Mannehateren Hilde E. Restad

Mannehateren, og førsteamanuensis, Hilde E. Restad har gått ut med bravur angående sitt hat mot menn. Som en klassisk rasist. Så skal menn «halshugges» ved en påstand. Og påstand er selvsagt et bevis for at menn hater kvinner. Men Restad skal ha for det at hun på elegant vis går inn i fundementalismens rekker.

Dette er hva hun skrev på sin blogg;


UVa, voldtekt og «fraternities»

Siden Rolling Stone publiserte en artikkel om en påstått gruppevoldtekt på mitt universitet – University of Virginia – og det hovedpersonen i artikkelen mente var totalt manglende oppfølging fra universitetets side, har hele UVa-samfunnet eksplodert. Eksplosjonen har vært karakterisert av skuffelse, heller enn sjokk. Dessverre er det ikke mange jeg kjenner fra min tid ved UVa som er særlig skjokkert over dette. Ikke misforstå – det er grunnleggende og sjellsettende sjokkerende å lese artikkelens beskrivelse av hendelsene. Men det som ikke er sjokkerende, er at det skjedde. Det er heller ikke sjokkerende at universitetet har vist seg ikke å være nevneverdig interessert i å følge opp saken eller studenten som overlevde angrepet.

Dette er en tragisk sak (gruppevoldtekt) som er knyttet sammen med en større og veldig komplisert sak (hvordan universiteter i USA takler seksuelle overgrip og vold mot kvinner, noe som henger sammen med finansiering av universiteter/presisje og rykter til universiteter, samt lovverk som pålegger universiteter å takle slike saker). Jeg kan ikke gi en detaljert forklaring av alle aspektene her.

Men la meg si et par ting. UVa er et såkalt «public ivy», noe som betyr at det er et offentlig universitet, men at det tilbyr et akademisk nivå, «stjerneforelesere» samt andre faktorer som skoletradisjoner som er på lik linje med de såkalte Ivy League universitetene, bare til en billigere pris. Berkeley er et annet universitet som havner i denne kategorien. Er det noe UVa har, så er det historie og skoletradisjoner. Universitetet ble grunnlagt av USAs tredje president og forfatter av Uavhengighetserklæringen, Thomas Jeffersen. Monticello, Jeffersons berømte hjem, ligger på en åsside med utsikt over Charlottesville og universitetet. Både Monticello og UVa er på UNESCOs verdensarvliste. Midt på universitetsområde ligger Jeffersons egen «academic village» – rom og hus i gamle mursteinsbygninger med peis i hvert bosted for professorer og studenter tett i tett som en ramme på hver side av «the lawn» – det store gressområdet foran Rotundaen, som Jefferson hadde modelert etter Pantheon i Roma.

Studentene som går på UVa blir veldig raskt engasjerte i historien og tradisjonene – og stolte over å være en del av en gammel, ærverdig institusjon. En av de mer fascinerende tradisjonene er for eksempel de hemmelige foreningene («secret societies») som det hviskes om rundt de gamle mursteinshjørnene, men som ingen vet noe sikkert om. Min mann fikk for eksempel en gang en pris for undervisning av en av de hemmelige foreningene ved navn «Seven Society». Han fikk beskjed via en anonym person om å møte opp i et av de gamle husene ved «the lawn», hvor han møtte andre prismottagere til en middag der de satt sammen og ble servert middag uten at noen fra Seven Society viste seg (det gjør de aldri). Merkelig, mystisk og underlig tiltrekkende.

Men hva har alt dette å gjøre med artikkelen i Rolling Stone? Artikkelen gir oss et innblikk i hvor galt det kan gå når det å hegne om historie, tradisjoner, prestisje og rykte går foran det å ta vare på elever. Den viser hvor galt det blir når et universitet har slik ståltro på sine egne tradisjoner, normer og måter å gjøre ting på at man får et system for å takle seksuelle overgrep som ser ut til å tjene overgriper mer enn overlevende.

Ikke minst så handler artikkelen om såkalte «fraternities«. Dette er en tradisjon som går tilbake til 1776 og ble startet ved College of William and Mary, for øvrig universitetet som Jefferson selv gikk ved. «Frats» er meget omstridte i USA, og blir kritisert for å være ekskluderende riksmannsklubber som sikrer privilegium og nettverk fra generasjon til generasjon i et heller utagerende mikrokosmos i det videre universitetsmiljøet. Min venn Will Umphres, som jeg studerte til doktorgrad i statsvitenskap sammens med ved UVa, skrev følgende på sin Facebook-side da Rolling Stone artikkelen ble publisert (gjengitt her med hans tillatelse):

 
«…eliminating the greek system will not eliminate rape or sexual violence. However … at UVA and similar elite schools, I believe it will help mitigate it. At UVA, where young white men feel for the first time the full effect of the privileges of race, wealth, and power, fraternities provide a venue that encourages the worst abuses of their privilege. Frats are part of the school, but not responsible to the school, except in the most technical sense. They are largely unsupervised, unless something truly egregious gets made public. They have a deep, institutionalized culture of exceptionalism and superiority (a lot like the US) that prevents any level of critical thinking or reflection. Similarly, their exclusivity and insularity foster a defensive herd mentality that makes them highly resistant to outside critique. Moreover, the service and community functions of frats are a joke. Other organizations provide better service. Residential colleges and the like generate a much more valuabe, inclusive sense of community. Ultimately, you have a bunch of 18 year old kids with money and privilege, in a system that adds nothing to the larger community and which actively resists the development of the kind of critical thinking and growth that is key to an liberal arts education. Frats, in this context and in this day and age, serve principally as a venue for irresponsible men to indulge their baser instincts, sometimes while wearing a costume, sometimes while wearing a tie. Violence against women is a natural and nearly inevitable byproduct of this.»
 
Ved UVa har man i realiteten segregerte frats. Der er hvite frats og der er svarte frats. At UVa – som ble grunnlagt av en slaveeier, ble okkupert av Nordstatshæren under borgerkrigen, har umerkede slavegraver rundt omkring på universitetsområdet og har vært en magnet for rike, hvite sørstatsfamiler – skulle ha en utfordring med hensyn til hvitt privilegium er da alldeles ikke overraskende. Og gitt denne gruppens pengemakt (donasjoner) samt involvering i universitetets liv (for eksempel ved fenomenet «legacies» – at man sender sine barn der man selv gikk) så forstår man at det er vanskelig for universiteter av en slik type som UVa å skulle røske opp i makt, penger, tradisjoner og privilegium.
 
Når en studine gjengvoldtas på et fraterity og de rundt henne ser ut til å være mer bekymret over sine egne omdømmer enn noe annet, da forstår man at UVa – og beviselig mange andre universiteter i USA – har et grunnleggende problem som er nært knyttet til historie, tradisjon, normer og kultur. Det er ikke så enkelt som at man kan forby frats og voldtekt forsvinner. Eller at man alltid bare henviser til politiet og lar de ta saken. Dette er et samfunnsproblem med komplekse årsaker (holdninger, maktstrukturer og tradisjoner) og komplekse løsninger (det at man ikke nødvendigvis bare henviser studenter til politiet, for eksempel, henger også sammen med at rettsystemet ikke har vist seg flink nok til å dømme voldtektsmenn og ofte fører til en retraumatisering av overlevende).
 
Som et minisamfunn må UVa og andre universiteter derfor søke helhetlige løsninger som ikke behandler hendelsen som ble beskrevet i Rolling Stone som en engangsforeteelse som noen holdningsendringsplakater kan fikse. Vold mot kvinner er et samfunnsproblem, og må tas like alvorlig som andre grunnleggende samfunnsproblemer, som for eksempel rasisme. UVa tok – etter sin sørstatshistorie – store grep for å bli et godt universitet for svarte amerikanere og har vært et av de universitetene i USA med høyest andel svarte studenter som uteksamineres. Jeg håper inderlig like store grep vil tas for å forhindre og takle seksuelle overgrep og vold mot kvinner.


Og slik kan altså fundementalistene i akademia så elegant artikulere sitt hat mot menn i særdeleshet, og skulle de være så uheldig å være hvite i tillegg. Da er man dobbelskyldig. Svarte er så heldig at de bare er skyldige, ved sin blotte eksistens.

Reklamer

Falske anklager ikke en realitet?

Standardsvar: enkelttilfelle. Liveleakkilde.

Er det forskjell på tårer? Krokodilletårer og ekte tårer

Er noen tårer mer oppriktig enn andre? Ja vil mange kanskje si, og Grande i Venstre har grått sine tårer i det siste. Og de fleste har falt for dem. Men, glem fasaden. Det er en politiker vi har med å gjøre.

Begge har altså visst at det har vært tafsing før. Begge visste at noen har klaget på oppførsel. Og begge gråter i ettertid. Grande tar altså en Jensen, mens Larsen tok en Søviknes. Men mediene hyller Grande for stort lederskap. Ironien sluttet ikke på 90-tallet altså.

La oss gjette; resultatet blir det samme. Uavhengig om det faktisk var en voldtekt eller ei. Men Grande vinner iallefall medietekkekonkurransen. Undertegnende gratulerer.

Eskil Pedersen – om solidaritet

En solidaritetsoppfordring

Klart jeg kan, så fort man også klemmer inn en oppfordring om å hjelpe andre i nød.

EP Twitter

Idiotiets vinnervilje – Etterdønninger av voldtektsrapporten

Anja Emilie Kruse og Anne Bitsch klasker til med en kommentar i Aftenposten som viser til en stor del av problemet med voldtektsdebatten. Nemlig troen på at det hele er svart/hvitt

Av straffelovens §192b fremgår det klart at man ikke kan ha seksuell omgang med noen som på grunn av bevisstløshet eller rus ikke kan motsette seg handlingen. §42 slår fast at man ikke skal ta hensyn til at gjerningspersoner på grunn av selvforskyldt rus begår kriminelle handlinger. Hvis overgripere i fylla ikke er i stand til å forstå rett og galt skal det i prinsippet ikke ha noen betydning i det hele tatt.

For å problematisere det som er skrevet ovenfor kan en godt ta en rykende fersk og dagsakutell sak. Nemlig voldtektsanklagen mot en tv-kjendis, der kvinnen bruker følgende unnskyldning når hun trekker anklagen;

Ifølge hennes forklaring skal hun ha skyldt på at hun var veldig full da hun forklarte seg. Hun skal ha sagt til politiet at hun var veldig trøtt og sliten da hun først forklarte seg, og at hun bare ville hjem. Hun håper også at politifolkene som tok det første avhøret med henne kan bekrefte dette.

Skal Anja og Anne stå like hardt på at «fylla har skylda» ikke er en god unnskyldning?

Og det er nettopp det fenomenet en bør ta inn over seg, at alkohol gjør noe med mennesker. Det er jo derfor folk drikker som regel. Hemninger forsvinner, den logiske sansen likeså og viljen til å være mer utadgåenden når forbausende høyder. Og hvis alkohol ikke har noen retningsbestemmende funksjon i sin kjemiske sammensetning vil det faktisk gjelde begge kjønn. Utrolig nok i følge noen virker det som. Og Pål T Jørgensen, som er personen som ble anklaget for voldtekt er faktisk den svake part her. En anklaget i voldtekt vil bli automatisk tatt inn, og frem med tissen for undersøkelse må han for en anmelder jo ikke voldtekt uten grunn.

Dessuten er det artig hvordan Anja og Anne klarer å definere et ord som kommunikasjon til at det effektivt blir enveis, eller som de skriver;

Noen voldtekter forsvinner – de regnes ikke som virkelige. Noen voldtektsmenn er ikke seksualforbrytere, men «bare» litt dårlige på å kommunisere.

Vel, om man har sex, og ferdige blir mann. Så er det litt sent å påpeke at man egentlig ikke ville. Hvordan skal en slik kommunikasjon foregå ifølge Anja og Anne? Den eneste måten sex kan foregå under slike forhold er at man setter opp en kontrakt før akten starter.

Anja og Anne er ett par idioter. Som forsvarer en holdning om at rettsstaten ikke skal gjelde alle, men forskyves kraftig i retning av en part i en type sak.

Minority Report – Voldtekt i Oslo

Filmen Minority Report fra 2002 handler om en fremtid der man i nåtid kan se hva som skjer av kriminalitet i fremtid. God film, foruten at man sikkert kunne funnet en annen skuespiller enn livmorkakespiseønskede Tom Cruise. Rapporten fra Oslo politidistrikt gir noe av det samme følelsen. Ikke det at politiet har funnet en teknisk duppeditt ala filmen, men noe av konklusjonene bærer preg av at det er ikke «voldtekten» som anmeldes, men hvordan følelsen av den seksuelle kontakt føles i etterkant.

Rapporten er å finne på denne linken som pdf-fil.

Denne posten er en beskjeden kritikk av rapporten, og en sterk kritikk av feministene (da referert til Ap kvinnenettverk, SV, Otter og ikke feminisme i helhet) som påpeker at all skyld er på menn. Det er dog ikke en ensidig kritikk av politiet. De har forsåvidt skrevet en real rapport, selv om man skal være uenig i konklusjoner så er de grunngitt sine påstander og gitt grunnlaget for hvordan de vurderer flere sider og hvordan de kommer frem til den konklusjon de kommer. Selvsagt hiver SV Inga Marte Thorkildsen seg på med konklusjonen med en eneste gang. Om hun har lest rapporten som kom i dag bør trekkes i tvil, f.eks med tanke på hennes fremtreden på
Dagsnytt18 25 mai.

side 17;

Tradisjonelt har det vært vanlig å anslå at mellom 10% til 15% av samtlige tilfeller av privat vold/overgrep anmeldes til politiet. Det er imidlertid grunn til å tro at anmeldelsestilbøyeligheten kan ha endret seg de senere årene.

Altså, problematiseringen av 10% skjer ikke i rapporten, men den gir en merkelig konsekvens om man er villig til å tro de andre konklusjonene rapporten gir. F.eks i bolken på side 21-22. Hvis anmeldelser i etterkant der man plutselig føler at det var voldtekt må taes ut av en slik statistikk om den skal være rettferdig ovenfor de som faktisk har blitt voldtatt.

Side 21-22;

Dette framtrer i avhørene av både de unge kvinnene og mennene og noen ganger synes kvinnene mer grenseløse i sin innstilling enn mennene. Samtidig kan de være mer tilbakeholdne og forsiktigere i den praktiske utøvelsen. Det virker derfor som om ”teknikkene” er mer problematiske i praksis enn det som uttales. Ofte er det da nettopp krenkende opplevelser med disse som ligger til grunn for anmeldelsene. Anmeldelsene synes derfor i en del tilfeller å representere en grensesetting i etterkant opp mot objektgjøringen kvinnen tidligere har gått inn i og til dels selv vært konstituerende av.

Her prøver rapporten seg på en feministisk vri med å frariste indivdet til å ta ansvar for sine egne handlinger. Hvis en med vitende og vilje har lyst til å prøve f.eks BDSM (som rapporten nevner på s 21), med en like uerfaren partner så sier det seg kanskje selv at forventningene ikke står i stil til selve utførelsen. Men det er ikke voldtekt. Og kan aldri bli dette. Og skulle man blande inn rus i BDSM så er jo det et sikkert kort for at det går galt.

Nå sier rapporten at det absolutt ikke alle er i denne kategorien, men rapporten sier noe videre på side 22 som bør fange ens øyne;

I anmeldelsene er språket og beskrivelsene av det seksuelle hendelsesforløpet og rusinntaket i disse tilfellene ofte svært direkte. Det synes derfor som om skamproblematikken spiller en annen og mer beskjeden rolle i dag enn tidligere. Anger opptrer imidlertid i flere saker, gjerne på grunn av konsekvensene den seksuelle forbindelsen kan ha for partnerforholdet man ellers er involvert i. Utroskap synes derfor ennå ikke å være akseptert heller blant de unge. ”Sidesprang” er noe som hemmeligholdes og dekkes over, også i en kultur der gråsonen mellom egen utagerende seksualitet og den andres manipulasjon og tvang begynner å bli uklar. Kombinasjonen av eksperimentell løssluppen seksualitet og samtidige forventninger om trofasthet og stabilt partnerskap, synes konfliktfylt og vanskelig å leve opp til. Dette innebærer imidlertid også at man i enkelte anmeldelser finner historier der voldtektsanklagen kan uttrykke anger og være en måte å dekke til utroskap og fraskrive seg ansvar på.

Nå vil sikkert feministene i Ottar og Ap gå til angrep på ordet løssluppen, men uansett gir bolken et tydelig svar på at falske anmeldelser faktisk eksisterer som et problem. Noe som selvsagt er godt kjent, og gammelt nytt. Men som selvsagt fordekkes, for de mørke aspektene i mennesker ikke eksisterer hos de kvinnelige kjønn. Men, det værste er jo at disse ødelegger totalt for de som faktisk blir voldtatt. Brennpunkt hadde den 24 mai et program om voldtekt, der ei ung jente stod frem og sterkt fortalte sin historie der hun ble utsatt for grov vold og voldtatt av 3 menn. To av de var allerede dømt til lange fengselsstraffer, mens den tredje ventet på dom. Men, for å vise den andre siden, så var det for noen år siden stor ståhei da ei norsk kvinne skulle ha blitt angivelig voldtatt da hun jobbet på Epcotsenteret i Florida. Vel, noen dager etter anmeldelsen var politiet klare med en ny anmeldelse; nemlig mot kvinnen (som navngis i linken) for falsk anmeldelse.

To forskjellige hendelser som bør likestilles etter min mening.

På side 23 gir rapporten et bilde av festvoldtekten med en fiktiv historie, satt sammen av flere faktiske anmeldelser;

En venninnegjeng har vorspiel. De drikker betydelige mengder med øl og vin, noen drikker også sprit. De drar sammen ut på et av utestedene i byens sentrum, hvor de danser, drikker shots og har det gøy. Jenta som anmelder voldtekt kan ikke huske mer enn bruddstykker av kveldens hendelsesforløp fo r øvrig. Hun våkner morgenen etter tett omslynget av en annen person. I halvsøvne tror hun det er kjæresten, men hun oppdager så at dette er en hun ikke kjenner fra før. Hun ligger naken i en fremmed seng, i et fremmed rom. Hun kjenner på kroppen at hun har hatt sex. Hun føler angst over ikke å huske hva som har skjedd og oppsøker en venninne fra dagen før. Sammen blir de enige om at dette bør anmeldes som voldtekt og venninnen blir med til voldtektsmottaket. Han forteller imidlertid under avhøret at han møtte jenta på veien hjem fra byen. De flirter, kysser og snakker sammen. Han likte henne veldig godt. Hun spør om å få være med ham hjem siden hun har kommet bort fra sine venner og ikke har noe sted å overnatte. Ifølge han våkner han i løpet av natta av at hun gjør seksuelle tilnærmelser og de gjennomfører et vaginalt samleie uten tegn til noen protester. Ifølge henne vet hun ikke helt hva som har skjedd, men hun synes ikke det er trolig at hun kunne ønske sex med denne fremmede mannen, som hun i nykter tilstand ikke finner det minste tiltrekkende.

Hvis nå dette er et tifelle som innehar sannhet i seg, noe man kan anta med god begrunnelse så anmeldes en mann ene og alene pga av at kvinnen ikke normalt i edru tilstand fant mannen tiltrekkende. Da er det på tide å lære seg hva alkohol gjør med kropp og sinn.

Tilfellet som eksemplifiseres under kategorien «relasjonsvoldtekt» bærer også et preg av hevn der begge parter over lengre tid ovenfor hverandre ikke setter grenser. Det er spesielt å lese at det inrømmes fra begge parter forhold som taler både mot og for hverandre, og at hovedgrunnen for anmeldelsen er at den ene ønsker å komme videre. Derfor anmeldes det. Side 32 viser at stor andel av disse voldtektene anmeldes i det et forhold er i bruddfasen.

Under rubrikken «Sårbarhetsvoldtekter» (side 24) så forteller politet om en sak der ei voksen kvinne som livnærer seg som prostituert blir voldtatt av en dopet mann. Det bør feministene i Ottar og Ap legge merke til. Den tid da det var lovlig å kjøpe sex av en sexarbeider så kunne denne sexarbeider ta seg til til å vurdere kunden. Den luksusen har hun eller han ikke nå lenger. For kunden er i risiko å bli tatt, og vil fort forsvinne hvis det er noe som føles galt.

Og eksemplet på side 25 under «annet» må man bare riste på hodet. Følgende beskrives;

Hun er aktiv på kontaktsider på Internett. Her etablerer hun vennskap, men også seksuelle forbindelser og avtaler. Hendelsen hun anmelder handler om at hun hadde avtalt en date med en mann på en av sexkontaktsidene. De hadde flirtet og hatt seksuelle rollespill på nettet, men ikke avtalt hva som skulle skje i det virkelige møtet. Etter avtale møttes de i skogen. Uten forutgående ’small talk’ uttrykker han et ønske om å gå rett til det seksuelle, hvilket hun synes er greit nok. Han er da svært besluttsom og under den påfølgende seksualakten er han, ifølge henne, både dominerende og egoistisk. Han gjør ingen forsøk på å tilfredsstille henne. Etter kort tid med for henne ubehagelig sex, får han utløsning. Uten et ord kler han på seg og går. Hun opplever seg krenket og vil anmelde dette som voldtekt sånn at hun kanskje kan forhindre at andre opplever det samme som henne.

Det anmeldes altså for en voldtekt fordi en ikke føler seg tilfredsstilt.

Det som er trist er at voldtekter er en faktisk hendelse, men variasjonene er varierte og betydlige. Det er ingen enkel beskrivelse i verden som feministene foreskriver «nei er et nei». Og hvis ønsket er at menn skal lære seg om kvinners seksualitet, som forsåvidt er en nobel tanke, bør en også huske på at kvinner har et behov for å lære om mannens seksualitet. Og ifølge tabell 8 på side 34 så faller en myte; det er ca 50/50 fordeling på at antatt gjerningsperson er kjent og ukjent. Men en ting er sikkert. Samfunnet kan være sikre på at Ap, Sv og deres våpendragere i ekstremfeminstene vil gjøre at bevisbyrden for å dømmes vil bli enda svakere i fremtiden enn det er i dag. 1 kasse pils til den første som skriver svar her i tråden som mener det motsatte og får rett.

NB! For å understreke så påpekes det;
Igjen må det understrekes at variasjonene innenfor typene av voldtekt er store, og at beskrivelsene over, som gjelder maktmidler og omstendigheter, handler om hva som er typiske, brede trekk i de fornærmedes historier. Vi har også lagt vekt på å få fram det som er de nye dominerende trendene. Dette innebærer at vi for eksempel for de festrelaterte voldtektene også kan finne tilfeller der det ble benyttet fysisk vold , at vi i relasjonsvoldtekter finner forhold som ikke er i oppløsning, overfallsvoldtektene som skjer mot personer som ikke er alkoholpåvirket osv.

Det er flere momenter i rapporten som kommer i andre poster.

Ta din hatt og gå, Gunnar Toresen

Det viser seg nå at mannen som ble kjent da tyrkisk domstol nektet de å forlate Tyrkia med fosterbarn er en pedofil og en voldtektsmann. Det er ironisk i saken at HRS skrev om saken i sin tid, kan ble spennende å se om det kommer en oppfølging på denne. Jeg tviler dog.

Men Gunnar Toresen bør ta sin hatt og gå for følgende hårreisende uttalelse;

– Det foreligger ingen mistanke om at han har begått straffbare eller krenkende handlinger overfor noen fosterbarn, sier Toresen.

Ellers om fosterfaren sa i Tyrkia i 2006;

Fosterfaren ser seg rundt i en hotellobby full av sorgløse turister. Han håper han snart kan sjekke ut.

– Nå får vi la tyrkisk rett si sitt. Men vi drar ikke hjem uten ungene, sier han.

Det kan jeg jo forstå, sine ofre forlater man ikke så lett når man får de på rekke og rad av barnevernet.

Hans navn forresten er Carsten Flo
Og slik ser han ut;

Carsten Flo: Unge førpubertalepike, send dine bilder til meg, Carsten. Som pedofil vil han ha ditt beste i front, alltid.

Og navnet er ikke Benedikte og 23 år.

Kilder på navn; 1,2,3

Strutsens egenskap

Elisabeth Myhre Lie skriver om å vende rådene fra kvinner (og de få menn) over til overgriper. Edel tanke dog. Men særlig realisme er det ikke.

Hvis en kvinne jogger alene klokken 5 om natten, ikke voldta henne
Hvis en kvinne er beruset, ikke voldta henne
Hvis en kvinne går med korte skjørt, ikke voldta henne.
vis en kvinne går alene om natten, ikke voldta henne.
Hvis en kvinne er ruset og i koma, ikke voldta henne.
Hvis en kvinne minner om eksen din som du fortsatt er interessert i, ikke voldta henne.
Hvis en kvinne flørter med deg, men ikke vil gå videre, ikke voldta henne.
Hvis en kvinne sover i sengen sin, ikke voldta henne.
Hvis en kvinne sover i sengen din, ikke voldta henne.
Hvis en kvinne ombestemmer seg mens dere har sex, ikke voldta henne.
Hvis man er en overgriper bryr man seg svært lite om det som står ovenfor

For orginalen; her. Et duplikat av «rapist checklist» dog.

Bring out the scum

Overfallsvoldtektene har tatt seg opp igjen i Oslo. Forrige gang det var oppe så ble det også luftet tanker om at kvinner også må bruke hodet og ikke utsette seg for risiko. Den gangen var det rabalder selvsagt.

Men et artig moment er å se hvem som reagerer på den samme påstanden nå i 2011, som i 2007/8.

Amir Tauqir Chaudhary sier;

Overfallsvoldtekter skjer helt tilfeldig. Offeret kan være en 8-åring, en 18-åring eller en 80-åring, og voldsmannen har på forhånd bestemt seg for handlingen. Samtidig mener jeg at det er slik at noen norske jenter handler i uvitenhet og bør ta mer ansvar selv, i alle fall så lenge vi ikke har konkrete tiltak på plass fra politiet eller rettsvesenet, sier han.

En del overfallsvoldtekter kunne vært unngått dersom jentene hadde oppført seg annerledes, mener Chaudhary.

– Kvinner kan sørge for å ikke overskride sine egne grenser i forbindelse med inntak av alkohol, narkotika eller i å komme i kontakt med fremmede personer. Da forsvinner hemningene, og dette kan føre til at de ender i en situasjon der det nesten er uunngåelig at de blir voldtatt.

I 2007 hadde Hilde Haugsgjerd et innlegg som skapte rabalder;

FIRE KVINNER ble voldtatt eller forsøkt voldtatt i Oslo sist helg, uten at noen gjerningsmann er tatt. Situasjonen er ubehagelig for byens kvinner, i alle fall for unge kvinner som ønsker å kunne gå hjem nattetid eller sent på kveld. Det er på denne tiden av døgnet overfallsvoldtekter skjer. De fire overgrepene i nyttårshelgen skjedde alle etter kl. 01.Slike overfallsvoldtekter med helt ukjente gjerningsmenn er utypiske og sjeldne. Det er blant mannlige bekjente og festdeltagere de fleste potensielle voldtektsforbrytere befinner seg. De aller fleste voldtekter og voldtektsforsøk utføres av en mann kvinnen kjenner, eller som de på forhånd har vært sammen med på nachspiel eller et utested. Men statistikken er en fattig trøst når man hører mannsskritt nærme seg i en stille gate på sen kveldstid. Kvinner som har opplevd slike voldtekter eller voldtektsforsøk, merkes for livet. Og for svært mange kvinner er selve frykten for at de skal bli offer en stor plage.Derfor er det positivt at byrådsleder Erling Lae ikke overlater hele problemet til politiet, men pålegger kommunens etater å sørge for godt opplyste gater og plasser. God belysning kan kanskje virke avskrekkende på potensielle overgripere. Og kan i alle fall bidra til at kvinners frykt for å gå gjennom byen i mørket blir litt mindre. Det største ansvaret for å unngå å bli voldtatt på gaten må dessverre kvinner selv ta. Det kan synes urettferdig og opprørende. Men de mest effektive forebyggende tiltak mot overfallsvoldtekter er det de potensielle ofrene selv som kan sørge for. For det handler om å la være å gå alene gjennom byen nattetid. Om å bruke penger på drosje hjem, om å sørge for å få følge med noen, eller om å gå hjem tidlig nok til at det ennå er folkeliv i gatene. Den som vil være mest mulig sikker på å unngå å bli voldtatt av en ukjent, rår selv over de mest effektive tiltakene.
Mørk statistikk
Ifølge Oslopolitiets statistikk over menn som er anmeldt for voldtekt har to av ti menn bakgrunn fra Midtøsten og like mange bakgrunn fra et afrikansk land. Menn med etnisk, norsk bakgrunn utgjør bare en tredjedel. Statistikken skal tas med en stor klype salt. Den dreier seg om anmelde forhold, ikke om dommer eller etterforskede forhold. Men det er sannsynlig at flyktninger fra kulturer med et annet kvinnesyn og et annet forhold til seksualitet enn det «norske», og som bærer på traumer eller lever ustabilt og ensomt i mannsdominerte miljøer, er overrepresentert blant voldtektsmenn i Oslo. Kulturelle endringer og sosial integrering tar tid. Også derfor er det grunn for kvinner til å unngå å sette seg i situasjoner der man kan bli et potensielt voldtektsoffer.

Da dette skapte rabalder så kan denne videre leses. Men legg nå merke til hva slags argumentasjon de to møter, som er veldig forskjellig. Pluss hvem som er på «hvilken side» av argumentene, som er de samme nå som da.

Edit 8/4; Visepolitimester sier nå omtrent det samme.
Andre kilder fra 2007; 1,2,3

Assange, en serieforbryter!

Nå som Julian Assange er anklaget for;

  • 1 voldtekt
  • 3 tilfeller av seksuell tvang
  • 1 tilfelle av tvang

Da kan man spørre seg om følgende; hvor sannsynlig er det at en mann som er i offentlighetens lys etter å ha lekket store mengder dokumenter angående Irak og den største supermakten i verden blir en serieseksualforbryter?
Selv om irakdokumentene ble lekket etter de angivelige hendelsene så var amerikanerne fullstendig klar over at det ville skje. Blant annet med arrestasjonen av Manning i mai 2010.

Spesielt blir det også at mannen ikke har en slik tidligere historie, iallefall som ikke er kjent.