Hans Rustad, en Stalinløpegutt

Hans Rustad fornekter seg ikke i sitt ønske om et diktatur etter sitt eget hode. Av godt gammelt stalinmerke.

Rustad mener selvsagt at enhver god kommunist er tro til ideen, ikke nasjonalstaten. Det er ideen som er mantraet. Og Rustad innehar den sanne ide. Den ide som demokratiet skal bygges på. Demokrati på Rustadmåten selvsagt.

Nei. Det gjelder andre regler for en supermakt som er vår alliert. USA er ikke Iran eller Russland. Vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon. De norske embetsmennene opptrer som patrioter.

Men i Aftenposten fremstilles de som illojale, som noen som stikker sine oppdragsgivere i ryggen. Man må regne med at deres karriere har fått seg en alvorlig knekk, eller at de i det minste er uskadeliggjort for lang tid.

Oppslaget illustrerer Wikileaks destruktive potensial: Fortrolige samtaler kan få helt andre konsekvenser når de lekkes. Her brukes de som ledd i det politiske spillet.

Vi er tilbake i sporet fra overvåkingssaken: diskrediteringen av USA som en stormakt som blander seg inn i norske forhold. Måten Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes kommenterer avsløringene på, viser at de brukes i det politiske spillet.

Dragnes ser overhodet ikke at det finnes vektige politiske grunner til at norske embetsmenn føler seg tvunget til å uttrykke sin bekymring overfor amerikanske diplomater. Han reduserer det til foul play.

Vær hilset ekte nordmenn. Deres herre er Usa. Og Rustad, i all beskjedenhet.

Stastad Rustad, etterkommer av Nikolai Yezhov

Reklamer

Rustad med hockeyposisjon

om skrevet i flere andre poster så er Document.no/Rustad en herlig kilde for humor fra ytre høyre i norsk tanke/politikkmiljø. Denne gangen er det det en smule paradoksale synet på at norske myndigheter og PST hevder nasjonal suverenitet ovenfor Usa som smerter.

I det ene øyeblikk forsikrer han at Norge og USA har samme syn på terrorbekjempelse. I det neste er han enig med journalistene Kari Tone Sperstad og Hans Henrik Torgersen når de skriver:

Han (Storberget red.) mener den nedlatende holdningen til PST fra amerikansk side ikke lar seg skjule.

– Jeg har vært kjent med at USA har hatt slike synspunkt på PST som fremgår i dokumentet, og det kommer bare sterkere og sterkere til uttrykk. Men i Norge er det norske myndigheter som bestemmer. Politi, påtalemyndighet, Stortinget og regjeringen.

En handling og synet på denne handlingen kan være likt hos de fleste. F.eks drap, de fleste samfunn har et negativt syn på dette. Så kommer «eurekamomentet» for Rustad, eller burde ha kommet, metodene for avstraffing og etterforskning, forebygging osv kan variere fra samfunn til samfunn. Usa er selvsagt mot terror så lenge den ikke foregår mot en selv. Intet nytt under solen i verdenspolitikken der.

Hvordan kan man dra den konklusjon at amerikanerne opptrer “nedlatende”? Kun hvis man har en antiamerikansk holdning. Sett fra et saklig synspunkt er amerikanerne oppriktig bekymret for samarbeidet og norsk sikkerhet

Selvsagt er det nedlatende. Det er selvsagt nedlatende så det suser. Spesielt nedlatende blir det når man også vet at amerikanerne lekket info om saken til mediene. Og hvor oppriktige de er, vel, det vet hverken jeg eller Rustad.

Altså. Ifølge Rustad er Norge under invasjon. Det nasjonale styresettet er under press, og kan overgå til et religiøst tyranni om xx år. Vel, om man tror på noe slikt så for all del. Men det blir noe underlig når andre land presser nasjonen for å utføre handlinger som de mener er riktige. Det er selvsagt en avgivelse av suverenitet, noe Rustad ellers ikke liker.

Dette er dog ikke noe annet enn politisk handel. Rustad er villig til å la seg ta i hockey av hva som helst bare det ikke er en halvmåne i nærheten. Fra den andre siden er f.eks Galtung et annet eksempel på det samme. Samme typen folk, eneste forskjellen er fargen på innerstoffet i jakken.