Ny kraft til BKK-området


Endelig fikk regjeringen fingeren ut og kom til en beslutning angående ny kraftlinje til Bergensområde. Et godt valg etter min mening.

1. Monstermaster
Man kan gjerne kalle det monstermaster. Men de finnes allerede i naturen her i landet. Disse vil ikke bli noe større eller annerledes enn de vi allerede har i overføringsnettet.


For detaljert trasevalg (pdf,11mb)

2. Elektrifisering av norsk sokkel
Om man i det hele tatt skal være seriøs på om man ønsker en elektrifisering av norsk sokkel, må forsyningssikkerheten får en helt annen dimensjon i debatten. Med en slik vekst i bruken av elektrisk kraft som sokkelelektrifisering medfører vil det være idiotisk og også ikke sikre mot utfall i overføringsnettet. Produksjonen av olje&gass kan ikke basere seg på ett nett som kan falle ut ved vinterstid, i en tid da produksjonen går for fullt. Dette baserer jo seg på at politikere faktisk går inn for elektrifisering av sokkelen, og det er vel litt «bob-bob». Et svakt argument for luftlinje, eller en evnt sjøkabel i så måte. Men en viktig tanke å ha i bakhode om man vil være seriøs i argumentet om å elektrifisere sokkelen. Selv om jeg tviler det skjer i stor skala når prislappen kommer på bordet.

3. SVC-anlegg i Samnanger.
En del av kritikken mot ny linje var at man kunne bygge et SVC-anlegg på 200MVAr. Problemet med SVC er selvsagt at ny kraft ikke blir ført inn, og til syvende og sist er dette kun et effektiviseringstiltak. Som sett for seg selv er et glimrende forslag. Dog hvis kraftbehovet øker vil altså ikke SVC-anlegget klare å følge forbruket, og man må altså tilføre mer kraft. Denne kraften må komme fra et sted. Og med tanke på at man vil elektrifisere sokkelen er det mye som taler for at SVC-anlegget vil bli «utdatert» fort.

For en kort forklaring på reaktiv.

4. Kritikken mot statnett.
Statnett skriver følgende;
Overføringskapasiteten i eksisterende nett er beregnet til 760 MW uten SVC-anlegg, 940 MW med SVC-anlegg, vist i figur 5.1. Overføringskapasiteten med en ny 420 kV ledning Sima-Samnanger er beregnet til 1400 MW. Analysen viser at med forbruket som er forutsatt i 2010 vil det kun i en kort periode være behov for høyere overføringskapasitet enn mulig med eksisterende nett. Ved stadium 2010 vil et SVC-anlegg være tilstrekkelig for å unngå nøddrift (eller flaskehalser). Med forbruksøkningen til 2020 øker flaskehalsbegrensningene og dermed perioden med nøddrift, og et SVC-anlegg vil ikke lenger være tilstrekkelig for å unngå dette. Det bemerkes at forbruket som er lagt til grunn i 2020 vurderes som svært nøkternt. En ytterligere forbruksøkning vil øke flaskehalsbegrensningene og tiden med behov for nøddrift vil øke. En ny 420 kV ledning Sima-Samnanger vil være tilstrekkelig for å unngå flaskehalsbegrensninger og nøddrift i 2020, og vil også være robust i forhold til ytterligere forbruksøkninger i området. Kilde (pdf)

Motstanden mot dette er høyst reell. Og er ikke laget bare av miljøfusentaster. Langt derifra. DNT har kommet med den kritikk som er saftigst faglig sett. Det er i all hovedsak tre rapporter de støtter seg på;

Kraftledninger over Hardangerfjorden – Lønnsomhet og alternativer. Vista Analyse AS. (pdf)
Viste Analyse legger ikke skjul på at en ny 420kV-linje vil trygge forsyningssikkerheten, slik de skriver i problemstillingen;

Strømforsyningen i BKK -området forsynes via 300 kV stasjonene i Evanger og Samnanger. Flere mulige forsterkninger har vært vurdert, men konklusjonen har blitt at det beste alternativet er en ny 420kV-ledning fra Sima kraftstasjon i Eidfjord til Samnanger transformatorstasjon i Samnanger. Den planlagte 420kVledningen Sima – Samnanger vil gi høy overføringskapasitet og trygge forsyningssikkerheten. Den vil også kunne ta høyde for fremtidige forbruksendringer og gi rom for vedlikehold og ombygging av eksisterende
ledninger. Denne påtenkte høyspentledningen vil gi en tredje innmatingsledning
til BKK -området.

Dog, innsigelsen fra Viste er i all hovedsak utsiktene for fremtiden, og kraftbehovet. Men her ligger også den største svakheten i rapporten. En svakhet Viste Analyse selv ikke har skyld i. De har ikke tilgang til alle bakgrunnsdata, og dermed blir det selvsagt vanskelig å beskrive fremtiden. De baserer seg uansett på offentlige tall både når det gjelder produksjon og forbruk. Enkelt fremstilt (fra samme pdf som over, side 6);

Rent statistisk har altså området nok kraft. Problemet som nevnt, blir dermed hvordan fremtiden ser ut. Hvis det forventes en økning av kraftbehovet må tiltak settes inn, siden produksjon/forbruk er i dag nogenlunde like i snitt. Forsyningssikkerhetsmessig er det selvsagt en dårlig løsning da man forventer at overføringskapasiteten er alltid operativ, og at uønskede hendelser ikke er sannsynlige.

Innsigelsen min til denne rapporten er at den hevder, mens den samtidig også legger føringer at de ikke har bakgrunnstallene. I så måte blir det kvalifisert synsing. Hvem man vil «klage» på angående dette er min mening begge partene. Både Viste og Statnett bør ta sin del av skylden for dette.

For å si det slik (samme pdf, side 10);
I Statnetts beregninger av nåverdi ved luftledninger som passerer Hardangerfjorden er det ikke gjort forsøk på å beregne hva folk kan være villige til å betale for at det ikke kommer luftledninger over Hardangerfjorden.

Selvsagt spør man ikke miljøbevegelsen om dette. De vil sjeldent bære kostnader av sin egen lomme. En av de viktigste innsigelser mot store deler av miljøbevegelsen etter min mening.

Kommentarer til den samfunnsøkonomiske analysen av 420 kV ledning Sima-Samnanger. Samfunns og Næringslivsforskning AS. (pdf)

Den dårligste av de tre som DNT har finansiert etter min mening. Denne rapporten går i samme tråkk som rapporten fra Vista.

Oversiktsbilde av forsyning til BKK-området;

Konsekvensutredning av 420 kV-ledningen Sima-Samnanger. Hans H Faanes, tidligere professor i elkraftteknikk ved NTNU. (doc)

Etter min mening sier denne rapporten/kommentaren ingenting annet;
Hvis vi ikke gjør noe spesielt, så må vi om 10 år inn i fremtiden ta opp saken på nytt.

5. Fordeler og ulemper luft/sjø

Luft:
+ Rimligere for lengre avstander
+ Feilsøking er lett
– Dyrt ved kortere avstander
– Lynnedslag
– Miljø (om man mener det er forurensing for øyet)

Sjø:
+ Miljø (sett i hensyn til ovenfor)
+ Lynnedslag
– Dyrt ved høye overføringsspenninger (også ved lavere spenninger, mindre forskjell i pris da)
– Vanskelig å feilsøke

Man må i tillegg øke mm² ved sjøkabel for å få den samme overføringskapasitet som ved luft, av den grunn av isolering mellom fasene isoleres ved luftoverføring, av nettopp luft.

6. Oppsummering
Selv om bakgrunnen og teoriene ikke er av de letteste, så er faktisk prinsippene enkle. Overføringsnettet for kraft har en kapasitet som de kan levere. Denne er fast. Man kan forbedre, øke kapasiteten mot den teoretiske grense, men man vil aldri overstige den. Forsyningssikkerheten er basert på to fenomener. Den teoretiske/praktiske kapasitet og antall kapasiteter. Illustrert nedenfor;

Bilde tatt fra Practical Power Distribution for Industry, side 10.

Man må også innse at samfunnet vårt har blitt elektrifisert. Det er lite sannsynlig at man kan motvirke noe slikt, dermed blir alle de funksjoner som idag taes for gitt avhengig av produksjon, overføring og fordeling av kraft. Ved bortfall av en av de to linjene som idag forsyner Bergensområdet vil det medføre katastrofale følger for området. Ved tre linjer vil en kunne ha en mye større grad av forsyningssikkerhet for området. Ved at man kan koble ut en linje for vedlikehold uten at det vil ha for store konsekvenser for kraftforsyningen. Dette strides de færreste om. Dermed er man i stridens kjerne, sjø eller luft. Dette er dermed et spørsmål om kostnad. Sjøkabel er betraktelig dyrere. Ikke bare kabelen i seg selv, men de anlegg som må til (kompenseringsanlegg, gjelder ved «oljekabel»).

Et SVC-anlegg vil ikke medføre noe for forsyningssikkerheten i den forstand det er ingen ny kraft/linje som vil forsyne området. Det er kun en oppgradering.

Til syvende og sist er altså dette et spørsmål om økonomi. Som så meget annet. Mitt anliggende er at ny overføringskapasitet blir til. Sjø, eller luft er av mindre betydning. Selv om prismessig blir lavere om man velger luft. Driftsmessig er både land og sjøkabel like sikre. Dog, ved eventuelle feil vil en feil i sjø gi vesentlig mer usikkerhet for forsyning.

Ergo:
Hvis jeg skulle velge fritt, luft. Og jeg stiller meg dermed bak (evnt foran) Terje Riis-Johansen dobbelmoral og hykleri som han deler med sine motstandere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: