Bør en drapsmann dø?


Stian Pedersen Jespersen er drapsmannen til Inger-Elisabeth Berg. Inger-Elisabeth ble drept i Hommersåk,Rogaland, den 22 januar 2006. Hun ble først skutt i magen, og mens hun levde og kjempet for sitt liv gikk Stian Pedersen Jespersen frem til Inger-Elisabeth og skjøt tre skudd i brystet. Hun fikk også et skudd i kneet på det ene benet. Grunnen til de tre skuddene i brystet var: «hun pustet». Han fikk 9 år fengsel.


Les også lydlogg fra samtalen mellom politi og Stian Pedersen Jespersen; her (pdf)

Første bud;
Jeg kan ikke tilgi en som har tråkket deg på foten.

Gjennom de fleste tidligere kulturer, var hevn en del av justisia. Når noe galt skjedde var hevnen akseptabel, selv om man ble oppfordret til å finne andre måter. Men, i dagens vestlige verden fordømmer man hevnen både juridisk og sosialt. Det er fremdeles straff for å ta loven i egne hender. Men er hevn alltid galt? Er det f.eks galt av en far å drepe sin datters morder?

For å klaregjøre min egen posisjon, så er retributivismen meg nær.

1. Jeg hadde en vond barndom.
Nå er jeg ikke totalt ukjent med at det kan ligge noe underliggende omstendigheter som kan forklare en handling. Jeg er heller ikke en «ekstrem» retributivist som ikke tillegger noe som helst av bakenforliggende årsaker til straffeutmålingen. En tyv som stjeler et brød for å brødfø seg selg og sin familie bør, og må, straffes mindre enn en tyv som stjeler et brød for å selge videre. Motivet har selvsagt et poeng. Og med motivet ligger det ofte bakenforliggende ting.
Men, når man innfører for mange unnskyldninger i straffen vil loven, som samfunnet er bygget, bli undergravet fra nettopp de som holder den oppe. Nemlig folket. Når folket ikke føler at de kan stole på at straffen som staten gir til de kriminelle vil folket til syvende og sist ta loven i sine egne hender. Og med det vil staten, paradoksalt nok, måtte straffe nettopp de som mener at staten har feilet sin oppgave med å utdele rettferdige straffer. Straffer som skal stå i stil den forbrytelse som den kriminelle har gjort.

Fra lydloggen;
T: – Jeg skyter ikke noen som ikke fortjener det.
Politimannen spør nok en gang hvor 17-åringen befinner seg nå, og han forklarer det.
T: – Jeg klarer ikke å leve mer. Jeg vil skyte meg selv.-Denne samtalen viser tydelig at det er en angrende person som ringer politiet, sier forsvarer
Gunnar Øystein Helgevold om den sterke telefonsamtalen.

Nei, hvis det hadde vært en angrende person som hadde sagt dette hadde han skutt seg selv. For som han sa, han skyter jo ingen som ikke fortjener det. Inger-Elisabeth som har blitt skutt rett før denne samtalen fant sted må da opplagt nok i Stian Pedersen Jespersen sitt hode ha fortjent å bli drept. Ved at Stian selv ikke tok sitt liv, mente han opplagt nok at han fortjente å leve.

2. Hevn er galt.
Hevnen er en vital del av menneske. Ønsket om å straffe om en har blitt usatt for urett ligger dypt i menneske. Det er ikke noen en kan utradere fra det å være menneske. Men man kan kontrollere hevnen. Hevn i ukontrollert form kan medfører at samfunnet går i lås. At en sak eller tvist aldri blir ferdig, men pågår i all evighet. Med fremveksten av staten fikk også dette virkning på straffepleien og synet på hevn. For at samfunnet skulle klare å bevege seg fremover ville staten ta over straffeavsigelser istedet for å overlate dette til individet.
Dog dette hadde en uskreven kontrakt mellom stat og individ. Straffen må oppfattes som straff, og de fornærmede måtte føle at den som forvoldte skade ble utsatt for en straff, og et en følte en viss form for rettferdighet. Viss form, er viktig å få med seg. En kan aldri selvsagt gjøre om det som har skjedd. Men følelsen om gjenopprettelse av sin egen verdighet, eller familiens verdighet ovenfor den utøvende kriminelle. Brytes denne kontrakten mellom stat og
individ vil en få selvhevdelse av loven.

Jeg er av den formening at Norge beveger seg farlig nære en grense der selvhevdelse vil få et oppsving. Ta f.eks Stiand Pedersen Jespersen, som fikk 9 år fengsel. Han er allerede ute på permisjon. Og skal vi ta søsteren til Inger-Elisabeth på ordet bedriver han også hån mot den avdødes familie. 9 år. Han vil være ute når han er 26, i teorien. Sannsynlighvis mye tidligere. Dette har ingenting med å ha en rettferdig dom. Selv om jeg aldri har opplevd noe lignende så skal det ikke mye tankekraft til å forstå at man bør ha en ryggmargsrefleks mot en slik latterlig lav straff. Min ryggmargsrefleks slår iallefall inn på 1-2-3.

3. Justis er rehablitering
En del vil hevde at straff må være et forsøk på å få den som har utført en handling til å bli «frisk». Til å bli rehablitert slik at en kan igjen tre inn i samfunnet. Til dette kan man spørre seg; hvorfor skal en alltid ønske seg en forbryter tilbake i samfunnet?
Med hvilken rett har samfunnet ovenfor individet som har blitt utsatt for urett å hevde på vegne av offeret at den som utøvde skaden skal få sjansen til å bli rehablitert? Det er farlig for samfunnet å tilgi på vegne av individet. Dette har faktisk ikke samfunnet v/staten faktisk noen moralsk mulighet til. Tilgivelse, noe rehablitering rimeligvis må være, er noe offeret alene kan gi. Jeg kan forstå at det må være en avveining på dette, men jeg føler nå at staten har gått altfor langt til å påta seg det hele og fulle ansvar på dette, uten tanke på handlingen som har skjedd.

4. To gale gjør ikke noe til rett
Ofte sagt at to drap gjør det ikke rett, dette vil jeg hevde er en logisk feilslutning. For at tittel skal være rett må begge hendelsene anses som gale, og begge må anses gale med lik verdi. Et drap av en morder vil selvsagt, etter min mening, ikke kunne sees på som like gal som morderens drap. Jeg vil gjerne høre de som mener noe annet fremføre grunnlaget for å hevde at drap på en morder er gal, på sitt fundementale som morderens drap.

Avslutning
Det er også vondt å se hvordan medier, og en del politikere ser på det med forbrytelse. Dette gjelder ikke bare venstresiden, men også de paradoksale sidene ved høyresiden sin justispolitikk. Enkelt satt opp føles mitt syn på de to fløypartiene slik;

Men bildet er ikke så enkelt. Selv om deler av høyresiden prøver så godt de kan å ønske prinsippet om «offerløse handlinger=ingen straff», klarer de selvsagt ikke å holde sine kleptopølser unna de heller. For er det noe de politisk misliker, så klaskes det et stempel på; «kriminell». Så i så måte er dette ikke noe forsvar av høyresiden, eller motstand mot venstresiden. Men et forsvar for de som anser tanken om at i handlinger der ingen skades skal det ikke medføre straff, men også der man skader andre skal også straffen stå i samsvar med handlingen som er utført. Altså straff for straffens skyld.

NB!
Skribent har ingen som helst kontakt hverken med drapsmannen eller familien hannes. Eller familien til avdøde. Hvor mine tanker går hen, ligger nok åpenbart i teksten.

NB2!
Om noen vet hvor domsavgjørelsen ligger, om den ligger åpent i det hele tatt. Vennligst legg igjen en beskjed.

Andre kilder;
Kilde1
Kilde2

Boktips;
getting even
Getting Even: Revenge As a Form of Justice ~ Charles K.B. Barton

ret
Responsibility and Punishment (Library of Ethics and Applied Philosophy) ~ J. Angelo Corlett

Advertisements

2 Responses to Bør en drapsmann dø?

  1. Kristian josvann says:

    Sporet opp eposten til drapsmannen ettersom jeg antok han var enten i utdanning eller arbeid antok jeg. Fant en epostadresse på navnet hans: stiapj11@student.uia.no

    • norskgoy says:

      Se der ja. Kommet seg noen mil østover. Han slapp jo ut ifølge Stavanger Aftenblad nå nettopp på prøve.

      http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Parorende-ma-fa-skikkelig-hjelp-2920683.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: