Ingen gode svar – Nils Christie


Nils Christie er ingen dum mann, men han tar dundrende feil på at straff faktisk har en nytte. Det er til nytte i saker som er så grove, at de aller fleste med litt empati vil hevde at verdien til den utøvende voldspersonen skal ha noe vekt på straffen.

Kan aldri gjengjeldes. Anders Behring Breivik trer inn i eliteserien blant redslenes utøvere innen vår kulturkrets. Adolf Eichmann tok livet av millioner, men på en måte fjernere fra det hele. Han gjorde det ikke selv, satt på kontor og administrerte utryddelsen. Behring Breivik skjøt, langsomt, systematisk.

Hva han har gjort, kan aldri gjengjeldes. Skulle han bli ført til galgen 76 ganger, men først hengt den 77. gang? Det er en katastrofe det som er skjedd, en katastrofe som bare kan møtes ved å holde fast på grunnverdiene i det norske samfunnet. Svikter vi dem, har Behring Breivik fått til noe.

NC starter selvsagt med en forsøk som skal treffe våres følelser for empati. Skal vi føre ABB til galgen 76 ganger, nei, 1 gang holder forsåvidt. Bør Nils Christie felle en tåre om f.eks ABB ble dømt til døden og henrettet? Felte han en tåre i 1962 da Eichmann ble hengt? Og hvis han gjorde, felte han 6 millioner tårer, en for hvert offer for Eichmann sitt kontorarbeid i RSHA Amt IVb4?

Man kan si meget om dødsstraff, men en kan ikke si uten blygsel at ABB fortjener å leve, ei heller at Eichmann ikke fortjente sin dødsstraff. For med hvilken rett har NC, jeg eller andre å si unnskyld på vegne av de ABB drepte eller Eichmann sendte i døden? Jeg har iallefall ingen rett til det, ei heller bør NC ha det.

Hva skal vi da gjøre, ved de verste av handlinger? Massedrap, gjentatte voldtekter, mishandling, forræderi?

Det finnes ingen gode svar.

Det er klart at samfunnet må reagere, ellers var det intet samfunn. Men ved de grusomste av handlinger, der ser vi også straffens hjelpeløshet klarere enn ellers. Vi kan ikke gjengjelde likt med likt, det må bli noe mindre. Og for å finne standarder for dette noe mindre, må vi vel søke hjelp i gammeldagse begrensende verdier som barmhjertighet og nåde.

Engang var han en liten gutt, trolig som gutter flest. Så gikk noe etter hvert forferdelig galt. Det er bare fordummende å operere med monsterbilder. «Den onde» treffer heller ikke. Handlingene kan kalles onde, men mannen selv? Forvirret og skakkjørt i sitt samfunnsbilde. Jålete i sin fremtredelsesform, latterlig i sin selvhevdelse, – og farlig i sin tro på at hans mål var så storslagent at alle andre hensyn kunne settes til side.

Det finnes faktisk et veldig godt svar på spørsmålet NC stiller. Livstidsstraff. Og da helt til personen dør. Siden dødsstraff har en tendens til å også sende uskyldige i døden, så er livstid i fengsel en helt utmerket straff for mordere, og andre som skader andre mennesker til det ugjenkjennelige. Om ABB gikk samme teite snekkerbukse som meg som liten hjelper strengt tatt ikke ofrene? Noen av de gikk sikkert i den samme teite snekkerbuksa som ABB og jeg gikk i når vi var små. Men faktumet er da at ABB er en morder, den drepte er død, og jeg har ikke drept noen. Eneste fellesnevneren er altså snekkerbuksa. Ikke kan jeg unnskylde ABB på vegne av den drepte. Men det jeg vet, er hvis jeg var den drepte så hadde jeg ønsket ABB død og begravet. Iallefall livstid uten noen som helst mulighet til å slippe ut. Eller, kanskje når kreften er så spredd at det er snakk om måneder eller dager. Men ikke en dag før.

