Den gang Heikki Holmås og feministbevegelsen så 40.000 horer


Da Tyskland skulle arrangere VM i fotball i 2006 advarte Heikki Holmås mot vm-arrangøren sin tilretteleggelse for prostitusjon. Det var ikke måte på hva slags «brakkebybordeller» som poppet opp, rundt omkring de tyske byer. Karita Bekkemellem og Kristin Halvorsen var selvsagt også raskt på pletten.

Resultatet, etter storstilte politiaksjoner over hele Tyskland; 5, 4 kvinner og 1 mann som man antok kunne være offer for «trafficking» og som hadde fotball-vm som begrunnelse (pdf,side 5). Og selv om tyskerne er viden kjent for effektivitet så var det nok ikke det som var grunnen til det magre resultatet.

I en tid der fenomenet har kommet opp i dagslyset med fornyet styrke så er det spesielt, i en debatt der filmen Lilja-4ever blir ansett som en dokumentar, selv om regissøren sier rett ut at undersøkelse av historien som ligger bak var det så som så med. Han leste iallefall avisen.

Per definisjon ser ikke jeg på prostitusjon som utnytting. Det er høyst alvorlig for de som er utsatt for de, men jeg er opptatt av at de menneskene som lever oppe i dette skal bli møtt med likeverd, respekt og forståelse for den situasjonen man er oppe i, utdyper Forsberg overfor NRK.no.

De kvinner, menn og transpersoner som jobber som sexarbeidere, er også mennesker. De er ikke offre, de er stolte mennesker. Og det er samfunnets plikt, og ikke minst tvingende nødvendighet for samfunnets samvittighet at man møter da disse med tilsvarende respekt som de ber om. Men som samfunnet ikke gir. For, ved å kriminalisere skjer følgende;
– volden stiger
– prisene presses ned
– usikkerheten til sexarbeiderene øker

Da er det faktisk plikten til samfunnet som står igjen. Og den plikten går til at samfunnet må lage strukturer for de som faktisk er sexarbeidere skal kunne føle en trygghet, og en følelse av at samfunnet uansett hva de enn måtte velge videre i livet faktisk mener at deres ve og vel er noe en har i tankene. Idag så er det ikke slik fordi livsgrunnlaget, kunden, er pr def kriminell. Og etter Hoksrud, der selv gode gamle og staute Janne W. ikke nevner et navn, trodde man virkelig da at sexarbeidere ville rømme til hjelpetiltakene som var skrevet på glanset papir? Sexarbeidere har opplevd redningskvinner/menn før. De er like smilende og hjelpsomme som før, i tale vel og merke. For, sexarbeidere vet utmerket godt hva som ville skje, kvinner i «karriere» vil trykke de enda mer ned.

Et slik eksempel dukket opp på våren 2011, da Marit Nybakk med følge i Ap sitt kvinnenettverk mente at Prosenteret (som faktisk driver oppsøkende virksomhet) ble truet med nedleggelse hvis de ikke satte som krav ovenfor sexarbeidere at de måtte slutte før de kunne få hjelp. Og tiltak har sexarbeiderene også hørt om før, det faller som regel ganske pladedask også som før. Men da roper Ottar om «bedre tiltak», og penger får de. Penger slik at de kan dra til København for å danne kontakter, var et av hovedmomentene i hjelpetiltakene.

Dette vet selvsagt «fienden» (dvs prosenteret,pion og sexarbeidere) til kvinnenettverket i Ap og Otter m/like. De har sett det før, de vet eksakt hvordan det går.

Det de burde, om «hjelperne» hadde hatt en smule respekt for seg selv, og ikke minst sexarbeiderene hadde vært pronto å følge New Zealand sitt eksempel som har dette som mål for sin lovgivning;

(a) safeguards the human rights of sex workers and protects them from exploitation;
(b) promotes the welfare and occupational health and safety of sex workers;
(c) is conducive to public health;
(d) prohibits the use in prostitution of persons under 18 years of age;
(e) implements certain other related reforms.

Men å sikre kvinner,menn og transpersoner et verdig liv, der de selv tar avgjørelser over sine liv. Nei, det blir ikke før om 100 år her i landet. Hvor mange «reddede» sexarbeidere Marit Nybakk da kan ha på sitt glanset papir på Løvebakken vil nok være like mange fingre som hun bruker mot sexarbeidere.

Dette er alt samfunnet har å gi sexarbeidere

Og angående de 40.000 horene og ditto kunder som Holmås så for åpen dag;

De to hevder også at det finnes rolige perioder på luksusbordellene. Fotball-VM, OL, skoleferier og vinteren er eksempler på rolige perioder. Men stort sett ruller pengene inn til kvinnene.

Moralen er da som følger; gi menn sport, før de går til sexarbeiderene.

Advertisements

2 Responses to Den gang Heikki Holmås og feministbevegelsen så 40.000 horer

  1. Tilbaketråkk: Menn som hater kvinner og omvendt « Norskgoy's Blog

  2. Moralismen er der. I Hoksrud-saken var det noen som utnyttet den moralismen til å vippe internt populære Hoksrud, en av populistlinjens tyngste talsmenn, ut av FrPs sentralstyre.

    Taper egentlig FrP på TV2s jakt eller vinner de sympati? Noen hadde uansett mye å vinne på å få bort Hoksrud fra FrPs sentralstyre akkurat nå.

    Mer: http://norskeforhold.bloggnorge.com/2011/09/22/kampen-om-makt-hvem-varslet-tv2/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: