Seksuelle sykdommer – en statistikk

Så hvordan står det til med statusen for seksuelle sykdommer pr dags dato i Kongeriket Norge.
Følgende grafer kan vise situasjonen, alle tall er hentet fra msis.no. For en sammenligning over til de gule og blå, så finnes statistikk her. Alle grafene er kun totalt antall meldt til folkehelseinstituttet, den sier ikke noe som helst om kjønn/seksuell orientering/smittet i Norge eller utland/etnisitet/lokasjon/alder osv. Data er pr 11 oktober 2011.

Nå er vel strengt tatt HepC ikke en lett SOI å få, men den kan smitte. Selv om de fleste som har den idag er sprøytenarkomane.

Hadde HIV, men har nå ikke

Timothy Brown, fotografert 23 mai 2011 (Foto: Dan Winters)

Blood Journal

LA.Times, NYMag (bilde er derfra),WSJ

Visualisering – HiV

Litt på etterskudd dog, men visualiseringen er mesterlig utført.

Visualisering av hiv-viruset

Visualization goes viral

The winners of the 2010 International Science and Engineering Visualization Challenge, sponsored jointly by the journal Science and the National Science Foundation, share spectacular photographs, graphics, illustrations and videos that engage viewers by conveying the complex substance of science through different art forms. This detailed 3-D model of the human immunodeficiency virus won first place in the illustration category. It was produced by Ivan Konstantinov, Yury Stefanov, Aleksander Kovalevsky and Yegor Voronin of the Visual Science Co.

For de som er mer interessert enn normalt i virus så er en liten bakgrunn her, med flere visualiseringsbilder;

This Human Immunodeficiency Virus model summarizes the results from more then 100 latest scientific publications in the fields of virology, X-ray analysis and NMR spectroscopy. The depicted spatial configurations of 17 different viral and cellular proteins found in HIV particle are in strict accordance with known 3D-structures.

Viral membrane in the model includes 160 thousand lipid molecules of 8 different types in the proportion found in the HIV particle.

This model of HIV virion is put on the cover of the special issue of Nature Medicine (September 8, 2010) prepared by the Global HIV Vaccine Enterprise. In this release, the Enterprise publishes the strategic research plan to accelerate the development of vaccines against HIV (the «2010 Plan»).The 2010 Plan is developed by the Council of the Global HIV Vaccine Enterprise with the participation of hundreds of scientists, policy-makers, funders and advocates worldwide.

Human immunodeficiency virus (HIV) is a retrovirus, member of the lentivirus genus. HIV infects and destroys cells of the human immune system (CD4+ T-lymphocytes, macrophages and dendritic cells). The decrease of CD4+ T-lymphocytes level causes the development of acquired immunodeficiency syndrome (AIDS). There are two major species of HIV: HIV-1 and HIV-2, which is less common.

HIV virion is a roughly spherical particle with a diameter between 100 and 180 nm. Virion is surrounded by cell-derived lipid membrane containing surface proteins. Some of these proteins are products of viral genome (surface glycoprotein gp120/gp41) and others are captured from the host cell during viral budding (e.g. ICAM-1, HLA-DR1, CD55 and some others). The gp120/gp41 glycoprotein interacts with receptors on cell surface promoting fusion of virus and cell membranes. Other surface proteins found in HIV perform supporting functions.

Trimers of MA (p17) protein form a layer directly under the lipid membrane. Inside the HIV particle there is a cone-shaped capsid, composed of CA (p24) proteins. Capsid contains two copies of positive single-stranded viral RNA bound by NC (p7) protein and enzymes necessary for virus replication (reverse transcriptase and integrase).

The HIV genome is approximately 10000 nucleotides long and contains 9 genes, which encode 15 different proteins. The most important viral genes (open reading frames) are Gag, Pol and Env. Gag encodes the p55 protein, which is subsequently cut into structural proteins: MA, CA, NC and p6. Pol reading frame encodes integrase, protease, and reverse transcriptase. Env encodes the two subunits of the surface glycoprotein complex. Other genes (Tat, Rev, Vif, Vpr, Vpu and Nef) produce accessory proteins, which modulate host cell metabolism and facilitate different stages of HIV life cycle.

Tidligere skrevet om slike saker; 1

Feil og mangler, en regel og ikke unntak

“We cannot change the human condition, but we can change the conditions under which humans work.”
James Reason

Utvikling i saken; 1,2

Vg kjører beinhardt for tiden angående feilbehandlinger, noe som forsåvidt kan være på sin plass. Helsevesenet har sakket langt etter når det gjelder risikoanalyser, hms-k (spesielt den siste bokstav) og læring av feil. Regjeringen gjorde et grep for en stund siden, som ble behørig kritisert av daværende Helsetilsynet og opposisjonspartier.

Da ble det kritisert fra de nevnte instanser når meldesystemet for feil skulle overføres til kunnskapssenter (dvs tallknusere og statistikkelskere), og et av grunnlagene for kritikken var at dermed kunne man ikke få straffet de som gjorde feil. Høie (H) var veldig påpasselig til å nevne dette i en artikkel i vg.no;

Høie mener at økt anonymitet og fritak fra sanksjoner vil nøre opp under en intern taushetskultur rundt feil og nesten-feil i helsevesenet – en kultur han mener sperrer for livsviktig forbedringsarbeid ved norske sykehus.

- En strategi om mer anonym melding, og ingen reaksjon til helsepersonell som gjør feilene, fortsetter å ta vare på en kultur hvor feil dekkes over, og feil ikke blir snakket om.

- Jeg mener at det ved å flytte meldeordningen, og gi helsepersonell økt anonymitet og fritak fra sanksjoner, bare vil underbygge en kultur som går ut på å ikke snakke åpent om feil og nestenfeil som blir begått. Det vil i stor grad svekke grunnlaget for forbedring, sier Høie.

Med tanke på den siste tidens artikkelserie i vg, så rapporterer sykepleien.no følgende;

Hvert år får Helsetilsynet mellom ett- og to tusen meldinger. For 2009 er det så langt registrert litt i overkant av 2 000 meldiger. av disse gjelder 22 prosent unaturlige dødsfall, 32 prosent av meldingene Helsetilsynet fikk har ført til betydelig personskade, mens 46 prosent av meldingene gjelder saker hvor det kunne ført til betydelig personskade.

Om vi nå skal sammenligne de tall som sykepleien oppgir og den påstand Høie kommer med så ser en at man faktisk må ha en underrapportering siden, nettopp, sanksjonsmyndigheten (dvs de som gir deg sparken) er de som skal være kvalitetsleddet. For å være rimelig banal, så bør enhver person som har et ansvar være obs på at den som har slike sanksjonsmyndigheter, uansett yrke, ikke vil få den fulle oversikt over produksjonslinjen. Den eneste måten er da å ha en mulighet for anonym meldetjeneste/kvalitetstjeneste.

Gi meg makt, så gir jeg dem sparken! Da vil det bli bedre kvalitet!

Noe av det bra regjeringen har gjort er dermed ønske om å overføre kvalitetmeldesystemet over til en organisasjon som faktisk har som mål å gi tall for å underbygge forbedringspotensial. Det er kun vet vitenskap og eksakt viten, dvs statistikk, en vil sakte men sikkert får bedring av kvalitet i helsetjenesten. Og denne kvaliteten er avhengig av forskjellige momenter, noen av de er;

• Systemet gir forslag til forbedringer av systemet og organisasjon.
• Tilbakemelding gies raskt
• Melder straffes ikke pga melding
• Og ikke minst, de organisasjoner som saken gjelder er mottakelig for rapport om inngitte meldinger (i.e. går ikke på jakt etter “illojal melder”).

Statens Helsetilsyn skriver i sitt høringsutkastet til det å flytte meldeordningen;

Etter Statens helsetilsyns vurdering vil de foreslåtte endringene gå langt utover «flytting» av meldeordningen. Etter vår oppfatning er endringene så omfattende at forslaget i realiteten omhandler opphør av en meldeordning og etablering av en ny.

Forslaget om flytting og ny meldeordning begrunnes med underrapportering og dårlig meldekultur i helsetjenesten på grunn av frykt for administrative reaksjoner fra Helsetilsynet. I høringsnotatet blir det lagt til grunn at ved å gi mulighet for å melde anonymt, og utenom linjeledelse og tilsynsmyndigheter, vil antall meldinger øke og læringsmulighetene bedres.

Slik vi oppfatter forslaget, vil den enkelte helsearbeider måtte vurdere hvorvidt en hendelse skal meldes eller ikke. I så fall blir meldingen en sak mellom melder og pasientsikkerhetsenheten. Etter vår vurdering, vil en meldeordning som omgår linjeledelsen i institusjonen å være en svekkelse av virksomhetens og ledelsens ansvar for risikostyring, kvalitet og pasientsikkerhet.

Det er lokalt, og nær der hendelsen skjedde, at det kvalitetsforbedrende arbeidet best kan skje og vil ha effekt. Derfor er det ikke tilrådelig å åpne for at meldinger kan gå utenom virksomhetenes kvalitetssystem og ledelse. Det er heller ikke tilrådelig at Helsetilsynet i fylkene avskjæres fra å motta § 3-3 meldingene.

Det er foreslått at Kunnskapssenteret skal ha plikt til å melde til Statens helsetilsyn om saker med alvorlig systemsvikt som krever tilsynsmessig oppfølging. Teoretisk vil dette være mulig, men erfaringer fra tilsynssaker er at de fleste hendelser skyldes en kombinasjon av systemsvikt og individuelle handlinger. Det bør utarbeides ytterligere retningslinjer, eventuelt i forskrift, for hva Kunnskapssenteret skal melde til tilsynsmyndigheten. Vi mener at meldingen må gå til det lokale Helsetilsynet i fylket, og ikke til Statens helsetilsyn. Vi vil understreke at meldinger fra Kunnskapssenteret til tilsynsmyndigheten ikke vil kunne erstatte den informasjon Helsetilsynet i fylkene får gjennom dagens meldeordning.

Til den første, så er det merkelig uttalelse. Det er da vitterlig den enkelte som må idag ta avgjørelsen om man skal melde. Og siden det er etter all sannsynlighet en betydelig underrapportering allerede, med tanke på tallene fra sykepleien.no så må et formål være at rapportering går opp. De fleste større bedrifter i dette landet har et system for melding av uønskede hendelser. Som er, eller skal være, sanksjonsfrie. Og grunnen er at man ønsker at det meldes mer, og kanskje unødvendig enn at det ikke meldes i det hele tatt. Ikkenødvendige meldinger kan man i stor grad sjalte ut videre i systemet.

Til den andre, så er dette en sannhet med modifikasjoner. Lokal forbedring er selvsagt et ytterst gode, og slikt skjer. Gjennom praten i spisepausen, gjennom avdelingsmøter osv. Men den har sine store svakheter. Nemlig det faktum at de aller fleste vil vekte sine ord og tanker i det offentlige rom. Frykten, om den er reell eller ei, for å bli skviset ut, bli sett ned på, overgått osv er sterk hos oss alle. Man skal ha et megasuperduperperfekt arbeidsmiljø og ledelse om en ikke har slike “sperrer” i organisasjonen.

Til den tredje, så er dette et merkelig syn på uønskede uhell. Ja, det er personer som gjør uhellene og i så måte skyldige. Men om en vil virkelig holde denne tanken oppe får en ikke en læringseffekt av feil som begås. Det eneste man oppnår er en fryktkultur, nettopp fordi skylden plasseres på den enkelte. Den enkelte som kan i 20 år gjøre sin jobb perfekt, mens det skjer et uhell på 20 år og 1 dag. Det er systemet som må bygges slik at personlige uhell minimeres så langt en kan som må være baktanken.

At Helsetilsynet mister retten over meldesystemet er det beste som vil skje. For når så en Helsetilsynet utføre noe slik som kunnskapssenteret som dette? Kvalitetsarbeid er en lang, nøysom og en evigvarende handling.

Å få tallknuserene inn vil effektivt med tiden gi et bedre helsevesen da makten over tallenes tale frarives de som vil bruke tallene til sin egen fordel. For å si det med direktøren i helsetilsynet;

- Det er meningsløst at man skal flytte meldeordningen fordi at det er tungt og trist for helsepersonell. Da setter de ikke pasientsikkerheten først. Hvis Staten stiller krav til deg som lege, må du også godta at du må melde fra når det går galt, sier Hanssen til VG.

Det er straffen som er hovedtanken til Hanssen. Og det forstår de som jobber i produksjonslinjen meget godt. Som en floskel er det sagt mange ganger at tillit er vanskelig å bygge, men rives på sekunder. Hanssen bør tenke over dette.

Og for de som er enige om at dette er “ansvarsfraskrivelse” så eksisterer det defacto et system om dette som ikke har noe med Helsetilsynet i det hele tatt; http://www.hemovigilans.no/, dvs blodbankene, deres produkter og bruken av disse utover i systemet.

Kilder;
Rapport fra Helsetilsynet om meldesentralen 2001-2007 (pdf), legg merke til kap 5. Dog ikke ett ord om læring i hele rapporten., 2010 (pdf) her har de brukt ordet lære iallefall
Lov om spesialisthelsetjeneste
Kunnskapssenteret.no
Prop. 91 L (2010–2011)
Norskgoys syn på dette i juni 2010,
Medisinstudentar og legar sine haldningar til medisinske feil og pasientskade
Bruk av advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet
Rekommandationer for rapportering af utilsigtede hændelser på sygehuse
Andre blogger; 1,2

Man skal applaudere Sylvi Listhaug sin logikk

Sylvi Listhaug bevitner at logikk og ikke minst hva ens egen argumentasjon man bruker, vil egentlig si av konsekvenser.

Hennes Ford Expedition fra 2003 ble først hentet til Norge og registrert som liten lastebil, før Listhaug og ektemannen kjøpte den og omregistrerte den til familiebil.

– Denne bilen koster to-tre hundre tusen i USA, men i Norge koster den nesten en million bare i avgifter. Det er helt sprøtt.

- Er det ikke veldig miljøfiendtlig, å kjøre rundt i denne?

– Nei, dette er en bil som er fullstendig lovlig i USA, der de også har miljølover, sier hun.

Sylvi Listhaug får gullmedalje for denne tolkning av hva som er tillatt. Og grunnen, de har miljølover i Usa. Jeg appluderer.

Med dette grunnlag vil jeg si at det også bør være lov med tortur, for det er lov i land x.

Jeg digger Usa, og det Usa mener og skriver; det er bra.

Japanere gjør aldri “feil”

Japanere plyndrer ikke skriver db.no, med da referanser til Katrina i New Orleans og Haiti.

Oppdatering (17 mars): Og da starter kritikken mot myndighetene, rett eller gal, men poenget om at japanere aldri klager. Vel. De er mennesker.
Oppdatering (18 mars): Kommer nå historier som sprekker opp bildet på Japanere som supermennesker. Verden kommer i mange farger, også i Japan.

Det er vidstrakt plyndring etter en katastrofe!
En klassisk påstand, og de fleste vil svare ja om man blir spurt før en situasjon. Ja vi tror at alle andre plyndrer. Det som faktisk skjer er at det er ytterst få som utfører det vi kan kalle plyndring. Vi har tre forskjellige typer plyndring;

• Plyndring av varer som er nødvendig for overlevelse
• Plyndring av luksusgoder, f.eks tv, smykker osv.
• Politisk plyndring, f.eks plyndring av butikker eid av gruppe x

De aller fleste vil hevde at den første ikke er “ekte” plyndring, mens de andre er. Men det er allikevel den store majoritet av “plyndring” som rapporteres i media, er nettopp sanking av varer som er nødvendig for overlevelse. Det skjer når myndighetene og samfunnets normale strukturer faller i hop, og det er ikke noe håp i sikte.

Man forlater de svake
Også en myte. Det man ser i alle katastrofesituasjoner er at mennesker hjelper hverandre så langt en klarer. De svake som faktisk dør pga at man forlater dem er ofte i instutisjon, altså familie og nærsamfunn er borte og storsamfunnet skal ha tatt vare på de.

Myndighetene får panikk
Det man vet skjer i katastrofesituasjoner er ofte faller de lokale statsapparatet sammen. Og fokuset går ofte fra å redde mennesker til å opprettholde sikkerhet. En sikkerhet som oftest ikke er truet. Det er i stor grad det politiske apparat og politiet. Brannvesen og helsevesen er annerledes.

Mennesker blir egoistiske
De som utsettes for katastrofer har en tendens til å bli mer altruistiske. De som er utenfor har en tendens til å bli mer egoistiske, dvs beskytte det de mener er sine interesser. Et godt eksempel på dette er stedet Gretna utenfor New Orleans.
F.eks blir prisstigning på leie av husvære stående stille, samtidig som utkastelse av husvære blir fraværende, derfor er det som regel lite behov for statlig husvære (det vil være behov for midlertidig husvære der veldig store ødeleggelser finner sted, men stor del av befolkningen vil finne husvære selv, eller få hjelp av noen i nærsamfunnet som var litt heldigere). Mennesker setter altså de fleste “normale” samfunnsnormer til side og hjelper sin neste. Det politiske samfunn derimot har en evne til å krisemaksimere rapporter om vold og plyndring.

Redningsgrupper fra andre steder av landet redder liv
Redningsgrupper utenfra blir ofte hyllet som helter. Noe som også er et gode. Mennesker som rykker opp fra sitt faste rolle i samfunnet drar til katastrofeområder. Men de redder ikke mange liv i forhold til de som overlever katastrofen. Rett og slett fordi det tar for lang tid for disse gruppene av mennesker vil nå området der det er behov for de.

Hvordan vi som regel oppfører oss

Vi oppfører oss som rasjonelle mennesker. Panikk er en sjelden hendelse.

De fleste ser hva som trenger å gjøres, både for oss selv og andre, og de fleste utfører disse handlingene

I stedet for å vente på profesjonelle, setter vi i gang å hjelpe andre

Hvis det er plyndring og antisosial oppførsel er dette begrensen i ekstremt små grupper

Lokale redningsstyrker og deres ledelse har som oftest rett, angående behov og hva som er problem

En kjent sosiolog, Enrico Quarantelli, sa det slik; “if disasters unleash anything it is not the criminal in us, but the altruistic”

Spennende lesning, her.

Europas energiproblem

EU har før jul kommet med en energiplan som ser frem til 2020 og fremover. Og det er ikke lystig lesning om en også har i bakhodet at oljeproduksjon faller, og dermed må mer av våres energi over på elektrisitet.

Elektrisk produksjon i Europa basert på total produksjon og produksjon fra fornybare ressurser

Laget raskt fra tallene herfra (excel).

Man har altså ca 3.000.000 GWh som produseres av atomkraft,gasskraft,kull og andre ikkefornybare energiformer idag. Dermed må en være rimelig klar over at dette er ikke noe en kan spare seg ut av. Det er ikke mulig med dagens samfunn å effektivisere så mye, samtidig som man presses fra et annet hold. Miljø. Uansett om man mener CO2 er noe tull så medfører forbrenning av hydrokarboner et vidt forskjellige utfordringer miljømessig. Det er mange gifter som frigjøres. Utvinning er ikke bare bare uten komplikasjoner. Effektiviteten til gassturbiner ligger på selve turbinen på 40%. Med utnyttelse av spillvarme så øker man den % mye.

Samtidig så vet en at oljeproduksjonen vil falle, og om produksjon ikke faller fordi en finner og utvinner de enorme mengdene av oljesand så er det noe som er fallende uansett; antall fat olje utvinnet pr enhet energi brukt. Det vil altså koste oss energimessig mer å hente ut den oljen som skal drive samfunnet. De lette oljefeltene er funnet og satt i drift for lenge siden.

Dermed må altså man om 50-100 år, også tidligere enn som så, mer av energien vi bruker over på elektrisitet. Det er ingen vei utenom. Dette medfører at man altså må bygge ut produksjonkapasitet for elektrisitetsproduksjon, og transport av denne energien.

Fremtiden ser lys ut for kraftbransjen. Som den har gjort i over 150 år allerede.

Norges største hersketeknikkmester og Moxnes sin oppgave

Er uten tvil Karita Bekkemellem. Hennes evne til å snu enhver sak, uansett hvor ubetydelig den måtte være, til et angrep på seg selv eller en annen kvinne. Den siste vrien er selvsagt den norske moralpekepinnen; janteloven.

Det omhandler altså politikere som før de trår inn i politikkens verden har et yrke, for så etter politikken gå inn i posisjoner der de bruker sin politiske kunnskap for å tjene sine egne interesser, ved å prostitusere seg for selskaper og andre interesser. Dette får Bekkemellom til å snu kritikken over til et personangrep, fordi en ikke ønsker andre suksess. Vel, sukesess er helt greit og flott det, så lenge det ikke influerer meg og mine på bakgrunn av et mandat som er gitt av meg og mine. Et vitalt moment å glemme hurtig for tøsekvinner og menn som Bekkemellem er det fremste eksemplet på.

- Dette er janteloven

- Jeg tror dette er en del av den norske janteloven. Man skal helst være der man er. Det kan virke som noen tar det tungt når man lykkes, sier tidligere Ap-statsråd Karita Bekkemellem. Da hun begynte som heltidspolitiker gikk hun fra jobben som kontorfullmektig ved Fylkesarbeiderkontoret. I dag er hun direktør i Legemiddelindustriforeningen.

Og Legemiddelindustrien ansatte Bekkemellem for hennes enorme kunnskap innen farmasi?

Men det er ikke noe nytt at Bekkemellen, som den maktkåte kvinnen hun er, bruker alle mulige midler for å få sin vilje. I 2005 kom det opp på tapeten. Sist er det under mobbedebatten der Bekkemellem forsåvidt ikke har klart å argumentere for noe annet enn at Andersen er en drittsekk. Evnen til å ikke lytte (hør hva Andersen selv mener)og høre hva som sies (evnt ikke vil høre) er et godt kjennetegn for de som bruker hersketeknikken; “det er janteloven som gjør at folk kritiserer meg”.

Bekkemellem er også en meget god sleiker. Hun sleiker makten der hun tjener på den, og skriker ut om hersketeknikk når det går henne imot. Når Jagland f.eks påpeker at et parti gjerne kan ha forskjellige organisasjoner internt i partiet, men det er kun partiet som har uttalerett og bestemmelsesrett for hva organisasjonen skal mene. Blir litt som medlemmer av israel-lobbyen og et medlem i Høyre uttaler seg på vegne av denne gruppen og gir det inntrykk at dette er Høyres politikk, noe det kan kanskje være, men det er partiet Høyre som skal mene så iallefall.

Bjørnar Moxnes skriver noe om feneomenet Bekkemellem som har jobbet i fylkesbyråkratiet før sin politikerkarriere som startet i tidlig alder, for så å gå over til en lobbyforening, legemiddelforeningen. Moxnes er nestleder i Rødt, men det han tar opp er spennende, fordi han kvantifiserer sine teser (oppgave i pdf).

Som Lundteigen (Sp) sier det;
”Dette er toneangivende personer i store reformer som ennå ikke er fullført, og folk som har en innsidekunnskap om statsministerens holdninger og prioriteringer. Og så bruker de det privilegiet til egen vinning, eller selger det til aksjeselskapers vinning.”

Og det er helt på kornet av hva som faktisk er de faktiske forhold.

”Hei Rune. Det er veldig bra at du har kontakt med karl eirik. Fortsett med det. Hvis du vil er jeg klar for å snakke med deg direkte. Ring i så fall på dette telf nummeret. Ring gjerne før kl. 1730. Går i møte da. Ha en god helg”

”Takker for det. Foreløpig er kom god. Tar kontakt hvis nødvendig. Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå! Lykke til, Rune»

2 sms`er i 2008.

Så det skal bli en glede å lese Moxnes sin oppgave og ikke minst etterprøve/kritisere arbeidet. Det den allerede har avslørt er at Bekkemellem, hun liker makt. En makt som hun har blitt gitt for å tjene samfunnet, og ikke hennes egne ønsker. For å se Bekkemellem sitt desperate ansikt på Dagsnytt18, så er den aktuelle sak innslag nr 2.

Kina kopierer, Kina vil lede

I følge av avdekkelsen av en ny flytype for det kinesiske luftvåpen dukker det opp en artig artikkel på db.no. Kineserne kopierer hevdes det, fordi de lurket rundt i Serbia på slutten av 90-tallet og fikk tak i noen F-117 flydeler.

Som om det er noe nytt. Alle makter, små og store, er intressert i hva slags teknologi de andre har i sine arsenaler. Man kopierer, lager mottiltak og forandrer seg konstant for å møte sin motstanders handlinger, samtidig som en prøver å knekke ut sine egne “orginale”, som kan være helt nye, rene kopier av andre eller en modifikasjon av motstanderens.

Samtidig skal det ikke underslåes at Kina har ett stort problem i sin inovasjon. Kvalitetskontroll. På samme måte som russerne er kineserne gode på å produsere, har nye ideer og er villige til å sette de ut i live. Men det har forsåvidt vesten også. Vesten har dog et stor overtak i kvalitet på sin masseproduksjon. Det være seg selve kvaliten på produktet og kvalitet på hele produksjonsserier. Men det er ikke noe laurbær å hvile på. Om en f.eks går på Springer.com og blar litt rundt vil en fort oppdage at kinesiskklingende navn blir det flere og flere av. Vestens forsprang på inovasjon og forskning er nok langt fra så sterk som det har verdt.

Vedlikehold – OUTSOURCE FOR SVARTE

Igjen viser det seg at blåsnipper kommer inn i det mest skjermede avkroker. Nå mener det operative personellet i Ubåtvåpnet at outsorucing av vedlikehold går på sikkerheten løs. Og det er selvsagt logisk, tungt vedlikehold som ofte er planlagt vedlikehold er en krevende side ved alt utstyr. F.eks har sykehus avtaler med levrandører på MR-utstyr. Selv om de i prinsippet kan ta lett vedlikehold selv. De har altså outsourcet dette. Forsåvidt greit. Oljeselskapene trekker ikke rotoren selv som regel for generatorer, da kommer det som regel spesialister fra leverandør. Helt greit.

Forsvaret er dog i en annen situasjon enn sivile selskap. Det ligger i dets natur selvsagt, som er å bedrive krig, i.e. legalisert drap. Eventuelt å selv bli drept. Noe slikt forventer ikke private servicefolk som regel. De er også under private kontrakter, der klausuler kan komme til bruk. For farlig, glem reperasjon.

Med militært personell så er de underlagt beordringinstituttet. De kan i prinsippet ble beordret til områder og situasjoner som de fleste private vil sky som pesten. Usa som er foregangslandet nr 1 på dette området, har smertelig fått erfare at det ikke lønner seg å outsource i vildens sky. Ett moment er det med beordring, det andre er at vedlikeholdkompaniene har som regel også infanteritrening. Selvsagt er de ikke profesjonelle på området, men de har en viss kunnskap om sakene.

Fra det amerikanske systemet (pdf);

Section IV
Contract Maintenance Support
4–20. Private enterprise
a. When the Army maintenance system cannot provide required support, the Army will rely on the domestic and
foreign competitive private enterprise system to support its maintenance requirements.
b. The ACOMs, ASCCs, and DRUs will ensure that essential quality requirements for maintenance service contracts
are defined, quantified, measured, and assessed during the contracted-out support process. Solicitations and contracts
for maintenance services will require—
(1) Quantitative measures of quality and performance.
(2) Contractors to submit historical data that will show the capability to achieve these quantitative measures. These
data are used in the solicitation review process.
(3) Specific contractual provisions for obtaining contractor conformance, such as award and incentive fee provisions
for meeting performance quality and cost standards.
(4) Test and evaluation to be performed to demonstrate performance and corrective actions to be taken on deficiencies
revealed.
c. Commanders contracting for commercial Field or Sustainment repair of equipment will ensure that these contracts
include provisions for collection of work order (DA Form 5990–E/DA Form 2407/SAMS equivalent) data from the
contractor. Contractors will provide (DA Form 5990–E/DA Form 2407/SAMS equivalent) data via automated means to
the LIDB MM.
d. Any contract for commercial application of MWOs will include provisions that MWOs will be applied and
reported in accordance with AR 750–10.
4–21. Prohibitions
a. Maintenance by contract personnel is prohibited when—
(1) The maintenance workload to be performed is necessary for individual and unit training.
(2) Qualified contract personnel are not available and cannot be trained in time to provide maintenance support
when needed.
(3) In-house resources are available and contract maintenance support will result in higher cost of maintenance
support to the Army.
(4) The product or service is available from another DOD component or another Federal department or agency.
b. Restrictions are as follows:
(1) Contractor maintenance personnel will not be permanently stationed in combat or hazardous duty areas (see para
3–7e).
(2) Contractor maintenance personnel may travel to a brigade combat team operational area, as approved by the
responsible area commander, on a case-by-case basis to provide temporary onsite maintenance support.
4–22. Foreign enterprise limitations
a. Foreign private enterprise can be used for contracts awarded and performed OCONUS only in the following
situations:
(1) U.S. contractor or DOD sources lack the capacity to perform the task in the time required. In this situation, use
of foreign private enterprise is interim in nature until U.S. capability can be developed or expanded.
(2) Use of foreign private enterprise has been predetermined by international agreement.
(3) The necessity for establishing an alternate foreign source has been determined formally by DOD as being in the
best interests of U.S. strategic or tactical objectives.
(4) Use of foreign private enterprise will not affect the development or maintenance of U.S. national capabilities.
b. The use of foreign contractual services will be contingent on U.S. contracting authority certification of quality,
capability, and capacity.

Så kan en kanskje si at tungt vedlikehold vil som regel bli utført i sikre områder. Og i stor grad er det også sant. Men de som utfører tungt vedlikehold er også de som utfører mindre krevende vedlikehold. Tungt vedlikehold vil gi trening og kunnskap som er verdifull, under vedlikeholdsoppdrag som ikke skjer på en trygg base, langt vekk.

Det er en balanse i dette. Men operasjonell kapasitet har et behov for støttevåpen som faktisk kan ta det meste av tekniske problemer. Med private kontraktører er tungt planlagt vedlikehold greie å ha. Problemet oppstår når det skjer ting som ikke er planlagte. Som ofte skjer. I en fredelig sektor kan en hurtiginnkalle spesialister, i en krigssituasjonen er det ikke alltid så veldig enkelt.