HiOA ledelsens sitt syn på Ottar Brox


HiOA er en spennende lesning. Spennende i den forstand de kritiserer Ottar Brox, og hans like i det syn på utdanning som skal bære fremtidens generasjoner i årene som kommer, men som egentlig ikke problematiserer det Brox argumenterer med. Det er spennende å se, kanskje forståelig fordi Brox da indirekte sier at HiOA sin ledeles vil måtte slankes i antall siden de er for mange i forhold til behovet. Men la nå det som skrives bli utgangspunktet;

Det er oppstart av nytt studieår, rekordmange studenter, overbookede studier og boligmangel. Har vi hørt det før? Større ungdomskull bør ikke være noen overraskelse. I NOU 2008:3 Sett under ett fra Stjernø-utvalget ble det lagt fram tall som viste en formidabel økning i antall studenter i mange år fremover. Tallene viste at det måtte bygges kapasitet tilsvarende Universitetet i Oslo på få år. Slik sett er det som skjer en varslet krise som ikke ble tatt alvorlig nok.

Formidabel er nå en overdrivelse. Stjernøutvalget sier følgende;

Utviklingen i studenttall (kap 5)
Siden 1995 har veksten i studenttallet flatet ut, men i løpet av de neste tre årene vil årskullene av 19-åringer øke fra ca. 57 800 i 2007 til over 65 000 i 2010. Deretter vil de holde seg over 60 000 i en tiårsperiode før de igjen begynner å gå ned mot dagens nivå. 6

Veksten er ikke formidabel over en konstant lengre periode. En periode på 10 år er ikke lang tid i et menneske historie, ei heller for samfunnet og dermed utanningssystemet. I snitt vil det altså være fra 3000 til maks 13000 (teoretisk) ekstra pr år i et tiår ca. Men la oss se på fødseltallene for de ungdomskull som vil komme som nye inn i det høyere utdanningssystem;

Det er altså 90-tallets kull som nå entrer høyere utdanning, og har gjort det altså i et par år allerede. De yngste er jo 18-19 år når de starter på dette løpet. Så hvis studenttallet altså da skal vokse kraftig vil det måtte bety at studenter faktisk da står lengre i antall år i utdanningen. Ikke at kullene som kommer til er enormt mye større.

Hvis allikevel veksten kommer utelukkende fordi 90-tallets barnekull er større enn 80-tallet så vil jo det bety at Brox har et poeng; nemlig at det har gått inflasjon i høyere utdanning i forhold til behovet. For fødselkullene på tidlig 70-tall var like store som de var på 90-tallet. Allikevel er det disse og de som er født årene etter på som har opplevd en enorm realvekst, selv uten at så stor andel av kullene tok høyere utdanning. Og med dagens situasjon ser det ut til at de får en ekstra dytt oppover stigen for bedre realvekst i lønn, og verdier (da spesielt bolig).

Og da er spørsmålet; er det faktisk bra at alle disse skal faktisk ta høyere utdanning. Hva tjener den enkelte på dette og hva tjener samfunnet på dette?
Dette spørsmålet er det Brox tar opp, men som HiOA-ledelsen egentlig ikke diskuterer i det hele tatt.

Vi støtter imidlertid ikke løsningen som professor Ottar Brox fremmet i NRK 15. august om at færre ungdom burde søke høyere utdanning og at flere burde satse på opplæring på arbeidsplassen. Forsknings- og høyereutdanningsminister, Tora Aasland (SV) er ikke enig med Brox. Hun mener vi trenger folk med all type utdanning. Dette er vi enig med ministeren i, og etter vårt syn er det nødvendig å satse på å bygge opp nødvendig kapasitet til å møte veksten i ungdomskullene.

Og Brox er vel heller ikke uenig at man trenger all type utdanning i alle forskjellige grader. Å hevde at Brox mener så er vel egentlig å bokse med noe Brox ikke mener. Altså en boksekamp mot Skybert. En Skybert som altså lever i hodene til HiOA-ledelsen. Dessuten er et av momentene til Brox at den formelle utdanningen ikke dekker et faktisk behov i arbeidslivet. Arbeidslivet vil måtte lage kunstige arbeidsplasser for å absorbere disse som utdanner seg, ifølge Brox. Og det er i det offentlige dette er et størst problem, selv om det private er på god vei til å ta igjen tyvstarten til offentlig sektor. Et eksempel er NAV-reformen. En reform som også sentraliserte et stadig større grunnlag for beslutninger, og da kan man egentlig lure på hva slags arbeid de som sitter i fylke og kommune/byer rundt omkring i landet faktisk da skal beslutte, og siden man mener saker er komplekse av natur slik at man trenger et mer «spesialisert» beslutningsorgan vil jo medføre at man degraderer de som sitter i førstelinje. Et annet eksempel er f.eks avgjørelser i skattespørsmål der en er pendler med bosted under arbeid utenfor bostedskommunen. Hvorfor skal det ha seg at fylket sitt skatteorgan ikke kan ta denne avgjørelsen men at beslutingen om «nei/ja» må fattes i Oslo? Samtidig skal man altså ha høyt utdannede i fylket. For det man egentlig sier er at man da trenger høyt utdannede til å sende post til Oslo.

