La hans blod komme over oss og våre barn

Apologeten Bjørn Are Davidsen sitt utrettelig arbeid for å renvaske kristendommen og skyve ens egen møkk over på andre slår aldri feil. Nå ved Kari Vogt som proxy, i en bloggpost på hans blogg. Utgangspunktet er at Kari Vogt er spurt av en journalist i nettavisen. Hva Kari Vogt har sagt er ikke lett å tolke fra artikkelen på nettavisen, selv om BA Davidsen vet. Iallefall få sitater fra Vogt. Nå skal det sies at Vogt også er en apologet, så Davidsen skal iallefall ikke si at han ikke kjenner rasen.

Men så begynner apologetien;

«Islam/Kristendommen tolererer ikke andre religioner»

En skal først ha i mente, at både Vogt og Davidsen er veldig vestorienterte. Det er lurt å ha i mente at før islams utbredelse var kristendommen delt i flere deler enn den tradisjonelle som både Vogt og Davidsen tenker på.

På sett og vis er dette imidlertid å snu saken på hodet, eller i hvert fall å fremstille den på måter som garantert vil føre til massive misforståelser.

Det som foregikk fra 600-tallet var at araberne erobret områder som hadde vært kristne i atskillig hundre år. I stedet for å massakrere eller tvangsomvende innbyggere, lot erobrerne (som var i klart mindretall) dem få lov til å beholde sin tro, mot at de betalte skatt.

Det er vel å ta hardt i. Her skal det etableres et faktum at f.eks Spania hadde vært kristen i mange århundre. Spørsmålet er hvor mye kan tillegges ordet «atskillig». Kristendommen kom til området med vestgoterne, var kristendom som ikke akkurat står sterkt i dag, eller når vestlig kristendom startet å ta tak. Jødenes stilling under vestgoterne var god når de var arianske, når de ble katolikker derimot så stilte det seg noget annerledes.

Men hva har nå det med saken kan en spørre. Jo, for hele argumentet mot islam er at de ikke tolererer andre religioner. Noe som forsåvidt er helt korrekt. Men det kan ikke være et argument for at andre gjør det. F.eks kristendommen i Spania og deres forhold til jøder før islam kom på tidlig 700-tall.

For mer info om jødenes stilling under vestgoterne her. Som et eksempel;

X. No Jew shall Testify Against a Christian; and Under what Circumstances the Descendants of Jews may Testify.

If he who is convicted of having uttered a falsehood becomes infamous in the sight of all men, with how much more reason should he be excluded from giving testimony who denies the truth of the Divine Faith? Jews, whether baptized or unbaptized, are therefore forbidden to testify against Christians. The descendants of Jews, however, if they are of good morals, and adherents of the Faith, shall be permitted to give evidence among Christians: but not unless their morals and their belief shall be vouched for by either the king, a priest or a judge.
[369]

Dette er selvsagt noe Davidsen holder tett om, fordi formålet er ikke å beskytte en frihet til å tro på eventyr, men forsvare den antatte overlegenheten kristendommen måtte ha. Noe som i seg selv er tåpelig. Så da blir spørsmålet; Tolererer kristendommen andre religioner?

Men, hva da med islam?
Jødenes stilling under islam er forsåvidt ganske lik som under vestgoterne. Først en periode med vesentlig likhet, før det hele ender med massakre. Noe som Davidsen helt korrekt påpeker;

6 000 jøder ble drept i Marokko på 1030-tallet og 4 000 i Granada i 1066. Massakrene blusset opp igjen ved flere anledninger, bl.a. på midten av 1400-tallet i Marokko og det som var igjen av det islamske Spania.

Mange regner også 1066 som slutten på den gyldne tiden for jøder i Spania. Spørsmålet blir da om noen av religionene kan på noen som helst måte hevde sin rett til å si at de tolererer andre religioner?
Og svaret på det; neppe. For 4000 drepte i Granada opp mot oppladningen til det første korstoget. Forskjell? Ikke så veldig meget vil jeg hevde, og man kan ikke hevde at dette var noe nytt innen kristne områder. Det hjalp heller ikke jødene at Spania ble kristen på nytt. Da flyktet mange til Roma (der ordet ghetto bør være kjent for de fleste), og Bysants.

Muligens var denne forhistorien en medvirkende faktor til den tiltagende intoleranse overfor andre trosretninger i Spania, etter gjenerobringen. Sammen med frykten for femtekolonister og ønsket om en sterk og enhetlig stat førte dette til at alle jøder og siden muslimer ble utvist fra Spania på 14- og 1500-tallet.

Men dette var ikke funnet på i farten, som et nytt og enestående tiltak trukket opp av hatten. Forelegget var blant annet muslimske herskeres utvisning av jøder fra Spania ved flere anledninger i århundrene før.

Som vestgoterne før den tid? Eller som de som de kristne rett før den muslimske invasjon?

Hva kan man utlede av slik apologetikk?

Egentlig ikke så meget, foruten at evnen til å vaske seg selv ren gjøres best ved å slenge møkk på andre.
Kari Vogt, og Bjørn Are Davidsen deler dermed førsteplassen. Begge stopper der historien passer best for deres argumentasjon.

Poenget

En kan ikke forsvare sin egen religion ved å påpeke en annens voldelighet.

Kari Vogt som prøver seg på å glemme det skitne under islams svøpe, og Davidsen egenrådige evne til å glemme en setning i Matt27:25. For begge er det viktig å påpeke at andre ikke vet om den sanne betydning av religionen de forsvarer. Akk ja, vil mange si før de ble drept av sine egne «medreligiøse» opp igjennom historien.

Tredje møte i Toledo 594;
XIIII.
Conventus noster hoc canonibus inserendum praecepit, ut Iudeis non liceat christianas habere uxores vel concubinas, neque mancipium christianum in usus proprios comparare, sed et filii qui ex tali coniugio nati sunt adsumendos esse ad baptismum. Nulla officia publica eis iniungantur per quae eis occasio tribuatur poenam christianis inferre. Si qui vero christiani ab eis iudaismo ritu sunt maculati, vel etiam circumcisi non reddito precio, ad libertatem et religionem redeant christianam.

oversatt med Google Translate
Klosteret i kanonene av passe å sette inn i lydighet til dette, ga instruksjoner om at kristne ikke er lovlig for jødene, for å ha koner eller konkubiner, eller kristne i besittelse av sin slave å sammenligne deres eget bruk, men også fra barna som skal være av et slikt ekteskap var født til å bli tatt for å være for å bli vasket. Det er ingen offentlige kontorer tildelt dem ved hjelp av noe som for dem en anledning la det gis straff for kristne bringe inn middag. Hvis noen skal være fra slik at de er farget med rite om jødenes religion, eller ikke er omskåret, gjenopprette til hensynet til betaling, og til frihet av den kristne religion, de kommer tilbake.

Artige kristne historier som ikke er veldig kjente, men som ikke står tilbake for Granada 1066;
Jøder på de Baleariske øyer.
Tripoli 1821
Massakren av latinere
Vestgotere, tiden før invasjonen, se spes nr 16 og 17
Referat fra Toledomøtene (Latin)
Vestgotere og lovverk

Advertisements

Shema Yisrael – צליבת ישו‎

– Hvordan kan hele folket ha vært tilstede for å rope på Jesus død?

Nei si det, det tok kristendommen 2000 år for å forstå det. Men fremdeles, det er et tolkningsspørsmål fremdeles i teologien. Rett og slett fordi kristendommen faller nettopp på Jesus død eller ikke. Og hvordan han døde, er ikke helt uten betydning.

– Hvor mye tillegges vekten av dommen Sanhedrin gir ovenfor Jesus og representasjonen disse har for samfunnet.
– Hvor villig er man til å forklare bibelpassasjer.
– Hvor villig er man til å forklare kirkefedrene på dette punkt, mens man på andre punkt ikke er villig til det.

Matt 27
Da det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus henrettet. 2 De lot ham binde, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.

Matt 27
Jesus for Pilatus
11 Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det,» svarte Jesus. 12 Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. 13 Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» 14 Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret.
15 Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. 16 På den tiden hadde de en beryktet fange som het [Jesus] Barabbas. 17 Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, [Jesus] Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?» 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.
19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.»
20 Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. 21 Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!» 22 «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som én ropte: «Han skal korsfestes!» 23 Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»
24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» 25 Og hele forsamlingen svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn.»
26 Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.

Nå kan en selvsagt argumentere for at dette er en invitt til romerne om å være snille/greie og omvende seg til kristendommen. Men jødene, etter teksten å dømme anklages rimelig i fellesskap.

Mark 15
Jesus for Pilatus
Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, lot de Jesus binde, førte ham bort og overga ham til Pilatus.
2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» 3 Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. 4 Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» 5 Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.
6 Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. 7 En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. 8 Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, 9 svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» 10 For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. 11 Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. 12 Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» 13 «Korsfest ham!» skrek de tilbake. 14 Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» 15 Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet.

Fremdeles rimelig klart hvor man legger den egentlige avgjørelsen hen.

Luk 23
Jesus for Pilatus
23
Hele forsamlingen brøt nå opp og førte ham til Pilatus. 2 Der begynte de å anklage ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt på avveier: Han vil hindre at vi betaler skatt til keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, altså konge.» 3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det,» svarte Jesus. 4 Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.» 5 Men de sto på sitt og sa: «Han hisser opp folket i hele Judea med sin lære. Han begynte i Galilea og er kommet helt hit.»
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, 7 og da han fikk vite at han hørte inn under domsmakten til Herodes, sendte han Jesus over til ham, for også Herodes var i Jerusalem i de dagene.

For Herodes
8 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. 9 Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. 10 Overprestene og de skriftlærde sto der også og kom med sterke anklager mot ham. 11 Herodes viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine. Han la en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

Pilatus feller dommen
13 Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket 14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15 Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. 16 Jeg vil derfor la ham piske og så løslate ham.» 17 [Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.] 18 Da ropte de alle som én: «Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!» 19 – Barabbas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord.
20 Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21 Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!» 22 For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham piske og så løslate ham.» 23 Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og ropene deres fikk overtaket.
24 Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde. 25 Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje.

Igjen de oversnille romerne, og de onde stygge tradisjonelle jødene.

Joh 18
Jesus for Pilatus
28 Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet. 29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?» 30 De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» 31 «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.» 32 Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide.
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» 36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge,» svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. 39 Men dere har den skikk at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» 40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.

Joh 19
Pilatus grep nå Jesus og lot ham piske. 2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham. 3 Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet. 4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»
5 Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: «Se det mennesket!» 6 Men da overprestene og mennene deres fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.» 7 Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»
8 Da Pilatus hørte dette, ble han enda reddere. 9 Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar. 10 «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?» 11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» 12 Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
Jesus blir dømt
13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. 14 Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!» 15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren,» sa overprestene. 16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes.

Så når paven sier at det ikke er noe hold å holde et helt folkeslag for skyld, med tanke på det skrevne i bibelen så må en altså definere alle de utsnittene over som kun en del av noe. Da sier man egentlig at 2000 år har tatt feil. Men de har nok rett nå.

Teologiprofessor Halvor Moxnes ved Universitetet i Oslo opplyser til Aftenposten.no at forskere lenge har vært enige om at evangelienes beretninger om korsfestelsen av Jesus er polemiske, og ikke historisk korrekte.

Dette kom også fram under Andre Vatikankonsil i 1965. Likevel mener Moxnes det er viktig at paven tar for seg temaet i boken.

– Forskerne har lenge vært enige om at jødene ikke var skyld i korsfestelsen, men innholdet har ikke nådd ut til folk flest. Derfor er det veldig viktig at det er paven som skriver dette, sier han.

Nettopp. Om de er polemiske eller ikke så skal man vanskelig å unngå det som har vært historisk tolkning. En nytolkning gjør ikke tvetydigheten særlig bedre.

1 Thess 2.
13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror. 14 For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som tilhører Kristus Jesus. Dere har måttet tåle det samme fra egne landsmenn som de har måttet tåle fra jødene, 15 de som drepte Herren Jesus og profetene, og som forfulgte oss. De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot. 16 For de hindrer oss i å tale til hedningene slik at de kan bli frelst, og slik fyller de opp med synd på synd. Men vreden har til sist nådd dem.

*Kremt*
Hvordan skal man tolke Paulus her? Bortforklare Paulus sin betydning for kristendommen?

My people, what have I done to you? How have I offended you? Answer me!
I led you out of Egypt, from slavery to freedom, but you led your Saviour to the cross.
Holy is God!
Holy is God!
Holy and strong!
Holy and strong!
Holy immortal One, have mercy on us.
Holy immortal One, have mercy on us.

For your sake I scourged your captors and their firstborn sons, but you brought your scourges down on me.
My people, what have I done to you? How have I offended you? Answer me!
I led you from slavery to freedom and drowned your captors in the sea, but you handed me over to your high priests.
My people . . . .

Det kan selvsagt hjelpe på fremtidig kristen jødehat, men tekstene og basisen for kristendommen vil for alltid være der. En anklagelse at folket ikke igjenkjente sin «frelser/konge» ligger i bunn. Som paven selv skriver;

«Now we must ask: Who exactly were Jesus’ accusers? Who insisted that he be condemned to death?» the pope wrote. He noted that the Gospel of St. John says simply it was «the Jews.»

«But John’s use of this expression does not in any way indicate — as the modern reader might suppose — the people of Israel in general, even less is it ‘racist’ in character. After all, John himself was ethnically a Jew, as were Jesus and all his followers,» he said.

Nettopp. Og hele kristendommen er bygget på at en skal annerkjenne Jesus som frelseren. Om en gjør det er en kristen, og hvis ikke….jøde. I denne settingen. Min tolkning, og kristendommens 2000 år tolkning er like god som den paven og forskere går god for i dag. Fordi tvetydigheten kan tolkes i alle retninger.

Gelius, du er den mannlige Jesabel

Vel, i følge de mer konservative folk innenfor religionen kristendommen er han det. Nå har jeg heller ikke lest boka til Gelius, så der jeg føler jeg må ha lest for å forstå kritikken til Ottesen vil jeg påpeke dette. Denne posten er ikke et forsvar av Gelius, presten Gelius bryr meg svært lite. Men det er et angrep på Ottesen som i verdidebatt.no/vl.no skriver følgende;

Gelius idylliserer overgrep
Innlegg
Publisert 30. oktober Innlegg

Med boken «Sex i Bibelen» har Einar Gelius gitt biskop Ole Christian Kvarme tre gode grunner for å fjerne ham som prest. Mest alvorlig er sokneprestens ekstreme bibeltolkninger.

Smak litt på ordet; ekstreme tolkninger. Det er selvsagt en taktikk for å sette merkelappen «kjetter» på en person som har en annen tolkning. For første bud, noe alle kristne vet om med tanke på historien, er at tolkningen og krigen om tolkningen (bokstavelig) av bibelen har eksistert så lenge boken har eksistert. Å være kjetter, vil blant de som er konservative, bety at man snakker usant om gud. Og som mange definerer heller vassent er jo bibelen skrevet av gud, ergo må man altså vite gud sin sanne tolkning.
Det skaper jo flotte dilemmaer for de som bruker 2 sekunder med tankekraft;

Hvis gud er allmektig, hvorfor skrive en tekst som åpner for tvil om mening.

Kanskje et trivielt spørsmål for de som ikke tror, inkludert meg, men det vil være et dypt alvorlig problem for en troende som hevder at han/hun vet hvordan en skal tolke. For spørsmålet som stilles er da; hva slags informasjon er det den troende har som ikke en troende har, eller en annerledestroende har?
Svaret som må avgis har fra den som mener å inneha den sanne tro, er at gud har en direktelinje til dem, og ikke de «andre».

Ergo har man noe som er kalt Jerusalemsyndromet.

Boken til Einar Gelius har skapt mye debatt, men de fleste har kommentert boken uten å ha lest den. Langt på vei er det Dagbladets presentasjon av boken, der mye handlet om sokneprestens ekstreme utlevering av eget sexliv, som har styrt ordskiftet. Gelius har forsvart seg selv med at boken handler mer om Bibelen enn egne erfaringer. Det gjør dessverre ikke boken mindre ekstrem.

Her er jeg forsåvidt enig med Ottesen. Med tanke på at Gelius ikke er den første til å legge merke til de mer suspekte versene så kan jeg kalle det ekstremt. Først og fremst ikke Gelius sin bruk av disse, men at de faktisk er å finne i en bok man mener er basis for «god moral».

Jeg vil gjerne at prester presenterer sex som noe positivt. Det er dypt problematisk hvis sex først og fremst forbindes med skam og skyld. Boken til Einar Gelius er imidlertid alt annet enn frigjørende. Etter å ha lest boken, har jeg tre tunge innvendinger som tilsier at Gelius bør slutte som prest:

Først en liten latter, så et litt alvorlig blikk som spør; «når har religion noen gang hatt et positivt syn på sex hvis det ikke var i forplantingsøyemed, og t.o.m hatt sterke meninger om hvordan det hele skulle te seg?»

For det første forkaster Einar Gelius kjernen i det kristne budskapet – budskapet om tilgivelse for synd. Han skriver mye om den svenske filmen «Så som i himlen», der en prestekone sier: «Gud tilgir ikke, for han har aldri fordømt». Gelius siterer begeistret uttalelsen.

Gelius beveger seg her selvsagt på linen for kjetteri, fordi det han gjør er å betvile at noen mennesker faktisk har kontakt med gud. Slikt kan selvsagt ikke foregå ustraffet fra de samme troende. Men ja, Gelius tar dermed opp noe som er det mest avskyelig med kristendommen spesielt. Evnen til å kaste skyld på alle andre/alt annet enn den som selv har utført en handling.

Prester i Den norske kirke lover å forkynne i pakt med Bibelen og den lutherske bekjennelse. Jeg er klar over at det er stor uenighet om hva dette innebærer i praksis. Men Gelius går lenger enn de fleste når han hevder at Bibelen først og fremst må leses som et kunstverk og inneholder flere motstridende teologier. Om kirkens bekjennelser sier han: «Er gamle bekjennelser egnet til å tolke dagens virkelighet? Jeg stiller meg sterkt tvilende til det».

At bibelen inneholder motstridende teologier er vel rimelig opplagt. Et titt på antall kristne foreninger og kirker stadfester det punktet. For å ikke gå totalt vekk i detaljer kan man kun se på de store retningene; romersk katolsk, protestantisme, gresk-ortodoks, orientalsk-ortodokse.

Disse fire har store teologiske forskjeller seg i mellom. F.eks synet på jesus. Var han gudommelig og menneske i ett? Ikke alle mener så.

Bekjennelsene, den lutherske, er ikke å finne i bibelen. Så Gelius tar opp et vesentlig moment som Ottesen finner hardt å svelge. DNK har fem bekjennelser;

– Den apostoliske
– Den nicenske
– Den athanasianske trosbekjennelse,
– Den augsburgske bekjennelse av 1530 (Confessio Augustana)
– Luthers lille katekisme.

Ingen av disse har noen referanse direkte fra bibelen.

For det andre idylliserer Einar Gelius seksuelle overgrep. Selv om han stempler noen tekster som er «reaksjonære», og tar eksplisitt avstand fra seksuell vold, dyresex og kvinneundertrykkelse, er han alt annet enn konsekvent. Gelius skriver for eksempel at det er helt greit å bli stimulert seksuelt av fortellingen fra Sodoma av Gomorra – en fortelling som altså handler om at en gruppe menn forlanger sex med gjestene til Lot.

Artig å nevne Sodoma og Gomrra, samtidig som man nevner at man forherliger overgrep, mens man glemmer «resten» av historien. Kristendommen fordømmer homofili herfra fordi Lot nekter menn å voldta sine gjester, så langt så godt, men at Lot mener de kan voldta døtrene går helt fint. Merkverdig ikke sant?

Første mosebok kap 194 Men før de hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hver eneste mann, og omringet huset. 5 De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!»
6 Lot gikk da ut i døren til dem, stengte den etter seg 7 og sa: «Kjære brødre, gjør ikke en slik ugjerning! 8 Jeg har jo to døtre som ingen mann har vært nær. La meg sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere lyster. Men disse mennene må dere ikke gjøre noe, siden de har funnet ly under mitt tak!»

De jødiske tradisjoner, misjna, legger heller ikke vekt på voldtektsplanene, opplagt nok for voldtekt i seg selv anses ikke som galt, siden Lot mer enn gjerne lar døtrene bli voldtatt. Misjna fokuserer på gjestfriheten, eller mangel på sådann. Og andre tema som f.eks økonomiske synder, blasfemi, og årelating.

Særlig når Gelius snakker om kong David er han på ville veier. Det er ikke nødvendig med stor kulturell kompetanse for å forstå at Davids utroskap med Batseba handler om overgrep: En mektig konge befaler en gift kvinne om å komme til sitt palass. Dette er også perspektivet når Natan refser David (2 Samuel 12). For Gelius handler derimot fortellingen om «å bli forelsket i og kåt på en annen manns kvinne», og han påstår at de to har sex «med en gjensidig lidenskap». Selv er han visstnok blitt «forført av en moderne Batseba».

Fortellingen om Batseba, og Davids andre kvinnehistorier, bruker Gelius til å advare mot «å fordømme i møte med andre menneskers livsform og seksualitet». Oppfordringen er ubegripelig i lys av at Bibelen på det sterkeste fordømmer Davids utroskap. Men Gelius har latt seg pirre av Batseba, slik han også inspireres av haremet til perserkongen Xerxes. Han finner også polygamiet fascinerende. Vel kan sjalusi mellom hustruene kan være problematisk, men han peker også på fordeler ved en slik livsform, og mener alle mennesker muligens «er polygame av natur». Gelius mener også «seriemonogamiet som en livsform» bør drøftes som en mulighet.

Bibelen fordømmer David ved å drepe den ene sønnen til Batseba og David. Så mye for den. Det andre barnet til paret blir hvem i senere fortellinger? Salomo. Ikke akkurat en ikke-person i den bibelske fortelling. Og fordømmelsen, som skjer gjennom Natan, er ikke så hard, at ved Davids dødsleie så kommer Natan tilbake og forteller om Adonja (Davids fjerde sønn) sin konspirasjon, og at han dermed gjør Salomon til konge. Fordømmelsen er kortsiktig ser man.

Polygame av natur, er vel også noe Ottesen mener. Det kan man forsåvidt ta ut i fra synet om sex og ekteskap Ottesen innehar. Ottesen sitt syn på sex, er at det skal kun foregå i et ekteskap. Og ekteskapspakten er en monogamipakt. En kristen ektepakt blir rimelig unødvendig fra et seksuelt perspektiv hvis menneskene allerede er monogame.

Gelius radbrekker også andre bibelfortellinger. Når han etterlyser kristne som snakker «om seksuell lyst og glede», trekker han frem Potifars kone. Etter å ha mislyktes med å forføre Josef, beskylder hun ham for voldtekt og får ham fengslet. Istedenfor å ta avstand fra løgn og maktmisbruk, kaller Gelius kvinnen for «en sterk kvinne». Deretter siterer han den malende advarselen i Ordspråkene 7 mot en prostituert kvinne og mener teksten handler om «en kvinne som tar initiativ til sex».

Her mangler det antakelig en sammenheng Gelius skriver historien i. At historien om konen (mulig Zuleikha) til Potifar er av seksuell karakter er dog ikke vanskelig å se. Dama vil ha hankypanky, men får det ikke.

Bibelbruken til Einar Gelius er gjennomgående useriøs. Oppfordringen «Drikk av din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde!» blir til «urinfetisjisme» – uten forbehold.

Her er hele forresten;

Hold deg unna annen manns kone!
5
Min sønn, gi akt på min visdom,
vend øret til den innsikt jeg har.
2 Så kan du ta vare på gode råd
og vokte på kunnskapen når du taler.
3 Fremmed kvinne har honning på leppen,
hennes tunge er glattere enn olje.
4 Men til sist blir hun besk som malurt
og kvass som et tveegget sverd.
5 Hennes fottrinn fører til døden,
til dødsriket går hennes skritt.
6 Hun akter ikke på livets vei,
hun går seg bort, men merker det ikke.
7 Så hør på meg, mine barn,
vik ikke av fra de ord jeg taler!
8 Hold deg unna annen manns kone,
kom ikke nær hennes dør!
9 Ellers må du gi
din ungdoms kraft til andre,
dine beste år til en nådeløs herre.
10 Andre får mette seg av det du eier,
det du vant med ditt strev,
går til fremmedes hus.
11 Da må du stønne i din siste stund,
når din kropp og ditt hold tæres bort,
12 og si: «Hvordan kunne jeg hate tukt
og ikke bry meg om å bli refset!
13 Jeg hørte ikke på dem som underviste meg,
lyttet ikke til mine læreres ord.
14 Det hadde nesten gått ille med meg
da folket var samlet til ting.»
15 Drikk av din egen brønn,
rennende vann fra din egen kilde!

16 La ikke dine kilder renne ut på gaten,
dine bekker flyte på plasser og torg!
17 Du skal ha dem helt for deg selv
og ikke dele dem med andre.
18 Da skal din kilde være velsignet.
Gled deg over din ungdoms hustru,
19 den elskelige hind, den yndige gasell!
Fryd deg alltid ved hennes barm,
la hennes kjærlighet stadig beruse deg!
20 Hvorfor, min sønn, vil du la deg beruse
av en annen manns kone,
hvorfor ta fremmed kvinne i favn?
21 Herren ser hvor mannen går,
gir akt på de spor han følger.
22 Den gudløse fanges av sin egen udåd,
hans synder holder ham fast som snarer.
23 Han må dø av mangel på tukt,
i sin store dårskap går han til grunne.

Dikt av seksuell karakter rimelig opplagt.

I 1 Mosebok 26,8 står det at Abimelek «fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka». Det betyr visst at de to «tar seg tid til å elske sammen». Når Rut legger seg ved føttene til Boas, og får oppfordringen: «Bli bare liggende til i morgen tidlig!», leser Gelius setningen slik: «Her var det ingenting å vente på! Het og heftig sex ble praktisert lenge før ekteskapet var inngått mellom de to».

Kjærtegne er et definisjonsspørsmål. Mange tenker selvsagt på kos,klapp og klem. Men det kan selvsagt også bety det Gelius sikter til om man finner bruken av ord som pule og knulle litt vel saftige. Mange veier til Rom. Gelius har selvsagt heller ingen dekning for sin tolkning, like lite som Ottesen har. Det er en meningsforskjell altså. Og dermed, som alltid i religiøse miljøer, krangler man om hvem som har «mest kontakt med den rette tro, som gitt av gud».

For det tredje røper Einar Gelius at han selv velger å leve stikk i strid med kristen seksualmoral. Gelius er i dag ikke gift. Men i bokens innledning takker han en kvinne som han kaller «Solstrålen» for å ha gitt ham «verdens deiligste sex» i forbindelse med boken.

Og gud har ikke straffet ham enda Ottesen? Jeg antar at du er dypt skuffet.

I tillegg anbefaler han porno. Han skriver om gruppesex, og har ingen innvendinger så lenge «det opprinnelige parforholdet» ikke blir truet. Rådet hans er å invitere med en fremmed, for da blir det «gruppesex for sexens skyld alene». Når Gelius skriver om tradisjonell kristen seksualmoral, og kristne miljøer som anbefaler mennesker å vente med sex til ekteskapet, er han usedvanlig kritisk: «Jeg er ikke i tvil om at det er nettopp slike holdninger som skaper grobunn for den seksualiteten som blir forkludret, og som kan ende med overgrep og misbruk».

Nå er det nok rimelig klart for de som lever i denne verden at seksualitet ikke er bundet opp i en religiøs ektepakt. Om man tar en titt på seksuelt frustrerte menn i KSA kan man forstå at det synet må løsrives. Eventuelt «tilbakefallsprosenten» på de latterlige «vi venter til ekteskapet» som er populært i Usa. Det forkludrer mennesker, fordi mennesker er biologiske vesner med hormoner.

Jeg vet ikke om det er juridisk mulig å si opp Einar Gelius. Men biskop Ole Christian Kvarme bør i det minste oppfordre Gelius til å slutte som snarest prest. For hans siste bok er ikke annet enn et forvirrende og ekstremt angrep på kristen seksualetikk.

«Presten» Ottesen har selvsagt den korrekte. Artig med religiøse som hevder å sin direktelinje til forfatterene. Men man kan jo håpe at Ottesen engang, faktisk tør å diskutere Sodoma og Gomorra med en jødisk troende. Hvem har rett mon tro?

Men å sparke Gelius må da være den enkleste sak i verden, når man innehar den absolutte sannhet i tolkningen av tekst, siden man har direktekontakt med «sjefen».

Alle bibelsitater hentet fra bibel.no/siste versjon. Og allerede da har man nok teologiske forskjeller siden en del av den konservative typen ikke finner seg i den versjonen. Herlig suppe selvsagt.