In Flanders Fields


Asle Toje frisker til med hvor tåpelig det er at man mener at noen våpen, i det absurde, er mer grusomt enn andre. Og det er elitene som gir dette synet hevder Asle Toje. Kan hende, det er iallefall ikke elitene som betaler prisen generasjonene etter krigene har sluttet, så meget kan iallefall påståes.

Kjent dikt fra første verdenskrig.

In Flanders fields the poppies blow
Between the crosses, row on row,
That mark our place; and in the sky
The larks, still bravely singing, fly
Scarce heard amid the guns below.

We are the Dead. Short days ago
We lived, felt dawn, saw sunset glow,
Loved and were loved, and now we lie,
In Flanders fields.

Take up our quarrel with the foe:
To you from failing hands we throw
The torch; be yours to hold it high.
If ye break faith with us who die
We shall not sleep, though poppies grow
In Flanders fields.

Hvorfor ta med dette mon tro? Fordi, åkrene i Flandern fremdeles produserer sine døde av granater som falt i tiden for 90 år siden. Den dag i dag må altså bombeeksperter i det belgiske militære ut på oppdrag i sitt eget land pga to verdenskriger;

Today the Belgian bomb disposal battalion comprises 23 officers, 151 non-commissioned officers (NCOs), and 131 corporals and civilians, thus a total of 305 personnel of which 172 are bomb disposal experts (16 officers, 100 NCOs and 56 corporals). The battalion is composed of three companies decentralised to cover the all-national territory.

The first task of the unit is the clearance of UXO and AXO left in Belgium from the two world wars. Despite the proposal to dissolve the unit in 1971, the bomb disposal unit still reacts today to an average of 3,500 requests a year ranging from hand grenades to aircraft bombs up to 500 kg or more.

Consequently, the battalion handles an average of 250 tons of ammunition every year. Some 20 tons of «problem ammunition» (suspected chemical ammunition) are recovered each year, especially in the areas of fighting during WWI.

Til dette faktum sier så Toje;

Noe av problemet ligger de politiske eliters selvbilde. Antagelsen om at Norge representerer spydspissen i internasjonal politikk. At andre land ser til Norge.

Søtt ikke sant. Det er de ekle venstreradikalerne sin skyld at de ønsker å få slutt på et problem som den jevne borger i områdene der tullinger kriger mot hverandre i årtier etter avslutning av kamphandlingene. Og man kan banne på at det ikke er de som ønsket krigen som betaler for å rydde opp etter seg.

Videre skriver Toje;

Det misforståtte ”forbudet mot luft-missiler” nevnt innledningsvis er ikke enestående. Det finnes en stor storskraphaug av nedrustningstiltak som ikke klarte å nå take-off fart. I så måte er ikke utsiktene de beste. En av verdens fremste eksperter på nedrustning, Richard Dean Burns hevder i sin nye bok «The evolution of arms control» at nedrustningsavtaler som ikke omfatter de mektigste aktørene og som mangler verifikasjons og håndhevingsmekanismer, ikke er formålstjenlige. Nedrustning er, historisk sett, ofte mer effektivt enn avrustning. Tiltak som våpenreduksjon, regulering av bruk, lagring og regulering av produksjon. Faren ved den slags ensidig avrustning som Norge gjør seg til fanebærer for, er at forsvarsløshet kan oppmuntre aggresjon. Som George Orwell (1903 – 1950)sa det: Den raskeste måten å avslutte en krig er å tape den.

Ja, mange nedrustingstiltak har vært mislykket. Det er ingen nyhet. Det har også disse ekle elitene vært fullstendig klar over hele tiden, da de presser på for at også stormaktene skal bli med på avtalene.
Å tape er en ting, men til hvilken pris er Toje villig til å vinne? Det er tross alt ikke eliten, ei heller Toje som må betale prisen for seieren.

Argumentet om at hvis x ruster ned med klasevåpen så vil y angripe, fordi de innehar klasevåpen. Vel, y har også ABC-våpen. Om en skal følge Toje sin tanke fullt ut så må altså også x skaffe seg disse. Vi har altså det man kaller opprustning. Og om opprustning har en bedre sikkerhetssituasjonstatistikk har jeg mine tvil på.

Norges sikkerhet ovenfor Russland er ikke avhengig av klasevåpenstatusen i det norske forsvar. Som Toje selv skriver er klasevåpen effektive mot masseangrep fra tanks og infanteri. Som forsåvidt har vært den sovjetiske/russiske doktrinen. Momentet er dog, er troen på at Norges arsenal av klasevåpen dermed ville kunne stanse et eventuelt angrep fordi Norge ville påført russerne såpass store tap at de ville gitt opp. Man kan hevde dette med bakgrunn i Tojes favorittland Finland, siden de selv klarte å stagge Sovjet i sin tid. Vel klarte de det? Stalin brøy seg lite om tapene den gangen, og doktrinen med masseangrep har også innebygget seg store tapsanslag. Til syvende og sist fant Finland ut at de ikke kunne vinne, siden det ville koste for meget, dermed startet de med en balansekunst som de fremdeles bedriver mellom vest og øst. Med klasevåpen, og i sin tid, uten klasevåpen.

Nå skal det i rettferdighetens navn også sies at Toje har «fundementalisert» seg litt fra tidligere tider, dvs på en måned. Dog, han unngår å problematisere om Russland virkelig ville angripe Finland igjen, så vil det avgjørende på vektskålen i Kreml være klasevåpen eller ei i Finlands arsenal.

Så enkel nekter jeg selvsagt for å tro at Toje er.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: