Hvordan en feminist bruker vold

En feminist, ofte voldlige, har en egen evne til å påpeke at volden en selv bruker selvsagt kun er et forsvar og intet annet. Og alt annet som tilsier noe annet, er grunnet onde menn.

F.eks forskjellen mellom Adrian Pracon og Louiza Louhibi.

Pracon, som i mediene gir en unnskyldning og påpeker sin egen dumhet. Om den er oppriktig er vanskelig å vite. Men den kommer nå iallefall. Og gjør man noe dumt, så tar man smellen i etterkant. Louhibi derimot påpeker at hun er utsatt for rasisme og dermed er volden rettferdiggjort. En kvinne som forsvarer sin vold, uten at det kommer en korreks fra rikssynsere og «antivold»-fraksjonene i politikken. Virkelig merkelig…eller forsåvidt ikke. For Louiza Louhibi har fått blåmerke på halsen. Etter å ha skreket som ei galning i 20 minutter. Men hun er selvsagt et offer.

– Jeg spyttet på bakken for å vise hvor lite respekt jeg hadde til dørvaktene, ikke ryggen. Igjen blir det nevnt at jeg har slått, men det stemmer ikke. Jeg har kun prøvde å dytte meg unna. Dørvaktene er høyere enn meg, så det er litt spesielt at jeg både skulle ha tatt strupetak og slått dem i ansiktet, sier hun.

Kropssdelene som først fåes når man runder 25 år.

NB! Hematom/blåmerke oppstår veldig mye lettere hos kvinner enn menn, grunnet biologiske faktorer.