Storebror ser deg – Ønsket om mer kriminalitet


Dommerstanden er som oss alle andre. Og de som fremdeles skulle ha større tiltro til beslutningssansen til høyt utdannede bør lese kommentaren til lagdommer Iver Huitfeldt (tidligere fengselsdirektør på Ullersmo og statsadvokat).

Rasjonalen til Huitfeldt er veldig enkel. Om en ikke innfører mer overvåkning vil kriminelle tjene på dette.

Argumentasjonen mot datalagring stammer fra 1950-årene da vi fryktet overvåkingsstaten, «storebror ser deg». Dagens reelle trussel er kriminalitet og terror, den krever jeg at staten beskytter meg mot. Forslaget om datalagring bygger nettopp på en ærlig og oppriktig vilje til å trygge borgerne basert på den kunnskap og det ansvar justisminister Storberget har!

Nå er nok skepsisen til staten, prestemakten eventuelt kongemakten osv, langt eldre enn 1950-årene. Staten er i dag den mektigste makten vi har her i landet. Det essensielle i maktdeling er at den ene delen aldri skal kunne overkjøre andre maktenheter. Norge har allerede en veldig sterk stat. Spørsmålet er om man vil at den i prinsippet skal gjøres enda sterkere, som ved et tastetrykk kan gå fra prinsipp til faktisk.

I dag bidrar historiske trafikkdata til å oppklare svært mange straffesaker. I narkotikasaker etablerer politiet forbindelser mellom mistenkte ut fra ringemønsteret. En sak hvor den innsatte rømte etter overfall på to fengselsbetjenter hadde ikke vært oppklart uten trafikkdata. Villainnbrudd av utenlandske bander oppklares med trafikkdata.

Høres forlokkende ut. Men dette betyr egentlig kan ha skjedd på to måter;
1) At de var allerede under oppsikt, og dermed under overvåkning.
2) At politiet har utført ulovlig innhenting av data.

Idag slettes trafikkdata hurtig av operatørene, fordi de ikke har behov for dem. Men ved forespørsel fra politi/domstol kan de lagres. Altså, politiet har allerede de mistenkte i lupen. Trafikkdata har ikke ført frem til ny «uoppdaget» kriminalitet, ei heller ville DLD vært av effekt på en slik sak.

Det er to ting DLD kan brukes til;
1) Historisk etterforskning på et forhold som allerede har skjedd.
2) «Sveip» over mange personer for å finne noe mistenkelig.

Når dataene allerede er der, er det ingenting som forhindrer at mulighet 2) kan utføres. Altså vil en fremtidig stat ha muligheten til å finne ut historisk hvem som mente hva, gjorde hva osv som kanskje i fremtiden vil være uønsket. Og de som kan litt historie vet at kunnskap om mennesker er også en makt over dem. J.E.Hoover ville nok elsket et slikt direktiv. For, hvilken dommer kan si at de er mot at politiet kan foreta store undersøkelser fordi de mistenker at mange laster ned ulovlig musikk? Det er jo kriminalitet.

Det er også viktig å legge merke til hvordan man definerte DLD i starten og nå. Da DLD kom opp i lyset første gang var det for å beskytte mot terror. Og kun det. At det i prinsippet ikke beskytter mot terror, men kan oppklare terror er det dog ingen som sier noe om. Så var det organisert kriminalitet og terror. Så alvorlig kriminalitet og terror, og til slutt ved dommer Huitfeldt er det kriminalitet.

En liste vil forbause og overbevise om nytten. Men når dagens datalagring ut fra faktureringsbehov tar slutt, vil politiet miste dette viktige etterforskningsmiddelet.

Det forbauser meg mer at listen ikke er med som vedlegg.

