Verdens AIDS-dag 2011

Skylder ingen å være åpen

– Jeg er frisk, sier Frode. I løpet av den tiden jeg har vært smittet har jeg bare vært sykmeldt i til sammen seks måneder og jeg ble smittet på åttitallet. Hvorfor skal jeg si noe om hivstatus på jobb?
21.11.2011 Av Olav André Manum

– Jeg går dessuten på behandling og har en virusmengde lik null, forteller Frode. Han bruker sin gode helse som en forklaring på hvorfor han ikke er åpen om sin hivstatus på jobben. Han er frisk og setter ingen i fare. De har ikke krav på å få vite noe, mener han. Dessuten orker han ikke. Han jobber på en kvinnedominert arbeidsplass og har ikke noe ønske om å bli stakkarsliggjort, bli syntes synd på, bli fratatt arbeidsoppgaver fordi kollegene ville ha en oppfatning av at han ikke vil kunne klare dem. Det ville Frode oppleve som krenkende. Han understreker at han trener jevnlig og er i god form.

Så jo, han mener åpenheten kan ha sin pris. For ham vil åpenheten kunne føre til diskriminering og at han blir forbigått på jobben. Paradoksalt nok føler Frode seg imidlertid allerede diskriminert og forbigått. – Det snakkes mye i korridorene, sier han, jeg har ingen opplevelse av at det er vondt ment, men kollegene mine har nok sine mistanker. Jeg er overbevist om at disse mistankene ble brukt mot meg da jeg søkte på en høyere stilling, sier han. Det føltes krenkende å bli forbigått i det stille.

Ingen innrømmelser
Jo, han er enig i at mangelen på åpenhet gjør det vanskelig, for ikke å si umulig å få hull på byllen som korridorpratet og forbigåelsen representerer. Mangel på åpenhet gjør det jo for eksempel umulig for en organisasjon som HivNorge å hjelpe til. Men Frode er ikke overbevist om at åpenhet hadde endret noe i hans tilfelle: – De hadde jo aldri innrømmet at forbigåelsen kom på grunn av min hivstatus, sier han.

Frode føler at myndighetene ikke spiller på lag med hivpositive. Han synes ikke det er merkelig at det er færre åpne hivpositive nå enn det var for ti-femten år siden. – Hiv har forsvunnet fra offentligheten og kunnskapsnivået er gått ned hos folk flest, sier han. – Det bidrar til diskrimineringen og stigmatiseringen og til å holde hivpositive ressurspersoner i skapet.

– Myndighetene bør samarbeide tettere med HivNorge for å legge forholdene bedre til rette for å beskytte hivpositives rettigheter, sier han og mener mer dialog mellom myndigheter, organisasjoner og hivpositive er helt nødvendig. – Da jeg var syk hadde jeg et enormt behov for å bli sett, og syntes samfunnet gjorde alt for lite for hivpositive. Det synes jeg fremdeles, men behovet for å bli sett er ikke til stede i samme grad. Jeg vil ikke bli redusert til å bli en hivstatus, og bare det.

Straffeloven og sikrere sex
– Det første myndighetene bør gjøre er å ta et skikkelig oppgjør med straffelovens paragraf 155 som kriminaliserer hivsmitte og det å utsette andre for slik smitte, sier han. Paragrafen er – til tross for endringene som er kommet – ikke egnet til å skape større åpenhet rundt temaet hiv eller at folk forteller om sin status til sine seksualpartnere. Paragrafen bidrar til mer hivsmitte enn den forhindrer, er Frodes klare budskap. Han sier: – Straffelovens bestemmelse skaper en deling av folk i gruppene ”oss og dem”. Har du tatt hivtesten og blitt diagnostisert som hivpositiv er du en av ”dem”. ”Vi” er de som ikke har fått påvist hivinfeksjon, men som kan være bærer av viruset og som agerer som en av ”oss”.

Selv går han på effektiv behandling og har en virusmengde lik null. Av den grunn føler han seg heller ikke forpliktet til å informere sine seksualpartnere om egen hivstatus. Han har opplevd at folk flykter fra ham straks de får høre det. Åpenhet er et stort hinder for å opprette både seksuelle og sosiale forbindelser, mener han. Slikt er verken helsebringende eller styrkende på selvtilliten, så Frode velger ofte å la være å si noe, men forsøker å praktisere sikrere sex, uten at det alltid lykkes.

Han er ikke fullstendig i skapet, forteller han. Frode er åpen for familien og nære venner. Han har fått dem til å forstå at hiv ikke smitter ved sosial kontakt og at man faktisk må gjøre ganske mye selv for å bli smittet. Men det er ikke en oppgave han orker eller har lyst til å påta seg i forhold til alle sine venner, enn si den norske offentligheten. En slik åpenhet har alt for store omkostninger. – Men i forhold til dem som vet, fungerer vi som før, kanskje enda bedre, sier han.

Omkostninger
Men Frode er ikke av dem som underslår at det å være såpass langt inne i skapet som han er også har sine omkostninger. Å ha valgt å skjule sin hivstatus for en del gamle venner er vanskelig, sier han. – Det betyr at jeg ikke oppsøker dem så ofte som jeg kanskje ellers ville ha gjort. Og jeg er nok heller ikke så utadvendt og oppsøkende i forhold til å bli kjent med nye mennesker som jeg var før og kanskje fremdeles ville ha vært om ikke hiv hadde hendt, sier han.

– Folk oppfatter meg som veldig innadvendt og det er ikke det jeg ønsker, sier han. Frode mener at om noen taper på mangel på åpenhet, så er det ikke bare ham som individ, men hele samfunnet fordi han og mange andre må bruke sine ressurser på å bearbeide og skjule sin status. – Som yrkesaktiv er jeg både ansvarsbevisst og villig til å sette fellesskapets behov foran mine egne, sier han, men – jeg orker ikke gjøre det samtidig som jeg må leve skjult. Hvis ikke levekårene for hivpositive blir bedre, hvis det ikke tilrettelegges for mer åpenhet, kommer jeg til å gå av med pensjon så snart jeg kan. Det tror jeg gjelder mange hivpositive. Dermed går samfunnet glipp av ressursene hivpositive har i form av erfaring, utdanning og kompetanse, mener han.

Intervju tatt fra HIVNorge.

Hadde HIV, men har nå ikke

Timothy Brown, fotografert 23 mai 2011 (Foto: Dan Winters)

Blood Journal

LA.Times, NYMag (bilde er derfra),WSJ

Visualisering – HiV

Litt på etterskudd dog, men visualiseringen er mesterlig utført.

Visualisering av hiv-viruset

Visualization goes viral

The winners of the 2010 International Science and Engineering Visualization Challenge, sponsored jointly by the journal Science and the National Science Foundation, share spectacular photographs, graphics, illustrations and videos that engage viewers by conveying the complex substance of science through different art forms. This detailed 3-D model of the human immunodeficiency virus won first place in the illustration category. It was produced by Ivan Konstantinov, Yury Stefanov, Aleksander Kovalevsky and Yegor Voronin of the Visual Science Co.

For de som er mer interessert enn normalt i virus så er en liten bakgrunn her, med flere visualiseringsbilder;

This Human Immunodeficiency Virus model summarizes the results from more then 100 latest scientific publications in the fields of virology, X-ray analysis and NMR spectroscopy. The depicted spatial configurations of 17 different viral and cellular proteins found in HIV particle are in strict accordance with known 3D-structures.

Viral membrane in the model includes 160 thousand lipid molecules of 8 different types in the proportion found in the HIV particle.

This model of HIV virion is put on the cover of the special issue of Nature Medicine (September 8, 2010) prepared by the Global HIV Vaccine Enterprise. In this release, the Enterprise publishes the strategic research plan to accelerate the development of vaccines against HIV (the «2010 Plan»).The 2010 Plan is developed by the Council of the Global HIV Vaccine Enterprise with the participation of hundreds of scientists, policy-makers, funders and advocates worldwide.

Human immunodeficiency virus (HIV) is a retrovirus, member of the lentivirus genus. HIV infects and destroys cells of the human immune system (CD4+ T-lymphocytes, macrophages and dendritic cells). The decrease of CD4+ T-lymphocytes level causes the development of acquired immunodeficiency syndrome (AIDS). There are two major species of HIV: HIV-1 and HIV-2, which is less common.

HIV virion is a roughly spherical particle with a diameter between 100 and 180 nm. Virion is surrounded by cell-derived lipid membrane containing surface proteins. Some of these proteins are products of viral genome (surface glycoprotein gp120/gp41) and others are captured from the host cell during viral budding (e.g. ICAM-1, HLA-DR1, CD55 and some others). The gp120/gp41 glycoprotein interacts with receptors on cell surface promoting fusion of virus and cell membranes. Other surface proteins found in HIV perform supporting functions.

Trimers of MA (p17) protein form a layer directly under the lipid membrane. Inside the HIV particle there is a cone-shaped capsid, composed of CA (p24) proteins. Capsid contains two copies of positive single-stranded viral RNA bound by NC (p7) protein and enzymes necessary for virus replication (reverse transcriptase and integrase).

The HIV genome is approximately 10000 nucleotides long and contains 9 genes, which encode 15 different proteins. The most important viral genes (open reading frames) are Gag, Pol and Env. Gag encodes the p55 protein, which is subsequently cut into structural proteins: MA, CA, NC and p6. Pol reading frame encodes integrase, protease, and reverse transcriptase. Env encodes the two subunits of the surface glycoprotein complex. Other genes (Tat, Rev, Vif, Vpr, Vpu and Nef) produce accessory proteins, which modulate host cell metabolism and facilitate different stages of HIV life cycle.

Tidligere skrevet om slike saker; 1

Seksuelle sykdommer – 2010

NB! Dette er ingen fasit. Sjekk med klinikker eller lege for offisiell informasjon. Linker er funnet over nett, og er ikke pr def kvalitetssjekket. Offentlige linker er brukt så lenge det lar seg gjøre, eventuelt organisasjoner som vier sitt liv til de forskjellige sykdommene.

Året går mot slutten. Denne bloggens årlige moralpreken er da rettet mot seksuelle sykdommer. HIV øker, desverre, og bruken av prevansjon som beskytter mot SOI (Seksuelle Overførbare Infeksjoner) synker. Og med tanke på hvor tanketomme politikere er når de som f.eks i Bergen kutter ned det lille forebyggende arbeid blant risikogrupper så er det bare å innse at kampen mot seksuelle overførbare sykdommer ikke blir tilfredsstillende med det første.

HIV

Er en blodsykdom, i den forstand at hivinfisert blod må komme i kontakt med blod
for at smitte skal overføres, et lite mikroskopisk rift er dermed alt som skal til. Viruset finnes i blod, sæd og vaginale sekreter. Kan dermed overføres ved oral-, vaginalt- og analsex. Så oralsex er ikke sikker sex. selv om smitterisikoen er mindre enn ved vaginal- og analsex.

Ofte er man symptomfri, og man kan dermed smitte andre uten å vite det. HIV-viruset er dog
lite smittsomt. Men den sjansen er ikke til hjelp om en dag finner ut av at man har HIV.

Dagens kombotester, som sjekker både for virus og antistoffer, vil etter 8 uker gi
endelig svar på om man er negativ. Tester tatt før dette vil kunne gi feil svar.
Dog, de aller fleste vil være positiv før dette. En kan oppdage at man har HIV
1-2 uker etter smitte med kombotest. Dog, en kontrolltest må alltid taes. I Norge er denne grensen
satt ved 8 uker. Er denne negativ vil det norske helsevesen si at man er sant negativ.

Ved Kombotesting
1-2 uker, rimelig sikker på testresultatet
4 uker, nesten sikker
8 uker, helt sikker

Kilde.

Ting som beskytter;
Kondom
Slikkelapp
Avholdenhet
Troskap, der alle parter er testet.

HUSK

Mange vil kunne fortelle at man opplever en ekstrem angst når en føler at man har fått en seksuell overførbar sykdom. Alt en føler på kroppen vil gjøre at angsten forteller hjernen at man har fått sykdom. Spesielt de mer alvorlige. Det er jævlig, for å si det mildt. Så gjør deg selv en tjeneste. Beskytt deg, og test deg.

I Norge er det som oftest hudavdelingene ved sykehusene som også tar seg av seksuelle sykdommer. Om du ikke har klinikker nær deg, eller ikke villig til å bruke fastlege kontakt en hudavdeling ved det nærmeste sykehus og forhør deg. Det er ikke flaut.

Stavanger, hudavdelingen ligger over Prix på Bekkefaret.
Tlf: 91580241

Olafia (Oslo), forsåvidt dårlige sider, men det er informasjon nederst for forskjellige diagnoser.
FHI.no

HIV og den norske stat/kommuner

Bergen kommune bedriver for tiden noe som kan minne på en russisk rulett.

Det er tåpelig moralisme som gjør kun en ting. Stikke hodet i sanden. Og det merkelige er at store deler av kvinnebevegelsen vil applaudere noe slikt. Virker som de glemmer sin egen historie f.eks rundt abort. Abort har alltid eksistert. Gamle tanter i bakgården var en mulighet i eldre tider. Slik er det også med prostitusjon. Selv om det er forbudt, så skjer det. Og prostituerte er en risikogruppe. Samtidig som norske menn og kvinner kjøper og kanskje blir smittet. Vil disse igjen være en smittekilde for en gruppe som bare blir sløvere og sløvere når det gjelder beskyttelse.

Det er bare en utvei for slike tiltak som Bergen kommune gjør, en økning av hivsmitte hos større grupper som idag ikke regnes som risikogrupper. Om 10-20 år har vi svaret med mange streker under.

Bergen kommune kutter i budsjettet til Utekontakten med én million kroner neste år. Kutten fører til at utenlandske prostituerte ikke får helsehjelp og dermed økt fare for smitte av kjønnsykdommer.

– Ingen vil vedkjenne seg at de er her, sier overlege Turid Thune ved Haukeland sykehus. De blir utnyttet. Rike nordmenn kjøper sex av dem, og de har ingen tilbud.
Nå kuttes tilbudet ut

Utenlandske prostituerte kommer til avdelingen hennes for å sjekke seg for kjønnssykdommer, får tilbud om samtaler og annen helsehjelp.

– Nå kuttes det lille tilbudet de har. Det er ille, sier overlegen. Hun jobber blant annet med å forebygge kjønssykdommer.

Det er Utekontakten som fanger opp kvinnene og tar dem med til sykehuset. Nå vil byrådet kutte budsjettet til Utekontakten og pålegger dem også å slutte jobbe blant de utenlandske prostituerte kvinnene.

– Det er jo helt vanlige norske personer som kjøper sex av disse kvinnene. Det er jo sånn at hvis noen av disse har smittsomme sykdommer, eller HIV – kan dette spre seg i miljøet, sier Thune.
Forsvarer kuttet

Byråd for helse- og inkludering i Bergen kommune forsvarer kuttet i hjelpen til de utanlandske kvinnene.

– Vi velger nå helt bevisst å prioritere utekontaktens innsats mot ungdom, mot dem som er under 25 år. Vi ser en urovekkende utvikling når det gjelder unge norske som er på vei inn i rus gjennom metamfetamin, og som prostituerer seg, sier Christine Meyer.

Du velger å hjelpe dem, men la de andre stå uten hjelp?

– Det er litt uriktig å si, men i en prioritering er det slik det blir, sier byråden.

– Alle må ha et ansvarfor disse kvinnene som blir grovt utnyttet og som ikke har et annet tilbud, sier overlegen på Haukeland sykehus.