Klikk på ei Grung

Trine Grung har med sin gjestebloggide komme å tråkket «skeptikerne» på tærne. HelseHilde har fått bruke Grung sin mediatekke for å få mer oppmerksomhet. Debatten i senere tid har forsåvidt ikke gått så veldig i mot det HelseHilde skriver, men Grung sitt forsvar av å publisere.

På sidelinjen har denne kritikken vært artig å følge med på, noen eksempler;

Fra virrvarr.net;

Oppdatert: Trine Grung har nå også fjernet nesten samtlige av de hundre kommentarene på innlegget. Vi er med andre ord vitne til en svært dårlig håndtering av negativ respons på blogginnlegg. Til dere som har leid inn Grung som PR-konsulent: Slik skal det ikke gjøres.Prinsesse Lea gjorde meg oppmerksom på at problemet ikke er at kommentarene er borte, men at WP får hikke når man runder 100 kommentarer. De er med andre ord lite tilgjengelig for publikum, men ikke slettet.

Etter å ha krevd Grung sitt hode på fat, så slenges jo påstanden om sensur. Ingenting får wannebekritikere til å tilte mer, enn å få brukt sensurstempelet. Da det viste seg at det var en teknisk feil, var det jo meget til unnskyldning ovenfor Grung å finne.

Jeg ser bare en løsning: Slett innlegget, og få skiten av Google før noen får sagt «bufret». Og Trine? Å ta bilde av seg selv med «Oh-oh»-fjes og skrive et innlegg der du gjør narr av «de sjokkerte leserne» er ingen god håndtering kritikk. Å blogge er å være eneansvarlig for hva man publiserer. Det gjelder også gjesteinnlegg.

Jo faktisk. Det er faktisk på kornet, av det virrvarr.net presterer å skrive selv. Når en selv angriper andre for å sensurere, blir det med floskel sagt, et hykleri å kreve det selv. Selv om det menes sleivete. Akkurat som Grung gjør ovenfor de som kritiserer henne.

Arnfinn Pettersen i en kommentar (november 1st, 2010 klokka 11:28);

Du kan ikke ta hensyn til hva fagmiljøet mener? I spørsmål som angår folks helse? Det er muligens det mest uansvarlige jeg har hørt på ganske lenge.

Damen som “inspirerer deg” skriver blant annet: “Kronisk sykdom er en illusjon, en merkevare produsert av dem som selger medisinen som holder deg avhengig av mer medisin.”

Vil du for alvor fortelle det til en diabetiker? Det er ikke bare tøv, det er livsfarlig tøv. Men hva gjør vel det, når du føler det “inspirert”.

Vel, HelseHilde sin kommentar som Pettersen referer til kan selvsagt tolkes mange veier. A.Pettersen velger en. Dog, om han er villig til å spørre noen leger som har et litt mer ydmykende forhold til legemiddel, også helsemyndighetene, så er mange av disse også skeptiske til det evige jaget for en cocktail av medisiner. Bruken av medisiner er ikke et spørsmål som har et svar med to streker. En leges ord er ikke noe en alltid skal ta for god fisk, en del kreftpasienter vil nok nikke annerkjennende til det før de dør.

Alternativ medisin. Mange klikker totalt når en hører de ordene. Og noe med rette selvsagt. Men, alt er selvsagt ikke under «alternativ medisin». Skolemedisinen lever av at den utfordres, at den må sjekke, og dobbelsjekke sine egne funn, og andres funn. Dette er essensielt. Humbug og kvakksalveri er ikke bare forbeholdt «alternativ medisin», men den har like fullt fulgt skolemedisinen i dens historie. Det var kvakksalveri å lobotomere i sin tid, fordi en ikke hadde belegg for det en hevde.

Fredrik E. Nilsen kommenterer i Grung sin blogg (november 1st, 2010 klokka 13:10);

@Turid:

Nei, det er ikke “alt i orden med det også”. Det er farlig, det tar liv hver eneste dag. “Personlige erfaringer” betyr ingen verdens ting når det gjelder metoder for å bli frisk av en sykdom. (Det betyr ikke at hun ikke ble frisk men at det ikke er noen som vet noe som helst om hva hun ble frisk av).

At så mange (særlig kvinner) kjøper dette tøvet er rett og slett farlig. Trine selger jo ellers tøysepulver fra svindleren David Sandoval så det er ikke akkurat overraskende at hun formidler galskapen videre.

