Den kommende lange knivers natt

Faremo og Stoltenberg har nå gjort det eldste trikset i boka, kjøp din fiende. Ny politidirektør er altså juristen Holmegård, som idag sier; «utskiftninger må til», og i går stod han last og bram med de som han nå skal sparke.

Jeg gratulerer Arbeiderpartiet for bra sjakkspill. Spørsmålet er om Arne Hammersmark har resten av gjengen med, selv med Holmegård sin dolkeutspill. For om politimestrene virkelig setter seg på bakbeina og gir ut informasjon hva Stoltenberg og regjeringen virkelig visste. Da lever regjeringen kort tid. Styrken til politimestrene er nå om de klarer å stå sammen. Ellers ryker de, en etter en. For å bli ansatt av spyttesleikere som har AP-boka i orden. Og vi har nå; et enda mer politisert politi som skal «levere måltall». Dvs enda mer fokus på fartsoverskridelser, narkobruk og horekunder.

Edit: Og nå starter det.

Arbeiderpartiet varmer opp

Historie angående «De lange knivers natt».

Advertisements

Ooooo Helga natt

Helga Pederesen gråter fordi Sandberg er slemme mot henne.

– Den påstanden om å spille offer fremstår som så uhyrlig. Det føles som om noen vrir en kniv i et åpent sår. Vi skal ta alle debatter og tåle at det stilles kritiske spørsmål, men jeg håper vi for ettertiden kan diskutere sak og ikke holde på slik, sier Pedersen.

Så fortsetter det med lederen for støttegruppen,Trond Henry Blattmann, som er AP-politiker;

– Jeg synes uttalelsen til Sandberg sier mer om Sandberg enn noe annet. Det er en vanvittig uttalelse, sier Blattmann.

Alle de pårørende er da ikke enig med Blattmann, men Blattmann har nå inntatt denne rollen. Som en nasjonal «leder». Ha dog da i mente noe usedvanlig viktig;

Jeg har på mange måter sagt at noen bistandsadvokater tar for mye plass. Min oppfordring er: Ta mindre plass, ikke gjør dette til et sirkus, sier Blattmann.

Alle blir ikke ført av Blattmann. Og hans påpekning ovenfor Storberget, tviler jeg sterkt på alle pårørende syntes var like veltenkt og «partipolitisk uavhengig».

Bruker AP 22 juli aktiv politisk?
Som et tegn på dette er at en del pårørende opplever ettervirkningene, dårlig støtteapperat som ikke blir noe bedre, uansett hvor mye Ap sier at en skal ta vare på alle. Samtidig som man hadde en Storberget som hevdet at alt fungerte «så og si knirkefritt» når man ser video av en gummibåt som nesten har byttet funksjon til ubåt. Slike motsetninger av hva AP/AUF sier offentlig og faktiske hendelser vil slå dype sprekker i de som ikke har en lojalitetsfølelse til AP og de som har.

Det vil også smerte med tiden, at EP og Stoltenberg blir hedret. For hva? Vil mange spørre. De var jo ikke på øya, mens mange andre «ukjente mennesker» gjorde ting som man i nå tiden og ser tilbake på spør seg; hvordan klarte han/hun det?

Krystallkule
Når det norske samfunnet skal se seg tilbake til 22 juli 2011 om 5-10-20 år vil det ha skjedd mye. Det inkluderer også AP, og AP skal vokte seg vel å spille sine tårer når ting skjer mot dem selv. Helga Pederesen er ikke redd for å gå over lik, og beskylde andre for de groveste ting hvis det gavner henne og AP. Det er bare å gå tilbake til hennes famøse pedofiliutspill angående DLD-saken, der hun mente at de som ikke var for DLD, de støtter pedofile.

Men, fremtiden ja. For det første vil Eskil Pederesen trekke seg. Sikkert av familiære grunner eller hva man enn vil bruke i fremtiden som unnskyldning. Og det er ikke noe ytre press som kommer til å «ta han», men egne personer som var på Utøya (i motsetning til EP, hvis en skal være i det onde hjørnet). Om de fremdeles er i AP/AUF-systemet er ikke like sikkert. Men EP og AP/AUF kan iallefall ikke bruke argumentet; «du var ikke der, derfor skal vi bestemme». Alle som var på Utøya vil ikke bli AP-politikere og føle en lojalitet til partiet så EP (og AP generelt forsåvidt) sin argumentasjon i dag vil bite dem i baken om noen år.

