Kokkvold på bærtur?

Kokkvold lar seg intervjue av aftenposten.no i forbindelse med wikileaks og deres cablegate.

Kokkvold synes det er betryggende at New York Times og de andre har fått anledning til å gjennomgå dokumentene. Og han ser gode journalistiske grunner til å videreformidle en del av opplysningene – for eksempel om USAs overvåking av FN-ledelsen og om arabiske lands oppfordring til å bombe Iran.

Nå er det strengt tatt ikke noen nyhet at mange arabiske land har Iran langt ned i halsen, og ser helst at landet skulle blitt pulverisert. Men slike opplysninger kan jo bringe med seg døde og skadede i fremtidige handlinger, om man vet hva toppene i KSA har sagt. Ikke det at presteregimet i Iran hadde trodd noe annet. Derfra spinner Kokkvold videre;

Men han minner også om diplomati er et alternativ til krig og konflikt. Og han synes mediene bør ha gode grunner dersom de vil videreformidle informasjon som kan være ødeleggende for internasjonalt diplomati.

Kremt. Ja. For å føkke opp mer i MØ enn det allerede er, er jo ikke ødeleggende.

Merkverdig logikk Kokkvold spinner opp med. Hadde han stått på at avisene selv må bruke sin redaksjonelle rett til å vurdere informasjon, som kan skade liv og helse, så har han jo helt rett. Men det virker som det kun gjelder når det er statsmakten som er den skadelidende at Kokkvold drar frem den trommen.

Reklamer

Ytringsfrihet og privatlivets fred

Åsne Seierstad har blitt dømt i første instans. Dommen vil selvsagt bli anket. Men dommen, om den er rett eller ei, tar opp et spennende tema. Kan man ytre alt som blir sagt av det som sies innenfor de fire vegger? Rent prinsippielt må det være slik. Men det er også lov å bruke hodet, noe de fleste også gjør hver eneste dag. De fleste ytrer ikke hva kompiser,venner,samboer,barn,etc sier eller kommer av halvtanker. Og de som gjør det, kan vel tenke seg reaksjonene blir. Jeg vil hevde det har noe med folkeskikk å gjøre.

Les mer fra dette innlegget