Personlige erfaringer betyr ingenting sies det. Anekdotiske bevis altså. Det er forsåvidt feil slutning. Det er konklusjonen (om den gjøres gjeldende på alle fenomener) basert på et enkelt tilfelle som er den logiske feilen. Personlig erfaring sier kun noe om sannhetsgehalten til den som opplevde dette. Den kan være faktisk riktig, eller faktisk feil, noe også Nilsen påpeker. Det er også lurt å tenke over det faktum at personlige erfaringer er et prinsipp som også brukes innen medisinen. Dette er en statistisk kvalitetssjekk. De personlige erfaringene systematiseres og sjekkes for mønstre.
Personlige erfaringer er ingen fare, om man behandler de etter gitte mønstre. Det er jo forsåvidt dette prinsippet også «alternativ medisin» bruker, fordi mennesker ser at alt som er offisielt heller ikke stemmer. Det er denne tvilen de useriøse har som basis for sine forretningsstrategier. Men også her har den offisielle skolemedisin og farmasi sine svin på skogen. Billige «medisiner» som er laget for symptomer som ikke er noe sykdom kun for å tjene inn penger er ikke et ukjent fenomen. Denne karen har mer om det temaet.

Nå skal det sies til slutt at HelseHilde virker rimelig «lost».

Reklamer

Vg sitt syn på ytringsfrihet

Det har nok gått en varm kule hos vg.no etter at butikker i Eidskog nektet å selge avisene en dag. Dermed kommer Versto med følgende kraftsalve;

VGs ansvarlige redaktør, Bernt Olufsen, reagerer skarpt på boikotten av VG.

– Det de gjør seg skyldig i er en grov krenkelse av ytringsfriheten. Det er en total misforståelse av den nyheten som VG i dag formidler. Nyheten om holdningene til norske soldater i Afghanistan har vært grunnlag for flere krisemøter i forsvaret, sier Olufsen til Dagbladet.

Om de misforstår er vel deres sak, det er lov. Det kan hende de ikke misforstår, men at Versto er den som misforstår ytringsfrihet er ganske klar. Ytringsfrihet går to veier. Man skal kunne fritt høre og lese, men også friheten til selv å ikke høre eller lese. Selv om jeg personlig liker den første best, kan jeg ikke tvinge andre til å følge min posisjon.

Enten får Versto lage avtalene mellom vg og butikker, ellers får han klappe igjen. For noen ridder for ytringsfriheten har Versto eller andre ledere av vg.no vel egentlig aldri vært. Det er kun et popord for tiden for mange.

Gooding.no tar frem paradokset som man kan sammenligne, som ikke skjedde for så lenge siden. Vg.no er svært selektiv i hvilken kamp de skal føre for ytringsfriheten. Hadde tenkt å skrive noe selv om paradokset men Gooding har gjort det delvis (etter min mening). Døm selv. Eidskog sin handelstand eller vg.no sin praksis.

Myndighetens skrekk

Reportere uten grenser gikk for noen dager siden ut med et nytt tiltak som skal hjelpe bloggere, reportere og andre for å omgå staters sensur på nettet.

“Never before have there been so many netizens in prison in countries such as China, Vietnam and Iran for expressing their views freely online,” the press freedom organisation added. “Anonymity is becoming more and more important for those who handle sensitive data.”

Reporters Without Borders and the communications security firm XeroBank have formed a partnership in order to make high-speed anonymity services, including encrypted email and web access, available free of charge to those who user the Shelter.

By connecting to XeroBank through a Virtual Private Network (VPN), their traffic is routed across its gigabit backbone network and passes from country to country mixed with tens of thousands of other users, creating a virtually untraceable high-speed anonymity network.

This network will be available not only to users of the Shelter in Paris but also to their contacts anywhere in the world and to all those – above all journalists, bloggers and human rights activists – who have been identified by Reporters Without Borders. They will be able to connect with the XeroBank service by means of access codes and secured, ready-to-use USB flash drives that can be provided on request.

Et godt tiltak. Det skal bli artig å se hvordan norske myndigheter reagerer på et slikt prinsipp, eller andre vestlige regjeringer. Da tatt med hensyn til DLD f.eks.

Guardian har også en artikkel om saken.