hovden og Gerd von der Lippe er intervjuet i en artikkel i BT.no, som også er å finne i papirutgaven til Aftenposten 9 desember 2011.

Påstanden er at onde menn holder kvinner nede fordi medlemstallene ikke er 50/50.

Men det er mange måter å se en statistikk på. Aftenposten hadde en bolk som viste 54 forskjellige forbund, og antall kvinner og menn som er medlemmer av det respektive forbund. For tallene, se i bunn av denne posten.

For å ta hovedtallene så er 39,12% av medlemmene kvinner og 60,88% menn. Når det gjelder styremedlemmer i de forskjellige organisasjoner så er 36,84% kvinner mens 63,16% er menn. Andel menn og kvinner representerer altså nogenlunde godt andel medlemmer og deres kjønn når man ser antall medlemmer og antall styremedlemmer.

Men, om man ser andel overrepresentasjon pr kjønn opp mot andel kjønn på medlemmer i de enkelte særforbund oppstår det noe spesielt. En av organisasjonene fant jeg ingen informasjon om sammensetningen av styret, så totalt ble det 53 organisasjoner å titte på. 35 av disse organisasjonene hadde en overrepresentasjon av kvinner i styret i forhold til antall kvinner som er medlemmer i det respektive forbund. 18 forbund det motsatte.

Dvs i 66% av forbundene er det en overrepresentasjon av kvinner.

Last ned en excelfil med litt tall, antall medlemmer tatt fra Aftenposten papir

Forresten. Som en kuriositet, Jorid Hovden var leder for FOKK i sin tid. Forening for kjønnsforskning i Norge. I 2002-2003 da hun var leder var 10 personer i styret. 90% kvinner, og dermed 10% menn. I påfølgende år var Hovden nestleder. Da kunne FOKK skilte med den flotte kjønnsdeling 90/10 igjen, hvis ikke den ene person er en mann, da rykker man til det flotte delte prosentsatsen 80/20. Nå nesten 10 år etter har de jo virkelig stått på i FOKK for en jevnere fordeling av kjønnsrepresentasjon. Nå er nemlig kun 87,5% kvinner. Som er en forbedring fra 2006-08 og 2008-10 da det var 0% menn. Og siden transseksuelle ikke defineres som kjønn så er det ikke vanskelig å gjette hvem som var i overvekt.

Norskgoy applauderer ironien. Og ikke minst applauderes de kvinner og menn som står på i de forskjellige forbund. Spesielt de små, der idrettsånden er langt sterkere enn i de større.

Hvordan Solheim juger

Nobels Fredspris har blitt utdelt. Og all ære til disse flotte kvinnene som står opp for sine meninger og prøver å gjøre sitt beste. Men Erik Solheim, som den lille selvsadisten han er, klarer ikke å unngå å si «kvinner er alle gode – og menn er alle onde».

Myten om at kvinner aldri kan gjøre noe galt/ondt, og at kvinner alltid tenker på barn og eldre manifisteres i Solheims syn. Og menn, vel, det er de kvinnene må kjempe imot. At Solheim ikke skammer seg ut av skjorten sin er meg uforståelig.

– Kvinner er ofte de som lider mest i krig. Blant annet på grunn av voldtekter og andre seksuelle overgrep. Kvinner er også de mest sårbare da de ikke bare kan flykte, slik som mange menn gjør. De er nødt til å passe på barn og eldre, som ikke er i stand til å flykte, sier Solheim.

Vi kan ta en rask titt på tapene under Bosniakrigen;
Totalt sivile: 39,685
Totalt soldater: 57,529

Og siden kvinnene ikke er representert iforhold til befolkning er det vel å anse at menn er i flertall i soldatkategorien. Blant de sivile er det selvsagt flere kvinner. Men hvis en tar med det bosniske folkemord som var i veldig stor grad rettet mot menn så ser tallene «stygt» ut for Solheims tese. Så, flykter altså menn i døden Solheim? Seksualsadistiske hendelser skjer kun kvinner Solheim?

Eller Kongo, der Solheim med brask og bram kan si til denne mannen;
«ditt svin, hvorfor flykter du?»

The research by Lara Stemple at the University of California doesn’t only show that male sexual violence is a component of wars all over the world, it also suggests that international aid organisations are failing male victims. Her study cites a review of 4,076 NGOs that have addressed wartime sexual violence. Only 3% of them mentioned the experience of men in their literature. «Typically,» Stemple says, «as a passing reference.»

Så, årets dust og svinpels, og forglemmer av «mørketall»;

Erik Solheim; "jeg elsker å spre myter"

Den beste nettside for menn – cupsizechoir

Sikkert andre som har sett den før, og kost seg, men en god nettside må man forsåvidt gjentakende kunne reklamere for.

En perfekt nettside for menn, og kvinner. For mer artig humor; her.

Minority Report – Voldtekt i Oslo

Filmen Minority Report fra 2002 handler om en fremtid der man i nåtid kan se hva som skjer av kriminalitet i fremtid. God film, foruten at man sikkert kunne funnet en annen skuespiller enn livmorkakespiseønskede Tom Cruise. Rapporten fra Oslo politidistrikt gir noe av det samme følelsen. Ikke det at politiet har funnet en teknisk duppeditt ala filmen, men noe av konklusjonene bærer preg av at det er ikke «voldtekten» som anmeldes, men hvordan følelsen av den seksuelle kontakt føles i etterkant.

Rapporten er å finne på denne linken som pdf-fil.

Denne posten er en beskjeden kritikk av rapporten, og en sterk kritikk av feministene (da referert til Ap kvinnenettverk, SV, Otter og ikke feminisme i helhet) som påpeker at all skyld er på menn. Det er dog ikke en ensidig kritikk av politiet. De har forsåvidt skrevet en real rapport, selv om man skal være uenig i konklusjoner så er de grunngitt sine påstander og gitt grunnlaget for hvordan de vurderer flere sider og hvordan de kommer frem til den konklusjon de kommer. Selvsagt hiver SV Inga Marte Thorkildsen seg på med konklusjonen med en eneste gang. Om hun har lest rapporten som kom i dag bør trekkes i tvil, f.eks med tanke på hennes fremtreden på
Dagsnytt18 25 mai.

side 17;

Tradisjonelt har det vært vanlig å anslå at mellom 10% til 15% av samtlige tilfeller av privat vold/overgrep anmeldes til politiet. Det er imidlertid grunn til å tro at anmeldelsestilbøyeligheten kan ha endret seg de senere årene.

Altså, problematiseringen av 10% skjer ikke i rapporten, men den gir en merkelig konsekvens om man er villig til å tro de andre konklusjonene rapporten gir. F.eks i bolken på side 21-22. Hvis anmeldelser i etterkant der man plutselig føler at det var voldtekt må taes ut av en slik statistikk om den skal være rettferdig ovenfor de som faktisk har blitt voldtatt.

Side 21-22;

Dette framtrer i avhørene av både de unge kvinnene og mennene og noen ganger synes kvinnene mer grenseløse i sin innstilling enn mennene. Samtidig kan de være mer tilbakeholdne og forsiktigere i den praktiske utøvelsen. Det virker derfor som om ”teknikkene” er mer problematiske i praksis enn det som uttales. Ofte er det da nettopp krenkende opplevelser med disse som ligger til grunn for anmeldelsene. Anmeldelsene synes derfor i en del tilfeller å representere en grensesetting i etterkant opp mot objektgjøringen kvinnen tidligere har gått inn i og til dels selv vært konstituerende av.

Her prøver rapporten seg på en feministisk vri med å frariste indivdet til å ta ansvar for sine egne handlinger. Hvis en med vitende og vilje har lyst til å prøve f.eks BDSM (som rapporten nevner på s 21), med en like uerfaren partner så sier det seg kanskje selv at forventningene ikke står i stil til selve utførelsen. Men det er ikke voldtekt. Og kan aldri bli dette. Og skulle man blande inn rus i BDSM så er jo det et sikkert kort for at det går galt.

Nå sier rapporten at det absolutt ikke alle er i denne kategorien, men rapporten sier noe videre på side 22 som bør fange ens øyne;

I anmeldelsene er språket og beskrivelsene av det seksuelle hendelsesforløpet og rusinntaket i disse tilfellene ofte svært direkte. Det synes derfor som om skamproblematikken spiller en annen og mer beskjeden rolle i dag enn tidligere. Anger opptrer imidlertid i flere saker, gjerne på grunn av konsekvensene den seksuelle forbindelsen kan ha for partnerforholdet man ellers er involvert i. Utroskap synes derfor ennå ikke å være akseptert heller blant de unge. ”Sidesprang” er noe som hemmeligholdes og dekkes over, også i en kultur der gråsonen mellom egen utagerende seksualitet og den andres manipulasjon og tvang begynner å bli uklar. Kombinasjonen av eksperimentell løssluppen seksualitet og samtidige forventninger om trofasthet og stabilt partnerskap, synes konfliktfylt og vanskelig å leve opp til. Dette innebærer imidlertid også at man i enkelte anmeldelser finner historier der voldtektsanklagen kan uttrykke anger og være en måte å dekke til utroskap og fraskrive seg ansvar på.

Nå vil sikkert feministene i Ottar og Ap gå til angrep på ordet løssluppen, men uansett gir bolken et tydelig svar på at falske anmeldelser faktisk eksisterer som et problem. Noe som selvsagt er godt kjent, og gammelt nytt. Men som selvsagt fordekkes, for de mørke aspektene i mennesker ikke eksisterer hos de kvinnelige kjønn. Men, det værste er jo at disse ødelegger totalt for de som faktisk blir voldtatt. Brennpunkt hadde den 24 mai et program om voldtekt, der ei ung jente stod frem og sterkt fortalte sin historie der hun ble utsatt for grov vold og voldtatt av 3 menn. To av de var allerede dømt til lange fengselsstraffer, mens den tredje ventet på dom. Men, for å vise den andre siden, så var det for noen år siden stor ståhei da ei norsk kvinne skulle ha blitt angivelig voldtatt da hun jobbet på Epcotsenteret i Florida. Vel, noen dager etter anmeldelsen var politiet klare med en ny anmeldelse; nemlig mot kvinnen (som navngis i linken) for falsk anmeldelse.

To forskjellige hendelser som bør likestilles etter min mening.

På side 23 gir rapporten et bilde av festvoldtekten med en fiktiv historie, satt sammen av flere faktiske anmeldelser;

En venninnegjeng har vorspiel. De drikker betydelige mengder med øl og vin, noen drikker også sprit. De drar sammen ut på et av utestedene i byens sentrum, hvor de danser, drikker shots og har det gøy. Jenta som anmelder voldtekt kan ikke huske mer enn bruddstykker av kveldens hendelsesforløp fo r øvrig. Hun våkner morgenen etter tett omslynget av en annen person. I halvsøvne tror hun det er kjæresten, men hun oppdager så at dette er en hun ikke kjenner fra før. Hun ligger naken i en fremmed seng, i et fremmed rom. Hun kjenner på kroppen at hun har hatt sex. Hun føler angst over ikke å huske hva som har skjedd og oppsøker en venninne fra dagen før. Sammen blir de enige om at dette bør anmeldes som voldtekt og venninnen blir med til voldtektsmottaket. Han forteller imidlertid under avhøret at han møtte jenta på veien hjem fra byen. De flirter, kysser og snakker sammen. Han likte henne veldig godt. Hun spør om å få være med ham hjem siden hun har kommet bort fra sine venner og ikke har noe sted å overnatte. Ifølge han våkner han i løpet av natta av at hun gjør seksuelle tilnærmelser og de gjennomfører et vaginalt samleie uten tegn til noen protester. Ifølge henne vet hun ikke helt hva som har skjedd, men hun synes ikke det er trolig at hun kunne ønske sex med denne fremmede mannen, som hun i nykter tilstand ikke finner det minste tiltrekkende.

Hvis nå dette er et tifelle som innehar sannhet i seg, noe man kan anta med god begrunnelse så anmeldes en mann ene og alene pga av at kvinnen ikke normalt i edru tilstand fant mannen tiltrekkende. Da er det på tide å lære seg hva alkohol gjør med kropp og sinn.

Tilfellet som eksemplifiseres under kategorien «relasjonsvoldtekt» bærer også et preg av hevn der begge parter over lengre tid ovenfor hverandre ikke setter grenser. Det er spesielt å lese at det inrømmes fra begge parter forhold som taler både mot og for hverandre, og at hovedgrunnen for anmeldelsen er at den ene ønsker å komme videre. Derfor anmeldes det. Side 32 viser at stor andel av disse voldtektene anmeldes i det et forhold er i bruddfasen.

Under rubrikken «Sårbarhetsvoldtekter» (side 24) så forteller politet om en sak der ei voksen kvinne som livnærer seg som prostituert blir voldtatt av en dopet mann. Det bør feministene i Ottar og Ap legge merke til. Den tid da det var lovlig å kjøpe sex av en sexarbeider så kunne denne sexarbeider ta seg til til å vurdere kunden. Den luksusen har hun eller han ikke nå lenger. For kunden er i risiko å bli tatt, og vil fort forsvinne hvis det er noe som føles galt.