EP sin kamp mot FRP, med argumentasjonammunisjon 22 juli. Kulene som ABB brukte, taes opp og brukes mot FRP av EP. Og samtidig bruker EP 22 juli som «skjold» ved at han kan avfeie hva som måtte komme. Slik som idag altså.

Men da er det bare å benke seg foran Dagsnytt18 idag, der Helga Pedersen er en selvskreven gjest, for krokodilletårene skal renne til den store gullmedalje. Og ikke minst alle kommentatorene, som nå i disse øyeblikk hamrer sine kleptopølser på tastaturet for å skrive hvor forferdelig dette er, det Sandberg har gjort. Kanskje i en bisetning om at de pårørende ikke kanskje står helt i AP-kadreformasjon som en kan få et inntrykk av.

Og feilen til Sandberg er ikke hva han sa, men når han sa det. Vent i 5 år Sandberg, så slipper du å bli tvunget til å si noe som du faktisk ikke mener, som unnskyldningen. Eller hvor mye det er unnskyldning kan dog også diskuteres.

22 juli og fremtidig beredskap innen sikkerhet og beredskap

At det vil komme forandringer innen organiseringen av beredskapsarbeidet etter 22 juli er ikke til komme vekk fra. Med tanke på 22 juli og noen av de feilgrep som skjedde, så er det avgjørende om man faktisk er villig til å forandre til det bedre. For faren er at man forandrer organiseringen slik at det er til for å beskytte ledelse i f.eks politi og politikere sine posisjoner. Altså en måte å beskytte hverandre gjensidig slik at begge grupper har en fordel av dette. Et godt eksempel er om politiledelsen kan skylde litt på politikere for syns skyld angående ressurser, mens politikere kan skylde på politiledelse for dårlig utøvelse som den respektive ledelse kan skyve videre nedover i hiarkiet til politikvinne eller mann på bakken. En slik situasjon er ikke ny, ei heller er det mulig å gjøre den helt avleggs. Men en kan minimere den slik at det blir vanskeligere å oppføre for sitt eget beste. Oppbygging av en egen organisasjon for sikkerhet og beredskap er da avgjørende etter min mening. Følgende momenter kan taes med som begrunnelse, men de er ikke de eneste.

1. Organisering av ressurser under katastrofer/store hendelser

I Norge er det slik at politi har den overordnende kommando ved ulykker og katastrofer. F.eks er politimester i Stavanger den øverste beslutningsmyndighet for hovedredningssentralen i sør på Sola (Redningstjenesten (pdf)). Den operative uteleder hos politi er også den overordnende leder ved f.eks trafikkulykker der det også er ambulanse og brann tilstede. Dog vil ikke den operative leder for politi gå inn å overstyre ambulanse og brann i deres fag. Men skulle f.eks brann ha behov for tjenester som ikke er innenfor det brann skulle ha er det politi som har den myndighet til å beordre slike tjenester på vegne av brann. Så politi har altså en vital kommando- og ledelesefunksjon ved større hendelser. Spørsmålet angående 22 juli blir om politi faktisk har organisasjon stor og sterk nok til å håndtere større hendelser, spesielt når en hendelse går på tvers av myndighetsområder (f.eks Oslo politidistrikt og Nordre Buskerud politidistrikt). En skal huske på at det var en av de største politidistrikt, samt et mindre ett som var i funksjon. Når disse feiler på noen områder kan det være lurt å se på organiseringen, siden en må anta at Oslo er det politidistrikt som har de sterkeste kort på hånden i dette landet. Det betyr dermed ikke at Oslo politidistrikt i seg selv gjorde noe feil i sin utøvelse. Til det er det for tidlig å konkludere bastant, selv om jeg selv mener det var noen vitale feil. Men det åpenbare må uansett være når hendelser blir såpass store at det for et enkelt politidistrikt faktisk blir for stort å håndtere. Det er begrenset hva et gruppe antall mennesker faktisk kan håndtere av inntrykk og samtidig være en organisasjon som tar beslutninger raskt nok, og helst korrekte avgjørelser raskt nok.

Organisering har liten verdi om det også ikke trenes. Og hvordan det trenes er av en vital funksjon. Topptung vil være økonomisk i det daglige, men vil få problemer når det skjer en hendelse som er stor. Slik som 22 juli, da oversikten er minimal, og bildet over situasjonen er fragmenert og kanskje motsigende. Det er vitalt, etter min mening at en får en blandet løsningsorientert organisasjon der stab og ledelsesfunksjoner til for å støtte opp om den operative leder, samtidig gjøre denne leders beslutningsgrunnlag lettere ved å gi korrekte og oppdaterte informasjonsbilder til lederen og dennes stab og støttepersonell.

2. Shit happens

Første bud i enhver katastrofetrening og tanke er at den neste hendelse aldri blir lik den som har skjedd. En kan aldri trene på neste hendelse fordi en faktisk ikke vet hva som vil skje. Det er komplett umulighet. En kan selvsagt vurdere, og med basis i historiske hendelser, sannsynliggjøre hva som kan hende, men dette er en teoretisk tilnærming som har mer med lokalisering av ressurser å gjøre enn operativ trening å gjøre. En vet f.eks at Norge vil ha mange ulykker i fremtiden til sjøs, og at man dermed må ha en kapasitet for katastrofehåndtering som kan håndtere det våte element. Men derfra er det langt til den erfaring de operative bør opparbeide seg gjennom trening. Derfor er trening på beslutningstaking hos den operative uteleder (samy annet operativt personell) veldig viktig. Ikke det at denne utelederen ikke kan gjøre feil, det vil han eller hun gjøre utvilsomt, men tiden er av essensiell viktighet. Den operative uteledelse vil på samme måte som stabsfunksjonen ikke klare å ha det fulle og hele bildet over en hendelse. Men, en uteleder må ha beslutningsmyndighet i tilfelle tidsaspektet slår inn, og en beslutning må taes hurtig om aksjonen skal ha effekt. Det er mulig å trene opp dette. Det vil kreve veldig mye av den operative uteleder, og mange vil ikke klare oppgaven. Derfor bør en se på om en vil profesjonalisere den myndighet som i dag er tillagt politimester, fordi denne vil nødvendigvis også være administrativ funksjon som vil trekke fokus vekk fra den operative delen. Et skarpere skille mellom denne administrative funksjonen og den operasjonelle vil kunne føre til at beslutningshastigheten mellom observert faktum og faktisk reaksjon kortes ned. Det vil fremdeles føre til at beslutninger taes og at disse er feil, men man har da et dilemma. Å ta en korrekt avgjørelse som en bruker lang tid til å komme frem til, eller ta en feil avgjørelse på meget kort tid. Skjæringspunktet mellom disse vil være det ultimate. Og det er noe som må trenes og drilles. Pluss at man må selektivt velge personer som mestrer høyt stressnivå og store påkjenninger i kortere og lengre perioder.

3. Planverk, trening og operativ drift

Spørsmål som en kan tenke på;

Hindrer planverk innovasjon
Hindrer planverk fleksibilitet og snarhet
Hindrer en risikobasert plan fleksibilitet

Planverk, har en tendens til å være toppstyrt. Ikke det at planer er bortkastet pr se. Men planverk som ikke tar realitetene over seg er mer enn nytteløse. Slik planer vil bruke tid, som i en katastrofesituasjon er dyrbar, på momenter som faktisk ikke er mulige. Et eksempel på 22 juli og dette fenomenet er bruken av båt. Deltasjefen sa på en pressekonferanse at de hadde rekrivert 3-4 båter, eller at dette var vanlig prosedyre når Delta var i aksjon. Nordre Buskerud politidistrikt hadde ikke 3-4 båter. Det de hadde var en liten båt som ikke kunne ha 10 fullastede politifolk ombord. Her er altså en stor kommunikasjonssvikt mellom Delta og mottakende politidistrikt. Planene samstemte dermed ikke med virkligheten og da kommer den operative delen i en skvis. For 22 juli gjorde den operative delen som den pleier å gjøre, bruke det som faktisk er tilstede. Problemet er da at planene, og dermed ressursstyring og trening, gir en feilaktig situasjonsbeskrivelse for de operative deler som forbereder seg på en helt annen oppbygging og støttefunksjon. Man trener, men man trener da ikke realistisk i forhold til det som vil faktisk være tilstede i fremtiden hos x. En definisjon på planverk kan være;

A method of doing (side 108), developed in advance; a systematic arrange- ment of elements or important parts; a program stipulating a benefit; a proposed course of action.

Ved en tilstedeværende driftsorganisasjon, som altså vil være en støttefunksjon til den operative utførende avdeling vil være til hjelp å holde planverk og ikke minst matrialkontroll oppdatert og en vil kunne føre en systematisk kontroll og ettersyn av matrialmangel og matrailstyring. Inklusiv en systematisk vedlikehold av dette. Samtidig med en vedlikeholdsdivisjon vil også en treningsdivisjon være en konstant samarbeidspartner mellom den operative seksjon der en statistisk og systematisk kan bruke erfaringene operasjonelt personell opparbeider seg i en enkelt situasjon slik at hele organisasjonen vil ha en lærekultur.

Risiko og usikkerhet vil alltid prege enhver organisasjon, alt fra en lokal bedrift til store etater som går igang med sitt arbeid når situasjonen er mørkelagt slik at en ikke helt vet hva en begir seg inn på. En organisasjon som kvantifisere og gjøre risikoen målbar vil ha en styrke i forhold til andre. Samtidig som den klarer å bruke usikkerheten en vet vil oppstå til en styrke vil disse sammen med gjennomgående trening og oppdatering av ressurser og planverk gjøre en rednings/katastrofeetat sterkere til å utvikle kapasiteter til å bekjempe og kontrollere katastrofer på beste måte. Samtidig må etaten være robust nok til å tåle tilbakeslag eller tap av egen struktur uten å kollapse. Dermed er f.eks 22 juli der mange hevder at politi skal ta større risiko med sitt eget liv uakseptabelt. En kan ikke planlegge at den enkelte skal pålegges til å ta større risiko for sitt eget liv. For det første vil en faktisk få problemer med rekruttering med tiden samtidig som faren for at organisasjonen i seg selv kan kollapse siden dets kapasiteter tar risikoer som vil medføre at det til slutt ikke er en organisasjon igjen til å håndtere situasjonene.

Så en av de store endringene som kommer etter 22 juli tror jeg vil være en utskillelse av nasjonale begivenheter som har et preg av katastrofe over seg til en egen organisasjon. Det kan være et departement, men det kan også være et direktorat eller en egen større nasjonal enhet i politi som f.eks Kripos. Det viktige er at den ikke skal være bundet opp lokalt, men den skal selvsagt samarbeide med de lokale krefter som er å finne rundt omkring i landet.

Problemet med et eget sikkerhetsdep/myndighet er byråkrati på den ene siden, og et luftslott på den andre siden der denne myndighet ikke får tilstrekkelig beslutningsmyndighet til å utføre den en tenkte at denne skulle gjøre. Men det kan også være besparende hvis en f.eks tenker på at en for slått sammen flere etater til en beslutningsmyndighet. Et godt eksempel på dette er sivilforsvaret som har tre nivåer med myndigheter å forholde seg til; fylkesmenn, politimester i et politidistrikt og direktoratet for sivilt beredskap (DSB). Ved et slik eksempel er jeg for å gi sivilforsvaret en myndighet å forholde seg til. Nemlig den enhver operative uteleder i politi i den operative enhet. Mens den administrative delen vil tatt vekk fra politi og underlagt sikkerhetsmyndigheten i en egen organisasjon. En annen fordel ved å samle myndighetsutøvelse i en egen organisasjon er at denne vil kunne spille bedre på lag med det private. Det være seg alt fra frivillige fjellklatrere som idag samarbeider godt med redningstjenesten til næringslivets sikkerhetsorganisasjon som organiserer større bedrifters beredskapsapparat. Jeg skal ikke være for skråsikker men jeg tror at dagens politi vet lite av hva slags utstyr og kapasiteter som større bedrifter som idag er lovpålagt å ha hos større industribedrifter.

Å sy i sammen alle de direktorater, organisasjoner og myndigheter som i en eller annen form berører katastrofearbeid vil være en kjempeutfordring. Det vil være en større utfordring igjen å gjøre denne nye organisasjonen strømlinjeformet og beslutningsbasert, slik at den i fremtiden ikke er en byråkratisk sovepute men en organisasjon som faktisk kan utføre de oppgaver den er tenkt å gjøre på en tilfredsstillende måte.

Sårbarhetsutvalget la frem 2001 denne angående samling i et eget departement;

8.2.1 Bakgrunn
Som nevnt i kapitel 1, bygger samfunnssikkerhetsarbeidet på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet.
Dette innebærer at alle departementene er ansvarlige for beredskapsforberedelser og tiltak innenfor sine forvaltningsområder.
Justisdepartementet har i henhold til kongelig resolusjon av 16. september 1994 et samordningsansvar for planleggingen av den sivile beredskapen. Dette innebærer ansvaret for å utarbeide overordnede retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser og treffe prinsippavgjørelser med hensyn til det sivile beredskap. Departementene har en plikt til å informere Justisdepartementet som viktige saker innenfor beredskapsområdet. Dette endrer ikke fagstatsrådenes konstitusjonelle ansvar for beredskapsarbeidet innen eget virksomhetsområde. Direktoratet for sivilt beredskap understøtter Justisdepartementets samordningsrolle og er et ressurs- og kompetansesenter for generell kriseberedskap på sentralt, regionalt og lokalt nivå og leder Sivilforsvaret.
I henhold til kgl. res. 3. november 2000 om internkontroll og systemrettede tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene skal Justisdepartementet motta rapporter og føre tilsyn med departementene og utarbeide rapporter om status for den sivile beredskapen. Det stilles krav til departementene om et systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Instruksen legger vekt på at departementene har styringssystemer for ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap internt i departementene og i underlagte ledd, rutiner for resultatoppfølging, og planer for å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Departementene skal gjennom styringsdialogen få på plass en god oppfølging av sikkerhets- og beredskapsoppgavene overfor underliggende virksomheter. Det er lagt opp til en rapporteringsordning til Justisdepartementet.
I fred er det etablert tre faste beredskaporganisasjoner på sentralt nivå. Disse er Justisministerens rådgivende stab i forbindelse med terror- og sabotasjesituasjoner, beredskapsorganisasjonen i forbindelse med atomulykker bygget opp rundt kriseutvalget ved atomulykker hvor Helseministeren er ansvarlig, og Statens forurensingstilsyns beredskapsstab i forbindelse med akutt forurensing, hvor Miljøvernministeren er ansvarlig.
Mange departementer har kommet langt med sitt systematiske sikkerhets- og beredskapsarbeid. Viktige tiltak som risikokartlegging og kriseplaner er på plass, og det er utviklet rutiner i forhold til vedlikehold av sikkerhetsarbeidet både internt i departementene og i forhold til underlagte etater.
Sårbarhetsutvalget mener at arbeidet med sikkerhet og beredskap er for fragmentert, og foreslår at det blir opprettet et eget departement der en rekke sikkerhetstilsyn og direktorater underlegges. Utvalgets forslag er knyttet til målsettingen om å samle og styrke arbeidet med sikkerhet og beredskap. Det anbefales å legge særlig viktige aspekter ved samfunnets sikkerhets- og beredskapsarbeid til ett departement med autoritet og gjennomslagskraft for samfunnssikkerhet i bred forstand. Hensikten er å gi dette arbeidet økt politisk fokus og tyngde, øke mulighetene for å se helheten i beredskapsarbeidet og sikre en bedre ressursutnyttelse. En rekke tilsyn og direktorater foreslås av Sårbarhetsutvalget lagt inn under et departement for sikkerhet og beredskap, blant annet Politidirektoratet, Politiets overvåkingstjeneste (nå Politiets sikkerhetstjeneste), Direktoratet for sivilt beredskap, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern(nå Direktoratet for brann og elsikkerhet), hovedredningssentralene og fylkesmennenes beredskapsenheter. Utvalget foreslår også at Forsvarets sikkerhetstjeneste blir delt. Forsvarssjefen bør beholde de elementer som er nødvendige for å ivareta de militære sikkerhetsoppgaver, mens den delen av Forsvarets sikkerhetstjeneste som får oppgaven som nasjonal sikkerhetsmyndighet etter sikkerhetsloven skilles ut og legges under samme departement som Politiets overvåkingstjeneste. Andre virksomheter som utvalget mener bør vurderes underlagt styring fra samme departement er blant annet Oljedirektoratets sikkerhetsavdeling, Statens strålevern, Produkt – og elektrisitetstilsynet og transporttilsynene. Utvalget gir klare anbefalinger om å utvikle en samlet strategi og metode for tilsynsvirksomheten. Det foreslås at som hovedregel må sikkerhets- og beredskapstilsyn legges inn under et annet departement enn det departement som har forvaltningsansvaret for respektive sektor, og at dette bør være et departement med hovedansvar for sikkerhet og beredskap. Et departement eller direktorat bør gis rett og plikt til å vurdere sikkerhets- og beredskapsmessige svakheter i andre departementer, og på tvers av sektorene.
I forbindelse med programmet for fornyelse av offentlig sektor tok Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet i 2001 initiativ til en gjennomgang av sikkerhetstilsyn og direktorater. Formålet var et styrket sikkerhetsarbeid, mer effektiv ressursbruk og å forenkle tilsynet for brukerne. De forslag til sammenslåinger man her kom fram til var i stor grad sammenfallende med Sårbarhetsutvalgets syn. Regjeringen viderefører dette arbeidet med forenkling og modernisering, blant annet gjennom gjennomgangen av statlige tilsyn. Arbeidet vil være ferdigstilt innen utgangen av 2002 og vil blant annet foreta en samlet vurdering av de tilsyn som er opprettet for å forebygge alvorlig samfunnsmessige påkjenninger (for eksempel store ulykker). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en stortingsmelding høsten 2002.

Jeg stiller meg helt og holdent bak dette forslaget fra utvalget. Også kalt Willoch-utvalget. Jeg tror et slikt skritt vil medføre at treningen hos den operative delen vil bli bedre, samtidig som støttefunksjoner vil får erfaringsbasert respons tilbake samt at støttefunksjon kan få prøvet ut nye ideer og tanker i et realistisk og erfarent operativt mannskap. Poenget er at den operative og administrative delen skal gjøre hverandre gode, og støtte hverandre slik at løsninger på nye problemer kan løses tilfredsstillende i fremtiden.

Et enkelt og absolutt hastverksarbeid i så måte, et lite organisasjonskart;

Tenkt eksempel på organisering

Bassel El Oud, fra Libanon til Utøya

Intervju av Bassel El Oud, som var på Utøya 22 juli. Trykk på bildet for å gå til intervjuet.

Flere kilder;
http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/libaneser-overlevde-massakren-paa-utoeya-3548177.html
http://blogg.regjeringen.no/norgeiverden/beirut/2011/08/12/tilbake/

Apologet Per Fuggeli og stoppe noen

Selv har jeg sansen for Per Fuggeli, men i dagbladet tar han dundrende feil. Ikke det at de personer han nevner har noen spesielle vri på komplekse fenomener.

Men, å glemme «den andre side» i denne likningen er å gjøre en slik fundemental bommert som er på samme nivå som å være en struts med hodet i sanden.

For, i Fuggelis sin kronikk, hvor finner man f.eks volden som ble brukt under demonstrasjonene mot Israel for en kort stund siden? Det var ikke mye «tro, håp, kjærlighet og rettferdighet» i den hendelsen.

Fuggeli ser ut til å glemt at det kreves to til å danse tango.

Bruce Bawer sitt krumspring

Bruce Bawer, som ser muslimer skjule seg bak enhver stein, og ergo onde sataner som bare venter å sette sine tenner i små kristne barn har skrevet en forunderlig artikkel.

Det starter med en titt på sikkerhetstanken her i landet, om hvor flink Bawer er på sikkerhet osv. Videre om hvor hardt Støre tar det bakfra av onde muslimer, og hvordan Gaarder hater alle jøder under 2006 krigen i Libanon. Når Bawer først er ferdig med sin egen selvrettferdiggjørende masturbasjon så kommer det artige;

It is chilling to read my own name in postings by this mass murderer. And it is deeply depressing to see this evil, twisted creature become the face of Islam criticism in Norway. Norwegian television journalists who in the first hours of the crisis were palpably uncomfortable about the prospect of having to talk about Islamic terrorism are now eagerly discussing the dangers of “Islamophobia” and “conservative ideology” and are drawing connections between the madness and fanaticism of Breivik and the platform of the Progress Party. Yesterday’s events, then, represent a double tragedy for Norway. Not only has it lost almost one hundred people, including dozens of young people, in a senseless rampage of violence. But I fear that legitimate criticism of Islam, which remains a very real threat to freedom in Norway and the West, has been profoundly discredited, in the eyes of many Norwegians, by association with this murderous lunatic.

Ja, det er direkte ondskap av presse, og myndigheter å gå ut med informasjon før man vet. Det er alltid dumt å basere handling på bakgrunn av fakta, helst skal en autoskyte rett fra hofta. Det er så dumt, at Bawer burde egentlig bli statsminister så vi får satt skapet på plass.

At man selv ikke tenker på at det en selv også mener, og fremfører, kan i ytterste konsekvens medføre ABB er noe BB selvsagt ikke tar innover seg, samtidig som han bruker samme taktikken på de han kjemper i mot. Men da er det bare realisme må man vite. Og kanskje kommer det et nytt kapittel når et nytt opplag skal trykkes.

Annen kritikk av BB, av BB sine skriblerier her.

2006 – Retrosyn

Dagbladet.no hadde i 2006 følgende artikkel;

Dagbladets bilde i 2006

Frykter bilbomber mot regjeringskvartalet

Krav om å stenge gate i Oslo sentrum av terrorfrykt mot Jens og co.

ØYSTEIN ANDERSEN
oand@dagbladet.no

(Dagbladet.no): En bilbombe i Grubbegata kan blåse hull i høyblokka der statsminister Jens Stoltenberg og hans mannskap holder til. Det har sprengstoffeksperter beregnet, og Statsbygg har fremmet krav overfor Oslo kommune om at et par hundre meter av den anonyme gatestubben blir sperret for trafikk.

Også i Akersgata på den andre siden av regjeringskvartalet kan det bli sperringer som skal skjerme Jens og co. mot terrorister. Her vil Statsbygg nøye seg med forordringer som stenger trafikken når det oppstår konkrete situasjoner. I Grubbegata er det planer om såkalte roadblockere og pullerter mellom Hammersborg torg og krysset til Apotekergata.

– Må sette i verk tiltak
– Vi har sett på sammenlignbare bombeeksplosjoner i andre land, og eksperter i Forsvarsbygg har gjort oss sikre på at vi bør sette i verk slike tiltak for å for å være i forkant av farlige situasjoner som kan dukke opp, sier avdelingsdirektør Christian Fredrik Horst i Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Dagbladet.no.

Statsbygg og Departementenes servicekontor sorterer under Fornyingsdepartementet, og Horst har ansvaret for koordineringen av tiltak rundt regjeringens sikkerhet.

Den formelle reguleringssøknaden til Oslo kommune blir levert nå som høringsfristen er ute. Horst håper plan- og bygningsetaten i kommunen får lagt fram sin innstilling for byrådet og bystyret før årsskiftet. Han har merket seg negative høringsuttalelser om prosjektet, men ikke større enn at hensynet til regjeringens framtidige sikker må gå foran.

– Det er lettere for bilistene å forholde seg til at Grubbegata er stengt enn å bli utsatt for midlertidige omkjøringer, mener avdelingsdirektør Horst.

En festning?
Det mener ikke administrerende direktør Glenn Eikbråten i Foreningen Byfolk Oslo Sentrum, som har levert en skarp høringsuttalelse mot antiterrorplanene. I følge NRK Østlandssendingen er foreningens hovedpoeng at terrorfrykt ikke kan styre byutviklingen i Oslo.

– En ting er at en stenging av Grubbegata vil skape store problemer for trafikkflyten mellom øst og vest i byen. En annen sak er at vi ikke kan gjøre hovedstaden til en festning uten at det har vært en større politisk debatt om temaet. Det er en rekke andre bygg i sentrum som kan utløse samme tiltak. Vi vet at vi ikke vil ha det sånn, men det må i det minst være en prinsipiell debatt i forkant, sier Eikbråten til Dagbladet.no.

Publisert onsdag 13.09.2006 kl. 19:00, oppdatert 19:13

Dette er jo selvsagt etterpåklokskap, og alldeles ikke noe skyldkasting på noen som helst. Men en historisk tilbakeblikk på hvordan en argumenterte før i tiden.

Andy Thompson – radikalitet

Andy Thompsen har her et foredrag om selvmordsbombing, men er et innblikk i hvordan kulturen er for at slike fenomener oppstår, ved at noen tipper over der de fleste vil holde igjen.

Robert Spencer og Jihad Watch

Hmm. Etter at Øyving Strømmen i en artikkel har prøvd å beskrive hvor ABB fant sine inspirasjon, så har Robert Spencer kommet med følgende utsagn på sin side Jihad Watch:

The blame game

Norway’s Aftenposten is blaming me, Bat Ye’or and Fjordman for Breivik’s mass murders — as if killing a lot of children aids the defense against the global jihad and Islamic supremacism, or has anything remotely to do with anything we have ever advocated.

For that matter, no one has explained or can explain how this guy’s supposed anti-jihad views have anything to do with his murdering children.

Scenario #1:

1. Islamic preachers and texts preach violence and hate.
2. Islamic jihadists kill people.
3. Media and Islamic spokesmen say that only Islamophobes think #1 is even happening, or if it is, that it has anything to do with #2.

Scenario #2:

1. Freedom fighters preach free speech, freedom of conscience and equality of rights for all people, against Sharia and Islamic supremacism that denies those rights, advocating only legal means of protest and dissent.
2. Some nutcase who allegedly expressed allegiance with the freedom fighters kills people, none of whom are preaching Sharia or Islamic supremacism.
3. Media assumes that #1 caused #2 and blames freedom fighters.

SIOA and SIOE declare our sympathy for the victims and relatives of the victims of the heinous mass murders in Norway. We denounce the attacker and reiterate our dedication to the defense of free societies and opposition to all vigilantism and violence. Attempts to link us to these murders on the basis of alleged postings by the murderer mentioning us are absurd and offensive. Our work is and always has been wholly focused upon defending humane values and freedoms. There is no way that any sane person could possibly conclude that committing mass murder of children would advance the principles for which we stand. And if he was not sane, then any imputation of responsibility to us falters on that basis. Islamic jihadists and supremacists routinely invoke Islamic texts and teachings to justify violence, and thus those teachings are and should be rightly held up to scrutiny; by contrast, our record of support for human rights and the dignity of all human beings is consistent and unbroken. This murderer should be punished to the full extent of the law; any attempts to tar freedom fighters with his actions is deplorable.

«SIOE Group barred suspected Norway killer from forum,» from Reuters, July 23 (thanks to Pamela Geller):

(Reuters) – A fringe [sic] European anti-Islamist lobby group said on Saturday the man suspected of Norway’s gun and bomb massacre had tried to join their Facebook group on the Internet but had been rejected over his apparent neo-Nazi links.
Anders Gravers, founder of Stop Islamisation of Europe (SIOE), said Anders Behring Breivik had made the application around 18 months ago.

Breivik said in an Internet posting in December 2009 (here) he had had discussions with SIOE, but Gravers said his organisation had no record of this.

«He has never been in contact with us and he has never given us any advice,» Gravers told Reuters.

But he said it was possible Breivik had attended one of its demonstrations.

He said an SIOE member in the Faroe Islands had checked Breivik’s Facebook «friends» on the social media site when he tried to join and discovered one who used a picture of Danish neo-Nazi leader Jonni Hansen as his profile picture.

«He advised us not to allow this guy to join or be able to post on the Facebook wall (message page),» said SIOE co-founder Stephen Gash.

SOIE, which says it has 30,000 followers on Facebook, was founded by Gravers and Gash in 2007 with the aim of «preventing Islam becoming a dominant political force in Europe.»

Gash said the organisation is unpolitical and opposes both Islam and Nazism….

Hvis dette er Robert Spencer sin tro på google translate som 100% fungerende verktøy bør han strengt tatt ta inn årene. Det er ABB selv som nevner Spencer som inspirasjon.

Anders Behring Breivik – Manifest

Er å laste ned her (pdf). 1500 sider med smørje.

2083 – A European Declaration of Independence

Edit;
En del blogger tar vekk manifestet pga ABB beskriver detaljert hvordan han bygger bomben sin. Et legalt moment å tenke på. Dog, noe spesielt siden det ikke stoppet 22 juli, vuderer det viktigere å få en innsikt i tankegodset som ABB har. Vurderer videre om pdf taes ned.