Det er her kunnskapen svikter. Argumentet om at politiet kan få tilgang til trafikkdata ved en konkret mistanke om at en straffbar handling skal begås er ikke et alternativ, vi trenger begge deler. For i virkelighetens verden er det bare et forsvinnende lite antall straffbare handlinger der politiet kan ha mistanke før handlingen er begått. Frykten for terror er et unntak, men politiet kan ikke overvåke alle potensielle terrorister. Stockholmsbomberen var ikke i søkelyset tross mange faresignaler, historiske data kan avsløre medvirkere.

Det er så. Men det Huitfeldt argumenterer her har ingen grense. Alle metoder og handlinger som kan potensielt oppklare kriminalitet har det samme argumentet som basis. Allikevel sier mange land stopp, andre ikke.

Og angående DLD og alle terrorister. Det vil være mulig om man ønsker det. Sette opp markører på «tvilsomme» personer. Og så lage historisk tre av de som kontakter disse, eller som blir kontaktet. Man kan lage flotte personkontakttre med slikt. Problemet er at slikt er enkelt å omgå. Bryt det vanlige mønstret. Og dermed vil det nye mønstret også inngå i overvåkningen. Og vi har gangen gående helt til rubbel og bit er med i morroa. Lenge før det har skjedd vil nytten ha forsvunnet pga den store mengden og det vil bli umulig å sile ut det man er på jakt etter.

Terror bekjempes ikke med politimetoder. Men at støtten for terror forsvinner. F.eks ETA, som startet opp under en fascistisk politistat som hadde fri metodebruk, men det var først etter at den mistet støtte lokalt de er så og si utradert.

Datalagring dreier seg ikke om overvåking i sann tid, men om å hente frem historiske data i ettertid. Det er bare personer som på en eller annen måte er «i nærheten av» det straffbare som blir berørt ved at politiet – etter rettslig kjennelse, strengere enn i dag – får tilgang til hvem som har vært i kontakt med hvem.

Datalagring kan med noen få tastetrykk være over i sann tid. Det er ingen hokus pokus teknologiskus det. Det gjør det dog ikke bedre at det kun er «historisk». Historisk er den tid jeg skrev historisk første gang. «I nærheten av», flytende definisjoner fra en juridisk person bør alltid møtes med en stor porsjon skepsis.

Kriminelle kan unngå at data lagres? Nei, de gjør jo ikke det i dag! I virkelighetens verden er de fleste kriminelle handlinger nokså eller middels dårlig planlagt. Det er derfor vi har så mange i fengsel, se bare på det best planlagte hittil, NOKAS-ranet!

Uten å vite, var det vel en liten ørepropp som falt ut som fikk DNA-utslag som fikk politiet på sporet. Altså, politiet fikk dermed en sterk mistanke om hvem en av de var. Og spaning i Oslos gater, fordi de kjente til miljøet fra før. Helt uten DLD.

Å stemme mot at politiet fortsatt skal ha tilgang til historiske trafikkdata er i realiteten et håndslag til kriminelle og truer samfunnet på bekostning av rettstryggheten for folk flest. Sannheten er at uten lagrede trafikkdata vil mange alvorlige straffbare handlinger i fremtiden forbli uoppklarte.

Det er et håndslag for ønsket om at staten ikke skal kunne vite alt. Selv om de idag vet mye, mye mer enn det man selv er klar over. Og jeg tviler på at DLD hadde reddet en del av de som har blitt feildømt for mord opp igjennom årene. Og hvis trafikkdata skulle vært avgjørende i Baneheiasaken ville Viggo Kristiansen vært frikjent. Domstolene mener han er skyldig. Så DLD er hverken noen garanti for at skyldige blir dømt, eller at uskyldige blir frikjent.

Fremskrittspartiet har helt mistet proporsjonene og kan ikke snakke seg fra et tungt ansvar for å svikte i kampen mot kriminaliteten. Høyre må være ansvarlig!

At Frp gjør noe taktisk her, forsåvidt enig i. Men det er politiske partiers rett. En dommer som prøver å instruere lovgivere, den er litt mer suspekt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: