Egypt, halvjøde og homo

Trykk bilde for artikkel.

Og svaret til Omar Sharif Jr er selvsagt et rungende nei. Om han har livet kjært vel å merke. Halvt jødisk hadde nok islamistene klart å svelge, men homser klarer de ikke. Hvis de ikke er under 10.

Egypts damer

Etter videoen av kvinnen som ble banket opp av det egyptiske militæret,som gladelig beviser selvsagt at «muslimske plagg» ikke akkurat er noe skjold for overgrep., kom jeg over et herlig bilde.

Feminisme i Egypt

bloggen hennes
Avisnotat

En ny arabisk morgen – for Usa

Demonstranter og frigitte borgere i Benghazi (AFP/Patrick Baz)

Obama arvet en finanskrise av enorme dimensjoner, to kriger, et oljeutslipp som svartnet store deler av den amerikanske drømmen om «easy oil». Nå kommer Bush Jr sitt Greater Middle East Initiative tilbake som en slegge. Bush sin tanke om demokrati i MØ var en edel tanke, men akk så feilkonstruert. Midtøsten er i flammer. I Tunisia og Egypt er det allerede blitt omveltninger. Libya er så og si sikker å bli med i den rekken som tredje kvinne. I Jemen,Bahrain,Oman, Jordan, Mauritania, Djiboti og Marokko er det antiregjeringsdemonstrasjoner. Det rører på seg i Kuwait og Saudi-Arabia. Og i Egypt og Tunisia begynner det å bli varmt igjen.

Obama er da i et dilemma sett fra sitt eget ståsted. De kan umulig spå fremtiden og utkomme av det som skjer. Og siden hykleriet har hengt ved Usa sin inntreden i MØ så lenge, så varsomhet er noe det amerikanske UD sikkert tar mange kurs i for tiden. Usa danser på en syltynn line for tiden. Men deres interesser er de samme; energitilgang, markedstilgang og Israel.

Så hva kan Usa gjøre for tiden? Ikke meget egentlig. Militæret er strekt ut, og skulle det strekkes ut mer sitter det noen rabiate tullinger i Vest-Pakistan som er mer enn klar nok til å erte den amerikanske militærmakt. Samtidig som Iran sikkert vil røre på seg ved å posisjonere seg. Samtidig er Usa ikke i posisjon til å betale ut med sjekker. De sjekkene må godkjennes i Bejing og de har sikkert sin egen agenda. Så til syvende og sist står det da dermed to ting igjen;

1. Palestina
Det finnes ingen annen vei utenom. Obama må starte å jobbe med israelerne angående palestinernes situasjon. Å preke demokrati og samtidig sitte stille i den konflikten de kanskje kan gjøre mest, er ikke det mest gunstige. Araberne og israelerne vet utmerket godt hva amerikanerne vil gjøre om de settes på prøve. Og gunsten vinneren får utnyttes.

2. Den historiske ide der amerikanerne er frihetselskende
Siden militærmakten er strekt, så det er vanskelig å bruke rå makt. Samtidig når økonomien heller er laber for tiden så kan retorikken vise vei. Det amerikanske politiske liv elsker å snakke om frihet. Om en får vekk de værste republikanerne som garantert vil forkludre noe slikt vil kanskje Usa ha et fortrinn i neste MØ-steg. Dog, de startet kjeitete under Egyptdemonstrasjonene.

Religion og deres bidrag til ironien

Så søtt, så ironisk. (Bildet er tatt fra London)

Fremtidens største «Ooooh Cock!»

Db.no bringer Israels bekymring for det som skjer i Egypt, ikke helt uten grunn at Israel er bekymret. For uten Mubarak og Egypt kunne ikke Israel egentlig hatt Gaza under total omringing. Den lille grensesnutten mot Sinai ville vært som et elderado av et marked. Våpen, mat, sprit, røyk og personer hadde krysset grensen frem og tilbake.

Men med følgende spåkule kan et scenario være;
– Mubarakregimet faller, og en mer Israelkritisk linje vil med tiden oppstå.
– Om ikke full åpning vil Egypt se mer igjennom fingrene hva som forsvinner over grensegangen Rafah
– Hamas øker igjen sine kapasiteter og dermed makt
– Fatah har mistet siste rest av støtte pga lekkasjene den siste tiden, og dermed rekker ikke statsministeren å erklære staten Palestina som de har brukt så mye ressurser å bygge opp med fredelige midler, men også pga Israels noe rimelige overlegne og nedlatende holdning ovenfor Fatah ved at de defacto fikk igjennom alt de pekte på.

Resultatet av den forvokste bebeken Israel vil forstå at de misset muligheten nok engang, vil de uttrykke et stort «oh cock».

Israel tar seg en nargila/hookah sammen med Hamas

Storpolitikken blomstrer igjen på nytt i midtøsten etter en konvoi sitt møte med en vegg. Egypt har åpnet grensene mot Gaza, selv om styret skulle gjerne sett Hamas forsvinne som dugg i solen. Saudi-Arabia og Jordan holder munnen lukket, forståelig nok siden de har en felles fiende sammen med Israel i Iran. Og Iran blomstrer opp med nye krumspring etter å ha vært ute av mediebildet for en stund. Iallefall de vestlige mediene.