The Pacific – Daglabdets anmeldelse


Db.no anmelder The Pacific, som noen kaller oppfølger til Band of Brothers. Kan man saktens mene, men det gir ingen informasjon utover at HBO og Dreamworks vil melke mer penger ut av markedet. Som forsåvidt er helt greit.

Anmelder skriver;

De tre utgjør ikke en kameratgjeng, men kjemper på hver sine fronter og vi følger derfor flere regimenter parallelt, i hvert deres krigsmareritt. Og det er virkelig et helvete på jord vi snakker om, hele tida sett fra USAs synsvinkel: I motsetning til amerikanerne, har japanerne en tendens til å løpe brølende mot maskingeværilden.

Nå er det jo et historisk faktum at japanerne nettopp gjorde dette. Japan hadde gjennomgått en veldig lang periode med militarisering der bushido ble opphøyet til det rette. Sammen med synet på keiseren som gud. De soldater som var i kamp på japansk side under andre verdenskrig hadde gjennomgått en langt strammere og hardere regi i skolen fra tidlig barnsben enn f.eks Tyskland. Lydighet,lydighet, og død med ære. Aldri la deg bli tatt til fange, eller miste ære. Det var kun døden for keiseren som var ærerik osv. Behandlingen av de innfødte på Okinawa er ikke noe som er funnet på.

Japans militarisme
Showa

Man kan si meget om amerikanerne, britene osv. Hvordan de feilet gang på gang. Men en ting skal man ikke ta vekk fra de demokratiske armeene under andre verdenskrig opp i mot de totalitære. Tapstallene for de totalitære styrkene var så mye større at man kan undre seg om tallene virkelig stemmer. Noe de i høy grad gjør. Som så mange mener at tyskerne f.eks var bedre militære enn amerikanerne og britene, kan det sikkert stemme. Men til syvende og sist, om en ser tapstallene. Så kan man undre seg hvem som var best. Slik også med japanerne.

«The Pacific» blir aldri kjedelig, noe som i hovedsak skyldes de ville, blodstenkte kampscenene, men fortellingen om de enkelte soldatene er til dels klisjefylt og gammelmodig. Ikke dermed sagt at mennene portretteres på en utelukkende flatterende måte, men ønsker du en mer original skildring av slaget om Salomonøyene og andre små flekker av land i Stillehavet, se Terrence Malicks «The Thin Red Line».

Her vil jeg forsåvidt si at anmelder egentlig avslører seg selv. En episode i Pacific omhandler hvordan soldatene er på hvile i Australia, og deres liv der (Ep3). En annen epsiode, som omhandler Cape Gloucester (Ep4) er det svært lite «pang pang» f.eks. Det virker om anmelder har trukket «antiamerikanismepistolen» litt vel raskt fra hoftene.

Ja, serien er «all american», skulle bare mangle forsåvidt når det er Usa som er hovedmarkedet for serien. Men den er absolutt ikke usann opp imot historien. Den viser rasismen begge veier, som var tilstede f.eks. Thin Red Line er en kommentar til krig. En god film absolutt, men med en helt annen egenda. Pacific skal underholde, noe makabert med tanke på hva som skal til for å underholde, men den er ikke en samfunnskritikk av fenomenet krig, noe TRL kan karakteriseres som. Men The Pacific glorifiserer ei heller krig slik jeg oppfatter det.

Oppdatering; en langt bedre anmeldelse er å finne i aftenposten.no

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: