Voldsknaus


Hva er en voldtekt?
Staten Norge definerer det i alle fall som;
§ 192. Den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv,

Temaet dukker opp etter Knausgård sitt bind nummer 5 som har nettopp blitt lansert. Ikke har jeg lest noen av bøkene, så rent forfattermessig har jeg ingenting å bidra med. Men selve temaet har en interesse.

Knausgård sin versjon (tatt fra db.no);
• I «Min Kamp. Femte bok» beskriver Knausgård detaljert hvordan han på et nachspiel hos forfatterkollega Tomas Espedal høsten 2000 bokstavelig talt river klærne av en kvinne, før han har samleie med henne. Begge er fulle.

• Omtrent ett år etter blir Knausgård oppringt av kvinnen, hennes kjæreste og en av Knausgårds forfatterkolleger. Kjæresten krever at Knausgård innrømmer å ha voldtatt kvinnen i trettiåra. Hvis ikke må han vente å bli rundjult og få ansiktet sitt knust av kvinnens kjæreste og en av Knausgårds forfatterkolleger.

• Knausgård beskriver videre hvordan han får roet ned mannen i telefonen. Deretter får han kvinnen til å innrømme at samleiet ikke var en voldtekt. Hun husket ingenting etter at hun våknet opp med opprevne klær, sier hun til slutt. Saken ble aldri anmeldt til politiet.

Grimstad kommer dog med en påstand jeg er uenig i;
Det å utlevere et menneske på denne måten, kan ikke forsvares med ytringsfriheten. Dette er et etisk jordskjelv, sier Grimstad.

Så det er kvinnen som innehar den fulle og hele rettighet til å uttale seg? Selvsagt ikke. Den som mener urett har blitt begått mot en selv, har plikt til så snart som mulig å anmelde forholdet. Eller faktisk stå opp for sin egen person.

Et annet moment dukker opp i §192 b), for hvem kan sies å være den ”skyldige” når begge er ruspåvirket og ikke akkurat i stand til å føre en dannet samtale om man skal hoppe i sengen. Så spørsmålet må være; hvorfor er det menn som automatisk blir den ”skyldige” når begge er ruset?

Dette forsterker seg også når man hører representanten for Dixi

– At han skriver om dette kan utløse reaksjoner som for kvinnen føles som et nytt overgrep, sier hun.

Skjeldal går også automatisk at det er han, som er den som voldtar. Og igjen bagatelliserer det faktum at begge var ruset.

I samme spor fortsetter Gro Wildhagen;

– Jeg er redd resultatet kan bli at andre ser på voldtekt med formildende øyne fordi dette skjedde i fest og rus.

Igjen er det automatikk at mannen er den ”skyldige”, selv når begge parter var i rus.

Men Skjeldal fortsetter videre;
– Vi får bare hans historie, og blir tvunget til å tro på den, sier hun.

Blir vi?
Knausgård tvinger dog kvinnen, om hun vil, til å ta historien opp. Kvinnen har altså latt merkelappen ”voldtektsmann” henge på Knausgård i over 10 år. Kanskje det er det som er et moment i Knausgård sin tanke å skrive om forholdet, å bli kvitt merkelappen som kvinnen hadde makt til å enten brenne inn i pannen til evig tid, eller ta vekk til evig tid.

Kilde1
Kilde2
Kilde3
Kilde4

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: