Hvordan en feminist bruker vold

En feminist, ofte voldlige, har en egen evne til å påpeke at volden en selv bruker selvsagt kun er et forsvar og intet annet. Og alt annet som tilsier noe annet, er grunnet onde menn.

F.eks forskjellen mellom Adrian Pracon og Louiza Louhibi.

Pracon, som i mediene gir en unnskyldning og påpeker sin egen dumhet. Om den er oppriktig er vanskelig å vite. Men den kommer nå iallefall. Og gjør man noe dumt, så tar man smellen i etterkant. Louhibi derimot påpeker at hun er utsatt for rasisme og dermed er volden rettferdiggjort. En kvinne som forsvarer sin vold, uten at det kommer en korreks fra rikssynsere og «antivold»-fraksjonene i politikken. Virkelig merkelig…eller forsåvidt ikke. For Louiza Louhibi har fått blåmerke på halsen. Etter å ha skreket som ei galning i 20 minutter. Men hun er selvsagt et offer.

– Jeg spyttet på bakken for å vise hvor lite respekt jeg hadde til dørvaktene, ikke ryggen. Igjen blir det nevnt at jeg har slått, men det stemmer ikke. Jeg har kun prøvde å dytte meg unna. Dørvaktene er høyere enn meg, så det er litt spesielt at jeg både skulle ha tatt strupetak og slått dem i ansiktet, sier hun.

Kropssdelene som først fåes når man runder 25 år.

NB! Hematom/blåmerke oppstår veldig mye lettere hos kvinner enn menn, grunnet biologiske faktorer.

Reklamer

Adrian Pracon, mer voksen en hele det samlede norske pressekorps

Hans syn på multikultur er ekstremt, men ved åpenhet vil demokratiet få mer makt til å behandle hans syn, sier Pracon til VG Nett.

Kan selvsagt stå alene, for det han sier er så rett så rett. Pressen og det offisielle Norge sin behandling av ABB har tatt en form der man anser den samlede befolkning som en gjeng barnehageunger, der pressen er tantene/onklene som skal beskytte barna for alt det stygge og slemme. Spørsmålet pressen/samfunnet (tantene/onklene) da må stille seg er hva skjer når barna finner ut at deres meninger kanskje ikke stemmer helt i hop med sine egne tanker.

– Det Breivik mener burde ikke feies bort. Og det burde vært mulig for alle å høre på dette nå, sier han om massemorderens opplesning av sin nedskrevne tale, som nylig er avsluttet i sal 250 i Oslo tingrett.

En forklaring retten sa nei til å kringkaste.

Breivik sa i retten at skrivet var hans forklaringer og argumentasjon for hvorfor han gjennomførte 22. juli-terroren.

Pracon mener Breivik må få slippe til med sitt syn, og at hans ekstreme meninger må komme fram i lyset og debatteres, istedenfor å tvinges bort.

– Vi har fortsatt ikke lært av konsekvensene ved mangel på åpenhet, når vi kaller det han sa for propaganda og talerør, når dette er et syn. Det er ekstremt, men dog et syn. Han sier selv at det han gjorde var nødvendig for å bli hørt. Nå er alle verdens medier og øyner rettet mot ham. Jeg sier ikke at 22. juli kunne vært unngått med mer åpenhet, men nå er det for sent å ta tyren ved hornene.

Og det samfunnet/presse har nå gjort er å lage mange åpne hull til fremtidens argumentasjon. En skulle nesten tro at man gjorde det med vilje slik at «ekspertkommentatorene» skal ha nok jobb i fremtiden slik at de kan tolke det som hendte for alle andre. For barna. For sannheten er det kun pressen som kan håndtere.

Hva er det pressen er redd for? At folk skulle finne ut at ABB er rablende gal, og som fortjener det den tidligere meddommer Indrebø så sant skrev 23 juli? Eller at det samlede norske folk plutselig ved å høre ABB skulle bli som han?

Vil retten liksom bli mindre inhabil ved at de kaster ut Indrebø? Isåfall lever man i glassverden. ABB er forhåndsdømt, selvsagt. Poenget med rettssaken er ikke rettferdighet, hverken for ofrene eller samfunnet. Rettssaken har kun en misjon. Forhindre tilløp til uoverenstemmelser over hva som har skjedd, både 22 juli, og hvordan oppgjøret foregikk.

Man burde kanskje lært av Israel da de hadde rettssak mot Adolf Eichmann. Som da gikk direkte på tv. (For fullstendige dokumenter fra rettssaken, eksempel på usensurert tvsending)

Det er rimelig spesielt å se en ung mann, som har sett døden i tre ganger på kort tid snakke om ytringsfrihet med større tyngde enn de fleste andre. Og vi har en presse som leier inn leppelesere for å tolke ABB for det norske samfunnet. Galskapen er komplett.