Økning i studentkullene og trenden med at studerende søker seg til de store studiestedene vil trolig holde seg. Studentkullene vil først flate ut og begynne å avta svakt fra 2020, men samlet sett vil det være langt flere studenter enn i dag. Veksten vil være særlig stor og utfordrende for Oslo og Akershus-regionen.

Som altså er Brox, og forsåvidt min tanke, at det er altfor mange i forhold til kullene som tar høyere utdanning. For det er ikke som HiOA-ledelsen tenker at det er et problem pr se at utdanningsinstutisjonene som har et problem med å ta vekk for søknadene. Men også et arbeidsliv som skal absorbere dette. Hva slags samfunn får en, når enkle kontorstillinger blir i dag fylt med mennesker som går 3 år på høgskole innen administrasjon.

Det er ikke bare veksten i ungdomskullene som utfordrer. Etterspørsel etter kandidater fra profesjonsutdanningene er krevende, og særlig innen helse- og omsorgssektoren. Veksten vil spesielt være knyttet til eldrebølgen. Helse- og omsorgsektoren sysselsetter i dag litt over 500000 personer (ca 20 prosent av sysselsettingen i Norge). I følge Kunnskapsdepartementets tall vil behovet være på ytterligere 83000-166000 personer innen 2030. Av disse skal 48000-100000 personer ha en høyere utdanning fra universitet eller høyskole og nærmere en fjerdedel av disse tilhører vår region.

Skal ha en høyere utdanning? Idag er det slik at fagarbeidere med fagbrev kan ta ett dagskurs innen medisinhåndtering slik at de kan dele ut medisin i f.eks hjemmesykepleien. Utover det er det særs lite som skiller en fagarbeider og en sykepleier/vernepleier i deres daglige virke hos hjemmesykepleien. En trenger altså ikke 3 år med sykepleieskole, ifølge myndigheter og samfunn, for å utføre eksakt den samme jobben. Det er dårlig økonomi og tidsbruk både for den enkelte studerende, og for samfunnet som får dårlig utnyttelse av ekstra utdanning som de må betale mer for. Og det er forsåvidt det spørsmålet Brox stiller seg, er det for mange som utdanner seg til arbeidsplasser som ikke eksisterer. Dette gjør at lavere utdanninger blir til slutt umulig å få tak i, noe som er dårlig økonomi for samfunnet, men også den enkelte, siden lønnsdannelsen da blir begrenset siden det er begrenset hvor mye en vil betale for at noen skal løfte telefonrøret med 3 års utdannelse fra høgskole. Et eller annet sted vil det medføre at arbeidsledigheten for høyt utdannede som jobber i et kunstig arbeidsmarked vil kollapse og man havner da i arbeidsledighetskøen.

Også innenfor andre profesjonsutdanninger er behovet økende. Denne utfordringen kan ikke bare møtes med økt utdanningskapasitet. Det er også nødvendig å øke innovasjonsevnen slik at sektorene blir mer effektive. Balansen mellom hva kandidatene skal lære i studietiden og i arbeidslivet, er også en utfordring. Endringene i arbeidslivet skjer raskt og kandidatene må gjennom sin utdanning få en stor omstillingsevne og kompetanse.

Og disse raske endringene vil Brox skal møtes på arbeidsplassen. Utdanningssystemet vil aldri kunne holde seg oppdatert like raskt som arbeidslivet på dette området. Om det vil være lettere, ved at staten støtter eksakt like mye en arbeidende person til å utdanne seg samtidig som arbeid utføres vil arbeidsstokken i landet kunne tilpasse seg endringer langt raskere enn HiOA-ledelsen kan forutse.

Det har vært kraftig vekst i antall personer som tar høyere utdanning i mange år. En drivkraft har vært at offentlig sektor har ekspandert så mye. Departementer, direktorater og kommuneledelser trenger folk med høyere utdanning. I dag har 52 prosent av alle ansatte i offentlig sektor høyere utdanning, mens bare 25 prosent i privat sektor har det. Litt forenklet gikk ingeniørene og siviløkonomene til privat sektor og resten gikk til offentlig sektor. Dette er under rask forandring. Fremveksten av flere kunnskapsbedrifter innenfor en rekke ulike bransjer, kombinert med at eksisterende næringsliv blir stadig mer kunnskapsintensivt, gjør at behovet for høyt utdannet arbeidskraft i private bedrifter vil øke kraftig. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) må derfor utvikle og tilby utdanning av høy kvalitet som er mer relevant for den typer jobber det blir flere av.

Og spørsmålet; er det behov for alle disse høyere utdannede for de skal utføre av arbeidsoppgaver? Og ikke minst, kunne denne utdanningen like gjerne vært utført på arbeidsplass?

Trenger man Bachelor i arkiv og dokumentbehandling, når arbeidsoppgaven er å assistere den daglige driften med postbehandling? Neppe.

Det handler om fremtiden for våre ungdommer og velferdsstatens grunnvoll, kompetente profesjonsutøvere.

Nettopp. Det handler om en faktisk utdanner mennesker, med stor gjeld, til arbeidsledighet. Utdanner ungdom til arbeid som egentlig ikke eksisterer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: