Mitt navn? Nei takk!


Mustafa Can har skrevet en herlig artikkel, som enhver religiøse muslim burde være standard lesning. Også andre religiøse har sine behov, eller burde hatt behov for å lese artikkelen.

Er å finne på aftenposten sine sider.

Et utdrag;

Dere utlover ferdige moralprogram der menneskene er støpt i ett stykke. Det menneske som desperat strever etter entydig identitet, finner alltid opp tydelige fiender.

Gjennom å gi løfter om en fast identitet til menneskene, tilbyr dere en endelig verden. Som om begjæret etter endelighet ikke er ufrihet i sin reneste form. Som om friheten ikke oppstår mellom oss, men finnes inne i oss.

Historien viser at når mennesket i sitt overmot opphører å interessere seg for omverdenen, når det mister sin nysgjerrighet og i stedet isolerer seg i selvtilfredshet, når det i stedet for å se utover bygda og blir en lokal trivselsfundamentalist, når det beskytter sin kroniske uskyld og trøster seg med troen på sin egen moralske og kulturelle overlegenhet, når det setter en absolutt og uoverskridelig grense ved etnisiteten, religionen eller bygda, ja, da begynner dødsklokkene alltid å ringe.

For å gi et annet svar på spørsmålet «hvordan føles det»?

– Ikke i mitt navn, dere jævler!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: