Den norske modell er død

I Norge skiftes kun minister og statssekretærene ved valg. Det har skjedd fordi man smykker seg med at byråkratiet har vært flinke til å legge fra seg personlige politiske synspunkter og tjent den alltid sittende politiske ledelse etter beste evne. I Usa er det mye større utskiftning i departementene etter valg, nettopp fordi de mener at politikken som ble valgt ved valget skal styre beslutningene i byråkratiet. Begge modellene har sine fordeler og ulemper. Den norske er totalt avhengig av at byråkratiet støtter opp om den legalt valgte politiske ledelse. Ulempen er det som nå har blitt avslørt. Ulempen hos det amerikanske systemet er at man kvitter ofte seg med folk som er erfarne.

Med wikileaksavsløringene der byråkrater løper fortere enn rekruttperioden til sine respektive amerikanske motparter bør kanskje være et varsellys for demokratiet i Norge. Stanghelle påpeker det ironiske i situasjonen.

Hvis det som avsløres er sant, så har faktisk den norske modellen spilt fallitt, takket være byråkrater som tar sine personlige tanker og svekker den norske politiske ledelse. De burde selvsagt få fyken på dagen.

Edit: tverrpolitsik enighet angående saken, fra aftenposten.

Reklamer

Kampreferat Usa – Norge

Den norske troen på dialog med, fred og forsoning, som oppfattes som naiv og «nesten ideologisk».

Tja, om det kan kalles kritikk er det iallefall en innholdsløs kritikk.

Norge – Usa, 0-0

Den norske dialogen med Hamas. USA oppfatter at Norge har utspilt sin rolle i Midtøsten.

Man kan gjerne påstå at det er uheldig å diskutere med rasshøl. Men, tross alt, dette er intet nytt i verden. Og det kan forsåvidt Usa alt om, i sin kraft som stormakt. Klassisk «kritikk» som omhandler poenget at en selv vil velge hvilke rasshøl en vil snakke med.

To mål til Usa pga deres historie. Prospect «Norge», ett mål grunnet for sen adkomst til arenaen.
Norge – Usa, 1-2

Møter med iranske politikere på toppnivå, og tro på at det går an å føre dialog med Iran.

Vel, troen på dialog går igjen. Norge er selvsagt skyldig. Usa sitt samarbeid med Iran under Afghanistaninvasjonen går selvsagt i glemmeboken. Clinton sitt arbeid for å stoppe Iran som var på vei inn i Afghanistan (invasjon) i 1999 glemmes også.

1 mål til Norge. 1 til Usa.

Bedrede relasjoner til venstrevridde land i Sentral- og Sør-Amerika, og Cuba.

For Kuba sin del er det vel omtrent kun Usa igjen som står på sin linje. Så et selvmål av Usa der. Rett skal være rett. Norsk venstreside er svært apologetiske f.eks av Venezuela. Men f.eks et bedret forhold til Brasil skader vel ikke akkurat. Pengene bestemmer for «sosialistiske» Norge, såvel som Usa.

Igjen 1-1.

Motvilje mot å kritisere Russland, og bli sett på som støttespillere av USAs kritikk.

Mye kan sies om Russland og Georgia f.eks. Dog, å støtte en rablende gal president av Georgia blir litt vel i overkant. Igjen egentlig et stormaktspill; ikke gjør noe som vi ikke kan godkjenne.
Denne kritikken er forsåvidt ikke ny av dato. Den har eksistert så lenge som tilbake til 1945. Eller strengt tatt litt senere før Usa skjønte at russerne ikke var verdens beste allierte. Til Churchill og Storbritannia sine store ergrelse forøvrig. Norge har grense til Russland, pluss et lite land. Og det faktum om det skulle f.eks komme til en grensetvist mellom Norge og Russland som er begrenset når det gjelder militæraksjoner er det vel heller tvilsomt at Usa og Nato ville ofret hele Europa og Usa i en storkrig. Ergo, vil det jo være bedre for Norge å balansere litt på en knivsegg. Gode relasjoner vestover, men heller ikke forsure østover. Men for all del. Usa har jo rett i innholdet av setningen.

1-0 til Usa

Norges motstand mot rakettskjoldet.

Tja. At et rakettskjold ville medført en sterkere opprustning fra Russland sin side er vel hevet over enhver tvil. Det var forsåvidt tanken til de aller fleste land som var skeptiske til rakettskjoldet, uten Russlands involvering.

1-0 til Usa

Den etiske reguleringen av oljefondet, som USA oppfatter som politisk motivert.

At den er politisk motivert. Uten tvil. Men en mer etisk handel er ikke å forakte.

3-0 til Norge

Mangelfull terrorlovgivning i Norge, og altfor lite ressurser til politi og terrorberedskap.

Velkommen til Norge. Landet som skal spare seg til fant. Det er genetisk. Vi er uskyldige 🙂

Regjeringens jakt på allianser i Norden og Europa, som kan svekke Nato.

Kremt. Og Usa har ikke presset på for at Europa skal ta mer ansvar i Europa? Selvmotsigelse, og slikt straffes hardt i fotball.

2-0 til Norge

Norges uttrekking fra Irak og den USA- og britiskledede Operation Enduring Freedom i Afghanistan.

Litt press fra «høyere makter» så er vi tilbake der. Om ikke i OEF.

1-1

9-7 til Norge totalt. Vi er skyldige.

Fra aftenbladet.no.

Supermakten sine betraktinger

Ifølge vg.no ønsker Usa seg sine lydige pudler gjennom Frp. Ingen overraskelse forsåvidt. Viljen til å legge seg i hockeystilling gjelder de fleste partier. Det er kun fargen på tapeten som er forskjellig.

Slik ser ambassaden på nordmenn;
* Selvgode moralister
* Tåler ikke kritikk
* Mangler arbeidsmoral
* Skylder på andre
* Norge en løs kanon

Skyldig på alle punkter. Dog, det ironiske er jo selvsagt det er også amerikanerne. Problemet for verden, er at Usa er supermakt, Norge er det ikke. Resultatene av det er dermed ganske så forskjellige. Nå orker jeg ikke å gå inn på document.no for å finne morsomme sitater som kaster seg over Usaklamring, så den som måtte ønske, velbekomme.

I tillegg er han svært kritisk til utenriksminister Jonas Gahr Støres poeng om at Norge og Russland har hatt et fredelig forhold i tusen år.

– Utrolig nok husker få nordmenn at Sovjet invaderte Finland i 1939, og at Norges grense var med Finland, og ikke Russland, frem til Sovjet tok Finlands grense mot det arktiske hav.

De tusen årene med fred kom med en buffer, og en pris som andre måtte betale, skriver han, før han tordner videre:

Finland er ikke Norge. Og Finland lå under Russland i mange år, før de lå under Sverige i enda flere år. Og som kjent var Sverige på hyggeturer inn i Russland, og en stormakt på den tiden. For informasjon til ambassadøren, gratis er det også. At Finland har lidd pga sin grense til en/flere stormakt(er), absolutt.

Dog, er det artig at Støre igjen blir tatt i løgn;

– Til tross for at dette er et hett politisk tema i Norge, understreket utenriksministeren at den norske regjeringen ikke vil kreve at leiren blir stengt, skriver ambassadøren i sin rapport hjem til amerikanske myndigheter.

La meg fortelle; det er artig å se makten bli avkledd. Av seg selv. Herlig.

Rustad, høyrefolk og Assange

Document.no sin Rustad er igjen på «krigsstien» mot Assange, fordi han og Wikileaks angivelig skal ha gjort at verden blir mer lukket.

En bestemt politisk falang ønsker å gjøre Julian Assange til martyr for ytringsfrihet. Men han er no such thing. Assange er en politisk aktivist med et klart antiamerikansk program. Det har han selv skrevet i artikler fra noen år tilbake.

Første bud er selvsagt å hoste opp ctrl+c fra Palin og gjengen der sine kommentarer, for så å ta en enkel oversettelse av det som skrives. Assange kan gjerne være antiamerikansk, det er dog ingen funksjon overhode på Wikileaks som fenomen. Da Wikileaks ikke selv aktivt innhenter dokumentasjon. Men er en passiv enhet som skjuler varslere. Altså fungerer Wikileaks som en proxy.

Som Wikileaks selv skriver;

WikiLeaks is a not-for-profit media organisation. Our goal is to bring important news and information to the public. We provide an innovative, secure and anonymous way for sources to leak information to our journalists (our electronic drop box).

Altså må Assange sin antiamerikanerisme være avhengige av andre som er antiamerikanske for å tilfredsstille sin egen. Og med Rustad mani på «de stygge og ekle venstrefolkene som ønsker islam» så faller vel det en smule dårlig. En ekstrem antiamerikaner som passivt venter at andre skal gjøre jobben?

I stedet for en åpenhetsapostel minner han mer om Blofeld i James Bond-filmene: en stormannsgal mann med betydelig talent som ønsker å bli verdenshersker. Blofeld utfordrer systemet, og er clever. Men alle de tusenvis av telegrammene Wikileaks sitter på, vil garantere et helt annet resultat enn det postulerte.

Vel, det vet Rustad like lite som Assange selvsagt. En kan jo håpe at Rustad f.eks leser rapporten fra konsulatet i Jeddah (09JEDDAH443) der stygge onde muslimer går totalt bananas. Rustad kan bli en liten Blofeld selv.

For det første bruker Assange dokumentene som et utpressingsmiddel og som middel til å få maksimal oppmerksomhet. Han holder en hel verden i age: Hittil er bare en brøkdel av dokumentene offentliggjort, igår var det snakk om rundt 1.000 og det er altså 250.000 i alt. I dag sa den islandske talsmannen at de kom til å publisere avslørende info om store kommersielle selskaper en gang på nyåret. Wikileaks spiller et så høyt spill at de er dømt til å tape.

At Rustad håper at Wikileaks taper er så, men fenomenet har nå blitt til. Akkurat som Rustad selv poengterer, og en del av disse personene følger nå markedstanken og er i startgropen for å opprette noe ala Wikileaks. Så tapet som Rustad så høyt ønsker ser ut kun til dermed å være for Assange personlig. Ikke fenomenet.

En kan spørre seg hvorfor de regulære avishusene er villige til å bruke Wikileaks som kilde. En grunn kan selvsagt være at aviser ikke vil gi slipp på muligheten, øke markedsandeler osv. Men en annen grunn kan også være et resultat av Plame-affæren, der Rustad sin allierte avslørte en CIA-agent. Riktignok gikk avisene ikke først med på å si hvem som var kilden for lekkasjen. Men etter en liten stund i fengselet gikk prinsippene av båten. Potensielle varslere fikk dermed se i Usa at avisene ikke var intressert å beskytte sine kilder når det gikk på bunnlinjen løs, med sterkt press fra føderale myndigheter.

Dermed oppstår situasjonen at tjenester ala Wikileaks er blitt en nødvendighet. Statsmaktene er villige til å gå langt for å kontrollere avisene, som tradisjonelt har kommet med sine små drypp fra maktens korridorer. Denne gangen er det en masselekkasje fra et system som er sårbart, sambandstjenesten. Det er en smule underlig at en militær person, også skal ha tilgang til diplomatisk samband.

Den langsiktige konsekvensen blir at systemet blir mer lukket, men det blir ikke mindre mektig eller effektivt av den grunn. Wikileaks-kuppet er av slike dimensjoner at det må få konsekvenser for hvordan info flyter innen systemet og hvem som har tilgang.

Det blir mer lukket for en periode. Å lukke et system har kun sin verdi om informasjonen flyter dit den skal, til riktig tid. Dette fungerer selvsagt ikke i den virkelige verden. Så om tider og stunder må amerikanerne som alle andre velge; la informasjon flyte noenlunde fritt, eller stramme inn. Fordelene og ulempene med de forskjellige synspunktene er mange og innfløkte for begge systemer.

I den venstreliberale optikken er det en motsetning mellom personvern og statens interesser. Venstresiden har laget et verdisystem der personvern henger sammen med åpenhet og størst mulig informasjonsfrihet. Men Assanges digitale kupp, som er på linje med Ocean’s 11-filmene hvor helten stjeler banken foran øynene på eierne, er så dristig at det blir selfdefeating. Han viser at sikkerhet og trygghet er avhengig av hemmelighold. Hvis alt blir offentlig, blir mange eksponert, og noen vil være i fare. Også enkeltpersoner.

Vel, informasjonsfrihet har flere sider ved seg. Nemlig at staten og en innbygger ikke er noen likeverdige partnere. Det bør være opplagt. Dermed oppstod avisene som en korreksjon til staten. Avisene sin funksjon, og dermed Rustad sin bakgrunn, er å titte staten i kortene. Rustad høres egentlig ut som en AP-politiker her, der staten aldri tar feil, staten er alltid uklanderlig. Wikileaks retter vel opp noe av den tanken. Selv om Rustad taktisk mener noe annet. Det tar vel ikke lang tid før det er noe motsatt som kommer fra kleptopølsene hans. Eller vent…..det har jo skjedd allerede;

http://www.document.no/2010/12/pst-mistet-kontrollen/
http://www.document.no/2010/12/janne-kristiansen-stanset-avtale-med-usa/

Hykleriet er selvsagt ravende artig.

Consider the case of a 75-year-old dentist in Los Angeles, Hossein Vahedi. According to one of the confidential cables released by WikiLeaks, Dr. Vahedi, a U.S. citizen, returned to Iran in 2008 to visit his parents’ graves. Authorities confiscated his passport because his sons worked as concert promoters for Persian pop singers in the U.S. who had criticized the theocracy.

The cable reported that Dr. Vahedi decided to escape by horseback over the mountains of western Iran and into Turkey. He trained by hiking the hills above Tehran. He took extra heart medication. But when he fell off his horse, he was injured and nearly froze. When he made it to Turkey, the U.S. Embassy intervened to stop him being sent back to Iran.

“This is very bad for my family,” Dr. Vahedi told the New York Daily News on being told about the leak of the cable naming him and describing his exploits. Tehran has a new excuse to target his relatives in Iran. “How could this be printed?”

Assange synes å være en stormannsgal person som hverken bryr seg om sikkerheten til mennesker eller stater.

Kan så være, selv om man idioterklærer regimet i Iran litt vel mye, da de selv i denne teksten var klar over personen siden de tross alt intervenerte ovenfor ham. Og det gale iranske styret er da rimelig klar over hvem som er hans slektninger. Det kan enhver bahai fortelle om. Men merkverdig at Rustad ikke kommer med standardplaten sin; hvorfor dro denne muslimen (antar det, kan være ateist, bahai for min del) tilbake til et land han har flyktet fra? Det må jo bety at han kan flytte tilbake. Osv osv.

At Assange/Wikileaks kommer til å gjøre feil. Utvilsomt. Men de har iallefall gjort noe som minsker dette, nemlig hastigheten. Ved å ikke dumpe alt i en fil ut på engang har man altså sjansen til å gå bedre inn å sensurere navn til mennesker som kan frykte for sine liv. Men det er jo noe Rustad selvsagt allerede har kritisert. Hastigheten er for langsom, ergo er Assange antiamerikaner. Også et moment som Rustad påpeker er at nå blir systemet med lukket fordi lekkasjene har oppstått. Vel, for informanter til Usa burde det egentlig allerede vært mer lukket. 3 millioner mennesker hadde tilgang til informasjon om informanter i felt. Hei og hå for en sikkerhet for andre menneskers liv og helse amerikanerne her har utvist.

Så lenge Wikileaks hadde lekket hvordan amerikanerne river av seg håret over PST og Ap så er Rustad lykkelig. Ellers av tiden er Rustad en liten diktatoraspirant.

DLD og Wikileaks

Tenk deg at DLD blir en virklighet. Lagringstiden utvides. Og «kriminalitetbekjempelse» som kan nyttiggjøre seg arkivene senkes til kriminalitet som er langt mindre alvorlig enn det som var planen; terror. Og med tanke på hvordan amerikanske myndigheter oppfører seg for tiden der de advarer feks universitetsstundenter å gå inn på wikileaks sine sider, og siden det amerikanske samfunnet skal være toppen av kransekaken når det gjelder sivilisert verden så skal det ikke så veldig stor konspiratorisk tankerekke å skjønne at DLD også kan brukes til å overvåke de som går inn på wikileaks.

Det eneste som trenger å skje hvis DLD er implimentert er at den lovgivende forsamling (her EU sitt byråkrati) å definere wikileaks som terror(gruppe), noe en del gjør allerede.

Nødvendig lesning 1
Nødvendig lesning 2

Assange, en serieforbryter!

Nå som Julian Assange er anklaget for;

  • 1 voldtekt
  • 3 tilfeller av seksuell tvang
  • 1 tilfelle av tvang

Da kan man spørre seg om følgende; hvor sannsynlig er det at en mann som er i offentlighetens lys etter å ha lekket store mengder dokumenter angående Irak og den største supermakten i verden blir en serieseksualforbryter?
Selv om irakdokumentene ble lekket etter de angivelige hendelsene så var amerikanerne fullstendig klar over at det ville skje. Blant annet med arrestasjonen av Manning i mai 2010.

Spesielt blir det også at mannen ikke har en slik tidligere historie, iallefall som ikke er kjent.

Kokkvold på bærtur?

Kokkvold lar seg intervjue av aftenposten.no i forbindelse med wikileaks og deres cablegate.

Kokkvold synes det er betryggende at New York Times og de andre har fått anledning til å gjennomgå dokumentene. Og han ser gode journalistiske grunner til å videreformidle en del av opplysningene – for eksempel om USAs overvåking av FN-ledelsen og om arabiske lands oppfordring til å bombe Iran.

Nå er det strengt tatt ikke noen nyhet at mange arabiske land har Iran langt ned i halsen, og ser helst at landet skulle blitt pulverisert. Men slike opplysninger kan jo bringe med seg døde og skadede i fremtidige handlinger, om man vet hva toppene i KSA har sagt. Ikke det at presteregimet i Iran hadde trodd noe annet. Derfra spinner Kokkvold videre;

Men han minner også om diplomati er et alternativ til krig og konflikt. Og han synes mediene bør ha gode grunner dersom de vil videreformidle informasjon som kan være ødeleggende for internasjonalt diplomati.

Kremt. Ja. For å føkke opp mer i MØ enn det allerede er, er jo ikke ødeleggende.

Merkverdig logikk Kokkvold spinner opp med. Hadde han stått på at avisene selv må bruke sin redaksjonelle rett til å vurdere informasjon, som kan skade liv og helse, så har han jo helt rett. Men det virker som det kun gjelder når det er statsmakten som er den skadelidende at Kokkvold drar frem den trommen.

Wikileaks – KSA Vs Iran

Wikileaks.org har nå gått bananas med diplomatposten til amerikanerne. Og det som nå har kommet fra mediene er igjen det overfladiske. Som f.eks at Saudi-Arabia ikke liker Iran. Vel, om man ikke visste dette og har en smule interesse for midtøsten så har man et problem, KSA vil gå på knærne til Jerusalem om Iran skulle få kapasiteten. De vil gråte, true og klappe for at IDF angriper. Selvsagt ikke åpenlyst.

Nå starter selvsagt bortforklaringene til de mer høyreorienterte, f.eks hos Document.no for at det ikke er så viktig osv, men et nytt ord er lært; diplomatporno.