Og eksemplet på side 25 under «annet» må man bare riste på hodet. Følgende beskrives;

Hun er aktiv på kontaktsider på Internett. Her etablerer hun vennskap, men også seksuelle forbindelser og avtaler. Hendelsen hun anmelder handler om at hun hadde avtalt en date med en mann på en av sexkontaktsidene. De hadde flirtet og hatt seksuelle rollespill på nettet, men ikke avtalt hva som skulle skje i det virkelige møtet. Etter avtale møttes de i skogen. Uten forutgående ’small talk’ uttrykker han et ønske om å gå rett til det seksuelle, hvilket hun synes er greit nok. Han er da svært besluttsom og under den påfølgende seksualakten er han, ifølge henne, både dominerende og egoistisk. Han gjør ingen forsøk på å tilfredsstille henne. Etter kort tid med for henne ubehagelig sex, får han utløsning. Uten et ord kler han på seg og går. Hun opplever seg krenket og vil anmelde dette som voldtekt sånn at hun kanskje kan forhindre at andre opplever det samme som henne.

Det anmeldes altså for en voldtekt fordi en ikke føler seg tilfredsstilt.

Det som er trist er at voldtekter er en faktisk hendelse, men variasjonene er varierte og betydlige. Det er ingen enkel beskrivelse i verden som feministene foreskriver «nei er et nei». Og hvis ønsket er at menn skal lære seg om kvinners seksualitet, som forsåvidt er en nobel tanke, bør en også huske på at kvinner har et behov for å lære om mannens seksualitet. Og ifølge tabell 8 på side 34 så faller en myte; det er ca 50/50 fordeling på at antatt gjerningsperson er kjent og ukjent. Men en ting er sikkert. Samfunnet kan være sikre på at Ap, Sv og deres våpendragere i ekstremfeminstene vil gjøre at bevisbyrden for å dømmes vil bli enda svakere i fremtiden enn det er i dag. 1 kasse pils til den første som skriver svar her i tråden som mener det motsatte og får rett.

NB! For å understreke så påpekes det;
Igjen må det understrekes at variasjonene innenfor typene av voldtekt er store, og at beskrivelsene over, som gjelder maktmidler og omstendigheter, handler om hva som er typiske, brede trekk i de fornærmedes historier. Vi har også lagt vekt på å få fram det som er de nye dominerende trendene. Dette innebærer at vi for eksempel for de festrelaterte voldtektene også kan finne tilfeller der det ble benyttet fysisk vold , at vi i relasjonsvoldtekter finner forhold som ikke er i oppløsning, overfallsvoldtektene som skjer mot personer som ikke er alkoholpåvirket osv.

Det er flere momenter i rapporten som kommer i andre poster.

Saudimenn diskrimineres

Menn gråter over at de må følges av en kvinnelig bekjent på kjøpesenter.

Cry me a river!

For en glimrende artikkel av den flotte, Nawal El Saadawi, les her.

Oooh ironiens smerte

Db.no bringer en sak som de garantert har lest i Telegraph.co.uk der det hintes om alvorlig kriminalitet der noen ansatte i PWC/Irland har kjedet seg på jobb og bedrevet kvinnediskriminering.

Db.no er også behjelpelig med denne angivelige kvinnediskrimineringen ved å legge ved et bilde av mailen.

pwc_irland

Så i db.no sin ånd så fortsetter denne blogg der de ikke tør. Rangering.

Topp 3 er (tilfeldig plassering);
Sarah Campbell
Kate Cronin
Naoise Keohane

Elizabeth O`Conner og Elaine Donnelly som outsidere til topp 3.

Stilige damer alle sammen, gratulasjonene er selvsagt ekte!

Likestilling – vær stygg, vær gammel

Tv2 får nå refs fordi de bruker unge kvinner sammen med eldre menn. Eller som fett sin redaktør, Charlotte Myrbråten, sier det; «Det er merkelig at TV.2 nok en gang velger denne gamle pakken med eksempelvis avdankede, gråhårede fotballspillere og unge, vakre og kunnskapsrike unge kvinner.»

Det går utover blant annet Mah-Rukh Ali i artikkelen, som med tiden vil bli en utmerket journalist (synes hun er dyktig i sin fremtoning nå), hvis hun får slippe å sitte som anker og brukt kunnskapen sin som hun sikkert fikk når hun studerte i Volda og Lahore om f.eks saker i Pakistan og India. Så da er det bare å oppfordre Ali til å rispe seg opp i ansiktet, henge vekter på puppa, anlegge et ukjent antall bilringer og vente 20 år før hun kan komme tilbake på tvskjermen.

Catch-22 altså.