Følgende kommer noen eksempler fra lagmannsretten der §233 er med i domsavsigelsen;

En 27-årig svensk statsborger, etnisk somalier, ble kjent skyldig i drapsforsøk, trusler og vold. Under innkreving av narkotikagjeld gikk han til angrep på en amfetaminmisbruker som også er etnisk somalier. Voldbruken var massiv, med slag, spark og bruk at en hammer eller kubein som slagvåpen mot hodet dels da fornærmede lå forsvarsløs på bakken. Siktede forlot åstedet ute å bry seg om at fornærmede ble liggende igjen med livstruende hodeskader. For dette forholdet og øvrige tiltaleposter om trusler og vold, utmålte lagmannsretten en fengselsstraff på 5 år og 6 måneder. Oppreisningserstatning ble idømt med 150 000 kroner.

Slag, spark, hammer/kubein av den massive typen gir altså 5,5 år i fengsel. Hammer mot hode gir som ofte mottaker store problemer med å være et normalt menneske igjen.

En mann i midten av 50-årene begikk grov voldtekt, legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter og frihetsberøvelse overfor en 45 år gammel kvinne. En medtiltalt som var til stede i leiligheten ble frifunnet av lagretten, men fikk utmålt en samfunnsstraff for andre forhold, bl.a. for legemsbeskadigelse. Voldtekten var gjennomført på et bad ved at en dusjslange ble ført inn i anus og skjeden mens varmt vann ble påsatt. Hensikten var ikke seksuelt motivert. Mannen mente at kvinnen hadde gjemt narkotika og/eller penger i kroppens hulrom og ville spyle det ut. Kvinnen ble på badet også slått med et kosteskaft forskjellige steder på kroppen. Kvinnen besvimte som følge av handlingene. Noe senere ble hun stukket med en skrutrekker og slått på kroppen med flatsiden av en øks hvilket førte til stikkskade, blåmerker med mer. Hun ble dessuten holdt frihetsberøvet i en periode på minst 2-3 timer etter voldtekten på badet. Straffen ble satt til fengsel i 5 ½ år. Det ble lagt noe vekt på at saken var blitt noe gammel og at dette ikke skyldes tiltalte.

Skrutrekker, kosteskaft, øks, slange med varmt vann opp i rompa. Det gir 5,5 år fengsel. En kan jo tenke seg hvordan det er å gå på do for denne kvinnen i ettertiden. Enorme smerter er vel en liten del av beskrivelsen.

Et drap under særdeles skjerpende omstendigheter er sensurert. Men det jeg egentlig vil høre er at NC, og hans like, si at det er faktisk deres rett og plikt til å gi tilgivelse på vegne av den døde? For det er tilgivelse det egentlig er, når man lar en morder slippe med 15 år. Eller en voldsperson slippe med 5.5 år.

Om vi umenneskeliggjør Behring Breivik som det onde monster, forsvinner han fra oss. Han forsvinner som noe vi må lære oss å beskytte oss imot, noe vi ikke må skape grobunn for gjennom barndom, skole og voksent liv, eller ved å godta samfunnsformer som gjør at vi stadig kommer fjernere fra hverandre og derved ser hverandre mindre som hele mennesker. Behring Breivik er en av oss, det er det forferdende i situasjonen, og samtidig det umistelige.

For min del har jeg ingen problem med å kalle ABB ond. Eichmann også faktisk. Ghaddafi også. Hitler, Stalin, Pol Pot, Mao og til de nevnte personene i eksemplene fra Lagmannsretten. NC, og hans like, kan gjerne forklare meg hva som er godt i følgende personer? Dog ikke før en blar i denne boken. Det er nok fåfengt, for så lenge ABB sier han forstår at han har gjort noe galt så er han «helbredet» for NC sin del.

– Det er en grunnholdning at man vil at folk som fullstendig har snudd opp ned på reglene i vårt samfunn, skal forstå at det er vanvittig og så komme tilbake og bli vanlige mennesker, sier Christie til Nettavisen.

Andre momenter i saken;
Morgenbladet, Vg.no

– Med tapet av min datter vil livet aldri bli det samme igjen. Vi er veldig psykisk preget av hendelsen. Våre liv ble drastisk forandret, men det splittet oss ikke. Den mest dyrebare skatten en mor kan ha er et barn, vår datter er nå borte. Constanza var en glad og sosial jente som hadde mange planer for fremtiden, og alt som hun hadde som mål oppnådde hun. Med fraværet av min datter, vil livet mitt aldri bli den samme igjen, fortalte moren Pamela Cepeda.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: